Printable View
Eh, nei, har ikke lest den, Anisa... *blush*
Men skal lese den, senere! :)
Takk for tipset! kram1 på Anisa
...skal jo ærlig innrømme at jeg blir veldig usikker. Er det stoffskifte, eller er jeg syk på en annen måte, er det noe annet som feiler meg, kommer jeg til dø, siden jeg har hatt infarkt i begge nyrene, osv. Og når jeg får slike svar som dette brevet gir, gir det jo enda mer grobunn i alskens bekymringer.
helge: Jeg var sykmeldt i et år på grunn av "utbrenthet". Det eneste jeg klarte å bygge meg opp på et år med total avslapning og akupunktur var nok til å "brenne meg ut" igjen på to uker. Har stadig følelsen av å være "desperat innvendig" samtidig som jeg ikke har energi til å gjøre noe - som er enda mer stressende enn å faktisk ha massemasse å gjøre. Har gått på cipralex en god stund, men etter jeg begynte på blanding av T4 og T3 skal jeg slutte igjen fordi det demper følelsene "feil vei".
Ring litt rundt til leger og skaff deg en på over 60 - de er ofte lettere å ha med å gjøre.
Lykke til!
Uff, det var ikke bra at det skjedde! Tenker meg at du ble skikkelig deprimert og sinna. Cipralex ja, den har jeg også brukt. Fikk den i begynnelsen, da jeg var i begynnelsen av tyve-årene, for å dempe angsten. Ble jo litt roligere da, men depresjonen var likevel der. Gikk så over på efexor, som heller ikke hjalp meg noe særlig. Man blir jo, som du er inne på, temmelig avstumpet i følelses livet sitt av disse medikamentene.Sitat:
Opprinnelig skrevet av tiwas
Skjønner deg, blir også desperart og fortvilt når ingenting fungerer, jeg kan stå å se på hendene mine, føttene mine, men de vil ikke lystre ordre. Det er egentlig vi som er de mest stressede menneskene, ikke de som jobber på Børsen. :D
Litt lett å ringe rundt til leger over 60, når man bor på ei øy, langt ut i havgapet, helt med grensen til Finnmark, og det er bare 2-3 leger fordelt på ca 2800 innbyggere. :) Og legene skiftes ut like fort og mye, som folk skifter t-skjorter.
Men den legen jeg får nå, han er en svære "bamse", i 60-årene, og har vært felt lege i Irak. Så det nytter nok ikke å komme med bombe og granater til han! :lol:
Får bare håpe at han er snill og dyktig.
kram1 på tiwas
Helgemann, dette er ikke symptomer på overmedisinering/for hurtig opptrapping. Det er sannsynligvis depresjon og/eller lavt stoffskifte.Sitat:
Opprinnelig skrevet av helgemann
Tidlige/milde symptomer på overdosering er etter min erfaring:
For å si det på den måten, den uroen en føler på for høy dose er ikke indre, akkurat.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jerene
Men det mente nå UNN legen at jeg var...
Men depresjon, det kan godt være det. Men det er jo ingenting som hjelper mot det. Var jo like deprimert da jeg gikk på medisiner rettet mot det. Det kan heller tenkes at jeg ikke bruker de rette medisinene for helsa og kroppen min.
Men ærlig talt, jeg vet ikke lengre hva som skjer med meg...
Ta deg en "ferietur" til Oslo...Om du har henvisning til spesialist får du vel dekket turen og eventuelt jobb-fri, gjør du ikke?
Det høres ikke greit ut.
Hvis depresjonen skyldes stoffskiftet, så er det ikke rart om medisinene mot depresjon ikke virket, da er det rett og slett feil medisin. Jeg har spist Cipralex, og det eneste jeg fikk ut av det var bivirkningene ved nedtrapping. Levaxin virker.
Det er mulig du også hører til de som må ha T4 helt opp i toppen av referanseområdet. Jeg blir i hvert fall sykmeldt når jeg kommer så lavt som 18. Hvilke tall du må ha er det ingen som kan si noe sikkert om, og i hvert fall ikke en person som aldri har sett deg eller snakket med deg.
Når puls og blodtrykk er innenfor normalen så kan du heller prøve å øke dosen. Ikke sett ned uten å ha prøvd det først, i hvert fall.
Sitat:
Han har snakket med endokrininsk avd, de vil ikke tilråde meg å begynne på lio, pga fine verdier
Dette minner meg rett og slett om et overgrep! Du har alt og vinne og lite å tape på å prøve liothyronin. En person som ikke "har bruk" for T3 vil etter alt å dømme bli skikkelig dårlig av å ta det. Eller? Man tar ikke T3 for moro skyld heller. Blir så sint over leger som sitter bak skrivebordet sitt og "tror" og "mener"...Sitat:
Han mente jeg overhodet ikke hadde bruk for lio.
Skikkelig maktmisbruk fra legen sin side synes jeg dette er desp2
Legen burde lese pasientrettighetsloven en gang til. Spesielt det som handler om at pasienten har rett til å medvirke når det gjelder egen behandling!
Stå på Helgemann!
Kjære deg Helgemannkram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av helgemann
Han har jo ikke sett deg engang...jeg ville ha null tillit til en lege som ikke ville treffe meg med bakgrunn i "nromale" prøvesvar.
Jeg hadde så mange og rare bivirkninger med antidepresjons medisinene, at jeg ikke lengre "tåler synet" av disse. Alt ble snudd på hodet. Alt i fra voldsom salthunger, til iskrem-, sjokolade- og kjeks dilla. Alle disse tingene ble gradvis borte, da jeg begynte på lev og sluttet med efexor.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jerene
Jeg prøvde å spise 2 stk 75 µg tabletter i noen uker. Og da hadde jeg ft4 verdi helt i øvre del av skalaen, som brukes på sykehuset/legekontoret her i Nord-Norge. Mens tsh nesten ikke var målbar. Jeg merket at jeg ikke var tilfreds med denne dose str, fordi jeg følte meg stresset, engstelig, deprimert, "klam hånd rundt hjerte", osv. Jeg føler at disse tingene er blitt mer borte, nå når jeg har gått tilbake til 1 stk 75 µg. Men nå kan det jo også være at en healer har hjulpet meg med de psykiske tingene, slik at jeg har blitt litt bedre på den biten. Men jeg står fortsatt fast på å prøve lio. Siden lev ikke klarer å hjelpe meg med alt.
Det virker som at det er så lett vint for legene, de ser over ens journal, og trekker sine konklusjoner ut over det. Men prøve svare sier jo ikke alt. En person kan jo være "helt daukjørt", selv om svarene er positive og gode.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Leger er snåle dyr! Jeg har opplevd så mye rart med de, at jeg ikke er overrasket for noe som helst med de! Særlig kvinnelige leger, de er ikke lette å forstå seg på........
