Thyreoidea og kunst!

Vi har fått henvendelse fra kunstneren Ruth Roland, som skriver:

Jeg går nå med planer om å lage en utstilling som handler om vår kjertel.
For å kunne gjøre det, trenger jeg penger (kommer til å søke en rekke stipendier og fond) og utstillingsplass. Begge disse faktorer er usikre. Det som er sikkert, er at jeg går svanger med ideer! Og jeg vil gjerne ha innspill og ideer fra dere!

Jeg ser for meg en vakker og forførende utstilling. Hvor jeg kanskje jobber med "portretter" av noen av dere! Portrettet kan være hender, et øye, en vakker munn, rynkete hud etc etc.

Og brokker av annen, indre anatomi, av kjertler, blodomløp osv. og noen gnager vil kanskje disse to ytre verdenene (hud, hår, øyne, hender etc) overlappe den indre verden.

Og jeg tenker på fortellingene deres. Fortellingen om smerte, glede, slitenhet, oppgitthet osv. At den kunne være hørbar, som en stemme i rommet. Dere kan være helt anonyme, dersom dere ønsker det.

Jeg har tidligere samarbeidet med en musiker. Dersom dette er et prosjekt jeg får støtte til, og det er nok penger, kunne han jobbe med lyddelen av fortellingene. Kanskje kunne han også forføre litt i tillegg med lyden!

Dette er altså en ide som er som et lite foster! Det er langt frem, dersom det overhodet lar seg gjøre (penger, utstillingsplass(er) osv).

Men jeg synes det hadde vært spennende å bruke dere og meg selv i dette!

Jeg har tidligere laget en stor bok (112 x 75 cm oppslått) om da jeg var liten og hadde kreft. Den har vært vist på Høstutstillingen, i Stockholm og mange andre steder.

Jeg har også, sammen med en annen kunstner, laget en installasjon om å være liten og ha kreft. Den er utformet som et dukkehus du kan gå inn i. http://kunst.no/skap Her kan du se noen bilder fra installasjonen. Der skrev jeg en tekst som en liten jente leste opp, som du hørte inne i huset. Den får du ikke med deg på nettsiden, men da får dere kanskje en ide om hvilke muligheter som finnes!

For å oppklare dersom noen er i tvil: Jeg kommer IKKE til å søke støtte hos noen som er interessert i å sensurere eller dytte mitt prosjekt i den ene eller annen retning. For meg som kunstner er det livsnødvendig at min posisjon er fri. Derfor regner jeg med at jeg søker endel private fond som kan være opprettet av for eksempel gavmilde skipsredere, offentlige fond som Fritt Ord (som støtter Litteraturhuset i oslo blant annet), Norsk Kulturråd og andre fond som er opptatt av kunstens frie posisjon norsk1 svansk1 finsk1 dansk1

KUNST ER ET POTENT VIRKEMIDDEL!

La oss bruke det!

Jeg håper på ideer og respons!

Ruth Roland Ruthroland.net

Sitat:

---

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg håper på ideer og respons!

---

Meget god idè Ruth Roland kram1

Jeg har et forslag til en billedserie under (f.eks.) overskriften Armour Syndrom :mrgreen:

Se herunder et eksempel på et princippielt udgangspunkt/inspiration:

Sitat:

---

https://www.stofskifteforum.dk/image...20(Custom).jpg

Svært tilfælde af lavt stofskifte.
Før og efter behandling (det er DEN SAMME kvinde!)
Kilde...

---

Meningen er ikke til at tage fejl af, vel? kaer1

---

**********

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av sonja

Når jeg får tid kan jeg scanne inn bilder fra tiden før jeg ble syk og tiden etter, før jeg fikk behandling. Det er en synlig forskjell der. Jeg kan godt stå frem med fullt navn, hvis du ønsker å bruke noe med meg.

---

Hei Sonja! Jeg tenker på masse. Og blir varm over all respons som kommer fra dere! Nå har jeg vært i kontakt med en som er komponist og musiker, drodlet med ham. Det alt faller på, er penger og steder å vise frem resultat.

Kjenner du til de prehistoriske gudinner? Jeg har lyst til å la en som er overvektig få bli en slik "Venus fra Willendorf". vakker og frodig i helfigur. Den gang for 20- 30 000 år siden og der omkring hadde man sans for og dyrket de kvinnelige attributter. Kanskje en av dere kan være en slik Venus?

