Fryse, selv om man har sykdommen under kontroll?

Da jeg først fikk hyperthyreose som 14-åring i 1999 hadde jeg anti-tpo på 7392. Etter et år lå det på rundt 5300. Det siste året har det ligget jevnt på et nivå over 1000 (får aldri helt nøyaktig tall). Anti-tpo'en har vært høy i maaaange år og har aldri kommet ned på et normalt nivå. Her om dagen leste jeg at man har veldig høy sjanse for spontanabort ved graviditet hvis man har høy anti-tpo. Jeg blir jo kjempe bekymret! Er det noen andre her som har høy anti-tpo som ikke får den ned? Er det normalt at den er så høy over så lang tid? Bør jeg ikke bli gravid hvis den ligger på et høyt nivå? (i fremtiden, mener jeg :wink: )

Takk for svar! *bekymret* :roll:

Jeg har høy anti-tpo og prøver å bli gravid. Legen jeg går til på balder klinikken er egentlig gynekolog og hun sier at det kan være litt økt fare, men så lenge jeg blir fulgt opp skikkelig, er sjangsen liten for at så skal skje.
Ser ingen grunn til at du i fremtiden ikke skulle forsøke å få barn.

Så lenge stoffskiftet er skikkelig behandlet før du blir gravid og man får den anbefalte økningen av dosen i løpet av svangerskapet (for de fleste 50% økning, fulgt av blodprøver hver 6. uke) burde ikke antistoffene alene utgjøre noen fare. Såvidt jeg vet.

Her er en artikkel som ennå ikke er kommet på trykk:
http://jcem.endojournals.org/cgi/conten ... 005-1603v1

Den sier noe sånt som at hvis amn behandler dem med høyt anti-Tpo med thyroxin, minsker faren for aborter.

Tar du selen-tilskudd mot anti-stoffene? Min personlige erfaring er at det virker. Fikk tips om det her på forumet, (Takk, Nora!) Hadde Anti-TPO over 1000 i et halvt år etter diagnosen, begynte så med selen-tilskudd (200mcg/dag) og etter et par måneder begynte antistoffene å gå sakte men sikkert nedover. Nå som jeg ikke har vært så flink til å huske på å ta dem i et par måneder, har antistoffene økt litt igjen (to siste målinger.)

Jeg tror i vhert fall selv at det har noe å si...

Beste hilsen, Hilma

Takk for tipsene, Nora og Hilma! Jeg tar multivitamin og den inneholder selen, men bare 50 mikrogram. Kanskje jeg skal prøve litt mer? Kan jo spørre på apoteket. Hilma, har du forresten fått noen andre autoimmune sykdommer? Du behøver ikke svare hvis du ikke vil :wink: Det er bare at pga. anti-tpo'en er jeg blitt testet for diabetes som jo er en annen autoimmun sykdom. Har ikke det, men testet positivt på genet som koder for cøliaki. Har man høy anti-tpo har man jo også større sjanse for å få andre autoimmune sykdommer. Jeg sitter nesten og "venter" på at noe skal komme... *hehe huff* :roll:

200 mikogram er anbefalt dose, men 100 kan virke bra også. Man må prøve seg fram.

Nei, har ingen flere autoimmune sykdommer, - som jeg vet om i alle fall... :shock: Har blitt sjekket for cøliaki vha blodprøve (som vel ikke er helt til å stole på, eller?) Diabetes er jeg søren ikke sikker på, men det har vel sannsynligvis blitt sjekka det også.

Tror rett og slett ikke jeg orker å være bekymret for om jeg skal få flere slike sykdommer. Men det er vel bare enda en grunn til å leve sunt, eller hva?

Forresten: angående graviditet og antistoffer mener jeg å huske at Siri Ann svarte på det gamle forumet at hun hadde det under sine begge svangerskap, som forløp svært godt såvidt jeg har skjønt... Viktigst er vel å være godt fulgt opp av en GOD lege uansett.

