Hmm.
fant noe når jeg surtfet i rundskrivene på trygdeetaten.
I rundskrivet som heter viktige legemidler står det noe kryptisk:
"Sammensatte preparater
[Endret 3/03]
Sammensatte preparater kan bare inneholde virkestoff som hører inn under undergruppene (bokstavene) i det aktuelle sykdomspunkt i preparatlisten, og må ikke inneholde mer enn ett virkestoff fra hver undergruppe. I punkt 31 er det gjort unntak fra dette.
"
http://rundskriv.trygdeetaten.no/rtv...tm&f=templates
lenger ned heter det:
"Særlige grunner
[Endret 7/03]
Det antas å foreligge særlig grunn for å behandle medlemmet med andre preparater enn de forhåndsgodkjente i følgende tilfeller:
• Forhåndsgodkjente preparater har ikke medført kontroll over sykdommen på grunn av manglende effekt.
• Forhåndsgodkjente preparater har medført bivirkninger som gjør det umulig å fortsette behandlingen.
• Pasienten har en annen alvorlig lidelse som utelukker bruk av forhåndsgodkjente preparater.
Behandlende lege må:
• Spesifisere hvilke preparater som er forsøkt tidligere
• Begrunne hvorfor forhåndsgodkjente preparater ikke kan brukes.
• Dokumentere at det nye preparatet har effekt ved den aktuelle lidelse, dersom dette ikke fremgår av tidligere fullmaktsskriv, jf. Vedlegg 1. Det vil si at legen må legge ved litteratur fra anerkjent medisinsk tidsskrift eller liknende om preparatets virkning. Dette er spesielt viktig når preparatet ikke har markedsføringstillatelse i Norge.
Krav til forskrivning:
• Behandling med legemidler som er markedsført i Norge må være instituert (startet) av relevant spesialist.
• Legemidler som ikke er markedsført i Norge må være forskrevet av spesialist i sykdommens medisinske fagfelt.
Apotekfremstilte legemidler likestilles med markedsførte legemidler i denne sammenhengen.
"
Og så heter det videre:
"Arbeidsrutiner
[Endret 8/99, 11/00, 7/03]
Legemidler som forskrives på blå resept i samsvar med forskriftens § 9, refunderes av folketrygden når merknadene i listen til § 9 er oppfylt. Forhåndsgodkjennelse fra trygdekontoret er i disse tilfeller ikke nødvendig.
Ved søknad om refusjon bør blankett IA 05-14.05 benyttes, eventuelt må de samme opplysninger fremgå av legens uttalelse. Søknadsskjemaet kan finnes på
www.trygdeetaten.no, under hurtigvalg ”skjema” og under ”Helse/Sykdom”. Folketrygden yter godtgjørelse for utfylling av blankett IA 05-14.05, jf. gjeldende honorartakster for legeerklæring.
Ved søknad om refusjon av utgifter til legemiddel som ikke er markedsført i Norge, skal det fremlegges opplysninger om legemidlets virkestoff og produsent, for eksempel kan kopi av søknadsskjema for godkjenningsfritak vedlegges. Videre skal det vedlegges dokumentasjon på legemidlet ved omsøkte lidelse. Ved søknad om legemidler som er markedsført, men ved annen indikasjon enn den som er godkjent i Norge, skal dokumentasjon også vedlegges.
Det kreves ikke bekreftelse på at godkjenningsfritak (tidligere registreringsfritak) er innvilget av Statens legemiddelverk. Godkjenningsfritak er ikke tilstrekkelig til at folketrygden kan yte refusjon, da Statens legemiddelverk ikke har gjort en fullstendig vurdering av preparatets kvalitet, sikkerhet og effekt.
Refusjon for legemidler etter § 2 og § 10 a må godkjennes av legemiddelkontor eller fagkontor for hvert enkelt medlem, se imidlertid unntak for sykehusapotek.
Rikstrygdeverket har i de tilfeller som er nevnt i Vedlegg 1 til dette rundskriv, gitt legemiddelkontoret fullmakt til å treffe vedtak om refusjon. Legemiddelkontoret skal fatte skriftlig vedtak som sendes medlemmet. Vedtaket kan i enkelte tilfeller være tidsbegrenset. Legemiddelkontoret skal påføre at vedtaket må forevises på apoteket ved levering av resepten.
Dersom de nødvendige opplysninger og dokumentasjon ikke er lagt ved søknaden, skal legemiddelkontoret innhente disse fra forskrivende lege. Er legemiddelkontoret i tvil om pasientens medisinske tilstand er omfattet av indikasjonen i Vedlegg 1, skal saken legges frem for rådgivende lege. Dersom de generelle vilkårene for å få refusjon ikke er oppfylt, skal legemiddelkontoret avslå søknaden.
Dersom det søkes om refusjon for et legemiddel hvor legemiddelkontoret ikke har fullmakt til å avgjøre saken, skal søknaden sendes fagkontoret til avgjørelse. Legemiddelkontoret vurderer om saken først bør forelegges rådgivende lege, som i så fall avgir en begrunnet uttalelse.
Fagkontorets avgjørelse vil bl.a. være avhengig av de økonomiske og helsemessige konsekvenser av å godkjenne refusjon for det aktuelle legemiddel. Dersom en godkjennelse vil medføre store helseøkonomiske konsekvenser, skal Rikstrygdeverket innhente samtykke fra Helsedepartementet i at det gis refusjon.
For legemidler som er innvilget av trygdekontoret etter forskriftens § 2 eller § 10 a, skal apotekene av kontrollhensyn påføre resepten hvilket trygdekontor som har fattet vedtaket, vedtaksdato, paragraf, og for § 10 a også sykdomspunkt.
Se for øvrig kommentarene under de aktuelle paragrafer i forskriften.
Legemidler mv. som ikke er refusjonsberettiget etter denne forskriften,
kan i noen tilfeller godtgjøres etter bestemmelsene om bidrag i § 5-22."