Legen min sier jeg er overdosert

Hei

Jeg er ny herhelp1! Har imidlertid hatt lavt stoffskifte ca 4 år og tatt medisiner for dette, de 2 siste årene armour. Disse to siste årene så her jeg fungert noenlunde, men fra i vår, utover sommeren og i høst så har det bare gått en vei.

Dosen min siste halvår har vært 150 mg armour.

Mine siste prøver viser stadig nedgang i TSH nå 0,01 og stadig reduksjon av Ft4 nå på 9, TPO over 1000. Legen min sier jeg er overdosert og for ca 2 uker så måtte jeg slutte å ta medisin i nesten en uke pga av skjelvinger etc. Føler meg fullstendig utkjørt.. Får lov til å ta 50 mg nå. Legen har tatt kontakt med endokrinolog på sykehuset som bestemte at jeg skulle ta hormonscreening og disse har jeg ikke fått svar på ennå.

Hva i alle dager kan dette bety? Jeg fryser, svetter om en annen og er overfølsom og lettskremt. Jeg føler meg som ett nervevrak med brainfog:eek:

Er det andre som har opplevd dette her? Jeg har sånn hjernetåke at jeg ikke klarer å lete her inne på forumet engang så ha meg unnskyldt om jeg har oversett opplagte svar...

Kjære Siven.
Det betyr at du har alt for lavt stoffskifte !
Alle de symptomene du nevner forteller om at stoffskiftet er for lavt.
Om jeg hadde hatt bare ett av dem hadde jeg satt opp dosen.
Du har brukt 2,5G/dag og det er nok for lav dose når kjertelen ikke fungerer.
Jeg bruker 3,25Grain/dag. Noen må ha mer.
Lav D-vitaminstatus fører til at dosen må være høyere, så spis D3.

Om jeg kan få si hva jeg mener rett ut, så har du mye mer nytte av å lære å tolke kroppens reaksjoner og styre dosen deretter - enn å rådføre deg med dem som har styrt livet ditt i det siste ! (for det er det de har gjort!)
De har spillt fullstendig fallitt, og har ikke greie på hva de driver med !

TSH skal være null og fT4 bør være så høy som du tåler - helst over 20 sier Aker.

Takk for svar:)

Jeg må si jeg har lurt på hva de styrer med...

Spurte om ikke det at f4 gikk nedover hadde noe betydning men i flg legen så var det viktigste å få opp TSH først ellers så ble det hjerteinfarkt og jeg vet ikke hva:? Tidligere har nemlig TSH lagt på ca 1,8 ganske stabilt.

Skal til legen i morgen for å få svar på de hormonprøvene og så skulle de prøve å finne ut hva de skal gjøre videre.

Men finnes det noe forklaring på hvorfor TSH går nedover? Noen argument jeg kan bruke overfor legen?

Hvis man skal få opp TSH, må dosen ned - og det trenger du jo absolutt ikke !

TSH er et hormon som har en eneste oppgave i kroppen - å slippe jod inn i kjertelen. Det er kun på kjertelen det finnes reseptorer for TSH.
Så hva skal du med TSH når kjertelen er defekt ?
Svaret er ikke så vanskelig .......

Men greitt å vite litt om TSH sine oppgaver i en kropp som har en fungerende kjertel likevel :
TSH produseres i hjernen - i hypofysen. Denne får signalhormonet TRH fra hypotalamus, som er en sensor som føler hvor mye fT3 og fT4 det er i blodet.
Så hvis det er lite fT3+fT4 i blodet blir TSH høy og vil dermed slippe inn mer jod til kjertelen som da lager flere stoffskiftehormoner.

Dette har ingen forbindelse til hjertet - none, what so ever.
Hvis jeg skal gi meg ut på å tippe hvordan misforståelsen oppstår......
Så blir det fra de som har hypErthyreose. De produserer for mange egenproduserte stoffskiftehormoner og det får hjertepulsen til å øke.
Og den kan øke så mye at det banker og slår - og det er jo jeeeevlig ubehagelig og sikkert farlig i lengden. Man må gå med det lenge før det er skadelig.

Og DETTE er jo langt fra tilfelle med deg - du har for lav hjertepuls du.
Og DET er også skadelig å gå med i lengden - men INGEN er noen gang blitt advart om den faren, eller om farene ved å ta for lite stoffskiftehormoner.

Man har helt glemt at både for mye OG for LITE forderver alt........

Så er det sånn at når man starter behandling med stoffskiftehormoner, tar det svært lang tid før TSH faller. 1,8 er alt for høyt det også - den skal være null.

Det argumentet jeg syns du skal bruke overfor legen er at du har det helt for jævlig som du har det nå !
Si at du har mistet tilliten til dem fordi de har redusert dosen så fT4 er blitt alt for lav.
Fortell om alle symptomene dine og si at du synes behandlingen bør rette på mine kliniske symptomer - IKKE på blodprøver som de ikke vet helt hvordan de skal tolke.
Hvis du finner noe på nettet som underbygger dine argumenter, så print det ut.
Særlig hvis det er fra Norske sykehus og legeblader.