Nå er alt løse tråder. Og Ting Tar Tid.

Men det er moro å drodle med dere! Alle innspill skal lagres og ses på!

Jeg jobber med et utstillingsprosjekt om forstyrrelser i thyreoidea. Av ALLE slag.

Har dere lyst til å bli med?

Jeg har akkurat laget en blogg om dette prosjektet, som har arbeidstittel "Lille sommerfugl".

Ruthroland.Blog

Du kan ta kontakt med meg her eller der om du vil delta.

Ruth Roland vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Carro

Hei Ruth!
Spennende prosjekt :-)

Hvis jeg kan hjelpe til på noe som helst vis så stiller jeg gjerne opp.
Enten det er som venus eller annet hehe. :D

Jeg vill veldig gjerne delta i prosjektet.

Går det kanske ann å få til den serie om dette med psykiske plager og thyroidea feks. Eller den isoleringen man føler med en sykdom som er så vanskelig for andre å forstå seg på.

---

Jeg skriver deg på lista over interesserte, Carro. Så hører du fra meg!

http://ruthroland.wordpress.com

Her er bloggen min. der skriver jeg litt om hva jeg tenker utstillingen skal inneholde.

Her kan du lese deler av søknaden jeg har sendt mange steder.
Jeg søker om støtte til utstillingen som har arbeidstittel «Lille sommerfugl». Utstillingen skal vises flere steder.

Kort resymé

Utstillingen «Lille sommerfugl» handler om skjoldbruskkjertelen, glandula thyreoidea. Den har en form som minner om en sommerfugl. Kjertelen påvirker hele kroppen når den er dysfunksjonell (se vedlegg 2). Utstillingen består av et tretti minutters lydspor og billedkunst.

Ti mennesker bosatt i Skandinavia i forskjellig aldre deltar med sin fortelling om sin kropp og sitt liv med tema ubalanse i stoffskiftet. Jeg vil beskrive hver forteller i et portett, en sang om det vakre i hvert menneske: munn, hender, bryster, blodet og nerver, øyets blikk, kroppens organer, alt legges i åpne og lukkede lag og flyter sammen. I grafikken har jeg muligheter til å kombinere, overlappe, gjenta og gjenfortelle på stadig nye måter. Jeg har i min kunstneriske praksis til dags dato arbeidet med grafikk. Det er i grafikken jeg har oppdaget mine sterkeste sider. Komponist og musiker xxxxx har avtalt å samarbeide med meg (cv side 13). Han lager et tretti minutters lydspor, som rommer både de ti fortellingene og en poetisk lek med brokker fra fortellingene og en spesiallaget komposisjon. Ubalanse i thyreoidea rammer mange av oss, direkte eller indirekte. Det er flere kvinner enn menn som er plaget av forstyrrelser i stoffskiftet. Med utstillingen tror jeg at det er mulig å vekke forståelse for at de som har stoffskiftesykdom kan sees på en ny måte. Med større ømhet.

Kort historikk (mer om dette side 11)

I flere verk og installasjoner har jeg jobbet med kropp og sykdom. Dette har engasjert meg fordi jeg havnet på sykehus som kreftsyk femåring. Jeg har her brukt alt jeg kan huske og alle følelsene rundt det å være et lite barn i en skremmende sykehusverden.

Jeg nevner: «Bok fem fem og et halvt år» 1994 ble laget da jeg var student ved Statens Kunstakademi. Jeg mottok flere stipendier for dette arbeidet.
Utstillingen «Flekker» i Galleri Norske Grafikere 1998.
Installasjonen «Hun» 2003 med Erna Størkson.

Om utstillingen:

En fortelling fra kroppens rom

Gjennom kunsten tillates vi å oppleve oss selv. Vi vokser opp med troen på alt det gode som ligger foran oss. Som venter, som er vår del av herligheten. Så blir det revet fra oss, brutalt. Langsomt må vi erobre det gode tilbake og kjempe for det. Å få det gode revet bort under føttene gjør deg annerledes enn andre. Menneskene i verden går rundt som om ingenting har hendt. Det stemmer. For dem har ingenting hendt.

