Hypothyreose og insulinresistens

Først, beklager om dette er tatt opp før, men jeg er i så dårlig forfatning om dagen at jeg rett og slett ikke orket å begynne å lete ...:|

Jeg fikk påvist insulinresistens for ca fire år siden, men har fint klart å holde det i sjakk vha lavkarbokosthold, som ellers har gjort mye bra for meg (ble kvitt migrene, allergier, en god del overvekt, søvnproblemer etc). Men da vekten min ikke gikk videre ned, men bare ble holdt i sjakk ved hjelp av et strikt kosthold, ville legen min i tillegg sjekke meg for lavt stoffskifte.
Jeg leste meg opp litt på det mens jeg ventet på resultatene, og det var som en åpenbaring for meg å lese om symptomene! Og, det er nesten ille å si det, men jeg ble litt skuffet da jeg fikk resultatene. Legen tok kun tsh og t4, som hendholdsvis var på 2,5 og 13,4. Dermed var jeg innenfor normalområdet.
Etter tips fra ei venninne fikk jeg time hos en spesialist i Drammen i november i fjor (Dr Willumsen på Willumsens kvinneklinikk), og i mellomtiden fikk jeg tips om kelp for stoffskiftet.
Vha kelp ble jeg våknere om morgenen, noe mindre glemsom og muskelsmerter forsvant. Men nå rett etter jul kjentes det ut som om halsen snørte seg sammen, jeg begynte å få et voldsomt press på strupehodet, og etter litt intens googling, sluttet jeg med kelptilskuddet på dagen.

Spesialisten så på verdiene, og sa at for det første så ville hun være obs på en tsh på over to, og for det andre var symptomene viktigere for henne. Hun ville ikke i første omgang sette meg på noen stoffskiftemedisiner, og var mer opptatt av at insulinnivået mitt var stabilt for høyt (enn mye lavere enn før kostholdsomlegging), og hun ville sette meg på metformin, sånn at jeg kunne komme over kneika vektmessig, og se om det ville påvirke stoffskifte mitt positivt. Jeg ble i tillegg satt på Yasmin på grunn av forhøyede androgener og testosteron (jeg har PCOS, cystene er borte, men hormonene er fortsatt på bærtur).
Jeg brukte flere måneder på å trappe opp til full dose metformin på grunn av sterke bivirkninger, og på grunn av omstendigheter fikk jeg ikke ordnet meg ny time hos spesialisten etter to måneder, som egentlig var meninga. Jeg fikk heller ikke begynt på yasmin før nå nylig, på grunn av økonomi ...

Ja, dette var en lang bakgrunnshistorie, og nå kommer poenget ;).
Den siste måneden har jeg blitt i dårligere og dårligere form. Joda, vekten har begynt å gå nedover igjen etter at jeg fikk trappet opp til høyeste dose metformin, hvilket jo er positivt, når jeg fortsatt har nesten femten kg overvekt. Men dagene blir alt tyngre. Jeg er konstant trøtt, på en sånn overveldende måte, jeg er hypersensitiv mot ytre påvirkninger, bare jeg glipper noe mellom hendene begynner jeg å gråte ... Jeg er ukonsentrert og ufokusert, glemmer ting hele tiden, kan stå midt i butikken og lure på hva i alle dager jeg har der å bestille, huden min tørker stadig vekk mer ut, fingrene mine er stive og vonde, jeg drikker vann som en hest (har vært helt opp i sju liter om dagen!!), jeg finnes ikke interessert i noe som helst, må tvinge meg selv til de enkleste ting som å lage mat eller gjøre det enkleste av husarbeid. Det sosiale livet mitt lider, og jeg klarer så vidt å konsentere nok energi til å holde ut en hel kveld i andres selskap, men da er jeg utslitt i flere dager etterpå. Jeg kan fint sove tolv femten timer i døgnet, men blir aldri uthvilt, jeg har tidvis sterk angst, og føler meg generelt deprimert. Etc, etc ... Dette er helt forferdelig! Jeg er til vanlig en sosial person med masser av kreative interesser, men nå er det ingenting som berører meg, annet enn frustrasjonen over hvilke tilstander livet mitt er i.