Tusen takk hjelpen:)

Jeg begynner definitivt å ta samme dose som før og det gir jeg beskjed om i morgen!!

Det er jo du og vi alle som til syvende og sist er ansvarlig for vår egen helse.
Leger har intet ansvar for det !
Leger burde forstå sin oppgave bedre enn idag. De skal hjelpe oss - ikke bestemme over oss.
Ei heller opptre som en selgerbu for syntetiske produkter.

Det er å håpe at de kan gjennvinne sin tillit slik at vi kan spørre dem til råds uten å tvile på at svaret som avgis ikke er farget av at de kollektivt skal følge inngåtte avtaler av pekuniær karakter.

Hei...jeg har bare skumma innlegga, men det er helt FORSKREKKELIG at kegene,mange av dem, enda ikke har lært at TSH ikke er et stoffskiftehormon. Dette forklarer n,Finn gang på gang helt "pedagogisk riktig"her inne gang etter gang,- og takk for at det når OSS andre.. MEN så må VI selv prøve forklare videre til legen.
Det står massse om dette på ulike andre fora også.
Det legene tror når vi får en lav,subrimert TSH er at vi da er automatisk overdosert. I den sammenheng er det jo tT4 og fT3 en må se på +symptom.
MEN de med HØYT stoffskifte har jo lav TSH, og "skyhøye" verdier av stottskiftehormon(pluss evnt.ulike antistoff). Og for dem med HØYT stoffskifte kan forklaringen med både hjertefeil og osteoporose være mere aktuelt. Men vi med LAVT stoffskifte får en lav TSH fordi vi må opp i en så høy medisindose at den vil subrimere TSH. Selv om en del av oss også kan medisinere seg etter en TSH-verdi...og ""heldige""er jo de, syns jeg, for da blir det noe enklere(hvis noe her kan kalles enkelt da!)
Viktig at legen skjønner dette.
Men når vil de lære om det i utdannelsen sin?
Hvor ofte vil et undervisningsopplegg bli revurdert på universitetsnivå?
Dette siste er utenom spørsmålet ditt, men indirekte aktuelt-og lurer faktisk på det. Mulig når store internasjonale undersøkelser/forsøk blir godkjent som VITENSKAPELIGE..

Ved bruk av Naturlig Thyroksin blir ofte FT4 lav også, og fordi noen reagerer
på en for lav fT4 brukes en liten dose med "Levaxin",T4, i tillegg...for dem som tåler det, da!!!
Jeg har økt dosen min, og SVETTER MINDRE,MINDRE HJERTBANK m.m.
Nå er vel det i en kombinasjon med binyrestøtte også.
(Og, ANISA, ja...."CORTEF"!!!)
Tilbake til deg..det første som slo meg er at du er undermedisinert.
Du nevner at du skvetter lett...har du undersøkt BINYRESTATUSEN din?

Jeg tror det var en av de prøvene jeg tok som jeg skal få svar på i morgen. Diverse hormonprøver og spyttprøver som jeg tok både morgen og kveld.

Spyttprøvene dine er kortisolprøver. De lages i binyrebarken, men det henger sammen med stoffskifteproblemene.
Et annet binyrebarkhormon - Adrenalin, er jo blant de som styrer hjertefrekvensen.

Ja, og mange av oss(til vi lærer,da!!!), og mange leger tror/tenker på hjertbank automatisk som tegn på overmedisinering.

Og så er det like ofte det motsatte, for lite med.og/eller binyresvakhet. I begge tilfeller "spyr" vi ut adrenalin i "hytt og vær"..for å klare oss...og
adrenalin øker hjertefrekvensen,ja.

(tenk bare når vi blir redde /utsatt for fare...adrenalinet pøses ut..og hjertefrekvens og blodtrykk øker).

Det var iallfall bra at du har fått tatt 2 spyttprøver, selv om 4 hadde vært optimalt....

Uansett svar, evnt. innen normalen, kan du kanskje prøve deg med litt Hydrocortisonkrem , og se om det vil hjelpe på ett eller annet....

Da har jeg fått svar på en haug med prøver og det er så mange flinke folk her inne så hjelp meg gjerne med å tolke disse prøvesvarene. Jeg føler meg veldig uvitende...:?:

Du Finn hadde i hvert fall veldig rett med hensyn til at de er i ferd med å ta livet av meg:shock:

T3 3,1
T4 under 5, ikke målbar
TSH 19,32
Anti TPO over 1000

Kommentar fra legen var at dette var veldig merkelig og at han kunne ikke forstå hva som skjedde...

