Hjelp til nybegynner? Subklinisk hypotyreose

Jeg fikk for to uker siden konstatert subklinisk hypotyreose. Legen min mente det kanskje ikke var nødvendig å starte behandling fordi det var bare 50% sjanse for at det hadde noen effekt på symptomene. Fikk beskjed om å vente noen måneder for så å ta en ny prøve.

Mine målte verdier var THS 4.83, tyroxin 12 og anti-TPO 144.

Har ingen peiling på noe, da legen ikke var så flink til å forklare og svare på spørsmål. Derfor spør jeg noen kunne komme med litt tips og råd?
Er jo så trøtt og utslått, bestandig kald, tørr hud, tørt hår som faller av, mageproblemer osv. Kan også nevne at nesten alle damene på mor sin side har hypotyreose, så det er vel en sjanse for at det blir utviklet fullt ut etterhvert.

Når begynner man på behandling? Er det meningen en skal vente til verdiene er utenom det vanlige? Tar en ikke hensyn til symptomer? Når begynte dere på behandling? Ville dere begynt? Vet ikke hva som er vanlig, eller hva jeg bør gjøre, er helt grønn!

Håper på litt hjelp fra dere, tusen takk!

Her har du en link hvor du kan lese litt om dette.

http://www.pasienthandboka.no/defaul...cumentid=27650

Sitat:

---

http://www.pasienthandboka.no/defaul...cumentid=27650

---

Hej Lillepia vink11

Jeg er ikke helt enig med "linket" og din læge om, at det er bedst at vente. Ikke når dit anti-TPO allerede er forhøjet, hvilket øger risikoen for udvikling af primær hypothyreose med omkring 50-60%. Du kommer nok ikke udenom - Lillepia - at skulle læse og lære, til du bedre kan føle dig ind på, hvad gør dig tryg eller utryg - insistere på behandlingen eller vente.

Sonya har været ud for det samme som 20-årig, og hun ventede. Hun postede denne tråd (link) som 32-årig, fortsat uden behandling...

Hvis jeg husker korrekt, har du lov til at insistere på behandling, men det er der nok andre, som ved mere end jeg om.

Her er en anden tråd: "Subklinisk" thyreoideasykdom med link til lægeforeningens artikel om emnet.

Og på dette link finder du Per Egil Hegges bog: "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!" hvor Hegge skrev om bl.a. sin kone Birgit lægerne heller ikke ville behandle i lignende situation som din. Det er en bog man kan lære meget af.

Lykke til Lillepia vink11

Først vil jeg, som Anisa, stille st stort spørsmålstegn ved de som vil utsette behandling. Hvilken sykdom eller skade er det best å utsette behandlingen av ?
Ved siden av din familiære tilknytning, er Anti-TPO verdiene dine er de viktigste. 144 er godt over det man regner som sikker påvisning av antistoffer.
Vil man være helt sikker tilbyr man en FNB - og jeg syns jo man bør !
For har du antistoffer vil kjertelen ødelegges, og da må man erstatte det den en gang gjorde så godt man kan.

Hovedspørsmålet ditt er vel disse:
Når begynner man på behandling?
Derom strides de "lærde". Jeg mener : så fort man er sikker på at det er reelle antistoffer men har.

Er det meningen en skal vente til verdiene er utenom det vanlige? ¨
Noen av "de lærde" mener jo det. Jeg mener ikke det, som det fremgår av forrige svar.

Tar en ikke hensyn til symptomer?
Svaret er vel et bastant NEI !
Og det er sørgelig. Man gidder ikke høre hva folket klager om, man tar aldri på dem lenger. Det som betyr noe er nedfeldt i blodet.......

Når begynte dere på behandling?
Alt for sent, vil nok de fleste si. Jeg også.

Ville dere begynt?
Ja, vi var nødt til det. Kjertelens produkter er det umulig å leve uten.

Vet ikke hva som er vanlig, eller hva jeg bør gjøre, er helt grønn!
Det er du ikke alene om. Begynn å utdann deg i din egen sykdom, råder jeg alle til. Uten utdannelse vil du bli overkjørt og ikke vite om hverken fornuft eller rettigheter.
Og du er jo godt igang - her er du blandt likedanne mennesker som prøver å forstå.....
Velkommen.

