"Har-fine-prøver-men-er-ikke-bra"-klubben.

Takk for oppmuntringen, søs! :D
Men hvor lang tid tar ting? Har du noen erfaringer med det?

Følgende har skjedd siden sist:

Jeg var på Ullevål sykehus til scintigrafi 9.sept. Det var en blandet opplevelse... Før selve scintigrafien ble jeg kalt inn til en kvinnelig overlege som kunne fortelle meg at det på ingen måte var noen vits i å ta det på meg siden jeg er medisinert. Da vil nemlig bildet bli fullstendig grumset. Det skulle nå likevel gjøres siden jeg nå engang var kommet dit. Så ville hun også vite hvorfor jeg hadde startet på en så lav dose med Levaxin, og jeg sa at legen min forklarte meg at det var pga en usedvanlig høy TSH. Dessuten fortalte jeg henne at min opplevelse var bestemt at det var en helt riktig fremgangsmåte, da jeg hadde en kraftig reaksjon (på selveste julaften) og etter nesten 1 mnd med en halv tablett 25mcg forsøkte å øke til en hel. Dette avfeide hun fullstendig med at jeg nok hadde fått en psykisk reaksjon på diagnosen... Sorry! Men det tror jeg ikke noe på! Jeg måtte gå via 3/4 tablett i 3 ukers tid før jeg greide å øke til en hel tablett uten å gå inn i en døs mm. Det jeg ikke husket på da jeg satt der var at fastlegen min hadde rådført seg med Aker ang mitt tilfelle, og det var de som hadde anbefalt startdosen. (Dette bekreftet legen min nå sist.)

Grunnen til at jeg utbroderer dette her er at jeg følte meg skikkelig smadret da jeg gikk ut derfra. Og sint! :evil: Først syntes jeg det var flott å få komme inn til henne, fordi hun sa at hun har jobbet med thyriodea-relaterte tilstander i 20 år, selv om jeg var fullstendig uforberedt på en slik samtale. Trodde jo jeg bare skulle til en slags røntgenundersøkelse, jeg. Men så måtte jeg sitte der og forsvare at jeg var kommet til scintigrafi og at jeg hadde begynt på lav dose. Summasumarum hadde jeg måttet forsvare min leges behandling av meg! Hva i all verden er det for noe?!?
(Forøvrig forsnakket hun seg stadig vekk og henviste til min opprinnelige TSH på 22. Hah! Den var jo 220!)

Men det jeg ble mest ergerlig for var at hun sa rett ut at jeg bare fikk se å godta min tilstand, tilrettelegge livet mitt etter den og komme videre med livet mitt! Hun hadde erfaring med at kvinner på min alder ble svært skuffet over virkningen av Levaxin, dvs over at de ikke ble friske, men det kunne man ikke nødvendigvis regne med...

Ergo: jeg hadde mitt første møte med overlege-standen! Hurra! :?
Nuvel. Det positive ved denne opplevelsen er at jeg muligens er bedre forberedt til en neste gang...

Heldigvis møtte jeg forståelse hos min fastlege da jeg var der 10 dager senere. Hun var uenig i at jeg ikke skulle kunne bli bedre. Takk for det.

Hilma

Hva _er_ det med Ullevål? Mitt slett ikke første møte med sånne har jeg også hatt der - også scintigrafi.

Legen min hadde satt meg på 25mcg Levaxin "og det er viktig at du begynner med en gang" sa han, tosken, etter at jeg hadde hatt samme svar på blodprøvene i årevis.
Jeg fulgte jo legens ordre, og på Ullevål sier overlegen, etter å ha klemt på halsen min i 15 sekunder, at så liten dose var jo bare tull. Og borte var han - i flagrende frakkeskjøter. Trodde han kom tilbake for å gi meg fortsettelsen, men neida...

Etterpå kom jeg med et hjertesukk hos laboranten som tok blodprøver, og DET var grepa jente. Hun ble opprørt på mine vegne, tilbød seg å kontakte en annen lege for meg, som egentlig ikke drev med annet enn forskning lenger, og høre om jeg kunne komme til henne. Tre dager senere ringte legen, og derfra begynte det å skje noe.

Hun samarbeider med Norheim et par dager i uken, og så fikk jeg treffe begge sammen. Og beskjeden var - omsider: du trenger ikke psykolog, dette skal vi fikse. Da knelte jeg nesten tilbedende, etter 10 års leting etter hjelp.

