Printable View
Dette får meg til å tenke på det vi i gamle dager kalte "brennkopper", som er en infeksjon i huden. Det heter kanskje noe annet nå? Jeg hadde det en gang, mest på lårene og i lysken. Det ble behandlet med antibiotika i salve og tabletter. Sårene var nokså overfladiske, men ubehandlet vokste de seg større i stedet for å gro.Sitat:
Opprinnelig skrevet av maika
Ellers er det jo noe som heter "sjøgens syndrom", som gir mye probl med hud/slimhinner.
Håper du finner ut av det tro1
Hei, takk for svar. Jeg så nettopp bilder av brennkopper (impetigo) på google imagesearch og jeg er nesten sikker på at det er dette jeg har. Har blitt litt bedre siste døgnet. Tørket mer inn. Er dette en infeksjon som går over av seg selv eller vil den alltid være i kroppen og komme tilbake hvis en ikke tar antibiotika? Er bedre og blir så dårlig av antibiotika at jeg helst vil slippe...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tily
Jeg har også for tiden en katt med influense/øyebetennelse. Kan brennkoppbakterien ha smittet til katten og gjordt den syk?
Vet det er noen bakterier som smitter mellom katt og dyr, men husker ikke om stafylokokk og streptokokk gjør det...:shock:
Jeg har tatt opp denne tørrheten med legen flere ganger. Hun mener det er allergi selv om jeg ikke har fått påvist noe :shock: og sist jeg var der fikk jeg øyedråper mot allergi. Fortsatt like tørr... Jeg vil ikke tvinge legen til å sende meg til øyelege hvis hun mener jeg ikke skal det. Pga den forige legen min mente jeg var hypokonder og har antydet det i journalen min. Men jeg mener legen BØR kunne se at jeg ikke lyger om at jeg er tørr i øynene, jeg er jo blodrød av irritasjon i øynene mesteparten av tiden. Føles som sandpapir når jeg blunker, både med og uten øyedråper...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jeanette78
Stoffskiftet har jeg målt. Får tyroksin. Får nok riktig dose, for får ikke noe videre beskjed fra lege om å endre dose etter at hun har fått prøveresultatene... Jeg tok også prøve på om det var autoimmune reaksjoner og det var det ikke, så jeg skulle ikke ha annet enn tyroksin.
Skal spør legen neste gang jeg er der om jeg kan ta b12 prøve og ferritin nivå, fordi jeg er vegetarianer og mistenker at jeg ikke får i meg nok. Med en gang jeg sier sånt som "pga jeg har hypothyreose" så føler jeg at jeg belærer. Jeg har fått helt legeangst etter hun siste jeg hadde som påstod jeg var hypokonder og bad henne gjøre jobben sin (noe hun ikke gjorde)
Kan du ikke bytte lege? Det virker ikke som du samarbeider godt med den du har nå... Og du trenger ikke å ta med journalen din om du ikke vil (mener jeg å huske).
Tusen takk for svar.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Det er nok ikke c-vitaminmangel. Da må det være noe alvorlig gale med opptaket, fordi jeg er vegetarianer og kosten min består av store mengder frukt og grønnsaker med høyt c-vitamininnhold. Det er nok heller b-vitaminer det står på. Har lest litt om vitaminer siste døgnet og ser klart at det er en sjangs for at jeg får i meg for lite av både b12 og andre b--vitaminer. Synes det er merkelig når jeg tar så mye tilskudd i tillegg til å spise så variert. På grunn av at jeg har så mye problemer med magen (skifte mellom diare og obstip + luft) så mistenker jeg at det også kan være noe galt med opptaket som gjør at jeg får vitaminmangler.
Jeg har prøvd å eliminere matvarer fra kosten i perioder for å se om jeg reagerer på noe, men magen oppfører seg likedan uansett hva jeg spiser.sur11
Da jeg skiftet lege var det hun som ville ha journalen. Jeg skjønner jo at de ønsker det, og det er jo profesjonelt å ville se på sykehistorien (uansett hvor kjedelig den er for meg)sur11Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Jeg har vert så forferdeig uheldig med de legene jeg har hatt til nå, og hun jeg har nå oppfører seg i det minste voksent. Hun spør hvorfor jeg kommer og lytter til meg, men de er JEG som har fått angst for hva hun tenker om meg og at jeg skal fremstå på en sånn måte at hun tror jeg diagnoseshopper. Det skjedde nemlig med den forige legen. Forige legen ville ikke ta celleprøve av meg (vondt i magen) fordi hun mente at det var bortkasta ressurser å drive å ta disse celleprøvene, når det jeg hadde var luft i magen skapt av angst og depresjon:shock: Det var 5 år siden prøvene var tatt, og jeg fikk brev i posten med purringer jeg viste til om at jeg måtte ta de. Hun hørte ikke på meg. Da jeg bytta lege var det første hun reagerte på at jeg ikke hadde tatt celleprøve. Jeg fortalte hvorfor. Vi tok celleprøve og det endte med at jeg like etterpå ble sendt på sykehuset for å fjerne en del av livmorhalsen pga livmorhalskreft. Dette har gjordt meg livredd. Jeg har blitt så skeptisk til leger. Stoler ikke på dem. Redd for å fremstille symptomer og problemer feil/på en sånn måte at legen tror jeg bare er ute etter oppmerksomhet eller bli sett.