Jeg er helt enig med de svara du har fått....for all del vent ikke til kroppen er så "ødelagt" at en kanskje ikke blir folk igjen!!!
Min endokrinolog (han jobber både på sykehus og privatklinikk) sa kort og godt at det tar MINST like lang tid å bygge opp igjen kroppen som det tar å bryte den ned..pga stoffskiftet. Jeg nærmer meg 57, og ser for meg at jeg ikke har nok år igjen...så for all del -push på for å komme i behandling.
En prøveperiode på ca. 6 mnd ,på ikke for stor dose, vil ikke gjøre skade uansett.
Lykke til...og som det er sagt, prøv å "les deg opp", slik at du kan forsvare deg ovenfor legen(e) hvis de er motvillige...

Tusen tusen takk for nyttige svar, de har vært til god hjelp!
Har lest endel andre tråder og det virker som at dette med at leger ikke er villig til å behandle pasienter, er et stort problem. Syns det er skremmende med tanke på at de er der for å hjelpe folk. Har hørt på folkemunne at leger generelt kan for lite om stoffskiftesykdommer. Hvordan skal vi få hjelp da?

Jeg tror jeg skal "pushe" på legen min og få satt i gang behandling. Fikk senest i går en kommentar på at jeg har forandret meg, blitt likegyldig og apatisk. Det var ikke en stygt ment kommentar, for jeg merker det jo selv. Er liksom så sliten at jeg ikke klarer å bry meg om ting. Er jo ikke en sånn person jeg ønsker å være!

Jeg håper bare at det hjelper å starte behandlingen, at jeg merker forbedring. Ikke noe gøy å starte andre året på høgskole helt utslått.
Takk igjen for all hjelp! :)

Har et par spørsmål til jeg...
Leser litt rundtomkring her inne, og ser at veldig mange har gått opp i vekt etter at de startet på Levoxin. Skjønner ikke helt hvordan dette er mulig da medisinen skal gjøre at forbrenningen blir bedre?
Er ikke overvektig selv, 50 kg fordelt på 163 cm, men må innrømme jeg er livredd for å legge på meg! Har tidligere slitt med spiseforstyrrelser, en liten flis av det sitter fortsatt. Spiser idag sunt og trener regelmessig.
Er det å være aktiv og spise sunt nok for ikke å legge på seg?
Ser endel sverger til lavkarbo, dette er noe jeg har begynt med selv, da magen min blir mye bedre.

Et spørsmål til, så skal jeg slutte å mase! :) Hvorfor går folk over fra Levaxin til Armour og er dette noe jeg bør starte på med en gang? Eller prøve meg på Levaxin først?

Blir veldig glad for all hjelp, for jo mer jeg leser om emnet, jo mer forvirret blir jeg...

Her må du bare spørre og spørre. Ikke kvie deg for det i det hele tatt!!
Selv har jeg gått på "Levaxin" i ca.5 år ,og har ikke lagt på meg,MEN jeg har heller ikke klart å bli kvitt de 5-6 kg jeg la på meg før jeg fikk medisiner.
Når det gjelder stoffskiftemedisin, er det jo kun ett vi får refundert via folketrygden, "Levaxin" og evnt. "Liotyronin"(som er ren T3).
Mange sier de blir bra på "Levaxin"--kjenner flere som sier de ikke merker noe til det å føle seg syke. Så er det slik at en del av oss IKKE blir bedre etter forholdsvis lang tids medisinering.. Da vil enkelte leger prøve å gi oss andre diagnoser, men så viser det seg at mange da blir mye bedre av å gå over til naturlig tyroksin(fins flere).
Jeg ville nok ha prøvd "Levaxin" først, for å ha "ryggen fri" når en evnt. skal argumentere for noe annet, men blir jo opp til deg og legen å bestemme.
Nå er det få leger som skriver ut resept/søker på registreringsfritak, slik at du får medisin på apotek her hjemme.
Andre her inne vil muligens si noe annet til deg, men dette var mitt "bidrag"...