Ikke rart jeg føler meg som ett vrak:eek:

A S-IGF 14,4
Kortisol spytt morgen 8,8
Kortisol spytt kveld 1

S-PTH 4,2
S-cortisol kl 08 544
S-cortisol kl 20 83
P-ACTH kl 08 4,5
P-ACTH kl 20 2,4
PS-østradiol 0,35
PS-FSH 3
PS- Prolaktin 594, kommentar for høy

I flg. legen så var alt helt normalt unntatt Prolaktin som jeg tok på nytt.

Noen som forstår noe av dettehelp1???

hehe - får ikke håpe de greier det da !

Det jeg forstår av dette mener jeg bekrefter spådommene mine......
Du har rett og slett vært feilbehandlet !

Anti-TPO på 1000 er en sikker bkreftelse på at kjertelen ødelegges av antistoffer og at det er årsaken til det lave stoffskiftet (og høy TSH)
Du kan regne med at en full dose er nødvendig nå, for kjertelen bidrar ikke mer. Altså sikte deg inn på rundt 3 grain/dag.
Det er om å gjøre å komme seg så fort som mulig dit - men ikke for fort.
Altså ikke fortere enn kroppen din tåler. Noen er mer følsomme enn andre.
Jeg mener likevel at med de verdiene der kan du gå fort opp til 2Grain. Derfra litt saktere - til du kjenner symptomer på at det er for høyt, så litt ned derfra.

Så ser det ut som at de ikke har klart å knekke binyrefunksjonen din, men du må være trøtt på kvelden ? Da er det ikke mye igjen, men det er ikke noe rart når stoffskiftet er så lavt.

Prolaktin er jo et hypofysehormon som er høyt under amming, men det regnes ellers til stresshormonene. (med. term.)
Det k a n bli høyt hvis du var stresset da de tok blodprøven.
Det skal være lavest om dagen og høyest om natten, fordi det er høyt ved lavt dopamin.
Men i "vår alles" sammenheng er det også avhengig av TRH.
Høy TRH vil gjøre at prolaktinet er høyt.
Høy TRH er også det som forteller hypofysen at TSH skal bli høy.
Så dette kan ha sammenheng i din situasjon - får du opp fT4 vil TRH falle og det vil medføre at prolaktin og TSH faller.

Takk for svarvink11
Jeg er ganske seigliva så det skal nok gå:lol: Trøtt er jeg hele døgnet, lenge siden jeg har klart å se en krim på kveldstid, får aldri med meg slutten...

Jeg kom faktisk til enighet med legen om at jeg skulle gå opp til 2 grain fra i dag og ta det 1 uke eller 2 før jeg gikk opp til 3 grain og da skal det begynne å hjelpe på. MEN han var jo fortsatt opphengt i TSH!!!

Men uansett så må det i alle fall bli bedre.

Med tanke på den Prolaktinen så husker jeg ikke helt, var i hvert fall sliten og kanskje litt stressa når jeg tok prøven. Det som plutselig slo meg er det med dopamin som du nevnte, jeg skjelver mye (I flg. legen overdosering men jeg skalv i dag også og jeg er i hvert fall ikke overdosert), og det fikk meg til å tenke på min far som har nevrologisk sykdom i form av manglende dopamin produksjon.

Ja ja, jeg får vente å se hva den nye prøven i dag viser...

Nok et spørsmål!! Hvorfor måler ingen TRH på meg?? Hva er det?

Jeg tolker dem slik at de har en faglig forpliktelse over for den "vedtatte behandlingsplan". Jeg må jo legge til at Norge ikke har noen slik ! Dessverre!
Planen de følger er "vedtatt" i små lukkede faglige miløer som behandlere nok mener de må være trofaste overfor.
Men den planen sprekker nå !
Og det er såpass faglig tunge miljøer på Aker Hormonlab som opplyser resultater av studier som iallfall som konskvens, får det resultat at TSH-doktrinen må begraves. Iallfall beskjæres kraftig.
Men TingTarTid................

TRH er et hormon som produseres i sensororganet hypotalamus. Dette organet føler hvor mye blodets innhold er av visse hormoner.

Dets oppgave er å styre hypofysens produksjon av styringshormoner til en rekke hormonproduserende kjertler i kroppen.

Det finnes meget sjeldne tilstander der TRH er høy uten annen forklaring, men i ditt tilfelle er det forsåvidt ikke ødvenig å måle - man vet at denne er høy - og vil gå ned når fT4 kommer opp.

Hei

Noen som vet om det er vanlig å utvikle Sjøgrens syndrom når man har Hashimoto`s?

Eller er det andre med Hashimoto`s som opplever ekstrem munntørrhet og tørrhet i øynene? Alt limer seg sammen hos meg og jeg sliter med magen i tillegg til trøtthet og muskelverk etc. Er inne i en periode med veldig lavt stoffskifte nå.

Sjøgrens er jo også autoimmun, så det er ikke umuligt, at det kan udvikles i tillæg til andre autoimmune sygdomme... Har du set plings tråd Sjøgrens syndrom? vink11

Hei:p

Den tråden hadde jeg ikke sett! Takk:) Jeg klarer ikke å finne frem til noe om dagen...

