Lavtstoffskifte?

TSH er jo også en "mekanisme" i kroppen som kan svikte.
Jeg syns man kan se mange meldinger her på forum som tyder på at det skjer ganske ofte.
Når fT4/fT3 er lav, skal TSH reagere med å øke. Gjør den ikke det, er det noe feil i kjertlens kontrollsystem.

Til depresjon.
Tegn på det har nesten alle som har lavt stoffskifte - det hjelper bare ikke med antidepressiv behandling. Det blir bedre når stoffskiftet blir bra.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lillian

Jeg har nektet å ta anti depressiva selv om både legen og psykologen har villet at jeg skal gjøre det. Begge mener jeg er deprimert....
Har vært 50% sykemeldt en periode ettersom jeg har vært så sliten... og har blitt litt bedre. Begynner å jobbe fullt igjen nå og spent på hvordan det går, vil jo gjerne at det skal gå bra. Og vil ikke være sykemldt lenger...men var på en måte deilig da slapp jeg konsentrere meg store deler av dagen. Konsentrasjonen er jo ikke på topp akkurat. Og i tillegg sliten og glemsk, da jeg ikke jobbet så mye slapp jeg å føle seg så udugelig 8 timer om dagen...:? har på en måte gitt opp kampen om å få meidisiner for stoffskiftet, iallefall for denne gang :roll:

Kan det være sånn at ting går opp og ned? mitt har jo vært veldig ustabilt de siste årene... og burde ikke TSH være høyere enn den er for at det kan være stoffskifte?

---

Du må ikke gi opp! Det er nå det er viktig å finne ut av dette, før du igjen blir så sliten og dårlig form/humør, at du ikke klarer å tenke på å bli bedre igjen. Ville ha prøvd en annen lege, en som forstår deg. Ble forsått, da jeg byttet lege. De jeg hadde før, mente jeg var tungt deprimert, og det ble vurdert innlegging. Og de prøvde å fóre meg med mange ulike anti depp tabletter, uten at de hjalp noe som helst. Har du lavt stoffskifte, kommer du desverre til å ramle ned igjen. Det er slikt med sykdommen. En periode er man bra, i neste, ligger man nesten "under torva".

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Du må ikke gi opp! Det er nå det er viktig å finne ut av dette, før du igjen blir så sliten og dårlig form/humør, at du ikke klarer å tenke på å bli bedre igjen. Ville ha prøvd en annen lege, en som forstår deg. Ble forsått, da jeg byttet lege. De jeg hadde før, mente jeg var tungt deprimert, og det ble vurdert innlegging. Og de prøvde å fóre meg med mange ulike anti depp tabletter, uten at de hjalp noe som helst. Har du lavt stoffskifte, kommer du desverre til å ramle ned igjen. Det er slikt med sykdommen. En periode er man bra, i neste, ligger man nesten "under torva".

---

Jeg er ikke så sikker på at vi må ligge under torva igjen og igjen, helgemann! Jeg sluttet med antidepressiva i fjor, og startet med Thyroid. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha verken angst eller depresjon igjen etter at kroppen min endelig har fått den hormoncoctailen den har savnet. Det kjennes annerledes ut enn før. Jeg tror at mange av mine psykiske problemer de siste årene handlet om kjemi og hormoner. Selv da binyrene gjorde at jeg lå rett ut og ikke orket noe i høst, kjente jeg ingen depresjon. Det ville jeg ha gjort tidligere.

Jeg tror at det er enormt viktig å få hormonene på plass, både alle T'ene i stoffskiftemedisinen og andre hormoner (testosteron, DHEA, kortisol og mange flere) som kroppen lider av mangel under.
Har du gått underbehandlet eller ubehandlet lenge kan det jo være at noen symptomer henger fast, som en permanent skade?