Ja, jeg har fortsatt ikke kommet til poenget. Jeg synes liksom, om jeg tenker bakover at dette har blitt verre siden jeg nådde høyeste dose metformin, og forsåvidt også da jeg brått slutta på kelp. Er det muligheter for at det er sånn at når kroppen fikser opp i én hormonubalanse, så får en annen lide? For ettersom vekten min går ned igjen, og langtidsblodsukkeret mitt er finere enn på lenge, så betyr jo det at insulinnivået mitt er på vei ned til et normalisert nivå.
Hadde blitt veldig glad for andre erfaringer med lignende!

Jeg har også nylig sjekket meg for b12-mangel og blodprosent, etter et par opplevelser med ekstreme blodtrykksfall, men verdiene var finfine. Jeg skal tilbake til Dr Willumsen i morgen, så hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg med å foreslå ting jeg bør ta opp med henne. F.eks utvidede blodprøver etc.

På forhånd takk :)

Hei Photobscura.
Siden det er første innlegget ditt, så vil jeg bra si deg at det jeg skriver er min egen oppfattning, og at fagmiljøet ofte ser anderledes på det enn jeg gjør.
Men jeg håper jo at det er jeg som har rett da :)

Hovedspørsmålet ditt vil jeg svare kategorisk nei på.
Hormonene har en fint samspill og dette er klart bedre når de har verdier som gjør dette mulig.

Så biter det jo ganske mye det andre du forteller.....
En TSH + fT4 måling sier fint lite om stoffskiftet ditt.
Slike blodprøver kan ikke frikjenne deg fra å ha lavt stoffskifte. Dine prøver forteller at du har omtrent like mange stoffskiftehormoner i blodet som gjennomsnittlig - kanskje litt mindre.
Mange klarer seg med det - andre ikke, og det er helt umulig å si hvilken kategori du tilhører. Særlig når man ikke vil høre hva du sier, og tillegge dette vekt i feilsøkingen.
(du forteller jo om symptomer på lavt stoffskifte)
Jeg må spørre : Hvor sansynlig er det at fT4-verdier som statistisk ligger under mitten IKKE er årsaken til dine symptomer som sammenfaller med lavt stoffskifte ?

Hvis man har en masse symptomer som er sammenfallende med lavt stoffskifte, bør man vel begynne en utredning der hvor man har størst mulighet for å støte på feil, og så jobbe seg mot de sykdommer som er mindre sansynlig, til man treffer ?
Det betyr å starte opp med å finne ut om kjertelen har antistoffer.
Det er to enkle blodprøver : anti-TPO og TRAS, som begge kan gi lavt stoffskifte.

Om du ikke har antistoffer.
Kan årsaken være flere.
Sentrale styringssystemer skal øke TSH når fT4 blir lav. Det ser ikke ut som fungerer og en bør da gå vidre på det santrale sporet og gjøre undersøkelser.
Legene leser seg til at dette se sjeldene tilstander - men det er jo fordi de ikke undersøker - og fordi pasienten får en livslang diffrensialdose isteden.

Den kan være ernæringsfundert.
Feks kan man ha jodmangel - som du jo selv har vært inne på.
Men det finnes flere tilstander hvor det er svært uheldig å tilføre kjertlen mye jod. Det er særlig i tilfeller av høyt stoffskifte, knuter og kreft.
Kjertelen kan også danne struma uten disse tilstander, men hvis du ikke har trendenser kan du bare ta jod.
Men i rimelige mengder da - mener det holder med tilskudd på 100µG/dag ?

Det er helt sikkert nyttig for deg å vite så mye som mulig om tilstanden din.
Først da får du stillt de riktige spørsmålne.
Jeg syns jo det er veldig bra om de tar hensyn til din sykehistorie og det du kan berette om symptomer.
Diabetes er jo også en stoffskiftesykdom og ofte autoimmun den også. Bør vel tilsi at de sjekker de antistoffer som er mulig ?