Jeg har også Hashimotos og har for tiden et stoffskifte som er altfor lavt. Jeg sliter også med munntørrhet (ikke tørste) og tørre øyne for tiden. Jeg sliter også med at jeg mister altfor mye hår, har nesten ikke øyebryn igjen og håret på hodet er pistrete, stygt og tynt. Ikke har jeg særlig til matlyst heller. Man skulle jo tro at manglende matlyst bare ville være bra for et overvektig menneske, men det er det ikke. Maten blir så ensidig.

Om de tørre øynene kommer av stoffskiftet eller noe annet er ikke godt å si. For min del kan det også være en reaksjon på tørr luft, slikt pleier jeg å få samtidig med kulda. Har også vært mye plaget med sprukne lepper og sprukne munnviker i høst, men det ser ut til å ha gitt seg. Munntørrheten kommer gjerne når jeg er stresset, og det hjelper meg å ha noe å suge på som f.reks. pastiller, eller bare ta en liten slurk drikke så jeg får litt fuktighet i munnen. Hadde en operasjon pga tett spyttkjertel da jeg var 17 år, aner ikke om den kan ha noe med saken å gjøre.

Hei:)

Skal si jeg kjenner meg igjen med det med hår! Snart ingenting igjen. Kråkestemme har jeg også fått i det siste, men det med munntørrhet er noe jeg har fått siste månedene. Øynene har jeg slitt med en stund. Har gått på medisin ca siste 4 år. Dersom sjøgrens syndrom er arvelig så er jeg disponert.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal tro, det dukker stadig opp nye ting. Nå er jeg bare helt ferdig og orker ikke mer. Må bare stålsette meg og øke dosen gradvis igjen og så håper jeg at det snart kommer noen lyse øyeblikk. Det er i hvert fall godt å høre at det er flere som sliter med det samme, ikke at jeg unner noen denne sykdommen altså, men...

Hvis du har hatt tørre øyne som har vart over tre måneder, har du rett til øyedråper på blå resept. Selv om du ikke har diagnose Sjøgrens. det holder med tørre øyne. fant info hos Sjøgrens forbundet i ett eller annet skriv på nett.

Jeg har fått det, selv om jeg ikke er ferdig utredet for Sjøgrens. Min øyelege ga meg den han mener virker best, som er helt nydelig, engangspipetter Viscotears, pluss en fet salve m vaselin for nattbruk. Enkelte dager bruker jeg fire pipetter, andre ganger ti. Viscotears er mye bedre enn de billige jeg kjøpte før besøk hos øyelege.

Hei :)

Jeg har erfart munntørrhet og tørre øyne (sandpapirøyne) i forbindelse med binyrer som sliter.

Jeg har også Hashimoto og svært tørre øyne og munn. Tok spyttprøver samt Schirmers test for noen år siden og da ble det påvist det jeg allerede visste: nemlig svært tørre øyne og lite spytt...:wink: Men blodprøvene viste ikke reumatologisk faktor og legen ville derfor ikke gi meg diagnosen Sjøgrens syndrom.Og da får jeg heller ikke dekket mine store tannlegeutgifter... (For det går faktisk utover tannhelsen når en ikke har spytt i munnen... )

Jeg mener å ha hørt at Hashimoto's og Sjøgrens syndrom går "hånd-i-hånd". Noen som har hørt/lest det samme?
En ekspert på området er professor Haga, men har dessverre flyttet til Danmark.

Jeg glemte å si at alle ledd i hele kroppen verker og hovner til dels opp. Det kan visst også være typisk for Sjøgrens'. Nå er jeg for eksempel inne i en veldig dårlig periode i så måte. Det sildrer smerte gjennom fingerledd, håndledd, kneledd, tær etc.

Det er en utbredt misforståelse blandt allmenpraktiserende leger at man må ha positiv revmafaktor i blodet for å få en revmatisk dagnose. DET ER FEIL!
F. eks mangler mange leddgiktpasienter denne faktoren. For å lese om hva som kreves for å få diagnosen Sjøgrens Syndrom kan dere gå inn på linken til Norsk Revmatilerforbund.Den ligger på første side her på forumet. Det er også feil at man må ha denne diagnosen for å få refusjon for store tannlegeutgifter. Det kreves bare at man har hatt påvist nedsatt spyttproduksjon i minst ett år ( Såvidt jeg husker). Her er reglene:
Nye regler fra 01.01.2008, hentet fra www.NAV.no, tannhelse

Pasienter med Sjøgrens hører under punkt 10, hyposalivasjon. Den mest aktuelle behandlingen for pasienter med Sjøgrens syndrom er behandling for kariesskader. Denne behandlingstypen omfattes ikke av punkt 5. Ved hyposalivasjon, som ofte er en konsekvens av Sjøgrens syndrom, får pasienten dekket utgiftene til behandling av blant annet kariesskader.

