Sv: Fått innkalling til operasjon - er livredd :(
Takk for utfyllende og oppklarende svar! Jeg har prøvd å lese meg litt opp på disse tingene et par ganger tidligere også, men synes det er komplisert og til dels vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen. Kanskje særlig fordi det nettopp er så individuelt. Det ble litt klarere nå. :)
Ja, det har vært kjedelig i perioder. De tre gangene jeg har hatt utbrudd av Graves, har jeg ligget søvnløs med opp mot 200 i hvilepuls, hatt T4 på over 60 og følt at det har vært på nippet til å rable for meg. Alt har vært kaos, jeg har ikke klart å ha en sammenhengende tanke i hodet og har knapt nok husket mitt eget navn. Det har gått veldig ut over folk rundt meg også, noe som ikke akkurat hjelper på følelsen av at ting er litt håpløst...
Nå, etter det siste utbruddet for et drøyt år siden, har jeg derimot vært i bra form. Det var de vanlige kjipe to-tre ukene til å begynne med, fram til Pranololen fikk ned pulsen og kroppen (spes. magen) fikk vent seg til Neo-Mz, men jeg tror heldigvis jeg er blant dem som tåler behandlingen godt. Har gått på NM i 13 måneder sammenhengende (igjen) nå, og kombinert med stadig økende doser av Levaxin har jeg vært i stort sett bra form. Jeg har jobbet 100% hele tiden denne siste sykdomsperioden, og i tillegg hatt overskudd til å være sosial og gjøre andre ting. Så jeg skal ikke klage. Skal ikke si at jeg ikke har kjent meg litt sjaber, i perioder, men det er nok delvis det at jeg kjemper hardt for å "overbevise meg selv om at jeg ikke er syk", og delvis det at jeg på en måte har vent meg til at det er sånn det er - det er sånn kroppen min fungerer. Tror vel knapt jeg husker/vet hvordan livet var, eller ville vært, om jeg ikke hadde hatt Gravesen lurende i bakgrunnen.
Men viktigst av alt, for meg, har vært at jeg har følt meg i veldig gode hender hos "min" endokrinolog på Aker. Han har fulgt meg tett opp, og stort sett truffet veldig godt på dosering av medisin osv. Dette står i nokså skarp kontrast til situasjonen da jeg først fikk påvist Graves i 2004, rett før jeg flyttet til et lite sted på Vestlandet for å studere. Der var jeg under "behandling" hos en fastlege i kommunen, som bare øste på med 3x3 Neo-Mz i et helt år, fram til jeg fikk så lavt stoffskifte at jeg - nå som jeg forstår mer av hvordan ting henger sammen - ikke fatter at jeg klarte å fungere i det hele tatt. Likevel blusset altså Gravesen opp igjen to ganger etter dette, så de har nok rett på Aker når de sier at det er så hissig at det ikke er noen vei utenom operasjon. Har vel egentlig fått høre at kroppen sannsynligvis ikke vil tåle stort flere (uunngåelige) runder med utbrudd.
Jeg er forsiktig optimist, men håper det skal bli en roligere og mer stabilt forutsigbar tilværelse når dette er overstått, og jeg "bare" kan ta Levaxin i passelige doser for å ha et noenlunde velfungerende stoffskifte. Gleder meg gjør jeg jo ikke, på kort sikt, men det er bare å bite tennene sammen.
Uansett - det er godt å vite at en ikke er alene, og at folk bryr seg. :)