Tror du bør sjekke ut om du kan ha diabetes likevel, selv om du går på metformin og blodsukkeret er lavere. Diabetes og hypothyreose har mange like symptomer, og det at du drikker så mye vann burde være en indikasjon på at det kan være diabetes du har fått.

Jeg kan bare snakke av egen erfaring. Men jeg har gått det siste halvåret og hanglet og trodd at det var stoffskiftet som var for lavt igjen, til tross for at jeg går på en svært høy dose levaxin. Jeg var trøtt og sliten, deprimert, hadde vanskeligheter med hukommelsen, var ikke så tørst, men veldig tørr i munnen og drakk noe mer vann pga det, - jeg hadde rett og slett en allmenntilstand som ikke var god.

I januar fikk jeg plutselig en alvorlig infeksjon i benet og måtte opereres akutt for det. Når man har en infeksjon stiger gjerne blodsukkeret til vannvittige høyder, så også hos meg. I starten fikk jeg insulin intravenøst. Men da infeksjonen begynte å gi seg og blodsukkeret fremdeles var høyt, fikk jeg vite at jeg hadde fått insulinkrevende diabetes og det var bare å begynne med sprøyter hver dag.

Jeg har altså ikke hatt disse typiske symptomene som nevnes med diabetes, som tørste og hyppig vannlating. Jeg har i alle år hatt problemer med å få i meg nok drikke, har ikke drukket særlig mer enn en liter til halvannen i døgnet. Da jeg var så tørr i munnen i høst gikk jeg opp til to liter drikke i døgnet, men ikke mer, så diabetes var ikke i mine tanker selv om jeg vet at blodsukkeret mitt har vært litt for høyt og jeg har gått på insulinøkende medisiner en stund og legen har nevnt insulinresistens.

Nå går jeg til kontroll hos diabetessykepleier og har også fått vite om de andre symptomene som kan opptre ved diabetes, og det var disse jeg hadde. Nå har jeg også tørr hud, men om det kommer av antibiotikaen jeg fikk en reaksjon på (fikk kløende utslett som flasset i lang tid), eller om det er en reaksjon på metformin som jeg også må bruke nå, eller om det kommer av diabetes eller annet, - det vet jeg ikke.

Pass på at du ikke bare konsentrerer deg om stoffskiftet, men sørg også for at du sjekkes skikkelig for diabetes!

Takk for svar! :). Ettersom jeg alt har gjort noen ukonvensjonelle valg når det f.eks kommer til valg av kosthold, og ikke minst har konsumert en god del uavhengig forskning og litteratur de siste årene, så er jeg veldig åpen for tanker utenfor boksen!
Det glemte jeg å nevne, men jeg er disponert for en voksenvariant av autoimmin diabetes (lada), med kostholdet mitt burde jeg jo erfaringsmessig kunne gå klar for II-typen, men jeg vet ikke hvordan dette forholder seg med den autoimmune typen, om jeg er doomed if i do, or doomed if i don't ... Men diabetessykepleieren jeg var hos på Lovisenberg sa i hvert fall at jeg gjorde helt riktig med et karbohydratredusert kosthold, og på den måten i hvert fall i praksis minsket sannsynligheten for å utvikle det . Jeg tar fast glukosebelastning og c-peptid en gang i året, og måler selv blodsukkeret flere ganger i uken.

Det er visst mye jeg må ta opp med spesialisten min i morgen, skjønner jeg ... Fastlegen min er veldig dyktig, men han innser selv sine begrensninger, og jeg er glad for at jeg har kommet over denne spesialisten, som er veldig åpen for mine opplevelser av egen helsetilstand, og jeg tror jeg rett og slett bør be om å få tatt en skikkelig smørbrødliste av prøver. Det med anti-tpo har blitt nevnt for meg før, så det skal jeg hel klart få sjekket. Tras har jeg aldri hørt om, prøvde å søke det opp, men må si jeg skjønner lite av det (tåkehode ... :|).