Stønad ytes kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum 1 år.

Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva er
< 0,10 ml/min og stimulert saliva er < 0,70 ml/min.

punkt 10 Hyposalivasjon

Må kunne dokumentere lav spyttproduksjon, se ovenfor for kriterier.
Hvis du kan velge mellom to stønadsordninger skal du ha den beste

Det er ikke nødvendig å søke om godkjenning fra NAV før behandlingen påbegynnes. Det er tannlegen som vurderer om brukerens tannproblemer omfattes av folketrygdlovens stønadsbestemmelser.
Det er en fordel om tannlegen har avtale om direkte oppgjør med NAV. Utgiftene NAV refunderer utbetales da direkte til tannlegen, og dine utgifter reduseres tilsvarende. Du slipper å legge ut for behandling som dekkes av NAV. Du betaler kun en eventuell egenandel, samt et eventuelt mellomlegg dersom tannlegen tar en høyere pris enn de takster som staten fastsetter. Dette mellomlegget må bruker selv betale.
Dersom tannlegen ikke har avtale om direkte oppgjør må du selv fremsette et stønadskrav overfor NAV. Dette gjør du på et eget regningsskjema utarbeidet av NAV. Tannlegen fyller ut et slikt skjema for deg, og du sender dette til NAV Helsetjenesteforvaltning i din region.
Kort sagt betyr dette at man kan ha rett på refusjon selv om man ikke har Sjøgrens Syndrom, og at tannskadene har tydelig sammenheng med munntørrhet.

Hei igjen:)

Mange som sliter med dette skjønner jeg.

Du 1+1 har tydeligvis mye det samme som jeg kjenner på.

Da jeg ble syk for ca 5 år siden så verket jeg veldig mye i ledd etc. og jeg testet positivt på revmatoid faktor. Jeg ble henvist til revmatolog og tok mange blodprøver men når jeg skulle tilbake til revmatologen for å få svar så hadde de rotet vekk alle prøvesvarene og jeg ble avfeid med at det ikke så ut som at jeg hadde det så ille... Kunne heller komme tilbake om jeg ble dårligere!! Helt utrolig egentlig men jeg var så dårlig at jeg ikke orket å gjøre noe med det da. Etter dette så fikk jeg til slutt begynne på armour og jeg har vært mye bedre lenge helt til siste månedene. Nå er det på an igjen med verking og opphovnede "slimposer" over knær, lår og ankler. Vurderer å ta kontakt med legen i løpet av uka og be om testing i forhold til Sjøgrens men jeg hater tanken på han revmatologen, følte meg som en skikkelig hypokonder...

Hei Sonja:)

Må bare si til deg at dette forumet har vært til uvurderlig nytte for meg i denne dårlige perioden:D

Tusen takk og all ære til degvink11

Takk skal du ha, Siven!
Flott at du har nytte av forumet!
Jeg er ikke så frisk at jeg får vært så mye inne her selv som jeg skulle ønske, men jeg følger med fra sidelinja da jeg leser de fleste innleggene via epost. Ellers er jeg veldig takknemlig for at teknisk team holder stand her! Det hadde blitt alldeles for mye å drive alene for meg nå.

xx8

Hei alle sammen:)

Er det noen andre her som først har hatt kyssesyke, deretter nesten fått diagnosen ME for så å endelig få diagnosen Hashimotos (lavt stoffskifte)?

Jeg ble sengeliggende over ett år etter kyssesyke, fullstendig utkjørt, klarte ingenting. Må legge til at jeg kjørte på med jobb og alt annet selv om jeg ikke orket fordi legen ikke anså det nødvendig å ta prøve av hals etc., behandlet meg som hypokonder. Til slutt hadde jeg svære lymfeknuter i lysken og sovnet på jobb, da ble det tatt prøver av en som var vikar på legekontoret og jeg havna på sykehus en stund.

Hei!

Jeg fikk kyssesyken da jeg var 15 år (er nå 23), og lå rett ut i 6 måneder, før jeg endelig kom meg noenlunde på beina igjen. Legen sa jeg hadde fått en ganske "mild" form for kyssesyke, så det var sikkert derfor det gikk såpass fort over.

Jeg kom meg ganske bra igjen i tiden etter, men i årene som fulgte, ble jeg bare mer og mer "sliten", og jeg la på meg ganske mye. Fikk også etterhvert alvorlige søvnproblemer, alt dette hadde jeg aldri hatt noe problem med tidligere.

Så, for 6 måneder siden fikk jeg diagnosen Hashimotos... Jeg har aldri vært innom diagnosen ME, men jeg har altså gått fra kyssesyke til lavt stoffskifte.
Tanta mi, som er lege og har også hatt kyssesyke med påfølgende lavt stoffskifte, tror kyssesyken kan utløse stoffskifteproblemer. Så nå har du i hvert fall et par eksempler på at du ikke er alene!