Men det har skjedd noe for deg. For deg forvandles kroppen til en fiende. Du blir tykk uten å være grådig. Du blir lat uten å ville det. Du glemmer det du vil huske. Leddene dine hovner opp. Arbeidsdagen blir et maratonløp hvor du springer og springer. Du kan ikke løpe maraton hver dag. Ingen kan det. Du er annerledes. Du er utenfor. Utenfor det gode. I verden sitter de på kafe og prater. Etter arbeid løper de med barna, de ler og leker. Har de et annet blod enn meg?

I ditt utenforskap kryper du til dem du håper kan hjelpe deg til å komme innenfor verden. Du åpner munnen og lar kroppens historier komme ut i rommet. Du blir sett, klemt, tappet for væske. Som gave blir du gitt en annen fortelling, for den du ga. Om depresjon. Om bipolaritet. Om at du smugspiser. At du kanskje kan ta deg sammen. Kanskje er du redd. Redd for døden. Redd for å bli syk. Noen andre forteller at kroppens væsker er i fin balanse. Blodet ditt er som andres. Kom tilbake til verden, roper de, vær som oss! Skjelvende kryper du tilbake til skjulestedet ditt, til borgen din. Du klarer ikke gå tilbake. Inn i verden. Hva er galt med meg? Kroppen lider. Du vet det. Du lytter til kroppen mens den forteller historien sin. Du kryper tilbake langs gatene, tilbake til steder der blodets bestanddeler blir revet skamløst fra hverandre og sett på. Du forsøker å åpne munnen og fortelle det kroppen sier deg. Men munnen har blitt så langsom. Den lever sitt eget liv nå. Ingen har tid til å lytte. Ta deg sammen sier alle munnene. Alle munnene som klemmer, som lytter på maskinen som dunker og går og de som lar blodet renne ut av deg. Tiden går i dette stedet utenfor verden.

Kanskje er du så heldig at du treffer en som hører de langsomme klagene du fremfører på kroppens vegne. Fra hånd til hånd går små hvite frø som du skal plante i kroppen. Du befrukter deg selv med frøene og venter utålmodig mens måne etter måne stiger opp og du ligger søvnløs på so****. Utålmodig banker hjertet ditt nå. Du vil inn i verden igjen. Ut av borgen. Langsomt spirer de små frøene, tynne og skjøre rottråder begynner å fylle den fruktbare jorda du er. Frøet varmer jorda og hendene dine slutter å fryse.

Du begynner å le og kjenner hvordan lysten til å leke bobler opp. Kanskje går du ut i verden, for å komme inn og ut igjen og igjen. Kroppen blir din uvenn utallige ganger. Selv om frøene du fikk spirer og gror, er jorda skadet. Du lever, inn og ut av verden. Det er slik livet ditt er. Du har fått biter av det gode. Noe har du klart å ta vare på. Du skriver en ny fortelling om deg selv. Du vet at mange ikke tror på den fortellingen du bærer på utsiden og i hver jordtrevl av deg. Men du vet akkurat hvem du er.

Teknisk om utstillingen

Ti historier

Jeg samarbeider med disse ti, aldersmessig i et spenn fra barn til voksne, kvinner og menn. De vil gjennom sin fortelling i utstillingsrommet vise mange av sykdommens ansikter.

Lyd som fortelling

Fortellingene skal ligge i utstillingsrommet som et lydbilde laget av komponist og musiker xxxxxx. samarbeidet er planlagt

Vi planlegger et tretti minutters lydspor, som rommer:
Stemmene fra ti mennesker, hvor de beskriver både dager som er gode og dager som er preget av sykdommen.

En poetisk lek med brokker fra fortellingene. Denne kan inneholde glede, varme, sinne, skuffelse og oppfattes både som en sorg og blaff av glede.
En spesiallaget komposisjon. Som er en musikalsk reise inn i kroppen

Grafikkens potensiale (se mer side 11)

Utstillingens hovedteknikk blir grafikk. Grafikk gir meg enorme muligheter til å kombinere, overlappe, gjenta og gjenfortelle på stadig nye måter.

Billedkunst, ti portretter

Ti portretter. Hva er et portrett? For meg er det mitt møte med dette ukjente mennesket. Mine tanker og følelser rundt dette møtet. En har overvektsproblemer. Henne vil jeg kanskje omforme til en vakker gudinne. La henne stå i rommet som et symbol på kvinnlige attributter, slik som våre formødre lot sine gudinner stråle ut sin kvinnelighet. Det vakre gir håp til det livet som går videre.