Jeg vurdere å prøve forsiktig å begynne med kelp igjen. Jeg har kasein-intoleranse, samt at jeg nok spiser for lite fisk (forspiste meg nærmest på det da jeg trappet ut av et vegetarianerkosthold for noen år siden ...), sånn sett får jeg jo ikke i meg mye jod gjennom kosten heller.

Ellers glemte jeg å nevne at håret mitt har blitt utrolig tynt og stusselig, neglene mine er bare sorgen, og min ellers ganske fine hud i ansiktet er blitt tørrflekkete og bulkete.
Faktum er jo uansett at jeg helt klart ikke orker å ha det sånn. Så jeg skal i hvert fall be spesialisten skrive en labrekvisisjon der også prøver på anti-tpo og tras, hva med t3? Lurer også på om jeg burde ta en ny glukosebelastning (enn hvor mye jeg hater det, spiser aldri sukker i hverdagen, og disse prøvene er fryktelig ubehagelige for meg) samt c-peptid. Jeg lurer også på om det kan være lurt å ta utvidede b12-prøver også, for jeg tar noe tilskudd med folat i seg, og dette kan visstnok dekke over en eventuell mangel.
Om noen har mer å tilføye som jeg kan ta opp med spesialisten min i morgen, så er jeg mer enn takknemlig!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Photobscura

Fastlegen min er veldig dyktig, men han innser selv sine begrensninger, og jeg er glad for at jeg har kommet over denne spesialisten, som er veldig åpen for mine opplevelser av egen helsetilstand, og jeg tror jeg rett og slett bør be om å få tatt en skikkelig smørbrødliste av prøver.

---

Hej og velkommen vink11

Du kan passende se på oplysningerne i disse to tråde:
- Hypothyreose. Oversikt over hva som kan være lurt å sjekke!
- Sekundære blodprøver ved hypothyreose

Og vedrørende vores allesammens svøbe nr. 1: TSH-regimet, kan du finde en del i forummet TSH

Flere tråde om insulinresistens: Lavt stoffskifte og insulinresistens

God bedring Photobscura hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Photobscura

... Jeg er ukonsentrert og ufokusert, glemmer ting hele tiden, kan stå midt i butikken og lure på hva i alle dager jeg har der å bestille, huden min tørker stadig vekk mer ut, fingrene mine er stive og vonde, jeg drikker vann som en hest (har vært helt opp i sju liter om dagen!!), jeg finnes ikke interessert i noe som helst, må tvinge meg selv til de enkleste ting som å lage mat eller gjøre det enkleste av husarbeid. Det sosiale livet mitt lider, og jeg klarer så vidt å konsentere nok energi til å holde ut en hel kveld i andres selskap, men da er jeg utslitt i flere dager etterpå.
:)

---

Hei vink11
Jeg ser du har fått gode tilbakemeldinger på det som egentlig er spørsmålet ditt.
Men jeg har lyst til å kommentere en ting jeg beit meg merke i. Hvorfor i all verden drikker du opp til sju liter vann om dagen? Det tror jeg ikke du har noe å hente på, snarere tvert imot. Vann og vekt skal stå i forhold til hverandre. Du kan gå ut fra 2,4 liter vann per dag til en vekt på 80 kilo.

Lykke til hos spesialisten i morgen vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hej og velkommen vink11

Du kan passende se på oplysningerne i disse to tråde:
- Hypothyreose. Oversikt over hva som kan være lurt å sjekke!
- Sekundære blodprøver ved hypothyreose

Og vedrørende vores allesammens svøbe nr. 1: TSH-regimet, kan du finde en del i forummet TSH

Flere tråde om insulinresistens: Lavt stoffskifte og insulinresistens

God bedring Photobscura hjertflag1

---

Takk for velkomsten! Og for linker, det setter jeg kjempestor pris på! Her noteres det ;).

