Hei, jeg er ny her!

Hei!

Min første post her inne. Om meg selv; 35 år, fikk diagnosen lavt stoffskifte i januar 2010 og har gått på levaxin siden. Det lave stoffskiftet begynte etter fullført svangerskap for ett år siden. Føler har vært max uheldig som fikk dette rukkelet her!!

Begynte på 75 miligram levaxin i januar og er nå oppe i 100, som jeg begynte med for fire uker siden. I januar var TSH 7, 2 og FT4 9. For fire uker siden var TSH 2,4 og FT4 12.

Merket bedring etter 6 uker på levaxin men så har det liksom avtatt litt. Er absolutt bedre enn jeg var uten medisiner men er jo ikke helt meg selv ennå. Trøtt, fryser, nattsvetter og er blitt litt likegyldig til omgivelsene på en måte. Forkjøla absolutt hele tiden også. Akkurat som om livet bare passerer og så er målet å komme seg gjennom dagen.

Jeg jobber fullt og har to små barn. Heldigvis er jobben ikke så krevende men nå har vi fått ny sjef som satser på å doble omsetningen til avdelingen min så det blir vel mer hektisk fra nå av. Spent på hvordan det vil gå.

Er veldig utålmodig med å bli bedre. Har skjønt at man kanskje ikke blir 100 % den man var før, men bare 90 % hadde hjulpet mye!

Er det håp for at levaxin virker på meg etter hvert? Skulle så inderlig ønske at den gjorde det. …Vet dette er håpløst for dere å svare på, men jeg setter kjempepris på litt feedback for det!

Hvor lenge bør man gi levaxin en sjanse? Har bestilt time på Balder om seks uker ” for sikkerhets skyld”. Jeg er så utålmodig med å bli bedre og tyr gjerne til andre medisiner for å bli det, dersom Balderlegen vil.

Jobber noen av dere "forumveteranene" forresten? Må mange slutte i jobb pga lavt stoffskifte? Det er min største angst.

Takk for mange gode tråder og forumer forresten

Hei Berit.
Du stiller jo akkurat de samme spørsmål som jeg gjorde da kom i den situasjonen. Det gjør sikkert alle - men ingen får svar.......

Det er store variasjoner i hvordan lavt stoffskifte virker på den enkelte, og går nok ikke å gi deg et vettugt svar. Som det ser ut for meg, har man hengt i stroppen leeenge uten behandling, og alle prøver jo å henge der så lenge som mulig.
Hvor godt, og hvor lenge tåler arbeidsgiveren at du (man) halter ?
Det var iallfall avgjørende for meg.
Hvor mye skadet er man av å ha ventet på å få behandling, og hvor godt virker behandlingen man mottar ?
Hvis man kan si noe om en gjennomsnittlig tendens, så er det vel slik at man klarer og henge nogenlunde med i yngre år. Det blir verre og verre med åra og mange pensjoneres tidlig i en eller annen form.
Men som sagt - det er gjennomsnittlige betraktninger som slett ikke behøver å treffe deg.

Ingen stoffskiftemedisin funker før man får nok av den - og du får enda ikke nok av din ser jeg. Forsøk med litt høyere dose ? Altså : gi Levaxinen en sjanse til å vise hva den duger til - før du eventuelt går over til et Tyroid.

Oi, ikke et fryktelig oppmuntrende svar, men takk for tilbakemelding i alle fall:-)

Hva mener du med at man forsøker å henge i stroppen så lenge som mulig, dvs uten medisiner? Jeg fikk medisin av legen med en gang og takket gladelig ja til det. Mulig jeg misforstod deg....

Hva er grunnen til at noen av oss/mange blir verre med åra? Fordi egenproduksjonen stopper helt opp?

B:-)

Ikke ta det negativt da Berit.
Jeg snakker statistikk og gjennomsnitt og sånn - du er ganske sikkert ikke gjennomsnittlig - ihverfall ikke på alt.

Det er vel slik at man prøver å henge inn der ? Uansett liksom ?
Og mange får ikke annen diagnose enn at de er litt slitne og "ta en dispril" og slapp av en kveld.....

Noen kan få det mer akutt eller plutselig, som tilfellet med fødselshypotyreoser.
Er ikke så lett å komme plutselig oppi det heller.......

Årsaken er full stopp i kjertelproduksjonen.
Det betyr at kroppen ikke forsynes med de hormoner som der ble produsert - og kroppen kan selvfølgelig heller ikke regulere hormonene til ønsket nivå.
Vi bør lære oss hva kjertelen drev med, og forsøke å gjøre likedan.