Klem, Hilma :D

Blodprøven er ikke helt til å stole på ang. cøliaki, og en del får først positiv blodprøve når cøliakien har vart en stund og tarmtottene er veldig skadet. ANdre har lenge en positiv blodprøve før man kan se noe på biopsien. man ge har både positiv blodprøve og biopsi og omtrent ikke symptomer.
De som fortsetter å spise gluten til tross for positive prøver får malabsorpsjonssymptomer slik som benskjørhet og anemi.

Hei!
Jeg har antistoffer (mer enn 1000) og har en hudsykdom som heter vitiligo. Jeg har gjennom 30 år mistet mer og mer pigment, flekkvis, og nå er det igrunnen pigmentet som utgjør noen flekker - resten er helt hvit. Tror ikke det er grunn til noen bekymring :wink: for at dere skal få det. Det er heldigvis en ganske sjelden sykdom. "Antistoffene" ser på pigmentet som "farlige" og går til angrep for å fjerne de. Omtrent som Don Quiote som trodde vindmøllene var en hær av motstandere... :D
Vitiligo er verken farlig eller smertefull - bare fryktelig irriterende!
Får faktisk grunnstønad fra folketrygden til dekning av solkremer, dekk-kremer, ekstra slitasje på klær etc.

Vitiligo nevnes stadig ang. autoimmune sykdommer.
her er den gamle siden til ROAS (de har tatt vekk mye på den nye siden)
http://www.haukeland.no/roas/forhelsepe ... disons.asp

Huff, ja, så er det meg som klager over studiene mine igjen da :cry:

Jeg innser nå hvor mye problemer hyopthyreosen har skapt for meg ifm. studier. Jeg vet selv at jeg har vært syk lenge uten å være klar over det. Pga. symptomene har jeg hatt veeeeldig treg studieprogresjon, nesten så tregt at jeg holder meg akkurat innenfor grensen for å miste studieretten. Jeg vet ikke om det er et symptom, men jeg har også hatt følelse av å ikke kunne ta valg eller beslutninger de siste årene. Min dårlige beslutningsevne har ført til at jeg tar og har tatt mange irrelevante fag, lette fag for å slippe å stryke pga. hukommelsessvikt, fag som jeg bare "tar for å ta". Nå er hele studietiden min blitt rotete og jeg aaaaner ikke hva som blir av meg til slutt. Jeg har hatt møter med studieveileder og karriæreveileder, men det er blitt så mange møter at jeg nesten ikke tør om å spørre om mer hjelp! :( Jeg har heller ikke lyst til å bli evig student og henge etter i mange år, men med sykdommen blir det vanskelig. Heldigvis har jeg fått ekstra tid på eksamener nå i mai, så det hjelper kanskje litt. Huff... hva kan jeg gjøre? Vil heller ikke sykemelde meg...

I tillegg har jeg begynt å få veldig vondt i leddene i det siste, spesielt i fingrene, men også over hele kroppen. Det føles som sterke voksesmerter nesten, noen ganger får jeg en "krampefølelse" rundt kneleddene. Det er ganske vondt og gir seg ikke selv om jeg bøyer leddet det gjør vondt i. Blir selvsagt redd for at jeg begynner å utvikle leddgikt eller lupus i tillegg til hypothyreosen. Vet ikke om kjempehøy anti-tpo har noe med saken å gjøre? Noen som har erfart samme type smerter?

Beklager hvis dette ble litt deprimerende, men måtte bare få det ut :(

Jeg vil ønske deg lykke til med Eksamener :) Selv om du ikke har det bra og ikke lett uff det er ikke lett og være syk og så langt nede :,( Men håper det kan hjelpe at du får litt lengre tid på prøvene.

