"Flotte og normale blodprøver"

opgiv1 Hei,

jeg er ny her og vil gjerne komme i kontakt med andre som har så "flotte og normale blodprøver" - til tross for at de er dødssliten og syk - og som attpåtil blir behandlet som hypokondere fra arrogante og bedrevitende leger som ikke har lært seg å lytte - og som ikke kan jobben sin. Ikke tro på de - og ikke gi opp !

Jeg har vært sykmeldt i 9 måneder nå - og holder endelig langsomt på å våkne - (meget sakte men sikkert ) - til livet igjen. Dette har vært et langt mareritt hvor jeg ofte har følt meg mer død enn levende. Til tross for meget synlig myksødem ( som ble stadfestet av en lege, slektning i mitt gamle hjemland som kjenner meg vel ) ble jeg hånet av min daværende lege som ikke engang visste hva myksødem var for noe - før han letet begrepet opp på internett / lommelegen mens jeg satt der. Selv denne infoen var ikke nok for han å skjønne.

Han så på meg- ( enda han aldri hadde sett meg som frisk og visste ikke hvordan jeg så ut til vanlig ) - og sa "men myksødem er da en alvorlig sak - men dette har ikke du !!! Han mente at alt som feilet meg var kun litt problemer med overgangsalderen og litt måtte man da vel tåle. Prøvene mine var fine - så problemene mine hadde derfor ingenting med stoffskiftet å gjøre- basta !!.

Jeg tok med meg utskrifter fra internett / artikler fra helseblad etc, symptomlister osv, men han så på meg som om det hadde klikka for meg. Symptomene mine var utallige. Vektøkning på mer enn 15 kg i løpet av 3,5 måneder til tross for sunn ernæring og masse bevegelse.

Dette kalte han for litt alderstillegg som man måtte regne med fra en viss alder. Jeg var svimmel. hadde mye hodepine, smerter i bena, stemmen min begynte å svikte fra tid til annen, smerter i nakken ( ble svært hovent der ) , frøs og svettet om hverandre , ble glemsk , stoppet opp mitt i en setning fordi jeg hadde glemt hva jeg skulle si- tåkebanker i hodet ( brainfog som amerikanerne sier) og mer - mens halsen min ble tykkere og tykkere, halsgropen forsvant fullstendig og huden føltes ekkelt, tykk og klam. Armhulene forsvant - og bulket utover isteden.

Hårene på armene , bena og ellers på kroppen forsvant ( heldigvis ikke på hodet ) og huden ble meget tørr. Jeg hadde problemer med å sove inn , våknet midt på natten for å ligge våken i timesvis og være dødstrøtt dagen derpå. Klarte aldri å sove nok lenger eller å føle meg uthvilt. konsentrasjonen sviktet mer og mer og jeg følte meg skikkelig dum noen ganger. Jeg ble mer og mer utmattet og da jeg til slutt fikk problemer med pusten ble jeg livredd i tillegg.

Jeg minntes at Per Egil Hegge hadde skrevet bok i 2000 som omhandlet lavt stoffskifte, så jeg startet å lete etter dette. desverre ble boken utsolgt for lenge siden, men jeg var så heldig og fant utdrag av boken på et dansk stoffskifteforum. Da jeg leste der at også pusteproblemer settes i forbindelse med lavt stoffskifte, gråt jeg noen tårer av lettelse. Kona til Per Egil Hegge hadde hatt samme symptomer.

Hos legen falt alt dette i meget ufruktbar jord. Etter hans mening var det ingenting som feilte meg ( utenom litt problemer med menopause). Så vi røyk skikkelig uklar og jeg skiftet lege. Jeg fortalte han hva jeg mente om dette, jeg var ingen hypokonder. Han hadde fått betaling for å ha meg stående på pasientlisten sin i mange år uten at han noen gang hadde møtt meg før. Hypokondere besøker legen sin litt oftere enn detjeg hadde gjort , jeg hadde ikke vært der på 11 år. På guds nåde og for å få slutt på maset mitt fikk jeg forskrevet 1 pakke med levaxin 25 mg.