Lykke til videre, jeg håper du føler deg bedre etter hvert og at du får den medisinske hjelpen du trenger! :wink:

Kyssesyken er en svært vanlig infeksjon. Nesten alle har hatt den før man fyller 15.
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/...eose-1751.html
Men noen får det mye verre enn andre, og man er vel ikke heeelt sikker på hvorfor det er slik.
Og det har vært flere posteringer her på forumet om hypothyreose som antatt følge av infeksjonen.
Det står også i faglitteraturen at man blir immun og kun får det en gang.
Er ikke sikker på at dette stemmer for alle, for jeg har hatt det flere ganger. Jeg har også lest om at andre mener de har hatt det flere ganger.

Merkelige greier dette her, men for meg så var det etter denne jeg fikk alle mulige symptomer... Jeg var egentlig uvanlig gammel for å få kyssesyken sa legen, jeg var da 28 år.

Lykke til ønskes deg også Ida Camilla vink11

Kyssesyken går igjen på ME-forums....synes å ha noe med ME å gjøre. Men andre friske har hatt det og det gikk over, derfor er det ikke noen offisiell sammenheng......

Nå er det mye snakk om det nye retroviruset, og alle er helt i hudre om det. Tiden vil vise hvor viktig det er, eller om det er flere retrovirus osv. (fra før er det funnet flere retrovirus hos ME-syke men det slo liksom ikke ned som en bombe, og syntes ikke å være så interessant....men XMRV er funnet hos aggressiv prostatakreft og forårsaker leukemi, og ME-syke får ofte til slutt leukemi, det er mer interessant og kreftforskningsmiljøet har våknet. Det angår plutselig andre enn de der hersens deprimerte kroniske trøtte som bare later seg...

Tilbake til temaet: flre steder står det nå at et protein hos ME-syke er 98% lik med t3-hormonet, og tetter igjen reseptorene.
Fra før vet man at selve reseptorene trenger t3 for å fungere, slik at mangel på tilgjengelig t3 lager økt mangel fordi resetporene er skadet. Og de der stoffene gjør at t3 som kjører rundt i blodet ikke kan brukes fordi det falske t3 tetter igjen reseptorene. Blodverdiene stemmer ikke.
Lillsetrøm Helseklinikk, som spesialiserere seg på ME, bruker Thyroid til sine ME-pasienter som trenger hormontilskudd.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Kyssesyken går igjen på ME-forums....synes å ha noe med ME å gjøre. Men andre friske har hatt det og det gikk over, derfor er det ikke noen offisiell sammenheng......

Nå er det mye snakk om det nye retroviruset, og alle er helt i hudre om det. Tiden vil vise hvor viktig det er, eller om det er flere retrovirus osv. (fra før er det funnet flere retrovirus hos ME-syke men det slo liksom ikke ned som en bombe, og syntes ikke å være så interessant....men XMRV er funnet hos aggressiv prostatakreft og forårsaker leukemi, og ME-syke får ofte til slutt leukemi, det er mer interessant og kreftforskningsmiljøet har våknet. Det angår plutselig andre enn de der hersens deprimerte kroniske trøtte som bare later seg...

Tilbake til temaet: flre steder står det nå at et protein hos ME-syke er 98% lik med t3-hormonet, og tetter igjen reseptorene.
Fra før vet man at selve reseptorene trenger t3 for å fungere, slik at mangel på tilgjengelig t3 lager økt mangel fordi resetporene er skadet. Og de der stoffene gjør at t3 som kjører rundt i blodet ikke kan brukes fordi det falske t3 tetter igjen reseptorene. Blodverdiene stemmer ikke.
Lillsetrøm Helseklinikk, som spesialiserere seg på ME, bruker Thyroid til sine ME-pasienter som trenger hormontilskudd.

---

Hei Nora:)

Dette var interessant. Kanskje jeg hadde/har en antydning til ME da slik som legen mente den gangen. Det var flere år senere at Hashimotos ble konstatert og at jeg begynte på Levaxin, men det var først når jeg begynte på Armour at jeg merket skikkelig forskjell... Vet ikke jeg, men jeg lurer litt av og til :wink:

Jeg fikk for ikke så lenge siden et skriv om ME/CFS og stoffskifte som er utgitt av M.E. - kanalen. Og der står det at det har vært mye og forvirrende forskning om akkurat dette temaet. Og det betyr jo igjen at de ikke riktig vet thyoideas funksjon under ME/CFS. Men de vet at forekommer forstyrrelser i flere av de hormonproduserende kjertlene. Og det gjelder dem som er kontrollert via hypothalamus. Og da særlig produksjon av kortisol. Men de mener allikevel at det ikke er bevist at thyreoidea er påvirket for det om.
Men det har kommet en del rapporter om at noen som har ME/CFS starter utviklingen av sykdommen med en betennelse i skjoldbruskkjertelen.

