https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=9502 vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Qa
Printable View
https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=9502 vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Qa
Takk! :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Og takk til dere andre også for tilbakemeldinger.
Jeg har lest så mye og alt virker så klart når man leser det, men så var det det med å huske alt etterpå da. Og i dag har jeg ikke hodet til å lese hele veien.
C-peptid er en prøve man tar for å følge insulinresponsen.
Den bør tolkes sammen med andre blodsukkerprøver. Sikkert også cortisol om dette er tema.
http://www.unilabs.no/For-fagpersone...mi/C/C-peptid/
Jeg har ikke sett den tolket i forbindelse med hypothyreose, og finner lite om det. Fint om noen finner litt om det.
Bør uansett egentlig sjekke i forhold til sliketing også, for jeg vet at jeg er utsatt for å få diabetes også. :( Min mors lege har sagt at vi bør sjekke oss relativt ofte. :?
Men det skal jeg ikke diskutere i morgen. Nå må jeg først finne ut hva han tenker, og hva jeg tenker og hvordan vi kommer videre. Og få tatt mange prøver slik at jeg finner ut om det er flere ting som ikke stemmer i kroppen min siden jeg jo ikke fungerer.
ja, kjenner du lusa på ganglaget er det lurt å stryke den med håra.
Legen min tar mye hensyn til mine ønsker - har aldri sagt nei hvis det var en prøve jeg ønsket.
Jeg har bare vært hos denne legen 2 ganger, så jeg vet ikke hva jeg skal tro foreløpig. Første gangen var han så hyggelig, og det var ikke ubehagelig å være hos legen.
Andre gangen hadde han fått over journalen min, og jeg er jo plassert i kategorien "psykisk syk med innbilte fysiske symptomer". :? Så da var han mer kort. Men da jeg snek inn spørsmål angående hårtap, tok han stoffskifteprøve uten at jeg spurte, og der var det jo treff. Nå har han forhåpentligvis forstått at jeg ikke inbiller meg ting, så da håper jeg han er hyggelig igjen.
Skal spørre om resultatene siste årene, for jeg har jo tatt opp dette med stoffskifte med den gamle legen. Har jo bedt om å få det sjekka flere ganger, og hver gang har det liksom vært bra. :roll:
Vet egentlig ikke helt hva jeg skal mene enda.
Jeg blir hørt, men ikke hørt på en måte. :? Da jeg fortalte at jeg var blitt mye dårligere etter jeg begynte på startdosen, så trodde han at han hadde oppdaget stoffskifte problemene mine tidlig! :roll: Jeg har jo kjent til dem i 14. år, men han ville liksom ikke høre på det.
Jeg er altså heldig fordi, dette sannsynlig er oppdaget helt i starten.
Men ellers så tar han det heldigvis på alvor da. Så dosen er økt på levaxin økes til 75 mikrogram for dagen pluss at jeg starter med jern. Ingen prøver tatt i dag, men skal tas om 1 mnd.
Så jeg velger å være litt avventende foreløpig. Han hadde i hvertfall allerde sjekket B12 og sånt sist. De var bra, bortsett fra tomt jernlager da.
Men så lenge han tror på det jeg forteller om hvordan jeg har det, så får vi ta det som et godt utgangspunkt.
Jeg kjenner igjen det du skriver om å være merket psykisk, Qa. Jeg gikk på antidepresiva i ellve år. Og sluttet i våres da jeg via forumet her og andre steder på nettet forsto at dette handlet nok mye om at jeg ikke fikk T3. På egen hånd sluttet jeg med antidepressiva og begynte med Thyroid, og etter det har jeg ikke hatt noe følelse av å være depressiv, tvert i mot føler jeg livslysten flomme gjennom meg. Min gamle lege mente at depresjonen hadde "brent ut". Men han visste jo ikke noe om T3, denne legen da, som hadde underbehandlet meg i mange år.
Fortsett å undervise legen din du, det kan hende at noe går inn etterhvert!
