Sv: Januar 2010 diagnosen lavt stoffskifte.
Hei! Jeg skal definitivt ta en binyretest, Berit. Takk Anisa for ditt råd. Blondie: Jeg sa dette til legen angående Levaxin. Hun avviste vel egentlig ikke at jeg kunne reagere på medisinen. Det hun imidlertid sa var at de fleste som går på naturlig thyroid, må kombinere dette med Levaxin fordi det ikke er sterkt nok. Dette vet ikke jeg noenting om. Andre?
Hjelp, tror jeg får et nervøst sammenbrudd her!
Hei!
Jeg er altså så dårlig at jeg føler jeg er i ferd med å bryte totalt sammen. Jeg er helt kraftløs. Å skrive på tastaturet er en enorm anstrengelse. Jeg er helt stresset, og har en følelse i brystet som minner om når man blir vettskremt og har "hjertet i halsen". Jeg har ikke angst, og denne utmattelsen og stresset har jeg hatt en stund nå, spesielt etter at jeg begynte med Liothyronin. Ja jeg skrev jo om disse ilingene og en del annet senest i går. Men i dag har jeg krasjet TOTALT! Jeg bare gråter og er helt ute å kjøre! Det kan jo kanskje være at stoffskiftet mitt er blitt lavere? Men ut i fra det jeg har lest her og andre steder, virker det som det er binyrene mine det er noe galt med. Så jeg har bestemt meg for å ta en test via et laboratorium som ikke krever henvisning. Men dette vil vel ta uker?
Jeg holder seriøst på å bryte sammen her og nå, men har ingen medisinske instanser å kontakte. Da er det bare snakk om ME og psykisk, og blir bare en belastning uten hjelp. Ingen, hverken fastlege, Balder eller sykehus har villet ta binyreprøver av meg så langt. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre nå, fordi kroppen min kollapser og ingen hører på meg.
Jeg har lest et sted at man kan smøre med hydrokortison. Vil det kunne hjelpe akutt? Kan man bruke det ved amming? Må man til legen for å få det? Hvilken krem er dette? Dette har jeg NULL peiling på.
Hvis det er binyrene mine, kan dette bli farlig uten behandling?
Akkurat nå trenger jeg å få det inn med teskje, for jeg greier ikke å undersøke så mye selv. Så hvis noen har noen råd, mottas de med YTTERST stor takknemlighet! Jeg vet jeg høres rimelig desperat ut nå, men det er jeg også.
Balders kostråd og langtidsplan er vel og bra, men akkurat nå er det altså helt akutt. For et mareritt!
Hilsen Herdis
Sv: Hjelp, tror jeg får et nervøst sammenbrudd her!
Hydrokortisonsalve 1% kan i følge felleskatalogen godt brukes ved amming, men ikke på brystene før barnet legges til.
Resten har jeg ikke god nok kunnskap til å svare på.
Sv: Januar 2010 diagnosen lavt stoffskifte.
Hei! Har snakket med Balder. Mente 20 med Liothyronin var for mye. Skal med til 10. Binyrene sliter nok. Behandlingen på det er visst stressmestring. Lytte til en stressmestrings cd og puste med mellomgulvet. En kognitiv fremgangsmåte. Hun mente at levaxin ikke har virket de siste åtte månedene på grunn av den alvorlige ubalansen i kroppen. Kostholdsendring og stressmestring skal visst endre på dette. Akkurat nå føles det som om jeg holder på å dø. Alt jeg vil er å få byttet medisiner, og muligens få hjulpet binyrene mine slik at de takler medisinene. Føler ikke jeg kan puste meg til det. Ser ingen utvei jeg nå.
Sv: Hjelp, tror jeg får et nervøst sammenbrudd her!
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Herdis
Men ut i fra det jeg har lest her og andre steder, virker det som det er binyrene mine det er noe galt med. Så jeg har bestemt meg for å ta en test via et laboratorium som ikke krever henvisning. Men dette vil vel ta uker?