Portrettene blir som en vev, hvor brokker av hender, øyne, blodårer, kjertler og andre organer ligger side om side og overlapper hverandre. Som kroppen selv. Kanskje vil også noen ord fra det som fortelleren sier, risses inn i platen som trykkes. I bildene vil jeg jobbe slik at betrakteren opplever mange mulige lesninger. Jeg jobber alltid veldig direkte, dette blir til der og da.

Jeg ønsker å forske på dette temaet fordi dette angår meg. Hypotyreose, eller lavt stoffskifte som det kalles i dagligtale, har vært min følgesvenn i mange år. Ved å la andre gå ut på scenen lar jeg det bli en distanse mellom dem og meg. Det handler om meg også, men det er de andres historier som blir synlige.

Alles historie om seg selv

Vi har alle en fortelling i oss. En fortelling om levd liv. Om glede, sorg, å være i full vigør og å være dysfunksjonell. Kanskje er det fakstisk slik som jeg har erfart, at når jeg er som svakest, har jeg en styrke å hente frem. Mennesket har en enorm vilje til liv: Det som for et friskt menneske er en alminnelig dag på jobben, kan være som et uoverstigelig fjell for en som er ikke er frisk.

Thyroideasykdommer kan gi seg til kjenne ved så mange symptomer. Jeg nevner: glemsel, tilsynelatende demens, konsentrasjonsvansker, lav kroppstemperatur, forstyrrelser og økte smerter ved menstruasjon, aborter, lav libido, høyt kolesterol, B 12 mangel, forstyrrelser og skader i andre endokrine kjertler, depresjon, angst, treghet, leddverk, langsom hjertefrekvens, tinnitus, svimmelhet, hodepine, smerter som flytter seg, mage-tarm forstyrrelser, forandring av kroppsvekt og så videre. Mange blir ikke tatt på alvor, det er så lett å tolke det flytende sykdomsbildet og klagene som hypokondri og syting. Men dette kan bli alvorlig, for ved å gå med en ubehandlet endokrinologisk sykdom over et langt tidsrom, kan den det gjelder få varige skader (vedlegg 2).

Kunnskap og samarbeid

For å kunne gjennomføre dette prosjektet med et faglig høyt nivå, er jeg avhengig av å søke profesjonell kunnskap hos forskere (budsjett pkt 1 side 9).

Det er nødvendig å ha en konsulent som er utøvende kunstner og som samtidig har en distanse til mitt arbeid. Professor xxxxx har sagt seg villig til å være støttespiller og kritiker under veis (budsjett pkt 6 side 9, cv side 13).

Språkvask vil også innebære hjelp til å arbeide seg inn til kjernen i fortellingene som er en viktig del av utstillingen (budsjett pkt 8 side 9).

Katalog (budsjett pkt 17 - 20 side 10)

En katalog synliggjør problemstillingene fortellerne beskriver. Katalogen setter fokus på andre deler av fortellingen enn den som ligger som et lydbilde i utstillingsrommet. Jeg ser det som et viktig supplement at det at det kommer to nye stemmer inn i katalogen, som har et annet blikk på alle yttringer som ligger i utstillingen. Den ene, en forsker med endokrinologi som spesialfelt, har kunnskap om stoffskiftet ut fra et medisinsk ståsted. Den andre stemmen, en kunsthistoriker, setter fokus på kunstens beskrivelser av kropp og sykdom i et større perspektiv.

Visningssteder

Jeg søker mange visningssteder i hele Norden. Foreløpig har jeg avtale med xxxx . Jeg avventer svar fra flere gallerier.

Historikk over tidligere arbeider


Artist Books

Flere ganger har jeg valgt å jobbe med et kunstprosjekt som på åtti- og nittitallet ble betegnet som Artist Books. En av mine prosjekter «Bok fem fem og et halvt år» 1994, munnet ut i en Artist Book. Boken er fysisk og omfattende. Jeg var ikke ferdig utdannet da jeg lagde boken. Boken har et repeterende avtrykk av en barnebluse for å visualisere et barns kamp og ensomhet på sykehus. Hvor barnet snakker gjennom hele boken. Og hvor legene får komme til orde bakerst, i form av epikrisen. Og hvor de naturligvis fremstår verbalt med et totalt annet blikk på situasjonen enn barnet. Se bilder 1 -3. Jeg har også laget andre Artist Books. «Bok tre» inneholder en uekte tekst, som hos betrakteren vekker en følelse av ekte tekst, men det er ikke tekst, det er tegn og rabbel i rader nedover siden. Starten av boken er en uleselig tekst og til slutt forsvinner det uleselige i intet, i papir.