Mas er det ikke og jeg håper da aldri at du slutter å spørre.
Ikke før du er utlært, da iallfall - og det blir man vel ikke i dette temaet.

Thyroxinets oppgave er å åpne for oxygentilgang til cellene - omtrent som man åpner for trekken på en vedovn.
Uten at det gjøres, vil "vedbehovet" være lite, med fare for opphopning i vedskålen ....

Jeg gikk i gjennomsnitt opp litt over 1kg i året. Dette tross høy fysisk aktivitet - 500-900 treningtimer i året på kondisjonsidrett.
For mitt vedkommende gikk jeg ikke mere opp de to siste, selv om det da var mye mindre aktivitet. Annen egenopplevd erfaring sier meg at det ikke nytter å trene seg til lavere vekt selv på daglige 1000kcal.

Etter 16 år byttet jeg til Armour, og vekten datt. Alt sammen, og jeg slapp en masse plagsomme symptomer.
Så for mitt vedkommende hadde thyroxintypen meget avgjørende betydning.
Jeg antar at folk som går over til Armour gjør dette forsi de mener at behandlingen de mottar virker utilstrekkelig, så håper de vel på da, at Armour skal virke bedre.
Og det gjør det vel stort sett. HAr faktisk ikke sett meldinger fra noen som fikk det dårligere.

Spørsmålet ditt, om hva som er det beste førstevalget er ikke særlig debattert - her eller andre steder.
Og slett ikke i behandlingsappatatet. De bestemte seg for å vrake Armour til fordel for en nyproduksjon av syntetisk T4 (Levaxin) som de overhode ikke hadde erfaringer med. Det er vel 30 år siden nå - og de har ikke tenkt å innrømme at valget var feil.
De tar jo aldri feil de.......

Faktum est.
Levaxin er gratis - Armour må du betale selv. En årsdose kan være rundt 1000Grain i året og det koster vel omtrent 2-3 kroner pr. Grain.

Men kast all økonomi til side - helsa mi er iallfall verd det, selv om jeg syns det er blodig urettferdig at jeg må betale for min gjennvunnende helse - og bare fordi jeg ikke lydig innfinner meg med en behandling som for meg fremstår som en feilbehandling !

Et symptom av mange på lavt stoffskifte er vektøkning. Min erfaring er at perioden jeg var lav til jeg ble stabilisert førte til økt vekt. Forbrenningen var lav og jeg hadde også et ekstremt lavt aktivitetsnivå pga manglende energi.

Perioden fra oppstart med Levaxin til normaliserte blodverdiene, mindre symptomer og økt energi tok for meg ca 1 1/2 år og medførte en del uønskede kilo. Med mer energi økte aktivitetsnivået og jeg orket å ta litt mer tak i situasjonen. Jeg gjorde noen små endringer i kosthold (mindre sukker og flere små måltider 5 i stedet for 3) ellers helt vanlig mat (ikke lavkarbo). Vekten er nå 57 kilo fordelt på 1.72.

Dette er min erfaring, det betyr ikke at du vil oppleve vektøkning ved oppstart av behandling. Jeg tror ikke behandlingen var utslagsgivende for meg. Dette baserer jeg på at jeg fortsatt tar Levaxin og på denne har klart å gå ned de kiloene jeg gikk opp. Det ville vært umulig hvis Levaxinen var "synderen". Lavt stoffskifte over tid sammen med lite aktivitet var nok årsakene hos meg.

Forsøk å ikke engste deg for noe som ikke nødvendigvis vil skje. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men det er garantert bortkastet tid og energi :wink:

Tusen takk for gode svar, det er godt å høre andre sine erfaringer!
Jeg må innrømme jeg har en tendens til å bekymre meg om "alt på en gang med en gang", men hele livet mitt har plutselig blitt snudd på hodet :)
Jeg får ta ting som de kommer nå fremover og se hvordan ting utvikler seg. Vil jo selvfølgelig bare bli frisk :)
Begynner idag på Levaxin, laveste dose, så det blir spennende tider framover, jeg får håpe formen blir bedre og energien kommer tilbake!
Tusen takk for all hjelp, godt å vite en kan spør og få gode svar her inne!