Jeg stoler ikke et øyeblikk på at B12 var "bra". Kan du legge ut hva verdien var på?
Hvis du er på 250-300 ligger du i nedre grenseområde og de fleste leger mener det er helt ok. MEN DET ER DET IKKE! B12 skal helst ligge på over 1000 for at kroppen skal fungere optimalt. Og spesielt for oss er dette viktig da vi skal bygge opp en kropp som kanskje har slitt i flere tiår.
Sjekk ALLE vit/min, legg ut resultatene på forumet om du vil og få tilbakemeldinger. Og få ALLTID kopi av prøveresultatene!
Jeg glemte å be om utskrift. :roll:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lillepus88
Jeg spurte om det med vitaminer og mineraler for det var vanlig at de ver litt i ubalanse, men det var han ikke enig i. Han hadde jo sjekket B12, folat og jern. Resten var visst ikke intressant.
Men jeg vil trå litt forsiktig nå i starten. Det er problematisk når man er stemplet som en som kun inbiller seg alt. Da blir man lett tatt for alt mulig rart. Man blir litt fanget, så da må jeg passe meg for å gå for hardt ut.
Ok, men neste gang du tar prøver så be de som tar prøvene om kopi, da vet ikke legen om det en gang og det er heeeelt normalt at folk spør om det. Få alltid, alltid kopi. Gå gjerne og spør de i resepsjonen om kopi, da trenger du heller ikke snakke med legen. Igjen, helt vanlig, normal ting å gjøre, de får lignende henvendelser hele tiden.:mrgreen:
Tenkte jeg skulle be om det av resepsjonen ja. Snakket med NAV i dag, selvsagt etter jeg hadde vært hos legen og de vil ha en ny legeattest på stoffskifte. Så da må jeg jo nedom der, og da kan jeg tilfeldigvis be om utskrift.
Skal jo sies at jeg i utgangspunktet frem til i fjor vår har gått fast på B-vitaminer, tran og Crystal C. Og jeg mente jeg hadde effekt av det. Så jeg tror jo selv det er noe der. Og jeg kjøpte inn nytt i høst, så jeg må bare få begynt på dem igjen.
Men legen jeg har nå er jo hyggelig, så jeg må gi han en sjanse til å bli kjent med meg som den jeg er.
Så mye lettere det er å stå opp for andre enn seg selv. :| For barn og mamman min etc. har jeg ikke noe problem med å si ifra. Men når jeg kommer til meg selv, så blir det litt "unnskyld at jeg forstyrrer" liksom. :?
Det bør du jobbe med, Qa! Jeg kjenner meg igjen. Og har slåss mot dette! Det går deg ikke godt hvis du følger den veien! Du er ei dronning i ditt eget liv. Og fortjener det beste. Og skal du få det dronninga trenger, er det du som må slåss. Du kan ikke vente at noen andre vil slåss for deg! Finn frem tøffheten, motet og viljen! Ta på boksehansker. :twisted:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Qa
Den vanlige meg ville gjort det, tror jeg, men jeg bruker opp alle kreftene på å få barna igjennom systemet de siste årene. Jeg har 3 barn med spesielle behov, og er mye jeg skulle ordnet og fikset der også.
Men jeg skal jobbe med det videre. xx9 Jeg er nemlig ikke en person som liker "å stå med lua i hånda". Jeg er nomalt ikke en person som kryper på noen områder her i livet.
Det er nå et par uker siden jeg ble erklært "frisk" og skal ta nye prøver om 6 mnd. :roll:
Nå har jeg nemlig verdier innen for referanseområdet, så da er jo alt bra igjen ikke sant?
FT4 - 15,6 (11-23)
TSH - 0,7 (0,5 - 3,6)
Så på disse to verdiene er jeg nå frisk. Hvordan andre verdier er har jeg ikke peiling på, og det vet ingen andre heller. For det trengte man ikke ta. FT3 var kun intessant for høyt stoffskifte bl.a. :roll:
Hvordan jeg egentlig fungerer har legen aldri hørt på, han tror bare jeg har vært litt sliten og mista litt hår, alt annet er jo bare i min fantasi. Så nå sitter jeg nok her hjemme og fanaserer mye over ulike steder jeg verker, og med veldig vond rygg igjen. Ja, ja, litt ironi må man kunne ha.