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lisbeth

Hei vink11
Jeg ser du har fått gode tilbakemeldinger på det som egentlig er spørsmålet ditt.
Men jeg har lyst til å kommentere en ting jeg beit meg merke i. Hvorfor i all verden drikker du opp til sju liter vann om dagen? Det tror jeg ikke du har noe å hente på, snarere tvert imot. Vann og vekt skal stå i forhold til hverandre. Du kan gå ut fra 2,4 liter vann per dag til en vekt på 80 kilo.

Lykke til hos spesialisten i morgen vink11

---

Hei, og takk! :)
Jo, nå er det ikke sånn at sju liter er nomalen, altså, men jeg har klart å få i meg såpass mye ved et par tilfeller. Det er selvfølgelig ikke ønskelig, eller sunt. Men jeg kan altså nettopp bli så tørst!
Jeg prøvde i flere dager å begrense meg på vanninntaket, og det resulterte i absolutt utørrethet, hodepine, tørr kløete hud, ekstrem tørste etc. Så nå drikker jeg bare når jeg er tørst, og orker ikke å prøve å holde oversikte, for å unngå å bli verre. Jeg er nøye på å ta mineraltilskudd, da jeg er klar over at en del skylles ut når jeg drikker mye vann.
Jeg kan ellers nevne at jeg spiser stort sett ketogent (>50 gr kh om dagen), og har gjort det i flere år, og det krever et høyere væskeinntak enn et kosthold med mer karbohydrater. Normalt har jeg drukket ca tre liter vann om dagen, men de siste månedene har det tatt helt av ...:sad:

Ja, jeg veier forresten rett i underkant av åtti kg, og er ca 167 cm høy, så det er fortsatt noe overvekt å ta av ;).

Hei på deg

Jeg er fra Drammen og ei venninne av meg har vært hos Dr.med Nina Willumsen -
men det var pga cyster i underlivet.
Iflg http://www.uib.no/info/dr_grad/96/juni/nin.html
har hun har tatt doktorgrad på "Fiskeoljens gunstige effekter"

Iht oppføringen hennes i Gule sider er hun "Spes. i gyn.og fødselshjelp".


Så kanskje er fastlegen din mer å satse på
dvs hvis det er mulig å vekke hans interesse med selektiv info vedr stoffskifte..:?:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Kevlin

Hei på deg

Jeg er fra Drammen og ei venninne av meg har vært hos Dr.med Nina Willumsen.
Iflg http://www.uib.no/info/dr_grad/96/juni/nin.html
har hun har tatt doktorgrad på "Fiskeoljens gunstige effekter"

Iflg oppføringen hennes i Gule sider er hun "Spes. i gyn.og fødselshjelp".


Så kanskje er fastlegen din mer å satse på
dvs hvis det er mulig å vekke hans interesse med selektiv info vedr stoffskifte..:?:

---

Ja, jeg er klar over at hun er gynokolog! Jeg var jo der også i egenskap av pcos og insulinresistens. Hun har samarbeidet tett med Sofie Hexeberg, og har faktisk også konsultert henne om mitt tilfelle.
Hun har hjulpet flere jeg kjenner som ikke har hatt behov for f.eks fødselshjelp. Men alt handler jo om hormoner, ikke sant?
Og jeg er meget godt fornøyd med henne, altså :). Jeg vurderer også å få henne til å henvise meg til en god endokrinolog, om det viser seg at det blir begrenset hva hun kan hjelpe meg med når det kommer til stoffskifte. Jeg er helt avhengig av at behandlerne jeg går til har egenandel, da økonomien min er ekstremt dårlig ...
Det jeg liker med Willumsen er at hun er lavkarboorientert! Jeg kan ikke spise sukker/fruktsukker, gluten eller meieriprodukter, og da er det også viktig for meg at behandleren er åpen for de begrensningene jeg har.
Fastlegen min er nok litt for opphengt i tradisjonelle verdier fastsatt av WHO, etc, og selv om jeg liker han godt, så stoler jeg ikke på at han kan hjelpe meg her, jeg er redd det bare blir mer skuffelser ...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Photobscura