Flekker

I utstillingen «Flekker» 1998 i Norske Grafikere bearbeidet jeg trykkplater, styrte resultatet slik at det munnet ut i udefinerbare tegn, flekker. Det ble som en metafor for kart, sølepytter og kroppslige utsondringer.

Kart over ømhetens rike

I monotypiene i suiten «Kart over ømhetens rike» som jeg har jobbet kontinuerlig med siden 2000 er det tiden som fører meg fremover: Noen av trykkene har en langsom tilblivelse med opp til tretti eller førti trykkprosesser. I denne suiten har jeg vært opptatt av hvordan øyet blander farger: Jeg har kombinert denne nærmest flytende opplevelsen av fargene som opptrer punktvis med massive fargeformer trykket i rene farger. Det meste som kan trykkes har jeg brukt, jeg har skåret sjabloner i papir, tre, plast og metall. Funnet industrielt fremstilte plater og trykket dem. Se bilder 4 -6.

Installasjonen Hun

«Hun» er et lekehus til å gå inn i. I huset bor mørket, men også et enda mindre hus, hvor det glitrer av lys. Fra mørket lyder fuglesang og en barnestemme som forteller om å være syk, redd og alene. Huset i huset er en seksetasjers blanding av sykehus og boligblokk. I rommene bor underlige, umulige og drømmeaktige skapninger. Kikkehull åpner huset, men gjør det også mer hemmelighetsfullt. Med Erna Størkson, scenograf og billedkunstner. Teksten er min, om opplevelser fra sykehusopphold. Se bilder 7 - 10

Historier om beskyttelse

I monotypiene «Fortellinger om beskyttelse» 2008 har jeg skåret ut en mengde figurer i tre. Mennesker, dyr, fugler og planter. Figurenes utgangspunkt er afrikanske, hellenistiske og renessansen. Mye har jeg hentet fra meg selv. Bildene er en fortelling om at verden ikke alltid er slik vi tror. Bildene er en underlig sammenfletning mellom fantasi og virkelighet. Det har vært befriende å la fugler bli større enn mennesker. Å la en revebjelle være så stor at et barn kan klatre opp i den, og at rommet ikke er det vi ser. Se bilder 11 - 14.

------------------------------

Gir dette deg noen svar? Husk at foreløpig er alt ideer.
Det som mangler er støtte. jeg har søkt masse stipend og fonds. Noen av dem tar opp til tre-fire måneder å få svar på.
Så hvis jeg får lite penger, ryker ting som katalog og samarbeide med komponist/musiker. I tillegg trengs flere visningssteder. Jeg har søkt en del (sendte nesten 30 søknader om støtte pluss visningssteder nå før 1. april)

Blir de tlite penger blir det hele mer lavbudsjett. Men det kan også bli bra!

La oss ikke ta sorgene på forskudd. Men vente og se. Uansett kommer jeg til å starte så smått ganske snart.

-------------------------------

Spørreskjemaet

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Eirin

Hei Ruth :)

Jeg har nå sittet og lest dine tanker rundt en fremtidig utstilling og ville bare si at jeg ble rørt langt inn i sjelen av "En fortelling fra kroppens rom". Du skriver så utrolig godt og betegnende om hvordan det er å møte hverdager som "annerledes" etter å ha bli frarøvet sitt vante.

Jeg leste det for kjæresten min og han, som ikke er av den "poetiske" sorten berømmet din måte å skrive om dette på. Han lever med meg og mine hverdager preger selvsagt han også i stor grad og han synes du på en så god måte fanget min tilværelse, min daglige kamp. Han er deltager i den og vitne til den. Hvordan jeg svinger mellom håpløshet og stor glede over dette livet jeg ikke valgte, men som ble slik det ble.

Da slo det meg at det kanskje kunne finnes rom for en pårørendes tanker i dette prosjektet også? Hvordan er det å leve med en som er syk, hvordan fortoner en pårørendes hverdag seg når deres liv også blir snudd på hodet? De må også forholde seg til store endringer og er en stor del av den historien som skrives når en nær og kjær rammes av sykdom.

Det var nå bare en tanke som slo meg når vi samtalet rundt dette etter at jeg hadde lest fortellingen for ham. Når jeg så hvordan din fortelling påvirket han i å kunne sette ord på hans rolle i vår hverdag. Jeg takker deg for at vi fikk en så god samtale rundt dette nå i kveldinga uansett om du ikke synes pårørende skal ha noen rolle i din forestilling :)

Fantastisk! Jeg ønsker deg all lykke til i ditt videre arbeid med dette og håper mange vil bidra til at dette fører frem til en utstilling i fremtiden.

---

Det kan godt hende det kan bli plass til pårørende her også.

Men samtidig må jeg passe på å ikke gape over for mye, fordi: jeg kan slite meg ut, og utstillingen kan bli så kaotisk med så mange elementer at de som kommer og skal oppleve blir bare forvirret.

Men hvem vet? Kanskje kan det tenkes at utstillingen kan brukes, ikke bare som utstilling, men et sted å møtes, et sted for samtale og diskusjon? Paneldebatt en kveld?

Veldig fint å få sånne tilbakemeldinger, Eirin. det er fint med mange tanker fra alle kanter rundt dette arbeidet

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hej Ruth kram1

Hvordan går det? Er du ved at få modeller nok til projektet? Det er en stor ting du har her taget fat i. Når man tænker på, hvor "omfattende" det er, bare at håndtere egen sygdom.... går du endda videre og favner alle andre - er der ikke andet at gøre, end at tage hatten af for dig og sige tak, selv om det kun er et beskedent ord. kram1

---

Hei!

Ja, det går fremover!
Foreløpig har jeg 6, muligens 7 deltagere. Alle er kvinner, alle har hypotyreose. De er fra 11 - 41 år. Tre er svenske, resten er norske.

Jeg kan si at 2, muligens 3, kommer fra forumet her. Svenskene er fra Turtlesforumet, 1 er en venninne av en venninne av meg. Så takk skal dere ha! denne jungeltelegrafen er effektiv!

Og så vil jeg si at jeg synes dere er modige, dere som blir med. Enten dere velger å stå frem under fullt navn eller et alias.

ETTERLYSNING:
Jeg savner en stemme fra Danmark!

Og jeg savner en til to gutter eller menn.

Og husk at dette prosjektet handler om skjoldbruskkjertelen. Alle problemer knyttet til den. Ikke bare hypotyreose! Men også kreft, Graves, Hypotyreose 2 osv.

jeg venter på svar fra alle søknadene jeg sendte rundt 1. april. Rundt 30 søknader til utstillingssteder og diverse fond og stipend. Jeg må regne med mange avslag, det er jeg vant til. men jeg håper på noen ja!

Neste uke skal jeg møte en av deltagerne som veier for mye. Hun skal jeg forsøke å lage en skulptur av, i naturlig størrelse. Materiale: papir. Papir er et fantastisk materiale, føyelig, formbart, ikke for kostbart og lett. Jeg har alltid vært fasinert av det samfunnet som fantes før vårt jordbrukssamfunn, hvor man hadde vidunderlige, frodige kvinner som var fruktbarhetssymboler. Vår kjertel gjør jo mange av oss lite fruktbare, men jeg vil alikevel la de tretti og førtitusen år gamle venusene være min lille veiviser under prosessen med å plassere en som er overvektig midt i synsfeltet til de som kommer til å se utstillingen .

Og jeg mailer en del med noen av de andre. For å få et slags mentalt bilde av dem, få matet tankene slik at jeg etterhvert kan jobbe med dem.

En annen deltager skal jeg møte senere, men hun har allerede gitt meg mange fotografier og informasjon slik at jeg har en ide om hvordan jeg skal jobbe videre med henne! Jeg gleder meg til å jobbe mer med henne.

Jeg vet ikke om verken tiden eller budsjettet gjør det mulig å møte alle deltagerne direkte og fysisk. Jeg tror ikke det er så viktig i denne sammenhengen. Men det er flott å kunne jobbe direkte med noen av dem som blir med.

Men, Anisa, jeg kjenner jo at jeg har hypotyreose jeg og! Og jeg har jo nylig startet med Armour (begynnelsen av mars). Så jeg kjenner absolutt at jeg må ta en ting om gangen. Plutselig var jeg i ferd med å gjøre avtaler med to av de som skulle være med i løpet av to uker. Og da kjente jeg at dette blir for mye! En om gangen, dele opp arbeidet i små biter, det er en viktig strategi. Jeg jobber jo fortløpende med andre ting også. Jeg har alltid mange ting som foregår samtidig. Så jeg må ile langsomt. Jeg merker at jeg er veldig følsom for når ting baller på seg, når det blir for mye.

Dette er et spennende prosjekt å jobbe med. jeg aner ikke noe om hvordan det blir til slutt. Men det er morsomt og utfordrende!

Ruth Roland Ruthroland.net og Ruthroland.Blog

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Det er sørme godt du har opdaget i tide, at du og projektet er bedst tjent med at du ikke går ned "med mand og mus" af overbelastning og stress i processen. kram1

Det er straks sværere, kan jeg se, med at få nogen herrerne i tale. Iflg. Wilson (og Hyman) er der så mange som 10% af mænd (mod 20% af kvinder) i gennemsnit, der enten har en diagnose eller går udiagnosticeret for stofskiftesygdom. Alene denne diagnose gør, at mange mænd graver sig ned og betragter sygdommen som en vanære, da dette er jo en "kvindesygdom", ikke? :wink:

Der er meget sjældent, at mænd derfor er åbne omkring det, endsige så åbne, at de direkte tør lægge sine oplevelser frem offentligt, også selv om processen skulle gerne forløbe anonymt. Så er de yngre mænd lidt mere modige end deres fædregeneration og selv om du ikke kan få et direkte input - kunne du måske alligevel bruge tredjehånds-base til info om mænd og stofskifte ved at kigge på linket til en hjemmeside for mænd med stofskiftesygdom og derfra finde linket til deres forum, hvor de skriver med hinanden. Det er godt nok en engelsk hjemmeside, men medmindre jeg tager fej - mener jeg at der var i hvert fald en svensker, der er med derinde. Men ellers - uanset at man ikke er i direkte kontakt - kunne det være, at deres forum kunne evt. bibringe dig en udvidet oplevelse af mænd med stofskiftesygdom. Håber det lykkes. kram1

---

Thyroidea og kunst!
En utstilling som handler om vår kjertel.

Konkurranse om ett nytt navn

Jeg holder på med et prosjekt som har hatt arbeidstittel "Lille sommerfugl" frem til nå. Det skal bli en utstilling. Det handler om stoffskiftet. Jo mer jeg leser om det komplekse og samstemte samspillet melloms kroppens endokrine kjertler, og hva de gjør med oss både som psyke og soma, jo mindre velvalgt synes jeg navnet "Lille sommerfugl" er. Jovisst er det en kjertel med form som minner om en sommerfugl, men denne sykdommen farer ikke varlig frem med oss, som sommerfuglens myke vingeslag! Jeg klarer ikke alene å komme på et bedre navn. Derfor håper jeg at vi kan drodle sammen om et godt og sterkt navn på dette utstillingsprosjektet, som kan si mer enn det "Lille sommerfugl" kan si.

Premie

Premie til den som kommer med det nye navnet er valgfritt en av disse tre tresnittene, alle er laget i 2009.
Ramme må du bekoste selv!

https://ruthroland.files.wordpress.c...pg?w=232&h=300
Modig, størrelse 25 x 20cm, koster 1700 kr


https://ruthroland.files.wordpress.c...pg?w=300&h=232
Fuglen som smilte, 25 x 20cm, koster 1700 kr


https://ruthroland.files.wordpress.c...pg?w=207&h=300
Bestevenn, størrelse 22 x 16 cm, koster 1200 kr


Les mer.....

Hei alle sammen!

Hvis dere går inn på bloggen min, kan dere se litt av arbeidene mine som jeg jobber med mot utstillingen om stoffskifte.

For eksempel dette tresnittet, som er med mormor og Nora. Tresnittet er ca 70x90 cm stort.

Fordi et dårlig fungerende stoffskifte påvirker hele kroppen, jobbber jeg med hele kroppen, så langt jeg kan. I dette trykket har jeg jobbet med et trykk fra Jacob Rueffs bok - De conceptu et generatione hominis - en bok om graviditet og fødselshjelp fra 1554.

Ellers så går diktafonen rundt til de som deltar. Jeg jobber langsomt frem bilder og ideer til utstillingen. Jeg forsøker å også å få vist utstillingen flere steder. Jeg forteller mer når jeg vet mer om dette.

Om du som leser dette har lyst til å delta, ta kontakt med meg! Fortsatt savnes en gutt eller mann! Men ta gjerne kontakt om du er kvinne også.

Litt om hva som skjer: Jeg har endelig fått en mann inn i prosjektet! Det er gledelig, for det er viktig å vise at dette også rammer menn. Så nå er det åtte kvinner fra sytten år og oppover, og en mann.

Legger ved link til et av de siste arbeidene mine, som handler om Eva som lå syk i tre år. Legen mente hun hadde ME. Hun hadde lav kortisol og DHEA. Etter at hun fikk kortison og DHEA, kunne hun begynne å jobbe igjen. Les mer på bloggen min.

Takk for alle tilbakemeldinger på prosjektet vink11

Jeg skal forsøke å få intervjuet noen fagpersoner, og vil gjerne ha tilbakemeldinger om noen av dere har noen spørsmål dere mener jeg bør stille til de som innehar embeder som lege og endokrinolog. Har du noen tanker? Post dem gjerne her!

Ellers vil jeg si at mye av det jeg leser både her og andre forum og andre steder på nettet, har vært til stor nytte i arbeidet med denne utstillingen.

Jeg har nå kommet frem til et navn på utstillingen. Det ble verken monster eller sommerfugl i navnet. Det ble "Forstyrrelser. En dokumentar".

Takk til alle som har hjulpet til med navneprosessen!

Ellers går arbeidet fremover. Du kan lese mer på bloggen min.

Jeg har intervjuet en psykiater. Det var interessant å snakke med ham. Til uka skal jeg intervjue en endokrionolog. I mai skal jeg også intervjue en lege. Jeg har fått hjelp til å stille gode spørsmål av flere som kjenner problemene på kroppen. I det hele tatt er det mye i denne utstilligen som har blitt til ved hjelp av flere. Takk!

Det kan hende jeg trenger en deltager til. Barn, ungdom, voksen, mann eller kvinne. Om du har lyst til å bli med, ta kontakt med ruthroland (krøllalfa)gmail.com. Å delta krever ikke så mye av deg: svare på noen spørsmål, sende meg noen fotografier av deg selv og snakke litt om hvordan du har det i en diktafon jeg sender deg.

En god nyhet til: Første visningssted blir som tidligere nevnt i Asker Kunstforening, 1. oktober - 11. november 2011. Neste blir Haugesund Billedgalleri 13. januar - 05. februar 2012, og så blir det Fredrikstad Kunstforening i slutten av august og tilsammen fire helger utover i september 2012. Jeg er tilstede på åpningen av alle utstillingene, altså den første dagen.

Ellers jobber jeg med et lite utstillingsbibliotek. Der vil det være noen bøker, noen permer med artikler som forskning, intervjuer av forskere, leger og pasienter mm. Om du har forslag til artikler, vil jeg gjerne ha det! Jeg har funnet masse via dette forumet, men også andre steder. Men jeg vil gjerne ha mer. Temaer kan være anti-TPO, behandling i grenseland, TSH, graviditet, glade historier osv.

Åj, så spennende! Hadde jeg sett denne før så skulle jeg vært på utstillingen i Asker.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ruth Roland

En god nyhet til: Første visningssted blir som tidligere nevnt i Asker Kunstforening, 1. oktober - 11. november 2011. Neste blir Haugesund Billedgalleri 13. januar - 05. februar 2012, og så blir det Fredrikstad Kunstforening i slutten av august og tilsammen fire helger utover i september 2012. Jeg er tilstede på åpningen av alle utstillingene, altså den første dagen.

---

Jeg kan få med meg utstillingen i Fredrikstad. Det har jeg lyst til. Det får jeg anledning til. Det er glimrende med en slik tilnærming til disse helseproblemene. Fin måte å sette fokus på! Har sett noen av intervjuene på nettsiden din. hjerte1

Gittevink11

Beklager at jeg svarer så sent Gitte! Jeg håper å treffe deg på åpningen!

Fanni, det er ikke så langt fra Asker til Fredrikstad. Fredrikstad ligger vel 1 - 1,5 timers kjøring fra Oslo, så kanskje det er oppnåelig for deg?