Jeg er faktisk bedre. Jeg er mer klar i hodet, altså det føles som jeg tar inn mer informasjon, f.eks. får et bredere bilde av omgivelsene når jeg kjører bil. Jeg ser liksom mer av verden. Jeg ligger heller ikke på sofaen hele tiden slik jeg har gjort. Og jeg begynner å bli klar til å ta tak i ting, i hvertfall i tankene. :lol: Et lite stykke igjen før jeg får det til i praksis da. Så ting er faktisk mye bedre enn det var, men er jeg frisk, langt i fra. Tåler fortsatt ikke noe særlig før det sier stopp.
Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bestille time privat, isteden for å begynne og sloss med egen legen. Kjenner jeg ikke orker den runden nå. Dere som har erfaring med Balderklinikken tar det lang tid å få time der?
Du får time raskt på Balder, samme på Heggeli. Ring i morgen så har du sikkert time over påske :D
Lykke til! Så kan du jo lekse opp for fastlegen når du får den behandlingen du burde ha:mrgreen:
Helseformynderiets grunnlag for kun å tillate en behandling med ett preparat, er jo at de påstår at alle får kurativ effekt av den - og at det ikke finnes noe som er bedre.
Men sånn er det jo ikke.
Ikke for mitt vedkommende - og sikkert noen til :)
På det grunnlaget skal man altså kunne forlange at den behandling man mottar er kurativ.
Jeg har lagt merke til at ordvalg er viktig for de leger jeg har hatt kontakt med.
Prøv med : ikke nok effekt.
feks."Jeg får ikke nok effekt av den behandling jeg mottar og vil forsøke et tillegg med tyroid" - feks ERFA (som nå er lettest å få tak i)
Print ut noen sider til den arme doktor.
Ikke forsøk å utdanne legen - det er inge god ide.....
Men du kan si at du ikke er den sytekjerringa legen tror du er !
Men jeg har mest tro på Ruth sitt forslag......
Siden legen jo ikke kjenner meg fra før (byttet i høst) og jeg er stemplet som nesten hypokonder og psykisk syk. desp2 Så har han ikke villet høre meg ut, så jeg gidder ikke bruke krefter på det.
Jeg vil heller snakke med noen som ser meg som det menneske jeg er, for jeg vet hvem jeg er og hva jeg IKKE er. Men siden jeg har så mange andre ting jeg må bruke kreftene på, så gidder jeg ikke sløse dem bort på den legen. Da går jeg heller forbi han, og gir informasjon tilbake etterpå.
Så får han heller bli sur for det, men jeg gidder ikke få høre en gang til om alt jeg inbiller meg. :roll: For det er ikke innbilning, og jeg er ikke syklig intressert i å være syk slik jeg er stemplet. Jeg er syk, og jeg har bare et mål og det er å være friskest mulig og leve et godt liv videre. :) Og jeg er jo blitt bedre, så jeg er optimist videre jeg. xx7
Og ut fra alt jeg har lest her inne vet jeg at det finnes fornuftige mennesker der ute, så da er det bedre å gå dit og betale for det, enne å betale unødig med helsa si.
Takk for svar dere to!
Jeg har på en måte hatt en bedre periode, men så fikk jeg mer "stress" inn livet igjen. Og da er det ikke mer enn snakk om 2-3 møter i uka, men for meg gir det stress. I tillegg var jeg ute og gikk tur en dag.
Etter slik "aktivitet" så verket jeg mye mer. Og etter turen var den vel 4-5 dager hvor det verket skikkelig enkelte steder. Og musklene var slitne i nesten en uke etterpå. :roll:
Jeg er jo blitt mye mer distre igjen også. Leverer ting for sent og slikt. :oops: Og den minste lille ting som krever konsentrasjon, får jeg hodepine. Dette er også blitt verre etter det skjer mer i livet mitt igjen.