takk for all støtte! Vet jeg burde ta tak i dette, selv om depresjonen er litt bedre nå har jeg fortsatt alle de samme symtomene som jeg hadde under depresjonen; glemsk, ukonsentret, null kjønnsdrift (selv om jeg er nyforelsket), og ikke minst fryktelig sårbar, jeg gråter for ingenting. litt frustrerende... føler meg som en 5 åring... har jo denne sykdommen i familien også. mamma har hatt struma i maaange år og ganske nylig fått levaxin for stoffskiftet...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg er ikke så sikker på at vi må ligge under torva igjen og igjen, helgemann! Jeg sluttet med antidepressiva i fjor, og startet med Thyroid. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha verken angst eller depresjon igjen etter at kroppen min endelig har fått den hormoncoctailen den har savnet. Det kjennes annerledes ut enn før. Jeg tror at mange av mine psykiske problemer de siste årene handlet om kjemi og hormoner. Selv da binyrene gjorde at jeg lå rett ut og ikke orket noe i høst, kjente jeg ingen depresjon. Det ville jeg ha gjort tidligere.

Jeg tror at det er enormt viktig å få hormonene på plass, både alle T'ene i stoffskiftemedisinen og andre hormoner (testosteron, DHEA, kortisol og mange flere) som kroppen lider av mangel under.
Har du gått underbehandlet eller ubehandlet lenge kan det jo være at noen symptomer henger fast, som en permanent skade?

---

Da er du heldig! :cool:

Som slipper å slite med angst og depresjon. Har jo økt dosen, og merker en klar forbedring angående dep og slitsomhet. Men angsten er der, og det er ingen medisin som klarer å ta den bort. Så den må jeg nok leve med. Men prøver jo hele tiden, å ikke la den få overtaket.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Da er du heldig! :cool:

Som slipper å slite med angst og depresjon. Har jo økt dosen, og merker en klar forbedring angående dep og slitsomhet. Men angsten er der, og det er ingen medisin som klarer å ta den bort. Så den må jeg nok leve med. Men prøver jo hele tiden, å ikke la den få overtaket.

---

Ja, jeg er nok heldig! Den verste psykiske knekken kom etter fødsel, og det var nok da, og før fødsel at hypotyreosen slo ut, uten at noen sjekket det skikkelig.

Har du forsøkt T3, helgemann? T3 er jo viktig for psyken.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ja, jeg er nok heldig! Den verste psykiske knekken kom etter fødsel, og det var nok da, og før fødsel at hypotyreosen slo ut, uten at noen sjekket det skikkelig.

Har du forsøkt T3, helgemann? T3 er jo viktig for psyken.

---

Uff, det var jo ikke bra det! tro2 Du skal jo glede deg når den lille er kommet hjem, og så får du en total kræsj. Det må være jævlig. Får håpe det går bra med dere alle nå i dag.

T3? Hva er det for noe...? *Litt flau her*

Har økt dosen nå, selv om legen sa at prøvene var gode. Har ikke fått utskrift av prøvene, men skal prøve å få de, til uken. Men jeg merker jo at både form og humør, er mye bedre, etter at jeg økte dosen til 70 µmg?. Har funnet ut at jeg skal opp på ca 100 µmg?. Takk n'Finn og dere andre, som sparket meg i baken, og fikk meg til å øke dosen! :D

Men T3..? *hmm* Hvilke medisiner hjelper mot den?

T3 syntetisk er Liothyronin. I Thyroid finnes den der, sammen med T1, T2, T3 og T4, samt calcitonin, og noe vi ennå ikke vet hva er (i følge Hertoge).

Jeg synes absolutt du skal presse på legen din og be om å få teste ut T3. Enten syntetisk eller i form av ERFA. For noen er det T3 som utgjør den store forskjellen. Jeg fikk det mye bedre med en gang jeg startet på Thyroid. Min kjertel klarte ikke konverteringen fra T4 til T3. Denne konverteringen er utgangspunktet for at leger vanligvis bare gir T4 medisin, Levaxin og andre brands. Men mange leger vet ikke at mange av oss ikke klarer den konverteringen. Og at vi har det dårlig psykisk og energimessig av den grunn. Du får rett og slett ikke nok av den stoffskiftemedisinen kroppen din trenger. Du kan jo også slite med binyrer i tillegg. Jeg gjorde det. Men for meg er det en himmelvid forskjell fra tidligere, hvor jeg var et vrak hver ettermiddag og bare telte timene til jeg skulle legge meg, til å ha energi dagen gjennom etter å ha begynt på Thyroid.

Så press på, helgemann! Vi har rett til et godt liv, alle sammen!