Lavt stoffskifte og trening

Hei!

Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte i januar 2010. Jeg har lenge slitt med manglende overskudd, at jeg føler meg trøtt, slapp og ukonsentrert osv. Symptomene har blitt stadig værre og spesielt de siste 6 mnd har jeg vært sliten og energiløs..

Jeg har vært vant til å ha en aktiv livsstil og trening er fortsatt kjempeviktig for meg! Jeg ønsker å kunne holde meg i god fysisk form, selv om jeg er klar over at en kronisk sykdom legger noen begrensninger på dette. Leser også at trening er viktig for å holde lavt stoffskifte i sjakk.

Noen som har erfaringer med lavt stoffskifte og trening? Er det f.eks spesielle former for trening som kan ha god effekt? Noen som har fått skreddersydd treningsprogram tilpasset sin diagnose?

På forhånd takk for svar!

Hei Marianne.
Jeg har jo trent hele livet, og fortsatte jo med det.
Men det var lite trening de første åra etter diagnosen. Levaxinen virket ikke særlig bra på meg.
Det jeg merker er først og fremst lenger restitusjon. Kan ikke trene hver dag, men det er helt sikkert individuelt hvor mye dette påvirker den enkelte.

Jeg har bestemt inntrykk av at lavt stoffskifte rammer oss forskjellig.
Og det må vi jo ta inn over oss og finne vår egen personlige måte å leve med dette på.
Derfor synes jeg det er fint å lese om hvordan andre har det - og ikke minst hvordan de takler det.
Et godt råd tror jeg er at man ikke må tro at gode råd som funker for en - ikke nødvendigvis funker godt for en selv.

Jeg driver forholdsvis allsidig trening, terrengløping, offroad/landevei, padling og langrenn - og jeg trener ikke for å bli best i noe, men for egen del.
Den treninga jeg driver nå er, sett i forhold til hva jeg drev før 1980, sykegymnastikk. Da trente jeg 1000 timer i året, og nå bikker det såvidt 200.
I tillegg er neste all kvalitetstrening borte - jeg er nesten ikke i form til det, og blir støl i mange dager hvis jeg tar noen drag for mye.
Og det er vanskelig å vite hvor mange en kan ta.

Jeg bruker pulsklokke og Pc-program.
Bruker også klokka til registrering av hvilepulsen og andre statiske parametere i tillegg til treninga.

Så håper jeg du finner din vei og at du klarer å holde den åpen lenge.
Motivasjon er viktig for å få til det, og psyken er fra tid til annen ikke istand til det for min del, og da blir det noen fridager.

Hei Marianne

Dette så kjent ut! Jeg har "alltid" trent. Løping, aerobic, langrenn, osv. Hypothyreose har vært fjernt for meg. Fikk påvist Hashimoto for 3-4 år siden, og møtte veggen for 5 mnd siden. Jeg er avhengig av endorfinene treningen gir, og tør absolutt ikke slutte å trene av redsel for hvordan formen blir da..

Den siste tiden har jeg fått så vondt i muskler og ledd at jeg må skrenke inn. Kan ikke trene vekter, ikke gå på ski, kan ikke klatre osv. Jeg har bare tilpasset meg og ikke tenkt på at det har vært noe underliggende. Så nå blir det terrengsykkel og rett og slett step og aerobic med mindre bruk av armer..

Jeg har stor tro på aktivitet, og mens jeg trener har jeg ikke vondt noe sted. Det kommer etterpå.

Fint å se at det er flere treningsnarkomane her! (Dessverre kanskje..)

Hilsen Gekko

En viktig del av stoffskiftet er restitusjon.
Hvis ikke den funker - funker heller ikke behandlingen tilstrekkelig.
Prøv å justere litt på dosen for å se om det kan hjelpe litt.
Det hjalp ikke så mye på meg, men andre jeg har snakket med melde om en klar sammenheng.
Morgentemp vil også indikere om nattstoffskiftet (basalstoffskiftet) har høy nok aktivitet.

Hei

Har hatt en kropp som har vært kronisk anspent i minst 10 år. Trener nå en kombinasjon av yoga og qigong en time hver dag,og det hjelper. Spenningene slipper en etter en. Så det kan jeg anbefale på det varmeste.

Har også gått mye på ski i vinter uten å bli helt utslitt etterpå.

V

Jeg har også trent "hele livet" og trener fortsatt. Men jeg har unaturlig høy puls. Hadde en økt på søndag der 2 av 2 1/2 time var på mellom 175 - 185 i puls. Jeg bruker også pulsklokke og mater det inn på PC. Dessverre brukte jeg ikke slik klokke før jeg begynte på thyroxin. Jeg er 54 år så dette er ikke normalt!

Jeg har hatt 21,5 treningstimer denne måneden så langt, inkl snømåking! :wink: Jeg føler ikke at hypothyreosen hemmer meg, men pulsen er helt på bærtur....

Har nettopp lest boken til Datis Kharrazian. Anbefales på det sterkeste.

Han sier at friske personer forbrenner karbohydrater og fett under trening.
Har du lavt stoffskifte er dette umulig, du kan faktisk risikere å bryte ned muskelmassen i stedet for, og det vil vi jo ikke.
Stoffskiftet virker inn på HGH, Human Growth Hormone, det er dette som fører til at friske personer bygger muskler under trening, mens kroppen vår ikke evner å gjøre dette i samme grad.:sad:
Jeg sluttet helt å trene, tok Blått belte i Tae Kwon-Do i en alder av 42. (Og er stolt av det:roll:). Det var surt å måtte gi seg før målet, som selvsagt var svart belte. Var så sliten på slutten at jeg sov nesten hele dagen etter trening. Nå går jeg heller turer i skog og mark og koser meg med dt

Jeg er nesten overbevist om, nå i ettertid, og mange vil sikkert gå fra min egen teori om hvorfor jeg blant annet fikk denne sykdommen, er at én av grunnen til at jeg fikk lavt stoffskifte var beinhard fysisk trening. Jeg kjørte kroppen til jeg ikke hadde noe energi igjen.
Jeg har tenkt masse på dette i ettertid og hadde jeg bare skjerpet meg med å trene så ekstremt mye, så kanskje kroppen min fremdeles hadde hatt litt overskudd? Samtidig var jeg sikkert disponert for å få dette også og pushing av kroppen til den ikke hadde stort mer energi igjen, samt at jeg gikk gjennom en tøff periode av livet, var begeret som fikk stoffskiftesykdommen til å bryte ut..

I dag er det tungt å sykle terreng, som var min favorittgren tidligere. Opplever jo også at å jogge er tungt. Trening generelt kan være slitsomt, så jeg må ta det på veldig gode dager, og de er sjeldne.. Drømmen er å komme opp på nivået jeg var, men kan vel bare se langt etter det :cry:

Drømmer om at sykkelen skal se sine glansdager igjen og håper hver vår at jeg skal sykle igjen som aldri før :) For optimist? :?

Hvor gammel er du Flower? Jeg spør fordi jeg har trent bestandig. Turn fra jeg var ca 7 år. Jogget og vært aerobicinstruktør siden jeg var ca 25 år. Drog med min da nyfødte baby på trening flere dager i uken. Ikke på joggeturene da. :wink: Jeg har gått jevnlige fjellturer i alle disse årene og spinnet på altanen nå i flere år. Jeg er 54 år og har ennå krefter og energi til harde økter. Selvfølgleig merker jeg alderen, men poenget mitt er at jeg tror ikke det du skrive gjelder for alle. Men vi er jo ikke like. kram1

ps. Du er modig som tør å sykle terreng! Jeg tør bare sykle på stedet hvil. Liker bedre å bruke apostlenes hester i terreng ja.....

Savner enormt det å trene som jeg ikke har gjort ordentlig på noen år. Har alltid lurt på hva som var grunnen til dette, for jeg ser på meg selv som en sporty person som elsker å bevege meg! Årsaken har jo vært at jeg bruker uforholdsmessig lang tid på å innhente meg, husker at jeg kunne få en særdeles dårlig dag på jobb dersom jeg hadde trent dagen før. Selv om hypo'en slo ut i full blomst etter siste fødsel, mistenker jeg at jeg har vært preget av det før dette også, og det har blitt mer og mer fremtredende de siste åra.

Om jeg overanstrenger meg nå (for hard trening eller for mye aktiviteter og stress på en dag) så blir jeg veldig ofte syk/influensafølelse. Kjenner konstant et "drag" i halsen, og dette blir verre, i verste fall til halsbetennelse/influensasyk- følelse, dersom jeg overanstrenger meg. Jeg trener litt styrke en gang i uka pga en skade som trenger trening, men jeg må begrense meg for å ikke ta i for mye, så det blir ganske puslete.

Er dette normalt når man har lavt stoffskifte? Har inntrykk at en del klarer å trene selv om de er hypo/undermedisinert. Lurer på om jeg noen gang vil orke å gå en lang tur i marka og "ta meg ut", uten å bli kake i flere dager etterpå, eller rett og slett influensasyk i noen dager.

Jeg klarte jo heller ikke trene med lavt stoffskifte. Må bare vente til det kommer seg Berit.
Så var ett av de verste symptomene mine nettopp influensafølelse.
Noen ganger varte den bare en time, andre ganger var det med eller mindre konstant i flere måneder.
Og det ble helt borte da jeg skiftet til Armour i -04 og har ikke hatt det siden.
Det er det første symptomet som kommer igjen når jeg har forsøkt å blande inn litt Levaxin i Armourdosen.

Takk for svar n'Finn. Jeg blir lettet av å høre at du, som virker som en ekstremt sporty type, også ikke orket å trene når du var lav. Jeg går som du gjorde rundt med en konstant påbegynnende infuensafølelse i kroppen. For å holde den i sjakk, må jeg senke aktivitetsnivået som en 95 år gammel dame.

Tross økning til 125 mcg Levaxin ga denne følelsen seg aldri ( i løpet av de 3,5 mnd jeg gikk på bare Lev.). Ble litt bedre, men det hang i. Ekstremt frustrerende, som å leve i et kroppslig fengsel! Håper virkelig av hele mitt hjerte hjerte1 at Erfaen kan endre på dette.

Så på finalen i "Mesternes mester" i går. Jeg blir vanvittig fascinert av å se folk presse kroppen sin til det ytterste. Er interessert i idrett, men fascinasjonen skyldes nok også at det er en indre lengsel i meg som jeg ikke har fått realisert på mange år.

Hvor hardt kan du ta i når du trener i dag n'Finn? Jeg må være realistisk og vet at som stoffskiftesyk selv med ultimat medisinering, vil ikke kroppen kunne presses likedan som før. Dette stemmer vel? Er det forresten noen idrettsutøvere som har lavt stoffskifte? Husker fotballspilleren Ronaldo fikk det for noen år tilbake, vet ikke om han spiller ennå.

Jeg har i flere år følt meg trøtt og "rar", og fikk i desember beskjed om at jeg har hypotyreose. Tidligere har jeg trent 5-6 dager i uken (ridning, løping, spinning, styrke osv.), men de siste 1-2 årene er jeg blitt mer og mer tiltaksløs på trening, får ikke trent så effektivt som jeg ønsker, og bruker lang tid på restitusjon. Går tur med hunden minst 1 - 1 1/2 time hver dag, så får heldigvis vært noe i aktivitet.

Jeg startet med Levaxin i desember, og trappet for to uker opp fra 700 til 900 mikrogram per uke. Den siste tiden har jeg også gått til akupunktur, da jeg ikke føler medisinen har hjulpet meg noe. Begynte å føle at energinivået var litt bedre, og tok meg ganske godt ut på en spinningtime i slutten av forrige uke. Etter det har jeg følt meg skikkelig slapp og rar igjen... Akupuntøren sammenligner energinivået med en gradestokk. Hun sier jeg var på minussiden da jeg startet hos henne. Siden jeg har så lite energi i utgangspunktet føler jeg meg ganske pigg når jeg kommer til 0 grader. Når jeg da tar meg ut på en spinningtime kommer jeg over på minussiden igjen, og da tar det lengre tid å komme opp på plussiden - man starter på scratch igjen... Hun mener jeg bør vente med høypuls-trening til jeg får mer energi, og heller gå turer eller evt. jogge i mellomtiden - frem til jeg kommer litt opp i energinivå.

Hva tror dere? I "gamledager" fikk jeg mer energi av å trene, men føler ikke jeg gjør det lenger...

Har tatt meg sammen og trener litt hjemme 3-4 ganger i uka. Litt sykling, styrke og strikk :) Men jeg merker at noen ganger fyker pulsen i været ved den minste anstrengelse. Og nå er det en time siden avlsuttet en trimøkt, og pulsen er fremdeles ikke tilbake til det normale.

Jeg har slitt med høy puls etter at jeg begynte med binyreproblemer. Det synes uavhengig av dose stoffskiftemedisin.

Hvordan får man greie på om man har binyreproblemer? Jeg har en mor som har hatt kreft i skjoldbruskjertelen, men tror ikke det er arvelig. Likevel kunne jeg tenke meg å finne ut hva som er årsaken til mitt lave stoffskifte. Er det mulig å finne ut av det?