Hvordan fungerer dere ut fra ulike settinger. Hvilken effekt har stress på deres symptomer, og hvor mange av dere reagerer negativt på fysisk aktivitet.
I roligere perioder er dere bedre da? Altså er man friskere når man kan leve "langsomt"?
Jeg føler det nøyaktig slik jeg også! Jeg "friker helt ut" i stressende perioder! Det skal så lite til før jeg føler meg helt utkjørt.. Sommeren jeg jobbet som hjemmehjelp trodde kjæresten min jeg hadde fått beinhinnebetendelse for det verket noe voldsomt i bena mine..
Kanskje det kan hjelpe å fokusere på noe annet enn det som gjør deg stresset? Jeg kan bli syk i flere månder om jeg har en lengre stressende periode. Og da sier jeg bare til meg selv: snart er det over og da blir ting bedre!
Og selvfølgelig kanskje det hjelper med mer eller nye medisiner! :) Driver å eksperimenterer litt der jeg nå! :) Etter å ha økt dosen min med levaxin kan jeg nå ta meg en jogge tur!
Skal sies at det jeg kaller "stress" er bare fordi det er noe. Jeg er 100% sykemeldt, så 2-3 møter i løpet av en uke burde jo vært null problem egentlig.
Jeg skal øke dosen på medisiner fra i morgen også, så forhåpentligvis hjelper det litt også.
Qa, du vet, det kan være binyrene dine som sliter litt. Da er det lett å få stressfølelse av veldig lite. Har du prøvd adaptogener (sibirsk ginseng, ashwaghanda, lakrisrot etc) eller annen binyrestøtte? Eller forsøke oppmerksomhetstrening, qi gong, meditasjon eller yoga? Det er også virkningsfullt når du sliter med stressfølelse.
Takk for tips Vigdis. Har ikke prøvd noe av dette, men å kjøpe et sånt tilskudd skal jeg få gjort. xx9
Les denne oversettelsen av Anisa fra Wilsons bok, her står det mange gode råd når det gjelder stress og binyrer. Link til Wilsons hjemmeside på forsiden av forumet
Hej Ruth og Qa kram1 Linket henviser til en tekst vores læge, Carsten Vagn-Hansen har skrevet om binyrerne. Wilsons bog "Binyretræthed" oversat til dansk er omtalt i denne tråd. Den kan købes i Norge hos Capris.no. hjertflag1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Takk for mange flotte linker. Har jo lest litt om det her inne tidligere også, men den ene oppsumeringa på linken til Vigdis, sa meg mye. Den forklarte hvor håpløst døgnet mitt er. Og søtt og salt, joda der er jeg også.
Så jeg bør vel begynne å lese litt mer om dette også. Må bare "få med meg" hodet mitt litt igjen.
Jeg reagerte veldig negativt på stress. Det er faktisk blitt veldig mye bedre etter jeg gikk over til Thyroider. Men jeg tåler lite fysisk eller mental aktivitet enda (men jeg har jo ME på toppen av Hypo'en også da) før jeg blir utslitt, glemsk osv.
Stress mestring var det eneste psykiske utslaget jeg hadde på å ikke ha hormonene jeg trengte. Også må jeg ikke undervurdere det at jeg etter 10 år med ME, fikk diagnosen. Livet som syk i NAV systemet gir mer stress enn noe annet i verden :wink: Spesielt når man ikke har papirer som sier hva som er galt. De hører jo ikke etter om man forteller hva som skjer med en.. Så egentlig er det nok flere faktorer som gjør at jeg håndterer stress på nesten samme måte som jeg gjorde før jeg ble syk.
Jeg gav legen min en sjanse til før jeg gikk videre og det var bra. xx9
Hadde fått tips om en privat endokrinolog jeg ville han henvisning til, og han var positiv til det også. vi gjorde det ikke denne gangen, men doserte opp levaxin til 100 microgram og skal se an 2 mnd.