Jeg har hatt leddgikt i kneet mitt og det var da jeg var mindre og det var vondt som du sier som voksesmerter det var så vondt vondt men det tok lang tid før de fant ut at jeg hadde leddgikt i kneet masse prøver og oprasjoner :,( Medisiner også blææh hater det :,( Nu er jeg ikke plaget med det og bruker ikke medisiner ennå legen sa da jeg var 18 år at jeg vokste ikke det av meg så vet ikke om jeg har det mer da men så lenge jeg ikke merker noe og det er bra så er det bra assa :)

Lupus kan ikke jeg så mye om :,( Men sikkert andre her :)

Du burde ta det opp med din lege og beskrive hvordan du har det og få vite mer hva det kan være :)

Ønsker deg lykke til og skjønner du har det ikke lett :,( Men håper du kommer deg igjennom dette da :)

GODKLEMZ

Ida

Sitat:

---

Jeg vet ikke om det er et symptom, men jeg har også hatt følelse av å ikke kunne ta valg eller beslutninger de siste årene. Min dårlige beslutningsevne har ført til at jeg tar og har tatt mange irrelevante fag, lette fag for å slippe å stryke pga. hukommelsessvikt, fag som jeg bare "tar for å ta". Nå er hele studietiden min blitt rotete og jeg aaaaner ikke hva som blir av meg til slutt.

---

Du beskriver så og så livssituasjonen min ;) Men når man er trøtt, syk, sliten og verker, så er det kanskje ikke så merkelig at det er vanskelig å ta valg og at man forsøker å komme seg unna de mest strevsomme tingene.

Sitat:

---

Jeg har heller ikke lyst til å bli evig student og henge etter i mange år, men med sykdommen blir det vanskelig.

---

Det forstår jeg veldig godt. Men jeg kom til å tenke på noe: De som har dysleksi, kan i noen tilfeller få delt et studieår opp i to. Det passer jo dårlig inn i det du skriver over, men kanskje du faktisk trenger å ta det litt mer med ro? Er det bedre å fullføre på lengre tid enn kanskje ikke å komme i mål i det hele tatt? Mulig du må kjenne godt etter for å forsøke å finne ut av hva du klarer og hva du ikke klarer.

Jeg har veldig mye smerter i kroppen. Noe av det kjennes ut som om det kommer fra leddene, men jeg er ikke sikker, det gjør nemlig vondt i alle senene som går inn til leddet, så jeg klarer ikke å avgjøre det. Jeg får kramper i leggene og under føttene, jeg vet ikke om det kan ha noe med stoffskiftet å gjøre, ellers må det jo skyldes noe annet.

Kan du be om henvisning til å bli utredet for lupus?

Hva vil kjempehøy anti-tpo si? Min har de siste par årene ligget på 900-1070, men jeg mener å kunne huske at den har vært oppe i 1100/1300 - og jeg vet ikke om dette er høyt, har nemlig ikke undersøkt så mye selv mht min sykdom.

Tusen takk for svar :) Godt å få litt oppmuntring fra folk som vet hvordan det er :)

Stina, jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om smerter. Noen ganger går smerten også i benet mellom to ledd... hvis du skjønner hva jeg mener. Er det senen som gjør vondt kanskje? I tillegg har jeg begynt å få kramper, akkurat som du sier! Noen dager siden våknet jeg om natten av en kraaaaaftig krampe i leggmuskelen på høyre ben. Det kan jo ha vært tilfeldig, selvsagt, men det føltes veldig rart. Jeg skal til kontroll om noen uker og skal ta opp det med leddene. Jo, anti-tpo'en min lå på over 7000 da jeg først ble syk med hyperthyreose mange år siden. Nå de siste årene har den ligget jevnt på ca 1000 (er selvsagt hypo nå). Skal spørre legen om det er relevant for leddsmerter eller ikke :)

Kan bare si jeg kjente meg igjen i den "klarer ikke å ta valg" biten. En blir helt ullen i hue og "HERREGUD, DETTE FÃ…R JEG BESTEMME MEG OM EN ANNEN DAG, DET ER EGENTLIG IKKE SÃ… VIKTIG OG DET KAN DA UMULIG HASTE......."