Den forige legen mener jeg er hypokonder og hun sa det rett ut. Fra min side av saken kunne jeg forstå henne da jeg kom inn hver 3 mnd el noe med forskjellige symptomer, vondt i magen, eksem, vondt i ledd, smerter i kne, total energiløshet, svimmelhet og besvimelse, megaobstipert, trykk i halsen og svelgevansker... Hele tiden var det noe. Jeg bad om å ta prøver, hun sa at vi har da sjekket deg opp og ned i mente og finner ikke noe galt. Etter det jeg kan huske ble det ikke tatt en eneste blodprøve eller noe annet. Jeg fikk beskjed om at jeg var deprimert. Jeg sa det ikke var det som var problemet selv om jo, jeg ble deprimert av smertene og problemene og ikke omvendt...
I dag vet jeg jo at legen ikke er riktig vel bevart og at det er hypothyreose som gav meg alle disse symptomene som jeg fortsatt sliter med,
MEN jeg kommer til å knekke sammen om den nye legen hentyder at jeg er hypokonder igjen, eller så mye som viser det minste lille tegn på at hun mistenker meg for å bruke symptomer for å få oppmerksomhet. Jeg er så redd for å bli syk og ikke trodd, og at det kommer så langt at jeg dør på grunn av det... Det holdt på å skje én gang og det er nok til at jeg får slik angst...
Jeg har rett og slett fått legeangst, og jeg går kun til legen om jeg må.
Vel, dette bør vel en øyelege avgjøre mener nå jeg. Du kan forresten gå til privat øyelege. Ingenting av journalen din kommer dit, og du slipper noe hypokonderstempel. Var hos privat øyelege i dag jeg, og betalte 740 kroner. Ble henvist til revmatolog på rikshospitalet og til propping av tårekanalen til nesen slik at tårene holder seg på øyet lenger. Mange blir radikalt bedre etterpå. Privat øyelege er også gunstig ift ventetider. Der jeg bor er det 8 mnd ventetid, hos privat øyelege er det toppen en uke.Sitat:
Opprinnelig skrevet av maika
Klippet og limt fra nett:Sitat:
Opprinnelig skrevet av maika
Kriterier for å stille diagnosen Sjøgrens syndrom:
1. Følelsen av tørre øyne daglig i minst 3 måneder
2. Følelsen av tørr munn daglig i minst 3 måneder
3. Påvisbar nedsatt tåremengde (Schirmers prøve)
4. Påvisbar nedsatt spyttproduksjon
5. Positiv leppebiopsi (affisert spyttkjertel)
6. Antistoffer i blodet (SSA og/eller SSB)
Primær Sjøgrens syndrom: Må fylle minst fire av disse 6 kriteriene. Punkt 5 eller 6 må være blant de positive, og 3 av punktene 3 - 6.
Be legen din lese dette eller bare finn deg en annen fastlege... Det eneste som hindrer deg i å få diagnosen sjøgrens, er ut fra det du sier antakelig en positiv leppebiopsi, og ikke positive reumaprøver. Kjenner jeg blir litt insisterende; jeg syns det er ille at du har det slik! tro1 opgiv1
Tusen takk. Dette var til stor hjelp. Jeg må prøve å finne ut om det er en privat øyelege i området og se om jeg kan få time. Det er så slitsomt å gå slik og jeg orker ikke tanken på å gjøre det så mye lenger.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jeanette78
Jeg har lest litt om Sjøgrens nå og det er mye jeg får til å stemme der. Blant annet har jeg mye problem med tennene over flere år selv om jeg aldri spiser snop og drikker saft/brus. Manglende spytt gjør at en får mer hull...
Skal se om jeg finner en privat øyenlege... Tusen takkkram1
Bare hyggelig!kram1
Det er lenge siden jeg hadde dette,:oops: midt på 70-tallet tror jeg, men slik jeg husker det måtte det behandles. Det kan jo være at det er bedre metoder nå, mer effektive salver. f.eks. så man slipper antibiotika i tablettform. Brennkopper er smittsomt, men jeg vet ikke om det går over dyr/menneske. Bakterier fra sår kan lage nye sår.Sitat:
Opprinnelig skrevet av maika
Hvis det er dette du har, så kommer det i alle fall ikke "innenfra", men er et angrep utenfra, og da er det jo å håpe at det går an å bli kvitt det.