Men en annen ting var at han spurte om andre symptomer også. Ikke at jeg huska så mye på direkten :roll:, for jeg er jo helstressa på legetimer. Er så vandt til å ikke bli hørt så jeg gruer meg veldig til hver time. Har lurt på å skrive ned alt og levere det til han.
Nå har jeg gått på ny dose i 3 dager og hele veien har jeg vært kvalm. Har sett noen andre her inne som har hatt dette også. Jeg opplevde ikke det med hverken 50 eller 75. Denne kvalmen er ikke sånn akutt som ved omgangssyke, men jeg føler meg generell kvalm hele tida.
Hva bør jeg gjøre nå da? Avvente og se om det går over, gå ned på 75 igjen og se om det blir borte, før jeg begynner på 100 igjen?
Jeg har ikke overdose symptomer, og jeg vet dere mener det tar lang tid før man merker ny dose, men jeg har merket endring raskt hver gang. Jeg merker også at jeg ikke sovner hver ettermiddag, slik jeg gjorde før jeg doserte opp. Så det må jo være noe positivt også.
Jeg har sett at noen her inne hadde denne kvalmen i forbindelse med binyresvikt, hvis jeg forsto det rett? Og dere har jo nevnt dette med binyrene i andre spørsmål jeg har hatt her inne, så jeg er obs på det.
Noen som har noen erfaringer å dele med meg i forhold til levaxin og kvalme?
Det kan være et signal kroppen gir når binyrene ikke helt henger med stoffskiftet.
Det er økt, og binyrene kommer etter - forhåpentlig.
Jeg syns du skal gi det tid. Press på med dosen - ikke gi deg, være heller kvalm. (innenfor visse grenser da....)
Det økte stoffskiftet skal føre til at binyrene tar seg opp.
Men det skjer jo ikke alltid da......
Metoden er å gi tillegg en stund for dette, sånn for å hjelpe til å få det i balanse.
Blir kvalme for ille, er det bare å gå ned i dose en stund og øke igjen når det nar normalisert seg.
Takk for svar. :)
I dag har faktisk kvalmen vært bedre, så da går det den rette veien raskt ser det ut til. xx9
Går det an å bli klarere i hodet, men likevel mer "rotete"?
Jeg har vært mye "tom" i hodet, og jeg har slitt med konsentrasjon og hukommelse. Følr at jeg er mye klarer på levaxin, får med meg trafikken bedre og holder konsentrasjonen lenger.
MEN så er det noen ting som er blitt mye verre egentlig, uten at jeg skjønner hvorfor. Jeg er jo blitt mye mer distre. Før så klarte jeg å skule "rotet" mitt for omverdenen, men nå tror jeg barnas skole og barnehage veldig lett ser at jeg er blitt et "rotehue". :sad:
Skjønner egentlig ikke at det skal bli slik, siden jeg jo egentlig er klarere og bedre. Normalt er jeg en person med full kontroll på alle ting.
Skal nevne dagens rot. Jeg som tom. alltid har feira 1.mai (aldri som protestdag, men som en dag med barnetog og full pakke), klarte helt å rote det til. Jeg visste det var første mai, men planla likevel alt som måtte handles
og alt som var lurt å gjøre i dag siden det var lørdag. Kunne jo ikke i morgen siden det var søndag. Men til slutt kom vi på at det jo er helligdag. desp1
Skjønner ikke hvordan det er mulig å bli så ør. Jeg mangler jo helt evnen til å koble ting sammen. Jeg dobbeltbokker møter. En gang hadde jeg 3 ting samtidig og gledet meg til flere ting, men klarte ikke koble at det faktisk var samtidig. help1
Det er i hvertfall kjekt å vite at jeg en gang i tida hadde hjernen med meg. Det har jeg jo parierer på (fra utdanning) :mrgreen:. Det var en gang liksom. Er jo greit å kunne dokumentere at man ikke har vært like "blåst" alltid. :lol:
Jeg bytta lege nå i høst, og fikk da endelig konstatert lavt stoffskifte, noe jeg mente helte tida før også. Men siden jeg jo ikke er blitt trodd er jeg jo blitt stempla som psykisk syk og med inbilte fysiske symptomer. :roll:
Ved siste lege timen så spurte legen om hvilke andre symptomer enn det å være tom for energi jeg hadde. Jeg nevnte noe, men husket jo ikke alt. Hukommelsen min er ikke god, og jeg er blitt avfeid så mange ganger at jeg var ikke klar for å få spørsmålet. I tillegg liker jeg ikke å gå til legen så jeg gruer meg og er skikkelig stressa når jeg er der. Men det synes ikke utenpå.