Lettere sagt enn gjort å fikse, men jeg fikk nå seriøs hjelp til slutt, ikke bare avskrevet som hypokonder.

Dere kan jo skrive historien deres ned og sende til legetidsskriftet.
Det er blitt trykket verre historier enn dette i tidsskriftet.
De vil ha pasienthistorier.

Tja, kanskje det hadde vært en idé, Nora. Men egentlig er vel ikke min historie så helt graverende eller spesiell, det er nok mange som har opplevd verre møter med legestanden, ja. Men selv om jeg har både hørt og lest om slikt både her og andre steder, (f.eks i boka til Hegge), så er det likevel en ny og vond opplevelse når man kommer utfor det selv... Var nok en smule opprørt da jeg skrev innlegget over...

Forøvrig venter jeg nå i en slags dempet spenning på hva slags effekt det vil få at jeg i en drøy uke har økt Levaxin-dosen fra 125 til 150 mikrogr daglig. Det å øke ble nemlig konklusjonen på siste legetime, for verdiene mine hadde gått ørlite ned i.f.t prøvene fra 15.aug:

Prøveresultat 9.09.05:
TSH: 0,2 (økt fra 0,11) ref: 0,5-4,5
FT4: 15 (ned fra 17,6) ref: 9-22
FT3: 4 (ned fra 4,4) ref: 2,8-7,1

Synes det ser ut som at jeg burde få både FT4 og FT3 høyere opp, jeg? Symtomenes insistering tatt i betraktning, (se første innlegg.)

Legen min sa faktisk at flere av hennes pasienter trivdes best med en FT4 høyt i referanseområdet, kanskje helt opp på 21. Se det, Nora! :D

Da jeg hadde referert historien fra Ullevål, og ellers gitt uttrykk for at bedringskurven har flatet ut og alt er ved det samme og jeg begynner å bli mektig lei og dessuten bekymret for økonomien, så spurte hun meg hva vi nå skal gjøre videre.

Det likte, jeg! At hun sa vi! Legen min og jeg samarbeider! Samtidig er hun klar og tydelig, bestemt uten å være autoritær, lyttende og forståelsesfull. Der er jeg sannelig heldig! Bytt til lege alle dere som ikke har det sånn!!!

Jeg svarte at jeg vil øke Levaxin eller forsøke Liothyronin. Hun holder fortsatt igjen på det siste, søker meg inn på Aker for å få en "second opinion" og vil at de evnt skal vurdere det. Og i stedet for å bare bestemme hva økningen av Levaxin skal være, så spør hun meg hvor mye høyrer jeg tror at jeg kan tåle! Slik bør det kunne være!

Så får vi se da. Har ikke merket noen bedring etter økningen. Det eneste er at jeg ikke får sove igjen på lenge hvis jeg våkner midt på natten. Dessuten har forresten muskelspenningene i ryggen min blitt verre, men det kan like gjerne være mensen som er på vei, blir alltid verre da...

Nei, nå må jeg ut i det fine høstværet! Må få rørt litt på denne stive kroppen...
Hilma

Kan ikke skjønne skepsisen til liothyronin. Den er underlig.
Hils a fra meg å si at jeg har prøvd flere ganger, og på meg virker den bare ikke. Altså ikke i det heletatt.
Og skulle den ikke virke på deg også, så virker den bare ikke.
Hva er det å være så redd for ?

Nei, det kan du si... Antagelig mener hun at hun har for liten erfaring med liothyronin, og dessuten var vel kanskje en levaxin-økning på sin plass først uansett. Men jeg kommer til å be om det igjen, vær du trygg! Og funker ikke noe av dette, står Armour for tur. Skal bli interessant å se om legen er like grei og samarbeidsvillig den dagen jeg spør etter dét....

Hmm: Er kanskje en tanke å ta med den artikkelen i legetidsskriftet ang kombinasjonsbehandling til neste legetime. Får lete litt etter den. Har begynt å få det travelt med å bli frisk, har under 2 mnd igjen av sykemelding, og rehabiliteringspenger blir smuler i mitt tilfelle da inntekten den baseres på var heller liten...

Men jeg lurer altså fortsatt på hvor lang tid jeg skal gi levaxinen... Et år fra jeg var oppe i normal dose, kanskje?

Det er sikkert riktig å vente å se om en høyere Levaxindose vil frigjøre så mye T3 at du får nok - og se om du tåler den også.
1år høres rimelig ut, og det kan du jo vurdere underveis.

Sykelønnsordningen er nok ikke laget for oss akkurat.