Så hvem vet.. Hva som er hva :o)

Hei alle sammen!

Hva gjør dere i forhold til sosialt liv, trening og jobb i dårlige perioder:?:

Jeg har gått på medisin i ca 4 år (klarer ikke å huske hvor lenge) for Hashimotos (lavt stoffskifte). Etter 1 år med medisin gradvis i jobb igjen. Jobbet 3 år uten særlige problemer noen opp og nedturer men var ikke sykemeldt. Nå i høst crashet stoffskiftet mitt plutselig helt og jeg ble sykemeldt 28. oktober. Holder på å justere dosen nå og har hatt noen lyse øyeblikk. Nåværende uke bestemte jeg meg for å forsøke 50% igjen, dette gikk alldeles på trynet.... Og jeg er når 100% sykemeldt igjen:sad: Det er så innmari trasig, men etter 3 dager på jobb så sa det bare pang igjen, hodet virker ikke og jeg er svimmel, trøtt og har bare en dott til hjerne...

Jeg tenker også at jeg burde være på jobb uansett bare for å sitte der liksom, men det er jo ikke mulig for jeg skal produsere effektivt og vi fakturere etter timer. Med mitt tempo blir jeg bare en belastning for både arbeidsgiver og kunder:? Hva skal man gjøre, jeg blir så fortvila...

Ikke orker jeg å være sosial eller gå på trening heller, vil bare gjemme meg under pleddet.
Tenker da at nå må jeg ta meg i sammen at jeg kan hvis jeg bare vil nok, den udugelighetsfølelsen tar knekken på meg. Så prøver jeg og prøver og det tar bare enda mer kenkken på selvtilliten.

Hva gjør dere? Hjelper det å presse seg selv eller skal man bare gi f... og legge seg neddesp1

Hei Siven kram1

Nei, en skal absolutt ikke tvinge seg selv. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg har vært der du er nå. Som samvittighetsfull og pliktoppfyllende ansatt, gjorde det meg svært stresset å ikke kunne jobbe. Jeg gjorde et forsøk på å starte i jobb igjen før jeg var helt bra. Det endte veldig dårlig; jeg ble bare sykere enn hva jeg var i utgangspunktet (nå var det nok binyrene mine som forårsaket det, men det visste jeg ikke da). En må bare ta den tiden en trenger og ikke stresse. Det har du sikkert hørt før? Nærmest klisje, men det er nå sant. Tror det er en prosess en må gjennom: det å koble seg av arbeidslivet, sette kroppen først og finne roen som syk. "Alle" vet jo at en ikke blir fortere frisk av å stresse. Men mange trenger tid på å innse det. Jeg brukte ihvertfall lang tid.

Nå, etter fire år med veksling mellom full sykemelding, deltidsjobb i ulike stillingsandeler, har jeg omsider slått meg til ro med at jeg ikke kan gjøre slik mine kolleger gjør eller få den karrieren slik jeg hadde planlagt (men jeg kan kanskje gjøre det senere?). Jeg har også opparbeidet meg en slags rutine med å være syk, der jeg har blitt flinkere til å prioritere viktige og mindre viktige ting, stort og smått.

En annen litt mer praktisk sak er at man har jo tross alt bare fulle sykepenger i ett år. (Med mindre du er heldig og har en raus arbeidsgiver som utbetaler fulle sykepenger i lenger). Et år går fort, plutselig står en der med reduset inntekt. Derfor er det smart å bruke tida godt på å blir ordentlig frisk.

Håper du ikke stresser for mye, og at du ikke føler press fra arbeidsgiver eller kolleger!

hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

Hei Siven kram1
En annen litt mer praktisk sak er at man har jo tross alt bare fulle sykepenger i ett år.

---

Men sjukmelding på 20-50% det kan ein vel gå på i mange år før inntekta blir redusert, eller?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Delisa

Men sjukmelding på 20-50% det kan ein vel gå på i mange år før inntekta blir redusert, eller?

---

Etter hva jeg har hørt fra venninda mi som er sykmeldt, så er det et år som gjelder uavhengig av man er 100% eller 20% sykmeldt. Er man derfor skikkelig dårlig og det kan se ut til å dra ut i tid, burde man være 100% sykmeldt.

Sivven: Jeg kan bare si hva som virker å fungere for meg. Det er viktig å finne ut hvor mye du orker uten å bli dårligere. F.eks, hvis det er å gå 5 minutter nedover veien, så gjør det og legg deg på sofaen og tenk at yes! jeg orket 5 minutter. Det er mer givende enn å legge seg rett på sofaen og tenke at jeg orker absolutt ingenting.

Husk at kroppen din blir dårligere av at du føler stress over å ikke jobbe og være aktiv. Så prøv å legge vekk tankene om alt du ikke orker og fokuser på hva du faktisk orker.

Selv om jeg er mye bedre nå, så er det mye jeg ikke orker som mine venner orker. Men slik er det, de er friske og jeg har en sykdom. Så det har jeg bare avfunnet meg med, og sluttet å stesse med det.