Der har du meg i ett eggeglass!!!! :)

Jaaaa! Akkurat slik har jeg det også! :lol:

Ja, det var jammen meg en høy anti-TPO :shock:

I min venstre skulder er smerten så overbevisende inne i leddet at jeg ba om å få tatt røntgen av skulder, og da samtidig nakke pga mye smerter. Det viste seg at jeg hadde forkalkninger og slitasjegikt og en ting til som jeg ikke husker, disse stedene. Sa at å ja, det var vel derfor jeg hadde så vondt da. De sa at nei, så vondt kunne jeg ikke ha ifølge røntgenbildene. Neivel, men da vet ikke jeg.

Jeg har lest noe om kramper i det siste på noen forum, for jeg forsøker å finne ut av om jeg har ME i tillegg. Jeg kan ikke huske om det er ME som har slike symptomer også, eller om det er sliten binyrebark eller Hashimotos. Kanskje det er et symptom ved flere av disse, jeg klarer ikke å huske så mye.

Hvis du vil lese om ME, kan du gjøre det her:
http://www.me-forening.no/

Sliten binyrebark:
http://www.stoffskifte.info/binyrebark.html

Kan du ha fibromyalgi? Det har jeg. Da sitter smertene bl.a. i senefestene.

Mange av disse diagnosene jeg nevner her, kan ofte ha sammenheng har jeg funnet ut av.

Hvis man har ME (kanksje dette gjelder for stoffskifteproblemer også i en viss grad), så blir en dårligere hvis en presser seg for hardt. Da er det viktig med aktivitetstilpasning.

Men jeg vet ikke om dette gjelder for deg.

Du må fortelle hva legen sier mht leddsmerter. :)

Kramper _kan_ skyldes noe så enkelt som magnesium-mangel.

Og B12, mener jeg å huske, men er ikke helt sikker.

Jeg har ofte kramper og har spurt meg nøye for om dette i helsevesenet. Ingen har noe fornuftig å si om det og de vil overse og bagatellisere problemet. Jeg får kramper spesiellt i leggmuskulaturen og i føttene. Verst etter trening og om natta, men i perioder får jeg det egentlig i all muskulatur og gjerne nårjeg strekker den. Feks. ved å snu meg i i bilen å strekke meg etter noe i baksetet. Til og med når jeg jesper !
Har også hørt at magnesium kunne hjelpe og selv om blodprøven viste magnesiumverdier i overkant
har jeg spist doser på flere gram til boksen ble tom, uten at jeg merket forskjell.
B-vitaminer også, så på meg hjalp det ikke - kanskje på deg ?

Det eneste jeg har funnet ut, er at krampetendensen øker både når thyroxindosen er for lav og for høy, men den blir aldri helt borte.

Interessant, n'Finn.

Ser jo ut til at dette med kramper har sammenheng med stoffskiftet da. Så sprøtt at flere av oss er mest plaget med føttene og leggene.

Jeg har jo også en låsning i ryggen (antakligvis fått pga mye hosting ved astma'en). Denne blir verre og verre ved vedvarende kulde. For ikke lenge siden så føltes det som om det var rett før det gikk krampe i området.

Ja, vi får forsøke med de forskjellige tips, så som vitaminer/mineraler. Dumt hvis vi skal ha problemer hvis det kan løses med noe så enkelt.

Jeg kan nå huske at krampene i føttene mine kom oftest om natta og hvis jeg badet - har da kulde/kaldt vann noe å si? Og når jeg strakk meg. (Skriver i fortid, for jeg har ikke vært så veldig plaget det siste året, kanskje, tar gode vitamin- og mineraltilskudd, samt at jeg ikke orker å bade ute lengre.)

Kom nettopp til å tenke på at jeg leste at kramper under føttene er et symptom også ved EDS, men jeg tviler på at jeg har denne lidelsen, for jeg er stiv som en stokk!

Jeg ble rådet til å ta magnesium- og kalsiumtilskud på et helsestudio engang, etter at jeg fikk stadig hyppigere kramper under trening.