Ja, jeg er klar over at hun er gynokolog! Jeg var jo der også i egenskap av pcos og insulinresistens. Hun har samarbeidet tett med Sofie Hexeberg, og har faktisk også konsultert henne om mitt tilfelle.
Hun har hjulpet flere jeg kjenner som ikke har hatt behov for f.eks fødselshjelp. Men alt handler jo om hormoner, ikke sant?
Og jeg er meget godt fornøyd med henne, altså :). Jeg vurderer også å få henne til å henvise meg til en god endokrinolog, om det viser seg at det blir begrenset hva hun kan hjelpe meg med når det kommer til stoffskifte.

---

Ja - jeg tenkte meg vel at du visste det :wink:
men det vet nok ikke ikke alle de tus'ner på tus'ner som er innom å besøker/leser på Forumet hver uke :p


Min venninne var også veldig fornøyd med Willumsen; og alt til sitt bruk :)
Utifra hva du skriver - og hennes spesiale -
så tror ikke jeg at Willumsen er den beste til å hjelpe deg mtp hormoner/ stoffskifte.

Og selv om mye handler om hormoner, så har man fortvekk flere "tilstander" -
særlig om en går ubehandlet i mange år help1

Selv så har jeg vært hos indremedisiner,
samt hos ondokrinolog på Aker
og hos Oftebro -
men jeg fikk tilslutt hjelp hos en fastlege:
Så siden Lillejulaften ifjor har jeg gått på Erfa Thyroid hjertflag1
Da hadde jeg byttet ut fast(inkompetente)legen gjennom mer enn 25 år -
pluss at det ble to lege-utskiftninger til.

Jeg venter på utredning hos BSS' endokrinolog -
fordi jeg vil ha sjekket om jeg har pådratt meg "slitne binyrer"


pst: hva er forresten "pcos" :?:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Kevlin

Ja - jeg tenkte meg vel at du visste det :wink:
men det vet nok ikke ikke alle de tus'ner på tus'ner som er innom å besøker/leser på Forumet hver uke :p


Min venninne var også veldig fornøyd med Willumsen; og alt til sitt bruk :)
Utifra hva du skriver - og hennes spesiale -
så tror ikke jeg at Willumsen er den beste til å hjelpe deg mtp hormoner/ stoffskifte.

Og selv om mye handler om hormoner, så har man fortvekk flere "tilstander" -
særlig om en går ubehandlet i mange år help1

Selv så har jeg vært hos indremedisiner,
samt hos ondokrinolog på Aker
og hos Oftebro -
men jeg fikk tilslutt hjelp hos en fastlege:
Så siden Lillejulaften ifjor har jeg gått på Erfa Thyroid hjertflag1
Da hadde jeg byttet ut fast(inkompetente)legen gjennom mer enn 25 år -
pluss at det ble to lege-utskiftninger til.

Jeg venter på utredning hos BSS' endokrinolog -
fordi jeg vil ha sjekket om jeg har pådratt meg "slitne binyrer"


pst: hva er forresten "pcos" :?:

---

Ja, så klart! Beklager det, jeg burde ha nevnt det. Men da har vi avklart det, Willumsen er først og fremst gynokolog ;). Men ett sted må man begynne, tenker jeg! Og det er dessverre ikke alltid lett å finne overskuddet til å gå videre, men jeg har overhodet ikke gitt opp! Heller så vidt begynt.
Er noen av de du nevner under en egenandelsordning, forresten?
Jeg kommer ikke til å bytte ut fastlegen min, for på så mange andre områder er han helt uvurderlig. Da får jeg heller finne en annen spesialist i stedet, tror jeg, for jeg vil nødig miste han ...!

Merker jeg nesten føler meg bedre bare av å sette i gang flere tankeprosesser her, takk for alle innspill :)

Jo, PCOS, det er et hormonelt syndrom, og forkortelsen betyr polycystisk ovarie-syndrom. I likhet med f.eks hypothyreose og insulinresistens er det mange vage symptomer, og veldig stor variasjon i enkelttilfellene. Jeg kan lime inn en (litt redigert) forklaring jeg ga på et forum jeg er moderator i (lavkarbo.no):
''PCO er bare cystene, uten tilleggssymptomer, eller rettere sagt en isolert beskrivelse av hvordan eggstokkene dine er med cyster (polyscystiske ovarier). PCOS er syndromet (polycystisk ovarie-syndrom), som da innebærer en eller flere av en haug symptomer forårsaket av en hormonell ubalanse.
Den letteste måten er jo å få påvist cyster på eggstokken (minst ti på hver skal visst være en slags grense, uten at jeg helt skjønner hvorfor) hos gynekolog via ultralyd, men igjen finnes det dem som ikke har cyster (jeg vet ikke om jeg egentlig har hatt det, men en gynokolog mente han kunne se noe som vitnet om tilbakevendende cyster). Men, det viktigste er nok hormonbildet, og hva det gjør med utseendet. PCOS-ere har økning av androgener og testosteron, hvilket slår ut på f.eks ansiktsbehåring, tap av hodehår, kviser/byller, mannlige kroppstrekk (mer vom og overvekt rundt midja -altså at man legger på seg på en typisk ''mannlig'' måte). Videre kjennetegnes det av nedsatt fertilitet, og gjerne lange sykluser (typ 35 dager ++ mellom). Men det er veldig forskjell på hvem som får hvilke symtpomer. Jeg har brukt p-piller i så mange år at jeg ante ikke hvordan syklusen min egentlig var.
Jeg, for min del, legger på meg på den måten jeg beskriver, jeg får ikke kviser, men byller, jeg har litt ansiktsbehåring (men er heldigvis veldig lys, så det synes ikke så godt), og tynt hår på hodet.

Så, det er ikke et syndrom som er så lett å diagnostisere, akkurat. Jeg tror mørketallet for PCOS er stort ...''

Håper det var oppklarende! :)

Bare til målingen fritt T3
Dette er kroppens stoffskiftehormon og er så nødvendig at kroppen passer på å få nok av dette. En kan se at det har en nogenlunde verdi selv om fT4 har sunket til svært liten verdi.
Det er likevel av intreresse å vite at det ikke er noe iveien med selve omdannelsesprosessen.

Så må jeg mene at gynekologer med PCOS -spesiale ikke burde være de verste til å vurdere stoffskiftet, selv om dere spesiale ikke direkte dekker hele endokrinologien.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Photobscura

Jeg synes liksom, om jeg tenker bakover at dette har blitt verre siden jeg nådde høyeste dose metformin, og forsåvidt også da jeg brått slutta på kelp. Er det muligheter for at det er sånn at når kroppen fikser opp i én hormonubalanse, så får en annen lide? For ettersom vekten min går ned igjen, og langtidsblodsukkeret mitt er finere enn på lenge, så betyr jo det at insulinnivået mitt er på vei ned til et normalisert nivå.
Hadde blitt veldig glad for andre erfaringer med lignende!

---

Hej Photobscura vink11

Et eller andet sted foresvæver mig, at jeg havde læst en del om forbindelsen: insulinresistens-leptin, hvor behandling for den første (kan ikke huske hvilken) har påvirket kroppens egen "leptin-regulering" og derved opstod nye problemer, hvor faktisk insulinresistens var kureret, men overvægten (eller tendensen dertil) mere eller mindre bestod.

Har du hørt om det i relation til insulinresistensen? Hvis ikke, er det måske værd at bruge lidt tid på det.... Med underskud af leptin, er det som med insulinresistensen - en kostløsning bl.a. Men bortset fra at jeg kender til bogen: Mastering Leptin: The Leptin Diet, Solving Obesity and Preventing Disease og The Leptin Diet: How Fit Is Your Fat? (Take Charge), begge skrevet af Byron J. Richards, jeg har læst en del gode anbefalinger af, ved jeg ikke så overvældende meget om det.

Så en lille intro til leptin, og se om du kan genkende noget?

Leptin er et mæthedshormon, der giver hjernen besked om fedtlagrenes størrelse. Leptinet dannes af fedtcellerne, og jo flere fedtceller man har, jo mere leptin bliver der sendt via blodet til hjernens leptinfølsomme receptorer i hypotalamus. Derfor vil en høj koncentration af leptin i blodet give et signal om, at kroppens energilager er tilstrækkeligt, og man derfor ikke behøver at spise mere. Omvendt betyder en lav blodkoncentration, at fedtlagrene er ved at blive for små.

• Forsøg med mus har vist en særdeles lovende effekt af leptin. Overvægtige mus tabte sig ved hjælp af leptinindsprøjtninger, men efterfølgende test på mennesker skuffede fælt. Man fandt nemlig, at langt de fleste overvægtige mennesker selv producerer tilstrækkeligt leptin. Og dette tyder på, at den fysiologiske defekt blandt overvægtige i stedet skal søges i hjernens leptinreceptorer.

• Leptinresistens kan skyldes en defekt i hypotalamus' leptinreceptorer. Man ved, at leptin øger dannelsen af SOCS-3 i hypotalamus. SOCS-3 fungerer som en negativ regulator af leptinsignaler. Derfor er et øget eller overskydende SOCS-3 muligvis en vigtig mekanisme for fedmerelateret leptinresistens. Dette underbygges af, at mus, der ikke er i stand til at danne SOCS-3, responderer bedre på en forøgelse i leptinniveauet, og er modstandsdygtige over for kostrelateret fedme. Derfor kan hæmning af SOCS-3 blive et potentielt behandlingsmål for leptinresistent fedme.

• Man ved, at der er sammenhæng mellem fedme og leptinresistens, men det vides ikke, om den opståede resistens er en følge af fedme eller om det er selve årsagen til fedme. Man ved dog, at leptin har en vigtig effekt i forhold til appetitreguleringen. Men de høje leptinniveauer, som ses blandt overvægtige, er ikke særligt effektive i forhold til at smide de overflødige kilo. Derfor tyder det på, at leptinmekanismen er bedre til at advare hjernen om for små fedtlagre, frem for at agere vagthund når fedtlagrene bliver for store.

• Insulin: Insulin produceres i bugspytkirtlen. Ligesom leptin varierer blodets indhold af insulin direkte med ændringer i kropsvægten. Når man spiser mere end man forbrænder, stiger mængden af insulin i blodet. Forskellen på leptin og insulin er, at insulin reagerer kraftigt på det enkelte måltid, mens leptinet tilsyneladende kun reagerer på mere langsigtede ændringer i fedtlagrene. Efter et måltid giver insulin signal til hjernen om at reducere indtaget. Men samtidig resulterer insulin i mindre blodglukose, som igen stimulerer fødeindtag.

• Adiponectin: Adiponectin, som udskilles fra fedtvæv, menes at regulere energiomsætningen. Blodets indhold af adiponectin har en omvendt sammenhæng med fedtvævets størrelse, og koncentrationen stiger, hvis man kun spiser få kalorier. Adiponectin er omvendt relateret til insulinresistens, og adiponectinbehandlinger kan reducere vægtforøgelse og øge insulinfølsomheden hos gnavere. Mus, der ikke er i stand til at producere adiponectin, bliver resistente over for insulin, hvilket tyder på, at adiponectin måske kan forhindre udviklingen af insulinresistens.

• Resistin: Udover leptin og adiponectin producerer fedtvæv en lang række faktorer, som kan have betydning for fedme. Resistin produceres af fedtcellerne og kan tilsyneladende reducere insulinresistens. Resistinniveauet falder efter vægttab, og derfor mener man, at resistin har afgørende betydning for udviklingen af diabetes blandt overvægtige." Kilde (kun til beskrivelse af leptin): Ingeniøren

Ser, at der også ligger en bog om Leptin på Google Books.

Rigtig god bedring med dig hjertflag1