Jeg skiftet fastlege. Mitt valg falt på en utenlandsk lege. Han er kjempegrei og det er mulig å snakke med han om alt, det er en annen åpenhet enn med de norske leger / spesialister / endokrinolog som jeg har møtt i tiden etter jeg skiftet fastlege. Jeg har mistet siste fnugg av tiltro til norske leger / spesialister som kun har vist en interesse - å skrive ut piller og sette meg på blodtrykksmedisin, kolesterolmedisin etc. astmamedisin etc.

Jeg har fått ned blodtrykket med egenbehandling, noe jeg kan bevise, dessuten henger dette som også høyt kolesterol etc. sammen med lavt stoffskifte. Det er ingen løsning for meg å ta medisin for dette. Det lave stoffskiftet må behandles - da vil resten komme i orden etterhvert.

Bedringen kom kun takket være min egeninnsats. Jeg har pløyet meg gjennom internettet , tyske amerikanske , engelske websider for å finne informasjon / bevis for hva som feiler meg, jeg har kjøpt og studert flere bøker fra USA - og kan anbefale dette.

Etter å ha lest bøkene " Hyperthyroisme -type 2" av mark Starr MD, og " stop the thyreoid madness" av Janie A, Bowthorpe gikk det opp flere lys for meg. Jeg doblet inntaket av levaxin og halsen min begynte å bli tynnere - mer normal igjen. "Stop the thyroid madness " henviser til andres erfaringer - og om hvor mye bedre resultatene blir ved bruk av naturlig thyreoid istedenfor syntetisk som ikke kan brytes ned av kroppen. Min nye lege så forskjellen på meg sist og han tror på meg. han har også hjulpet meg med å bestille armour. Nå har jeg nettopp startet med armour og jeg forhåper meg mye av dette.

Jeg anbefaler alle å kjøpe boken, den er meget lærerikt og har masse tips når det gjelder bruken doseringen av armour. Ikke forvent deg at legen kan noe om det. De er uvillige til Armour fordi dette er uregistret medisin og de sikkert går glipp av pharmaindustriens goder når de forskriver slike naturlige medisiner. Har også funnet flere links skrevet av US leger som nettopp omtaler denne problematikken.

Jeg skal bli frisk igjen - og jeg bestemmer selv over min kropp. norsk1

Bra du ikke er av dem som svekkes såpass rent kognitivt at de ikke orker - ikke engang orker å lete opp info på internett.
Og velkommen skal du være :)

Takk skal du ha Finn. Selv om jeg en stund gikk med "huet under armen - og armen i bind " så er det ingenting som så raskt tar knekken på meg. Heller det motsatte - jeg blir så eitrende sint og provosert av slik behandling jeg har gjennomgått at jeg har lyst å slå et slag for saken. Jeg vet at ikke alle har styrke nok til å sette seg til motverge når de møter arrogante og selvgode leger, men jeg mener vi ikke må godta alt dette. Vi lever i 2009 - og vi er ikke uvitende idioter lenger. Jeg har bestillt flere bøker til på nettet, trenger snart ingen lege for dette. Jeg kan mer enn de fleste leger om dette emnet. For min egen skyld godtar jeg i hvertfall ikke å bli behandlet som en hypokonder bare fordi snobbene ikke kan jobbene sine. Sikker på at jeg er en hver konservative leges store mareritt, haha. Har blitt sendt fra en såkalt spesialist til den neste og opplevd litt av hvert når det gjelder slike ting. De låter som de vet alt - men de vet egentlig ikke så veldig mye når det kommer til stykket. Jeg eier ikke respekt for slike mosegrodde typer, respekten har jeg bare for leger som ikke er kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. De finns, men det er vel ikke så mange av de. Man må lete. Jeg var heldig til slutt med min. Han er gull verd. Han har til og med bestillt seg boken "Hypothyreose- type 2 selv- og jeg har store forhåpninger om at dette vil også komme mange andre til gode:D.

Kjenner meg igjen i deler av din historie, queenie! Har opplevd både å bli kalt for løgner og å bli ledd ut av leger. I 16/17-års alderen fikk jeg plutselig en hevelse under tunga, og jeg antok selv at det måtte være spyttkjertelen som var tett. Jeg sa dette til legen jeg oppsøkte, men ble bare ledd ut. Han ringte en ønh-spesialist mens jeg satt der, og lo av meg i telefonen overfor spesialisten. "Nei, du vet jo det at når pasienten har funnet det ut selv, så kan det jo UMULIG stemme! Hahaha..."
"Tett spyttkjertel? Nei, du skal nok se at det er noe annet!" sa han til meg. Men han visste ikke hva det var han heller, og måtte sende meg videre...
Da jeg kom til ønh-spesialisten sa jeg også at jeg trodde det var en tett spyttkjertel, og han svarte "jammen det har du rett i, det er en av utgangene til spyttkjertelen som er tett". Jeg fikk dette flere ganger, så til slutt ble jeg operert og har vært fin siden.

Jeg har også blitt kalt for løgner, og det var da en annen lege ba meg om å fortelle hva jeg spiste. Jeg sa som sant var, men siden legen ikke fikk mitt sunne kosthold til å stemme overens med at jeg hadde gått så kraftig opp i vekt, måtte det nødvendigvis være jeg som løy. Kart og terreng stemte visst ikke overens...

Så han kalte meg for en løgner og la til at jeg nok spiste en hel masse usunt mellom måltidene, noe som slett ikke var sant. "Hva med den lille sjokoladebiten, eller hva med kjeksen du spiser i mellom måltidene, da?" Jeg svarte at jeg ikke fikk spist mellom måltidene. Jeg hadde på den tiden jobb på et støvete lager, og hadde ikke mulighet til å spise noe utenom lunsjpausen, og da var det bare to brødskiver og kanskje et eple eller ei gulrot. Jeg synes ikke det var så altfor mye. Om kvelden var jeg aktiv med andre ting, bl.a. var jeg med i mange år i Det Norske Trekkspill Ensemble, noe som krevde sitt da vi lå på et ganske høyt plan når det gjelder klassisk musikk. Så om kveldene fikk jeg heller ikke spist så veldig mye.

Nei, slike bastante tullinger burde aldri ha blitt leger!
"Den vet hvor skoen trykker, som har den på" sier et gammelt ordtak, og det er jammen sant! Legene burde høre mer på oss pasientene, det er vi som "har skoen på".

Hei Sonja,
Takk for at du startet dette flotte forumet.kram1 Det er sikkert mange som søker hjelp og svar for sine spørsmål her.
Tenk på dette stedet er den eneste plassen å få trøst og forståelse for problemene for mange - her blir de trodd på. Her får de svar på spørsmålene sine. Ikke alle har krefter nok for å lete etter internasjonalt info på internett . Dessuten er det "meget lite sannhet " å finne på norske websider - som f. eks. når man leter på lommelegen / og lignende sider.
Ja, disse selvgode og udugelige legene vi møter når vi virkelig har størst behov for akutt hjelp.
Vi vet da vel selv hva vi spiser, og hvordan vi har det i kroppen våres.
De såkalte "spesialistene" her til lands er enda verre etter min erfaring. Jeg var rett før jul hos en spesialist i Trondheim. Hadde så store forhåpninger i førveien som ble knust i tusen biter da jeg ble møtt med de vanlige holdningene. Åh, blodprøvene mine var kjempebra. Kjertlene mine jobbet perfekt! - om jeg hadde barn ? - "ja 3-"- ja, da var det heller ikke noe galt med hypofysen min om jeg hadde født 3 barn. ( største vrøvl jeg noensinne har hørt. kroppen min fungerte bra den gang jeg var gravid og fikk ungene mine ) . Han så på meg som om jeg hadde nettopp landet fra en annen planet- nei - han hadde da sett noen før som hadde en slik tykk hals som jeg ??? Men - for all del dette hadde ingenting med stoffskiftet å gjøre. Blodprøvene var da perfekt. Det var da bare mitt høye kolesterol da !
Jeg forsøkte å gjøre han oppmerksom at problemene ligger i familien min. Men, jeg ble blankt avvist. Så snakket han inn opplysninger om meg på diktafon for senere bruk - og jeg avbrøt han flere ganger da han kom med saker og ting som jeg aldri har sagt. At det var ganske så utpreget myksødem han så på halsen og i ansiktet mitt ( samt armer og ben ) - dette hadde " stoffskiftespesialisten " fra Trondheim ikke peiling på.
Jeg fant ut av dette da jeg fikk boken fra Dr. Mark Starr og så bildene fra folk med myksødem. Dessuten slå en annen sannhet som et lyn ned i min bevissthet. Jeg hadde arvet stoffskifteproblemene mine ikke bare fra min mors side - min far hadde utpreget myksødem den siste tiden han levde. Han hadde blitt ganske så tykk og oppsvulmet i kroppen til tross for at han ikke spiste mye. Han døde av akutt hjerteattack. Også dette er resultat av ubehandlet lav stoffskifte.
jeg viste min nye lege de siste bildene av min far pluss boken fra USA- han sa - det er ingen tvil om hva som feiler meg.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av queenie

Det er sikkert mange som søker hjelp og svar for sine spørsmål her.

Tenk på dette stedet er den eneste plassen å få trøst og forståelse for problemene for mange - her blir de trodd på. Her får de svar på spørsmålene sine. Ikke alle har krefter nok for å lete etter internasjonalt info på internett .

---

Hej queenie hjertflag1

Det er nemlig korrekt. Dette er hensigten og om det virker eller ikke, afhænger af hvor mange ildsjæle som du finder vejen hertil. Hjertelig velkommen. hjerte1

Det kan være noget af en opgave, at være en ildsjæl med hypothyreose. (Ild)sjælen trækker den ene vej og frem, mens kroppen kan ikke altid klare det. Ikke så ofte som sjælen vil. Og så har du oven i alt dette også 3 børn.... Selv en fuldstændig rask ildsjæl ville have vanskeligheder med at få det hele til at hænge sammen. Hvordan klarer du det? Det kan ikke være nemt, vel? tro2

Hvorom alt er håber jeg så, at du gider lægge dine tanker frem her, for alle de andre af os, der netop ikke længere kan følge trop, fordi efter at sygdommen har slidt kropen ned... begynder den også at slide på psyken/sjælen. Så er det godt, dejligt og opmuntrende at opleve en som du, der ikke giver op - selv om jeg selvfølgelig ikke kan ane noget om, hvad det har "kostet" dig.

Velkommen og glæder mig til at læse mere af dit. kram1

Takk Anisa vink11

Nå er jeg vel samme alderen som deg ser jeg, og barna mine er voksen, så jeg kan tillate meg å tenke litt mer på meg selv, heldigvis.
Synes synd i alle stakkarne som har småbarn i tillegg til slike helseproblemer. Har vel hatt en del småplager tidligere som jeg ikke helt skjønte hva som var årsaken til- men som jeg i dag vet at de hører med til stoffskifteproblemene mine. Er arvelig belastet via begge foreldre - var ikke klar over dette før nå. Bra at jeg vet nå - dette gir barna mine en mulighet for å være ekstra påpasselig - de trenger ikke å utvikle dette videre bare de er påpasselig nok.
Så, noe godt må da komme ut av dette også.
Jeg har så lyst til å slå et slag for selve saken. Slik vi blir behandlet i dag fra leger og såkalte spesialister hører ikke hjemme noen steds.
De låter som de vet alt, men de forstår ofte veldig lite, og deres uvilje til å lære mer om dette - eller til å høre på oss og ikke bare til å ta blodprøvene på alvor slik de gjør -men ikke oss - dette hører ikke hjemme i år 2009.
Må komme litt mer til hektene først, så står jeg klar til å mobilisere også flere andre krefter til innsats for dette.comp2

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av queenie

Nå er jeg vel samme alderen som deg ser jeg, og barna mine er voksen, så jeg kan tillate meg å tenke litt mer på meg selv, heldigvis.

---

Ja og dog... I dag siger min søn (32), at jeg burde dengang tænke lidt mindre på ham og mere på mig selv, så jeg kunne nå at blive friskere til børnebørn en dag arriverer. Godt nok har jeg genvundet alle mentale kræfter, men kroppen kan ikke komme sig tilsvarende, oven på 30 år med virkningsløs behandling.

Jamen, så svarer jeg ham :wink: , at det er ikke sikkert, at han ville blive så fint et voksent menneske og et "far-emne", hvis jeg ikke tænkte mest på hans bedste og brugte overskuddet på at kramme, i stedet for at ømme mig. Og så er vi lige vidt, hvorefter vi.... krammer igen :lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av queenie

Synes synd i alle stakkarne som har småbarn i tillegg til slike helseproblemer. Har vel hatt en del småplager tidligere som jeg ikke helt skjønte hva som var årsaken til- men som jeg i dag vet at de hører med til stoffskifteproblemene mine. Er arvelig belastet via begge foreldre - var ikke klar over dette før nå. Bra at jeg vet nå - dette gir barna mine en mulighet for å være ekstra påpasselig - de trenger ikke å utvikle dette videre bare de er påpasselig nok. Så, noe godt må da komme ut av dette også.

---

Næsten samme tanke har jeg også haft, men mest møntet på forældrene til små og store børn.... Har postet et indlæg om det sidste år: Vi skal beskytte vore børn! - for at sætte vores erfaringer i arbejde for den næste generation.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av queenie

Jeg har så lyst til å slå et slag for selve saken. Slik vi blir behandlet i dag fra leger og såkalte spesialister hører ikke hjemme noen steds. De låter som de vet alt, men de forstår ofte veldig lite, og deres uvilje til å lære mer om dette - eller til å høre på oss og ikke bare til å ta blodprøvene på alvor slik de gjør -men ikke oss - dette hører ikke hjemme i år 2009. Må komme litt mer til hektene først, så står jeg klar til å mobilisere også flere andre krefter til innsats for dette. comp2

---

Jeg ser, at du er blevet godt og grundigt smittet med Janie Bowthorpe- og Mary Shomon-baccillen :lol: Godt gået! Den slags markante skikkelser på Hypothyreose-fronten har vi ikke nok af endnu! :mrgreen:

Hei Anisa,hjertflag1
Du er en herlig skapning, det føler jeg. Skulle gjerne ha møtt deg en dag i det virkelige livet, og ikke bare her. Tror vi ville hatt mye å skravle om.
Jeg liker energien du utstråler - kan ikke si noe annet en dette.:D

Ja, du har rett - jeg blir smittet av folk som Janie A. Bowthorpe og Per Egil Hegge. Dette er mennesker som tar bladet fra munnen og som kaller en spade for en spade. De er uredd autoriteter ( som jeg også ) - og de lar ingen få lov til å drite dem på hodet, uansett om det er leger , professorer eller andre "høye dyr", så har de ikke rett til å oppføre seg slik.

De tar igjen- de legger seg ikke flat. De sier dette godtar ikke jeg - jeg bestemmer selv over min kropp -- du har ingen rett til å behandle meg som om jeg er ingenting- selv om jeg er syk eller mindre enn du.
Elsker bare slike mennesker som orker å ta igjen, uten de hadde vi ikke vært der vi er i dag. Og jobben for en rettferdig og snobbefri behandling må gå videre.
Det er så mange mennesker der ute som fremdeles sliter og blir feilmedisinert - og som ikke har den minste snev av anelse på hva som feiler de. Etter å ha lest Hypothyreose-type2 av Mark Starr, fikk jeg øyene opp skikkelig hva som foregår der ute.
Vi må ikke godta at slikt skjer for at noen andre kan berike seg . Aldri !!!

Herlig og herlig... det er der meget delte meninger om - queenie. Men tak skal du have for ros og gode ord. kaer1 Jeg kan kun gøre det bedste jeg kan og er det nogengange ikke nok, kan det måske lykkes bedre næste gang.

Jeg synes også at du er herlig og forventer mig meget friskt og levende skrevet af dig - jeg vil glæde mig til at læse. hjerte1

Takk, takk. hjertflag1
For en som ikke kan norsk grammatik og som er selvlært når det gjelder det norske språket, så klarer jeg meg ganske godt mener jeg selv, men jeg har litt dårlig selvtillitt når jeg skriver. Er det bra nok ? Tør jeg å kaste meg ut i det blå- eller kommer jeg å dumme meg ut ?
Må sette på en omgang med hjernevask på meg selv, haha:)

kram1Hei queenie! Du "snakker" et meget forståelig norsk! Skriv i vei!

Vi er mange som er glade for å leve i et moderne land, med venner som kommer fra hele verden, som gjør både oss og Norge til et frodig og spennende sted. Beste måten å bli god i et språk på, er å bruke det!

Om du, eller noen andre skriver noe vi ike forstår, så spør vi!