På meg hjalp det, jeg tok bare magnesium i tillegg til en multivitamin.

Rart det der med kramper. Merkerlig nok har jeg ikke hatt epileptiske krampeanfall siden jeg har epilepsi hverken da stoffskifte var for høyt eller da det var på det laveste. Men jeg har sånne andre kramper under bena av og til Det hjelper meg og strekke dem ut. Får det av og til i forbindelse med at jeg går mye.

Vil bare gi deg en klem. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver i forhold til studier og hypotyreose. Masse lykke til på eksamen.

Jeg opplevde en kjempestor overraskelse i dag - jeg har gått ned to kilo!

De siste tre årene har jeg lagt på meg seks kilo uten at jeg har kunnet forklare det. Jeg gikk fra 50 til 56 kilo og det siste året har det ligget stabilt på 56 kilo. Men etter at jeg begynte med Levaxin i mars har jeg hatt mer energi og ikke så mye søtsug. Jeg har fått ny energi til å trene og motivasjon til å spise sunt. Så jeg veide meg selv bare for moro skyld i dag tidlig og jeg veier nå 54 kilo! Jeg trodde aldri jeg skulle gå ned i vekt :shock: Jeg har ikke veid meg på seks måneder, så dette var en veldig fin overraskelse! :lol:

Noen tenker kanskje "ja, to kilo er ikke så mye", men for meg er det mye ettersom jeg bare har økt i vekt hele tiden. Det virker som Levaxinen fungerer. Måtte bare dele det med dere! :D

Så bra at du har gått ned i vekt :) Godklemz

Kjempebra :D
Det er vanskelig å gå ned i vekt med lavt stoffskifte, så 2 kg for deg er bra :D
Sjøl veier jeg 118 så 2 kilo ned for meg er ingenting :cry: jeg trenger en 0 etter det tallet der for at det skal være noe :)

Så flotta at du har gått ned i vekt og at Levaxinen virker. Gleder meg på dine vegne. :D

Takk for gode ord :D Jeg prøvde lenge å gå et par kilo ned i vekt, men det var helt umulig før jeg fikk diagnose. Jeg vet hvor vanskelig det er med denne sykdommen. Håper dere som prøver å gå ned i vekt kommer i mål om ikke så lenge! :D

Jeg hadde min siste muntlig eksamen i ettermiddag, og selvfølgelig fikk jeg brain fog! Jeg fikk innvilget tilrettelagt eksamen, dvs. at eksamen skulle gå i sakte tempo og jeg skulle få tid til å tenke før jeg svarte. Men da jeg kom til eksamen virket det som om de (altså, de to sensorerne) ikke skjønte hva problemet var. Jeg forklarte de hvilken sykdom jeg har og hvordan den kan virke inn på hukommelse og konsentrasjon osv, men jeg tror ikke det "gikk hjem" hos de... :?

Da jeg begynte å besvare spørsmålene de stilte fikk jeg brain fog og jeg hadde store vanskeligheter med å finne frem til de riktige svarene. Spørsmålene var ikke vanskelige, men jeg fikk rett og slett ikke frem informasjonen. Jeg kunne bokstavelig talt føle en tåkesky i hodet der jeg kunne se all informasjonen gjemt "bak" skyen, men jeg liksom ikke tyde hva som stod der, og dermed ikke svare på spørsmålene. Hadde lyst til å gråte mens jeg satt der, det var så frustrerende. Jeg blir så utrolig lei av denne sykdommen fordi den ødelegger så mye! :cry:

Kondolerer så mye.

Og du har helt rett - denne sykdommen ødelegger for så utrolig mye. Hvordan skal vi få andre til å forstå?

Men hvordan gikk det alt i alt? Fikk du svar der og da?

Stakkars deg. Det må ha vært en vanskelig dag.

Jeg har det sånn at jeg ikke husker navnet på personer eller ting sånn helt plutselig. Det er ekkelt.