Tror ikke det er riktig å tvinge kroppen til noe som kroppen i utgangspunktet sier nei til. Det å manne seg opp å finne motivasjon og gøts er en ting, og det er positivt både psykisk og fysisk. Men å presse seg og gjøre noe man ikke orker tror jeg bare er unødvendig slitasje på både sjel og helse.

Takk for svar alle sammenkram1

Det er dette med å legge ting til side jeg bare ikke klarer, stresser som bare det. Synes det er vanskelig når sjefen stadig ringer og spør hvordan det går, vet at det godt ment, men jeg vil helst koble totalt ut jobben akkurat nå. Han snakker om kundene mine og alle problemstillingene osv. osv. og jeg kjenner at det koker i hodet mitt. Han forstår jeg er syk men jeg tror ikke han forstår det mentale aspektet av sykdommen... Det er det som er verst synes jeg, kan godt verke i ei hånd eller en fot men å være hjernedød er grusomt:eek:

Vet ikke om jeg skal gjøre ett forsøk på å forklare ham dette:?: Kankskje jeg mister jobben min da.. Jeg har relativt lang utdannelse og stort ansvar, dette bekymrer meg samtidig som jeg tenker at herregud, jobben er ikke alt her i livet. Men så er det økonomien da.

Vet at stress ikke er bra for meg, men jeg sliter med å legge det til side. Føler meg rett og slett mindre verdt når jeg går og svimer slik som jeg gjør nå. Tenker ofte på at jeg burde hatt en rutinejobb, helst på en fabrikk eller lignende slik at jeg bare kunne gjøre jobben min uten å tenke. NB! Dette er ikke ment som en fornærmelse til de som måtte ha en slik jobb, jeg er bare misunnelig.

Nå skal jeg virkelig prøve å fokusere på hva jeg klarer og ikke på alt som går feil vei, uten å bry meg om hva andre måtte tenke og mene. Det er nemlig en annen ting, naboene som ser at du er hjemme og andre kjente som man møter hvis man orker å ta seg en tur på butikken... Nei, nå skal jeg glemme alt dette og forsøke å bygge meg opp på nytt.

Takk alle sammenhjertflag1

Uff, du har en ubetenksom sjef, synes jeg. Når noen er sykemeldt, må man få fred fra jobben, det burde være en selvfølge. Hvis det fortsetter, synes jeg du burde finne en måte å fortelle han at "mas" fra jobb i verste fall kan forlenge sykemeldingen. Jeg har opplevd min del av ubetenksomme sjefer (den ene sjefen min ringte hjem til meg og skjelte meg ut fordi jeg ikke kunne jobbe, og jeg opplevde mye annen uakseptabel, krenkende oppførsel fra sjefene mine). Så fant ut at jeg må ta ansvar for å beskytte meg selv så godt jeg kunne, det var ingen andre som gjorde det. Det er vanskelig, for en vil jo ikke komme i konflikt med sjefen sin, og man er jo ofte litt ekstra emosjonell når man her denne sykdommen, så man må tenke seg godt om før man sier noe. Lykke til hjerte1

Jeg er enig med alle dere som sier at man ikke bør tvinge kroppen.
Man bør vel ikke tvinge noen ?
Jeg opplevde også det man kaller mobbing idag. De fleste sjefer anså sin jobb til å være en slags pisk.

Jeg mener at jeg hadde holdt ut lenger om jeg ikke hadde blitt tvunget og heller hadde tatt det med ro de dagene jeg egentlig ikke orket.
Om man heller ikke hadde fått dårlig samvittighet tror jeg mye hadde vært bedre ?
Og hva fikk arbeidsgiveren ut av at jeg likevel stempla inn de dagene ?
Mitt svar er et lavere sykefravær, men samtidig en lavere effektivitet og staten sitter igjen med en for tidlig uførepensjon - skapt av at arbeidsgiveren ikke ville individualisere arbeidet.

Og problemstillingen er vel høyaktuell i disse dager hvor man politisk vil frata arbeidere rettigheter, mens arbeidere vil beholde dem.
Jeg syns man diskuterer helt over hodet på hverandre uten å belyse hva som er problemet.
Og det finnes ikke måte på hva slags forslag som fremsettes av folk som nyvalgt har påtatt seg å jobbe for folkets beste - skal vi virkelig godta at en kreftpasient opplever å få trekk i lønna de siste dager av livet ?

Og VI - som gruppe er vi svært svakt organisert - enda er vi mange !
De som i ord og navn sier seg representere oss, setter ikke fram egne krav på våres vegne.
Men hvordan blir ledelsen av en gruppe som jo i utgangspunktet har mistet noe av sitt initiativ - tenker langsomt, og ikke orker å stå på alle dager.....
Og vi er en stor gruppe som har det slik, selv om politikere ikke tror det.