Kjertelen monterer jod på proteiner og dette er råstoff for leverens omdanning til stoffskiftehormoner.
Det er mange prosesser så reguleringen er ikke enkel, og krever tid og tolmodighet.

Kjertlen produserer diverse hormoner, men dagens behandlingen erstatter bare ett av dem - pro-hormonet T4.
Man anser ikke de andre viktige og har vidløftige teorier om hvorfor.

Jeg ble dårlig av den behandlingen etterhvert og bruker nå hormoner som er utvunnet av grisekjertler.
Det er helt nødvendig for meg iallfall.

Mange blir ok med daqgens behandling, og bør jo prøves helt ut først.
Håper du er av dem dette funker bra på da Berit.

Ok takk igjen. Jeg prøver i det lengste å være optimistisk og trenger noen gode "forbilder" når det gjelder hvordan leve med nedsatt stoffskifte. Blir litt engstelig når jeg leser her for det er mange som har det ganske tungt virker det som.

Mulig det ikke er så mange slike forbilder i verden, men de som finnes er vel uansett ikke så ofte her på forumet...

Har forøvrig lest mange av svarene dine ellers og har lært mye av det du har skrevet. Virker som du er en kjemperessurs her!

Kanskje om noen år har de funnet ut mer om hvordan hormonsammensetningen i kroppen er? Håper det forskes intenst på dette!!

For øvrig er jeg imponert av at du klarer å trene så mye. Ut fra det virker det som du er ganske "funksjonell" men alle har vel sin variant av dette.

B:-)

Hei Berit.vink11

ville bare si at jeg skrev en liten tråd om det å være otpimistisk forleden dag:
https://www.stofskifteforum.dk/showt...4191#post84191

Det er mange som sliter mye i hverdagen til tross for medisin, men det er viktig å huske på at det også er mange som faktisk blir veldig mye bedre i løpet av første året med behandling. Jeg fikk diagnosen i forrige uke, så verken du eller jeg vet vel helt hvordan medisin vil hjelpe akkurat oss. Men jeg synes iallfall du skal være forsiktig med å øke dosen selv, etter så kort tid, uten at legen din er inneforstått med det. For du kan faktisk ende opp med å gjøre ting verre istedet for bedre....

Har man hatt sykdommen i mange år, og prøvd forskjellige typer medisiner eller forskjellige doser uten at det hjelper nevneverdig er det en annen sak - for de fleste kjenner jo sin egen kropp og lærer etterhvert hva som fungerer og hva som ikke fungerer for akkurat dem. Men det betyr ikke at akkurat det samme fungerer for alle andre.

Men jeg synes du iallfall bør gi det litt mere tid, og ikke ta sorgene på forskudd!

Lykke til med videre behandling!

Hei Berit

Ikke ta sorgene på forskudd. Jeg kjenner flere som lever bra med en stoffskiftesykdom og som tar levaxin.

Selv fikk jeg hashimotos - den autoimmune varianten - i 2007 etter fødsel. Men har hatt symptomer i mer enn ti år. Tiden etter at jeg fikk diagnosen har vært veldig tøff - med feilmedisinering av levaxin i fjor og ekstreme symptomer.

Men nå har jeg endelig funnet en fastlege som ikke er redd for å gi meg nok medisin. Han er klar på at pasienter med hasimotos for å føle seg vel må ha en fri T4 på 20- 24, TSH skal være under 1. Fem prosent av pasientene føler seg vel med en T4 på 18 - 19.

Min lege avviser en gradvis forbedring. Alle føler seg jævlig til de har riktig dose, sier han. Selv er jeg ikke helt enig i det - det var mye verre å ligge lavere.


Selv har jeg en T4 på 19 nå og føler meg nesten som før. Sliter litt med muskler fortsatt, men blir bedre og bedre.

Skift ut legen din, hvis han/hun er opptatt av at du skal ha en TSH på rundt 1. Det kan innebære at du aldri blir "frisk", hvis du har hasimotos.

Ellers kan jeg på det varmeste anbefale D-vitaminer, akupunktur og osteopati (hvis du sliter med muskler). Det har hjulpet meg. Ellers er trening helt nødvendig for meg. Trener yoga og qigong ca en time om dagen. Kroppen har vært på god vei til å bli helt stiv, men det hjelper seg.

Lykke til. Dette er en sykdom som tar veldig lang tid. Men det hjelper å tenke at alt er bare en fase. I neste uke er det sikkert noe annet som feiler meg. Jeg har forresten jobbet 100 prosent hele tiden. Om det har vært lurt er et annet spørsmål.

Vår

Tusen takk for svar og link til tråd, Atina :-) Skal lese den når jeg kommer hjem! Håper du vil få god effekt av medisinene, lykke til!

Mona; takk for svar og oppmuntring. Jeg skal ta med meg tipset om TSH og FT4 verdiene videre. Skal si til legen at jeg vil ha TSH under 1 og FT4 over 20. Jeg har også Hasimotos tror jeg (anti-tpo på 1300, er ikke dette Hasimotos?) så det er veldig veldig godt å høre at ennå jeg ligger et stykke unna de ideelle verdiene, siden jeg er i såpass redusert form (dog er jeg ganske mye bedre enn uten medisin overhodet, det var helt forferdelig). Skal gi levaxinen en fair chance helt til verdiene ligger høyt nok. Så tøff du er som har jobbet 100% forresten. Imponerende når du har hatt det så tungt i perioder. For min del blir jeg lett deppa og "sykelig" av å gå hjemme. Det betyr utrolig mye for meg å være på jobb for jeg er egentlig glad i jobben min selv om den til tider kan være krevende. Glad for å høre at du nesten føler deg som før, jeg håper inderlig at det varer helt ut til evigheten!:-) (og at du får det lille ekstra også for å bli helt normal igjen)

Berit

Hei Berit!

Synes det høres bra ut at du skal på Balder. Jeg har nylig begynt der, og ser at de har en mer omfattende kunnskap om hormoner og hva kroppen trenger enn det vanlige leger ofte har. Ta med deg alle spørsmålene dine dit! Det at du drar til Balder kan være et stort skritt i rikitg retning mot å få det bra.

Og ja, med så mye antistoffer har du Hashimotos. Lykke til kys1

Dr. Hashimoto oppdaget kjertelbetennelsen og fikk den oppkalt etter seg.
Mange sykdommer har det slik. På fint heter det Tyreoiditt - (endelsen -itt betyr betennelse).

Hypo betyr for lav, eller underfunksjon, og endelsen -ose er oftebrukt i slitasjesammenheng.
Så hypotyreose skulle bety at kjertlen er utsatt for slitasje og leverer for lite hormoner.
Det er altså en overbenyttet og misbrukt/underforstått betegnelse.
Etter en tyreoiditt blir kjertlen ute av stand til å produsere noe, og det er vel litt "understatement" å si at man da bare har en underfunksjon i kjertlen.

Så kan man heller ikke si at man "har en tyreoiditt" i all evighet heller, den brenner jo ut etter få år.

Jeg mener "Lavt stoffskifte" også er et understatement, når man ikke har noe i det heletatt og må ta piller for i det heletatt å få det pillene kan gi.
Så hva er det best å kalle "oss" da ?

Jeg var i mitt sp issfindige hjørne nå :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit1974

Må mange slutte i jobb pga lavt stoffskifte? Det er min største angst.



---

Dette er noe jeg tenker mye på i hvertfall... Som realfagsstudent på universitetet så er det ikke oppløftende å lese om alle de som må slutte eller jobbe mindre pga lavt stoffskifte. Jeg har ikke lyst å studere i 5 år for å ikke kunne klare meg i arbeidslivet. Så gøy er det ikke på universitetet...
MEN jeg har jo klart meg veldig fint så lang! Fulltidsstudier og deltidsjobb i stort sett hele studieperioden og nå er jeg snart ferdig! :)

Håper det ordner seg for deg Berit1974 :) Lykke til!

Håper det ordner seg for dere begge to driftige jenter. Det fortjener dere virkelig.
Og alle andre også !
Det slår veldig forskjellig ut dette. Søster'n min ser ut til å klare seg fint. Har vært på Levaxin i mange år nå og er i full jobb, bli og fornøyd.
Og det er sikkert mange som henne.
Det er ikke utført noen skikkelig undersøkelse på dette. På Aker sa de at 10-12% ikke ble bra på Levaxin, men det var vel med et intrykk.

Moder'n har mere plager og fungerer ikke godt - men legen vet jo best......

Tror mange som ikke har det bra likevel "gror fast" - innfinner seg med det de antar er sin skjebne litt for tidlig.
Og klager ikke nok !

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Og mange får ikke annen diagnose enn at de er litt slitne og "ta en dispril" og slapp av en kveld.....

---

Hehe :mrgreen:

Diagnosen og mirakelkuren som enhver fastlege, med respekt for seg selv, deler med sine pasienter....:sad:

Jeanette

Du må ikke miste håpet! Det er mange som blir bra på Levaxin og lever helt normalt på tross av sykdommen sin. Lykke til videre :)