Jeg holder seriøst på å bryte sammen her og nå, men har ingen medisinske instanser å kontakte. Da er det bare snakk om ME og psykisk, og blir bare en belastning uten hjelp. Ingen, hverken fastlege, Balder eller sykehus har villet ta binyreprøver av meg så langt. Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre nå, fordi kroppen min kollapser og ingen hører på meg.
Jeg har lest et sted at man kan smøre med hydrokortison. Vil det kunne hjelpe akutt? Kan man bruke det ved amming? Må man til legen for å få det? Hvilken krem er dette? Dette har jeg NULL peiling på.
Altså, jeg kjenner igjen mye av det du skriver, og jeg tenker hele tiden BINYRER med deg. Følg rådet til Ruth (to innlegg over) og be om test. Får du ikke det, ta saken i egne hender og bestill en selv fra linkene Ruth har gitt deg. Det med hydrokortisonkrem fra apoteket vil gi deg noe lindring fort, det er nå ihvertfall min erfaring. MEN IKKE SMØR DEG MED DETTE FØR DU HAR TATT TESTEN! DET VIL PÅVIKRE TESTRESULTATET.
Synes legen på Balder viser lite kunnskap om stoffskifte og binyrer! Går der selv, til en annen lege som i det minste har litt mer peiling. Er skuffet på dine vegne. Det finnes råd, og jeg tror og håper du skal bli bedre etter hvert. Men enten må du finne ny lege eller få din nåværende til å revurdere. Men du må dessverre ha styringa selv, håper familien din er en god støtte.
klem fra meg kram1
Sv: Januar 2010 diagnosen lavt stoffskifte.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Herdis
Hei! Har snakket med Balder. Mente 20 med Liothyronin var for mye. Skal med til 10. Binyrene sliter nok. Behandlingen på det er visst stressmestring. Lytte til en stressmestrings cd og puste med mellomgulvet. En kognitiv fremgangsmåte. Hun mente at levaxin ikke har virket de siste åtte månedene på grunn av den alvorlige ubalansen i kroppen. Kostholdsendring og stressmestring skal visst endre på dette. Akkurat nå føles det som om jeg holder på å dø. Alt jeg vil er å få byttet medisiner, og muligens få hjulpet binyrene mine slik at de takler medisinene. Føler ikke jeg kan puste meg til det. Ser ingen utvei jeg nå.
Leste ikke det siste inlegget ditt før akkurat nå. Stressmestring og kognitive metoder? Herreminhatt! Det er forebyggende ting man snakker om her. Ikke behandling. For noe tull. Her må det kraftigere lut til! desp2
Sv: Januar 2010 diagnosen lavt stoffskifte.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Rufus
Leste ikke det siste inlegget ditt før akkurat nå. Stressmestring og kognitive metoder? Herreminhatt! Det er forebyggende ting man snakker om her. Ikke behandling. For noe tull. Her må det kraftigere lut til! desp2
Ja, jeg er helt fortvilet. Hun skulle sende meg spyttprøver da. Men hun var tydeligvis veldig for kognitiv behandling, ikke medikamentell. Dette går jo ikke! Jeg er totalt knekt. Og det skal MYE til. Sitter bare og gråter og skjelver. Legen sa at jeg sannsynligvis skilte ut store mengder kortisol. Jeg måtte derfor lure kroppen til å roe seg ned med å ligge og puste med mellomgulvet. Uff.... Men hvis jeg skiller ut store mengder kortisol, vil ikke det å smøre seg med hydrokortison gjøre det verre? Skjønner ingenting jeg lenger. Trodde man produserte for lite kortisol jeg. Ikke skjønner jeg at jeg kan være overdosert som hun sier heller, med ft4 på 13. Hun sa jeg sikkert var over kanten, og at det kunne forklare at jeg samtidig hadde lite energi. Skal jeg virkelig kutte med på Liothyronin nå?