Så jeg lurer på om jeg skal skrive ned hvordan ting egentlig er og gi det til legen, siden jeg vet jeg ikke fikk sagt det skikkelig på forrige time. Men så kommer det jeg er veldig i tvil på da. Siden jeg jo er stemplet som en som bare inbiller seg ting, er jeg redd for at jeg skal bli plassert i denne kategorien videre. :cry:
Noen som har skrevet til legen sin, eller noen som har noen meninger om det er lurt eller ikke lurt. Jeg vil (eller jeg skal :) ) bli frisk. For å kunne bli det så må jo legen vite hvordan ting egentlig er.
Det er jo viktig å kommunisere godt med legen.
Før - den gangen man hadde familielege og legen kjente deg fra den gangen han var på ett av sine hjembesøk og du hadde meslinger - var det ikek så viktig.
Og den gangen var det av en eller annen grunn heller ikke så mange hypokondere.......
Det kommer nok mer an på øynene som ser det fenomenet der.....
Og legen din har kanskje fått din tidligere leges betenkninger overført til seg ?
Jeg syns brev er et riktig godt forslag.
Ikke utelat noe - heller ikke hva du syns om dette !
Joda det har han, men jeg flyttet over mappa selv, så jeg vet at alt jeg fortalte den legen i 2 år ikke står der.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
I følge den forrige legen så var jeg deprimert og trengte antidepresiva. Noe jeg aldri tok i mot. Men noe særlig mer informasjon finnes ikke, om hva jeg har fortalt.
Jeg var hos en annen lege en gang, og fra den timen sto det mye. Men ellers er det bare informsjon med den såkalte psykosmatiske utredninga et annet sted hvor jeg fikk masse rare diagnoser, helt uten at man tok noen blodprøver eller tester. Enda jeg der også sa jeg at jeg trodde det var stoffskifte. Var kanskje derfor jeg fikk diagnose som inbilt syk, siden jeg sa der også at jeg trodde jeg hadde det. :? Den gamle dårlige legen mente jo jeg ikke hadde det. :roll:
Jeg har sendt brev til legen min flere ganger, og han har sagt at det synes han er veldig bra at jeg gjør. Så brev er en god løsning. Og du bør sende det i god tid før timen, slik at legen kan forberede seg til timen med deg. Så godt, gammeldags brev sendt i posten kan anbefales!
xx9
Takk for at du delte din erfaring. xx9
Jeg har også skrevet brev til legen. Det er lettere på den måten, for når jeg er dårlig klarer jeg ikke å snakke for meg. Så skjønner de hva du mener og tenke, og de snakker jo med deg om det på neste time uansett :o) Hvis det er noen misforståelser f.eks :)
Så bra å høre at flere har positive erfaringer. Takk for tilbakemelding!
Jeg mailer (e-post) konsekvent legen før jeg skal på konsultasjon. Prøver å gjøre det kort, konsist og systematisk. Legen synes dette fungerer veldig bra.
Det hørtes ut som en veldig god løsning. Sånn skulle jeg gjerne hatt det.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Berit1974
Det jeg tenkte denne gangen var rett og slett og ta en kort oppsummering om nårjeg ble syk og hvordan ting utviklet seg, siden den forrige legen ikke har skrevet ned ting, og så til slutt hva som er av symptomer i dag. Men jeg skal selvsagt gå igjennom det skikkelig, så det ikke blir en avhandling.