Jeg er også sint på denne sykdommen, så er vi to.

Ønsker deg alt godt. Vanskelig å finne noe vettugt å si når du har det så vanskelig.

Stor klem til deg på din vonde dag.

Takk for omtanken dere :D

Jeg får ikke vite karakteren før på onsdag, men jeg tror ikke jeg fikk verdens beste karakter akkurat. Jeg sa hele tiden "jeg beklager, jeg vet svaret men jeg klarer rett og slett ikke få det frem". Ã… det var så frustrerende. Heldigvis var de veldig hyggelige mot meg. Men jeg vet ikke hvor hyggelige de er i karaktersettingen da :roll:

Stakkar http://www.cheesebuerger.de/images/s...aurig/g045.gif

Om det går galt, kan du da be om å få ta eksamen om igjen? Evt om et par måneder? Evt som privatist?

Har ikke så god greie på dette, og vet heller ikke hva slags skole du går på - eller hva slags studerende du er. Men er det en rådgiver på skolen du evt kan snakke med dette om?

Lykke til, Ida ;)

PS Ikke tenk noe mer på det i helga nå, ikke noe du kan gjøre til eller fra akkurat nå.

Hei Ida
Føler med deg, vet akkurat hvordan det kan være. Hadde muntlig eksamen i fjor og dagen før i presentasjon av prosjektet var i storslag og kunne nesten ha prata sensoren rundt og i muntlige....... husket ikke det elementære av faget og ikke engang hva æ hadde prata om dagen før! Det som berga meg var nok at vi fikk en felles karakter for skriflig, presentasjon og muntlig og at veilederen visste godt hva jeg kan.

Men tilbake til deg, hadde det vært bedre for deg hvis eksamen var skriftlig eller kanskje skriflig/muntlig? Eller at du fikk andre arbeidskrav? Iom at skolene er pålagt å tilpasse eksamene i hensyn til "skavanker" så kanskje du skulle tenkt på hvilken eksamens form er best for deg.

Det hjelper kanskje ikke for eksamen du hadde men i fremtiden?

Prøv å glemme hele eksamen, du kan ikke gjøre noe med det, annet enn ev. å ta opp på nytt. Tenk over hva du kan om du ikke fikk sagt det. Det er sikkert masse!

Ha en fin helg!

Brainfog er noe møl!!!!!!

Håper det gikk bedre enn du følte idag. Det hender jo :)

dette er faktisk ganske vanlig under eksamen, også blandt friske folk....kjøp den memo boken, den har masse øvelser for hukommelsen.


kanskje det ikke hjelper deg noe særlig, men mange sliter med dette- og det er kun systematisering av kunnskap og nedstressingsøvelser som hjelper noe særlig.
både for de med og uten lavt stoffskifte:)

Syns skikkelig synd på deg! Vet ikke om de hjelper så mye med "metoder for å huske"- for man glemmer gjerne disse også.. Syns at enkelte dager er verre enn andre, og brain-fog'en er gjerne ekstra ille under stress. Uansett: Lykke til - det gikk sikkert bedre enn du trodde!

Huff, føler med deg! :(

Brainfog er noe dritt, kjenner veldig godt til hvordan det er når alt bare stopper helt opp i toppen! Det kan være skikkelig frustrerende!

Jeg synes det er spesielt ille når det skjer når jeg snakker med fremmede, de må jo tro jeg er tilbakestående! :roll: :lol:

Noen ganger får jeg brain fog når jeg skriver på pc'en.. jeg klarer ikke huske hvilken rekkefølge bokstavene går i i enkelte ord :oops: Men etter et par sekunder går det over. Noen ganger får jeg også brain fog når jeg skal snakke med folk jeg ikke kjenner... hvis personen spør om navnet på en annen person hopper hjernen min ut av hodet... det gjelder også hvis personen spør om andre hverdagslige ting. Det er såååå flaut! Folk må tro jeg er gal :lol: