Jeg har brukt Armour siden mai-04

Jeg har brukt Armour siden mai-04 og mine forsøk på å få opp fT4 til anstendige verdier har ikke lykkes.
3Grain er over tålegrensen min. Tidligere forsøk har ført til at jeg blir helt rar i perioder, men etterhvert tålte jeg 3G.
Nå driver jeg å forsøker å øke dosen til 3,25G fordi jeg har hatt perioder som har vært bedre enn jeg har det nå, så nå jeg har tatt 5mG Prednison de første 8 dagene, og nå har økningen gått mye bedre.
Jeg har vært uten Prednison i 3 dager nå og det har også gått bra.
Så liten økning som dette vil antagelig ikke føre til en tilstrekkelig økning i fT4, så om noen uker (om dette fortsetter å gå bra da) så må jeg vel øke til 3,5Grain, så da må jeg antagelig fram med Prednisonen igjen ?
Har noen erfaring med dette ? Er det noe som er bedre enn Prednison ? Hvordan gjør man det ?

Du mener Prednisolon, går jeg ut fra...? Jeg ville heller brukt hydrokortison, siden det er mer likt det cortisolet som binyrebarken selv skiller ut. Utover det kan jeg ikke hjelpe deg, er jeg redd. Men lykke til, og hold oss oppdatert!

Ja, det var noe bokstavstokking der. Lest det feil en gang så fortsetter feilen i hodet og blir en "sannhet" !
Og takk for tipset.
Har forsøkt å lese litt om dette, men støter på en del vanskelige ord. Hva betyr "med mineralcortikoid virkning " ?

Er du helt sikker på at du ikke bare trenger et lite tilskudd av T4?

Det gjorde en forskjell for meg, nå tar jeg 50mcg Levaxin og 2 1/2 grain Armour.

I tillegg tar det TID, lang, lang tid. Det vet du, men du begynte vel med Armour etter meg? Og se hvor lang tid det har tatt, jeg er fremdeles ikke i full jobb. Nå er det vel akkurat 2 år siden jeg begynte på Armour. Det første halve året rett til himmels med fantastisk form, deretter krasjlanding og så sakte bedring som går sin gang.

Noe som også hjalp systemet litt var noen runder hos biopat, med massive vitamintilskudd tilpasset mitt behov, heksemiksturer, litt fotsoneterapi og noen nåler i øret, litt endring av kostholdet (det varte ikke lenge, men... vi spiser nå ganske greit til hverdags). Det ble langt å kjøre og dyrt, så jeg droppet ut, men det hadde noe for seg.

Jeg sluttet med vitaminene flere ganger, det blir for mye for meg, men hver gang sank formen og hver gang jeg startet igjen steg den etter et par uker. *inn å finne frem alle krukkene*

Nei - det er jeg ikke sikker på, og jeg har tenkt mye på om jeg skal forsøke. Jeg har en boks 25µG liggende, men jeg er kommet til at jeg først vil forsøke med et rent alternativ helt ut.
Det er årsaken til at det er gått litt tilbake jeg søker, og kanskje det kommer av at Armour ikke klarer å forsyne meg med nok T4 ?
Eller at Levaxin jo var tilstede til å begynne med selv om jeg hadde sluttet ?
Det virker som jeg får litt overdosesymptomer på den dosen jeg er på nå, men fT4 er alt for lav. Symptomene går bare på en slags sykdomsfølelse/influensafølelse, og ikke på forbrennings-symptomer. Denne følelsen var mye sterkere da jeg var på Levaxin, men ser ut til å komme når Armourdosen nærmer seg det den burde være.
Og det er da også grunnen til at jeg venter med denne muligheten.

Den gangen jeg brukte Levaxin kan ikke blodverdiene mine ha vist den reelle stoffskiftesituasjonen. Det er helt utelukket. Derfor antar jeg at de stoffskifteverdier som Levaxin viser hos meg ikke har særlig verdi.
Heller ikke nå som jeg bruker Armour ?
Det jeg mener er at fT4 vil øke som resultat av at jeg spiser Levaxin, men hvis dette bare reflekterer en skinnverdi som kroppen ikke kan nyttiggjøre, så er det jo ikke noen vits.
Likevel er jeg åpen for at det kan ha en positiv virkning, og jeg vil prøve det om ikke det lykkes å få verdien opp på andre måter.
Dette er de tankene jeg funderer på fortia og jeg setter stor pris på innspill.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Har forsøkt å lese litt om dette, men støter på en del vanskelige ord. Hva betyr "med mineralcortikoid virkning " ?

---

I motsetning til "glucocorticoid"... Det er to typer steroider som binyrebarken produserer; aldosteron er et mineralcorticoid, og er viktig i reguleringen av mineralbalanser i kroppen (særlig salt). Glucocorticoider (cortisol) er viktig for regulering av glukose eller blodsukker.

Her kan du lese mer (på engelsk):

"Mineralcorticoids and glucocorticoids"

(På den siden så jeg jo at det også er noe som heter 'Prednisone' - et amerikansk preparat?)

Aha - flere ord for det samme altså. Fint med denne oppklaringen.

Sitat:

---

Nei - det er jeg ikke sikker på, og jeg har tenkt mye på om jeg skal forsøke. Jeg har en boks 25µG liggende, men jeg er kommet til at jeg først vil forsøke med et rent alternativ helt ut.
Det er årsaken til at det er gått litt tilbake jeg søker, og kanskje det kommer av at Armour ikke klarer å forsyne meg med nok T4 ?
Eller at Levaxin jo var tilstede til å begynne med selv om jeg hadde sluttet ?

---

Levaxin har jo veldig lang halveringstid, så det er jo logisk.

Sitat:

---

Det virker som jeg får litt overdosesymptomer på den dosen jeg er på nå, men fT4 er alt for lav. Symptomene går bare på en slags sykdomsfølelse/influensafølelse, og ikke på forbrennings-symptomer.

---

Jeg ble "bare" trøtt og slækk og tåkete", og var en stund på 3 1/2 grain, tror jeg det var. Det ble for mye, med hjertebank og høy puls på kveldstid så det ikke var til å holde ut etter en ukes tid. Jeg måtte bare gå ned igjen. Samtidig viste blodprøvene lav FT4, men FT3 som bikket over øvre grense.
Legen anbefalte Levaxin i tillegg (ned 1/2 grain, inn med 25mcg). Jeg valgte å vente en stund, i tilfelle kroppen bare trengte en justering på Armour, men ga meg til slutt.

Sitat:

---

Det jeg mener er at fT4 vil øke som resultat av at jeg spiser Levaxin, men hvis dette bare reflekterer en skinnverdi som kroppen ikke kan nyttiggjøre, så er det jo ikke noen vits.

---

Min teori er at man trenger det lille ekstra med T4 fordi det skal være tilgjengelig for omdanning, at det ikke er nok med bare T3. Det er en grunn til at vi har begge deler i kroppen, hvert til sitt bruk. Hjernen danner også T3 på egenhånd, uavhengig av kjertelen, og kan kanskje ikke benytte syntetisk T4 (derav brainfog?)? Mens andre deler igjen kanskje trenger det?
For meg hjalp det i hvertfall, ikke bare på blodprøven (selv om den fremdeles er for lav) men også på formen.

Syns det er nyttig å lese om dine erfaringer her baremei, og dem tar jeg med meg.
Men prøver litt til da.

Baremei skriv:

Sitat:

---

Nå er det vel akkurat 2 år siden jeg begynte på Armour. Det første halve året rett til himmels med fantastisk form, deretter krasjlanding og så sakte bedring som går sin gang.

---

Akurat slik er det for meg no. Var i kjempeform fra jan. til juni. deretter krasjlanding. for meg og. Torsdag skal eg på sjukehuset til legen min som gav meg Armour. Prøvane mine er slik at dei kanskje ikkje vil gje meg meir armour. brukar 2 grain no. Skal eg be om Levaxin i tillegg og seie at andre fungerer med dette????

Jeg har også hatt det bedre for en stund siden. fT4 kommer antagelig ikke høyt nok til å beholde et varig godt stoffskifte.
Foreløpig håper jeg på at en doseøkning skal bedre situasjonen igjen, men vet ikke enda.
Du moor, som bare bruker 2Grain - jeg ville forsøkt å øke dosen før jeg forsøkte noe annet.
Min egen er faring er at jeg får en bedre periode etter en økning, men denne varer ikke og nå virker det som at jeg ikke tåler høyere doser.
Kanskje er det sånn at jeg må tåle en tilvenningstid ?
Eller er det slik at der rett og slett ikke varer uansett hvor høy dosen er ?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av moor

Baremei skriv:

Sitat:

---

Nå er det vel akkurat 2 år siden jeg begynte på Armour. Det første halve året rett til himmels med fantastisk form, deretter krasjlanding og så sakte bedring som går sin gang.

---

Akurat slik er det for meg no. Var i kjempeform fra jan. til juni. deretter krasjlanding. for meg og. Torsdag skal eg på sjukehuset til legen min som gav meg Armour. Prøvane mine er slik at dei kanskje ikkje vil gje meg meir armour. brukar 2 grain no. Skal eg be om Levaxin i tillegg og seie at andre fungerer med dette????

---

Sett i ettertid økte jeg for fort. Måtte redusere dosen, og så øke laaaangsomt. Om du skal ha levaxin i tillegg kommer vel mer an på blodprøven din, tror jeg, og om du får overdoseringssymtpomer på økning av Armour og FT3 er _for_ høy og FT4 er lav?

Jeg undrer omkring de fakta jeg kan legge fram om meg selv - og kun meg selv. Andre kan oppeve dette anderledes.
Da jeg gikk på Levaxin hadde jeg et lite helvete og prøvde mye rart for å prøve å forbedre livssituasjonen. Ofte endte det ekstremt.
Jeg fikk høre om Liothyronin, som er en syntetisk T3 og prøvde dette.
Legen doserte 20µg/dag, men jeg hadde sjekket internett og flere der sa at man ikke skulle bruke dosestørrelser på mer enn 5µg. Trengte man mer fikk man heller ta flere ganger.
Og jeg må si at jeg hørte mer på internettopplysningene jeg gravde fram enn på legen.
Og heldigvis for det !
De første dagene åpnet hodet seg liksom. Jeg fungerte normalt (får jeg håpe?) for første gang på en evighet.
Men det varte ikke lenger enn Adam var i paradiset. Etter ei snau uke var det samme elendigheten igjen. Jeg prøvde å øke dosen og var oppe i 6x5µ/dag uten at jeg fikk igjen det jeg opplevde som normalt. Etter noen måneder ga jeg opp.
Så etter ett snautt år prøvde jeg igjen og forventet noen gode dager, men de kom ikke. Jeg økte og økte dosen, helt til den var 5x20µ og de siste dagene 6x20µ/dag.
Eneste effekt av 20µ dosen var en meget kortvarig varmefølelse en times tid etter doseinntak.
Dette skyldes at T3 er et "klar til bruk"-hormon og dette er ikke bundet til noe bindingshormon i Liothyronin når det entrer kroppen. En må altså betrakte dette som et fritt T3 før det rekker å finne et bindingshormon. Og i den tiden entrer det tydeligvis noen av mine celler.
Bare legge til at jeg bråsluttet den store dosen uten at det var merkbart.
Det var heller ikke merkbart på TSH eller fT4 målinger, men fT3 var på over 20 da.
Dette er stort sett mine egne erfaringer med bruk av Liothyronin som tilskudd til Levaxin.

Så noen betraktninger rundt erfaringene med Armour, som jeg begynte med mai-04.
Jeg merker ikke at jeg inntar en Armourdose. Denne inneholder jo 9µg T3 pr. Grain.
Jeg tar 5 Grain, som betyr at jeg høgger innpå 45µg T3.
Og dette kjenner jeg ikke. fT3 måles til rundt 12.
En kan spørre hvorfor ikke ? Jeg kjente jo tydelig 20µg Liothyronin.
Virker ikke T3 fra Armour i min kropp ?
Kanskje ? - en 5 Grains dose inneholder jo også 190µg T4, og skulle jo i seg selv være tilstrekkelig.
Jeg ser at man i regnestykker beregner effekten av T3 til å være 4 ganger så stor som effekten av T4. Da blir effektiv dose 45x4 = 180+190 = 370µg.
Det er lite trolig at jeg trenger alt dette, eller kan bruke alt dette - noe som vil underbygge en påstand om at T3-komponenten ikke virker hos meg.

Det er diverse forhold som har betydning i denne sammenhengen.
T3 opptas i sin helhet uansett forhold til mat. T4 tas aldri opp til mer enn 80% og dette reduseres ytterligere ved ugunstige forhold i tarmen.

I Liotyronin er T3 bundet til salt - I Armour til et protein (mest Albumin).
Dette gir rom for spekulasjoner i et hode som ikke kan noe om dette :
Hva skjer med bindingsproteinet Armourthyroxinene er bundet til ?
Kan den menneskelige kropp bruke et griseprotein til å binde Thyroxiner eller må bindingsproteinene skiftes ut med humane ?
Eventuelt hvilke aspekter kan dette avstedkomme av fordeler eller ulemper ?

Og kan menneskelige celler nyttiggjøre seg thyroxiner som jo egentlig er ferdig konstruerte til bruk på griseceller ?
Ja, det kan de jo - hos meg virker de bedre.
Men hvem er så "de" ?
Effekten av T3 er bare av noen times varighet og dette trenger derfor å tilføres kroppen i en jevn kontinuerlig strøm - slik den kommer fra enzymenes jobb i de-jodinaseprosessen.
Slik det virker på meg må jeg tro at mine effektive T3 kommer fra T4-innholdet i Armour.
Hvis T3 også skulle virke, ville jeg vel kjent varmen som ved Liothyronin ?
Ikke sikkert !
T3 I Armour er kjertelprodusert. Den er ikke fra de-jodinaseprosessen. Det betyr at den er bundet til et protein som den menneskelige kropp enten forkaster - eller må skifte over til et menneskelig protein.
Enten virker den - eller så virker den ikke.

Jeg funderer på disse spørsmål, og hensikten med å utbasunere undring og blottlegge uvitenhet er jo å tette hullene.
Noen som kan tette dem ?

Foreløpig må jeg vel anta at "de" kun er T4-innholdet i Armour - til noen kan overbevise meg om noe annet da. Og tro meg - det vil mottas med takk.

Du - kan du ha thyreoideahormonresistens?

Vi roter litt rundt tema her, men det finnes visst noen her inne som har det og som har skrevet om det tidligere.

Det fins flere på forumene rundt omkring som bruker 5 grain Armour Thyroid. Trenger man det, så trenger man det.

Det er også beskrevet tilfeller i litteraturen sombrukte 12 grain.

Det fins en del eldre litteratur om Thyroid og hun legen på eyr finner det ikke fordi det er litt eldre. Medline sine søkemotorer begynner først fra 60-70-tallet og opp. På pubmedcentral fins alt det gamle.

Med resistens i denne sammenhengen mener man at cellene har vanskeligheter med å slippe inn T3. Det er altså en cellefeil.
Dette fører til at det blir mye thyroxiner i blodet og det oppstår et større trykk på celleveggen og ved et visst trykk slipper thyroxinet inn.
Ofte må man ta thyroxin for å øke trykket enda mer.
Tilstanden er arvelig og meget sjelden.

Aha - der forklarer du jo enda mer av det vi har snakket om i en annen tråd! Høres veldig logisk ut det du sier.

Jeg syns forumets lesere i meget stor grad består av kunnskapstørste mennesker. Og hvorfor ?
Det er vel selvfølgelig for å finne løsninger som gjør oss bedre istand til å mestre hverdagen -
men det er jo det samme som å ville fungere best mulig blant andre mennesker og i samfunnet - det kan vel ikke være bedre ?
Kunnskapstørsten er blandet med en grad av vennlighet som jeg synes er beundringsverdig !
Vi er tross alt en gjeng med hormonister på ville veier.
Hormon - som betyr den som bestemmer.
Da er det vel de som bestemmer over oss ?
Og vel, vi innser jo det - vi bøyer oss for fakta flere ganger for dagen .......
Det vi gjør her er vel å finne krefter til hvordan vi skal få reist oss - gang på gang. Til det er kunnskap et nødvendig redskap.
Og de menneskelige relasjoner og den kunnskapsutveksling som skapes her i dette fora ser ikke ut til å lide i vesentlig grad. Tvert imot.
Det gir energi til å fortsette kampen.
Og det er jo kjempefint - la oss fortsette med det !

Dette var da riktig så vakkert, n'Finn :D

Er du i det lyriske hjørnet i dag?

Visste du ikke at jeg er lyrisk da Stina ?

Også så filosooofisk da ;)

Nei, visste ikke det jeg, n'Finn. Trodde det meste slikt forsvant med hypo'en. Samt sansen for humor. Men kanskje det kommer tilbake på Armour? :D

Humoren må være der ellers overlever jeg ikke - kanskje den er gått over til mere galgenhumor, men humor er humor.
Mine mer påminbekostning morsomme, hevder hårdnakket at jeg ikke prøver å huske noe fra gamledager, men at jeg prøver å huske noe fra den tiden jeg husket noe fra gamledager.........

Oy ve!

Ja, det er mange måter å betrakte ting på ;)

Håper i alle fall jeg får litt mer av humoren min tilbake etterhvert jeg, selv om galgenhumor også er humor ja, sant som det er sagt.

Jeg skriver utrulig med skrivefeil - altså jeg taster feil heter det vel.
Man har jo sluttet å skrive.......
Særlig ord med dobbeltkonsonanter i - ikek skriver jeg ikke ikke.
Jeg må jo ha et dårlig utviklet limbisk system ?
eller hva kommer det av ?

Jeg glemmer også bokstaver innimellom - og de glipper i korrekturen også.
En gang blei dosen til doen - noe enkelte ga meg en tilbakemelding på :)
å takk for den......

Her er mer om doen : http://filter.start.no/embed_click.php?link_id=2058

Hehe.....den videosnutten var artig :D
Som deg, så skriver jeg også utrolig mange feil. Omtrent i hver setning. Det var ikke slik før..... :? Har dette noe med lavt stoffkskifte? :? Stoffskitfe, stoffskite, stoffsifte osv :lol:

Skikkelig morsom snutt det der, ja :lol:

Ang. å taste leif - jeg gjør det hele tiden etter hypotyreosen! Skikkelig koordinerings-problemer :shock:

Og Bille: Jeg syns stoffskiten var et betegnende ord!

Det er utrolig hva som faller på plass når jeg leser i forumet....

Har ikke skjønt hvorfor jeg har begynt å rote sånn når jeg skriver.
Noen ord blir konstant feil (skriver de alltid likt feil), så det må være en feilslutning i hjernen.

do-videoen: HAHAHA!

jeg har også masse skrive-/lesefeil. må iblant lese et ord bokstav for bokstav for å sjekke om jeg skriver/leser riktig. og jeg skriver touch, ganske drillet i det og, så det er ikke øynene som svikter.. trist

og iblant må jeg lese samme setning / avsnitt flere ganger for jeg faktisk forstår hva som står der ... noen fler?

Ja!

Leser vanligvis mye bøker, men nå er det blitt slitsomt. Føler meg ukonsentrert, og må som du, mammantileir, lese avsnitt og sider flere ganger for å få med meg handlingen.

Hva er det egentlig som svikter??? Vi er "godt medisinerte" iflg. legene - men går rundt og føler at personligheten endres. Jeg sliter også med å finne rette ord i samtaler (som jeg før ikke ofret en tanke..!)

Dette innlegget er lest over og revidert minst tre ganger - for å få det riktig :?

Og n'Finn: Ikke bedre med Armour...?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av mammantileir

og iblant må jeg lese samme setning / avsnitt flere ganger for jeg faktisk forstår hva som står der ... noen fler?

---

Ja, det er vanlig for meg også. Må lese opp og opp igjen. Hender jeg gir opp :?

En gang i tiden jobbet jeg på legesentre. Jeg satt og skrev på skrivemaskin etter diktafon. Medisinsk latin. Nå kan jeg knapt skrive norsk. Må bruke lang tid. Men det værste er at jeg glemmer hva ord HETER.

F.eks. eg snakket med min søster om et barn som var kidnappet og husket ikke hva det het. "Tatt bort - stjålet - hentet" ????????

Jeg har altid vært en lesehest. (Hvor kommer det utrykket fra?)

:D Men sliter med å komme meg gjennom bøkene. Ofte forstår jeg rett og slett ikke ordene eller setningene.

Ruth

Ja jeg må si at det er noe som plager meg også, både skrive og oppfattelse av ord. Blir vims av dimensjoner når jeg blir sliten. Folk kan snakke til meg, men lyden er av liksom. Ser munnen beveger seg, men klarer ikke å sile ut hva som blir sagt. Ekkelt!!

Må ofte lese om igjen og om igjen et avsnitt i ei bok. Og ofte når jeg har lest ei side må jeg gå tilbake til toppen for jeg har en rar følelse av at det var noe jeg ikke leste, eller iallfall ikke fikk med meg.

Og så skriver jeg hele tiden kanksje istedet for kanskje. Men det tror jeg bare er tastefeil...

Jeg begynner ofte på nytt ord før det forrige er ferdigskrevet :lol: Særlig når jeg skriver for hånd. Såkalt Skjønnskrift! Ikke mye SKJØNN skrift når det stadig er noe som må rettes!! Det er nok ett eller annet med forbindelsen hjerne/hånd!

sliter litt i studiene der, har enkelte (endel) engelske bøker - merker at det er svært tungt å lese/forstå det jeg leser. har opplevt at jeg leser et avsnitt for 5. gang og plutselig - åja, er det sånn det er ... ?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av -diab-

Og så skriver jeg hele tiden kanksje istedet for kanskje. Men det tror jeg bare er tastefeil...

---

jeg og! hva kommer det av?

S og K er på hver sin finger. Da må hjernen sende ut signal til både høyre og venstre side - til rett tid.
Og det greier den ikke ....... ser ut som den forveksler høyre og venstre når det skal gå fort ?
Eller er det vanlig fart på tenkedelen i hjernen, og lav fart på motorikken så det går i kluss ?
Andre forklaringer ?

Stemmer på det med motorikken n'Finn. Det virker logisk med tanke på mange symptomer hos oss. Jeg har en tendens til å ikke ta med siste bokstaven i ordet, så det er noe som ikke når frem ;)

PS. "Off topic"....men er du inne i en identitetskrise Anne Ma?? :lol: Hvor har du gjort av katta! :?:

Sorry at jeg sporer tråden, men kunne ikke dy meg. :wink: Ikke vondt ment da Anne Ma... :D

Ja, her er man schizo i avatar valgene :lol:

Dessuten syntes jeg et lykkelig blått spøkelse passet godt for tiden :wink:

slenger meg med.

jeg orker ikke bruke energi på å skulle gjøre noe så krevende som å treffe riktige taster når jeg er dårlig.

Er ny her inne på forumet. Ramlet over dette innlegget, og skjønte plutselig hvorfor det har vært så vanskelig å skrive riktig de siste åra, jeg er attpåtil lærer :lol:

Trodde jeg var ute av trening etter svangerskapspermisjoner, men skjønner nå at alt har en forklaring. Roter fælt på tastaturet noen ganger!!