Endelig er jeg kommet dit jeg skal :)

Hei alle sammen :)

I dag ringte legen og konstaterte at stoffskifte var lavt, og jeg har fått resept på Levaxin og hentet dem i dag. Og for meg er dette bare glede. Joda, jeg forventer ikke mirakler, men jeg vet at jeg nå er kommet på riktig sted.

Som student orket jeg ikke lenger trene, og gikk til legen. Fikk da vite at jeg var litt lav på stoffskifte og at jeg måtte følge det opp jevnlig. Men jeg var ikke lav nok. Dette er 14 år siden.

Jeg har alltid vært aktiv, og er fortsatt engasjert, men har ikke hatt for mye kapasitet siste årene. Likevel fullførte jeg studiene, har fått 3 barn, jobbet osv. Da jeg hadde bare eldste og pappaen spurte om vi skulle ut å trille tur, endte jeg opp på rommet og gråt for jeg orket ikke.

Under mitt 2. svangerskap var jeg faktisk lav nok, men da ønsket jeg ikke starte med medisiner. Etterpå var jeg ikke lav no. :sad:

For 2 år siden, gikk jeg på en skikkelig smell, var deprimert osv. Dette kjenner dere nok til. Jeg har hele veien mistenkt stoffskifte, men legen påsto at alle prøvene var fine. Jeg var så langt nede at jeg ikke husket hvordan jeg slo av PCen (jeg jobber med data!) :shock:

Nå to år senere har jeg vært 100% utenfor arbeidslivet i 1 år. I høst bytta jeg lege, og surprise surprise. Plutselig var stoffskifte mitt lavt likevel. Ble så glad, at jeg jo har glemt å spørre om prøvesvarene. :D Så det får jeg ta senere.

Endelig, blir jeg sett der jeg er. Jeg har hatt symptomer nok for å si det sånn. Men isteden for å få rett diagnose er jeg diagnostisert med angst og depresjon, pluss en somatoform lidelse fordi jeg har fysiske symptomer, men ingen sykdom. :mad: Så det er nydelig å nå kunne si ha, ha, dette er ikke noe jeg fant på.

Så nå håper jeg at jeg skal komme meg på bena og fungere igjen. Tenk å kunne gå i et møte uten å ha dundrende hode pine og ligge som et slakt resten av dagen. Det ville vært deilig.

Jeg har ellers 3 barn. Tre fantastiske gutter, hvor to av dem har asperger. Så møter etc. er noe jeg må. I tillegg til at jeg alltid engasjerer meg og har et par ulike verv. Håper at jeg nå etterhver skal kunne legge inn det lille ekstra, for jeg liker slikt

Selv hadde jeg gitt opp hypothyrose siden gamle legen sa alt var så fint hele tida, så da jeg begynte å lese om det igjen nå ble jeg bare så glad, for alle tingene passer jo inn der. Så nå skal jeg ønske meg håret mitt igjen til jul. ;)

Kære, kære menneske kram1 Jeg kan ikke kommentere på din præsentation fordi jeg er blevet SÅ VRED, da jeg læste hvad du skriver. 14 år!! Jeg må kommentere senere når jeg er blevet rolig igen. Det er jeg ikke nu! Velkommen her. Gid du skrev straks du tilmeldte dig for to år siden, så havde håret nået at komme tilbage, måske. hjertflag1

Så godt at det har ordnet seg for deg. Så heldig har ikke jeg vært enda.. men min tid kommer nok :o) Ønsker deg god bedring og håper at du vil få det godt i fremtiden som kommerkram1

Skjønner godt at du ble glad over å få resept og en "diagnose".. For det som nesten er viktigere er at du blir trodd på og at du slipper å føle deg som en masete hypokonder og latsabb.. for det er alt annet en hyggelig.

Velkommen til oss, skal bli spennende å bli kjent med deg. Jeg er temmelig fersk her selv. Men har aldri følt meg mer hjemme noen plass :)

Takk for tilbakemeldinger. :)

Selv om det er 14 år siden det begynte, og jeg har vært på sparebluss, har jeg klart meg greit frem til for 2 år siden.

Kan jo nevne at jeg har en søster som har vært behandlet for stoffskifte i flere år, og en annen søster som også kun er lav, men ikke lav nok. :roll: Så det er jo mange nok grunner til at legne kunne hørt på meg.

Men nå er det ny lege, og nye muligheter. Jeg er bare glad og positiv nå. Vet at dette skal bli bra. Tenk å få igjen konsentrasjonen og hukommelsen. Det må jo være fantastisk.

Da jeg ble sykemeldt i fjor husket jeg ikke hva jeg hadde gjort før lunsj når lunsjpausa var over. Og jeg måtte lære meg nye ting mange ganger. :oops: Ja, ja det kan jo bare bli bedre.

Hm, merker jeg er skravlete i dag, men jeg er bare så veldig glad i dag. Etter legen ringte satt jeg og gråt, men det var ikke av tristhet.

Jeg er virkelig glad på dine vegne, det er slike dager som gjør at man får litt ekstra giv.
Veien er selvsagt lang, men jeg leste at du har 2 barn med Aspergers syndrom så da vet du jo alt om en lang vei.

Det i seg selv gjør også at du har ekstra utfordringer som blir ekstra tyngende med en slik sykdom.

De er ikke gamle?
jeg selv har en datter med Aspergers, hun er nå 21 men fikk ikke den diagnosen før hun var 17.
Jeg fikk beskjed om at Aspergers som regel ikke kunne diagnostiseres før i sen ungdomsalder.
Siden hun var 5 har vi hatt en ubestemmelig diagnose som dem bare kalte gjennomgripende utviklingsforstyrret, og da kommer man jo langt på Nav.


Stå på!xx7

Guttene mine er bare 7 og 9 år. Og begge fikk diagnose rett før de ble 7, så vi fikk ganske tidlig diagnose på dem heldigvis.

Har ei niese på 17, som har ubestemmelige diagnoser, som heller ikke blir sett. Jeg er sikker på at hun har asperger. De er dårlige på å fange oppe jenter, noe dere har opplevd også.

Vet neimen ikke jeg, men nå er det vel egentlig ikke spesialistene som har vært håpløse i mitt tilfelle,
vi var på habiliteringsteamet,vet ikke om det finnes overalt men der er mange spesialister under samme tak (heldigvis) og samarbeider om resultater og diagnoser.

De har egen sosionom også som hjelper pårørende med diverse.
Kommune og Nav har vært mitt største helvete.

desp2

Hei Qa:)

Fint at du fant forumet og ikke minst at du omsider har fått diagnose og behandling. Det er tøft før man får dette på plass.

Ønsker deg god bedringhjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pebles

Kommune og Nav har vært mitt største helvete.

---

Vi har ikke orka å gjøre så mye foreløpig, men vi har hatt et helvete i forhold til tilrettelegging av skole. Så det er der vi har lagt inn alt.

Er vel på tide å begynne å ta tak i resten av ting også. Venter jo på at jeg brått skal få masse overskudd snart. Er jo lov å håpe. :D

Det er synd å høre at dem ikke er kommet litt lengre i skole norge, har vært der!

Har du ikke fått et godt forhold til skole,kommune og Nav har dessverre helvete bare begynt,

Ikke for å ta pusten fra deg men for at du må krumme nakken,

Dette er vel litt utenfor dette forumet selv om det har stor innvirken på din helbred.
En dag jeg orker å skrive en del skal jeg skrive en melding til deg utenfor forumet for vi burde egentlig vært på forumet for Aspergers pårørende,

selv om jeg ikke kan fri meg for tanken på at det er faktisk en del foreldre med vår diagnose som sliter med barn som har div. utviklings forstyrrelser
og andre fysiske diagnoser som ligner våres.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pebles

selv om jeg ikke kan fri meg for tanken på at det er faktisk en del foreldre med vår diagnose som sliter med barn som har div. utviklings forstyrrelser
og andre fysiske diagnoser som ligner våres.

---

Akkurat det der har jeg tenkt litt på også. Om det på en måte påvirker utviklingen av fosteret.

Jeg var ikke så veldig høy med den eldste, men med mellomsta som har asp var jeg høy og ble operert når hun var tre,

den eldste viser tegn til å være litt høy, ikke for tynn, nydelig trenet kropp, men hun dytter på hva som helst uten at det skjer noe, det er humørsvigningene hennes som bekymrer meg mest, så jeg har bedt henne om å ta blodprøver til neste gang hun skal til legen.

Minstemann har jeg ikke merket noe spesielt på men jeg følger med, hun er vanskelig å få igang men man kan ikke rope ulv for alt,
jeg følger med foreløpig.

Fint foredrag av forfatter Gro Dahle, som har Aspbergers syndrom http://www.nrk.no/sok/index.php?q=P2...on&getfields=*

Gro Dahle er flink til å få frem asperger på en positiv måte. xx9

Skal jeg kikke på,
Aspergers barn gir mye fint, selv om det til tider kan være slitsomt,

merker det mest hvis jeg har dårlige dager og jeg slurver med rutinene,
da får vi gjennomgående dårlige dager,
jeg blir sliten og dårlig og hun blir frustrert.

Det er mest glemselen som ødelegger noen ganger,
det at jeg glemmer ting og er tåkete i hue, ingen god kombinasjon når hun trenger faste rutiner og forhåndsvarsler på hva som skal skje.