Overdosert - Hva gjør jeg?

Prøver meg igjen, etttersom jeg ikke fikk svar i den forrige tråden.

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte for et par måneder siden, og da viste blodprøvene:
Anti-TPO under 25
TSH: 6,3
FT3: 4,6
FT4: 13
Tras: Normal

Jeg begynte på Levaxin 25 mikrogram for ca. 1,5 måneder siden, og trappet opp til 50 mikrogram for to uker siden.
Da viste blodprøvene:
Anti-tpo under 25 (har alltid vært under 25),
TSH: 2,6
FT4: 12
FT3: 4,6.

Etter 1,5 måned på 25 mikrogram, merket jeg så å si ingen bedring, men etter at jeg startet på 50 mikrogram, har jeg merket en del forandringer. Jeg sover mindre, har til tider mer livslyst, orker mye mer enn før osv. Problemet nå er at jeg tror jeg er overdosert. Jeg har fått søvnproblemer (får ikke sove før kl 4-5 om morgenen, sover dårlig, våkner flere ganger om natten og våkner tidlig). I tillegg har jeg av og til følt meg småskjelven i kroppen, og nå har også diareen kommet. Fra jeg våknet i dag, har jeg også hatt vondt i høyre side av ryggen, ca like høyt opp som der bh-stroppen går. Dette kan kanskje være en muskel eller noe, men nevner det fordet. Har lite/ingen smerter i ben og armer.

Neste time hos legen er 26. mai. Bør jeg kontakte legen før det? Kan jeg begynne med 25 mikrogram igjen uten å spørre legen først? Jeg er midti eksamenstiden, og dette med søvnproblemene er et problem jeg gjerne skulle bli kvitt nå. Kan jeg prøve å ta en 25 mikrogramtablett og en halv 25 mikgrogramtablett (37,5 mikrogram), eller er det bare tull? Spesialisten jeg går til har bare tid på tirsdager, og hun har ikke tid i morgen.

Og siste spm: Kan man føle at man er overdosert de første ukene etter man har trappet opp, og vil det bli bedre etter hvert?

På forhånd takk for alle svar:)

Hei NoraH :)


Jeg svarer deg basert på egenerfaring og svaret er ja, du kan føle deg overdosert etter en økning av Lev. Du har også hatt en relativt stor økning hvis jeg forstår det hele rett, du har doblet dosen din?


Du står altså overfor to alternative årsaker til ubehaget du føler. Det kan være midlertidig og forbigående symptomer som skyldes økningen og at det om noen uker flater ut. Det andre er at 50 pr dag er for mye for deg og at kroppen nå forteller deg det. Igjen står du med følgende valg (i og med at 25 trolig ser ut til å være for lite): Enten holder du ut og ser om symptomene avtar, eller du reduserer dosen for å slippe ubehaget. I og med at 25 synes å være for lite for deg, kan du som du er inne på ta 37.5 hver dag. Alternativt kan du ta 50 fire dager ene uke og 3 andre uken og 25 de andre dagene. Til senere kan du ha i bakhodet at en forsiktig dosejustering kan gjøre at du slipper ubehag. Men hva som kan betraktes som forsiktig er igjen individuelt.

Føler med deg NoraH, det er ubehagelig med disse symptomene som dukker opp i kjølvannet av økning og også ved redusering av og til. Jeg er redd jeg er på vei opp i litt høyt selv om dagen, da pulsen begynner å bli hissig her. Håper du snart føler deg bedre.

Den første prøven din indikerer jo lavt stoffskifte, men den sier noe mer : At kjertelen ikke er angrepet av antistoffer !
Og det er et meget viktig statement, for 90% av de som får behandlingstrengende lavt stoffskifte - har antistoffer mot kjertelen.

Så din situasjon er slik at kjertelen er frisk, men du har likevel lavt stoffskifte.

Jeg var også i den situasjonen en gang, men visste null om problematikken.
Hdde jeg visst hva jeg vet idag, hadde jeg ikke tillatt at de igangsatte behandling med Levaxin.
Iallfall ikke på den måten de gjorde ! ( full dose fra dag 1 )

Jeg syns du fortjener en grundig utredning av din situasjon. Årsaken til levt stoffskifte kan ligge andre steder enn i kjertelen.
Blokkerende TRAS (ta TRAS prøve !)
Lav D-vitaminstatus.
Lavt antall bindeprotein.
lav B12 og lav Ferritin kan gi symptomer, men vel ikke lave prøveresultater.

Det var godt å høre at det kanskje kommer av doseøkningen. Får prøve å holde ut til neste legetime, så kanskje det endrer seg. Det er kanskje litt dumt å gå ned til 25 nå, i fare for at det vil ta enda lengre tid å trappe opp til riktig dose (hvis dette bare er midlertidige plager).

n’Finn:

Takk for at du alltid svarer!

Jeg har tatt alle disse prøvene, og alt var normalt, bortsett fra jern, som var litt lavt, men jeg har tatt tilskudd nå.

Når det gjelder dette med bindeprotein (thyreoidea hormonresistens), så har jeg lest om det, men beskrivelsen passer ikke meg, så jeg tror ikke det er dette jeg har.
Hva slags hypotyreose har du uten antistoffer?
En annen ting jeg har tenkt litt på, men som kanskje er helt fjernt, er hjernesvulst. Jeg har lest at hjernesvulster kan påvirke stoffskiftet, og siden jeg ikke har antistoffer prøver jeg å finne ut hypotyreosen kommer av. Søsteren til faren min hadde hjernesvulst og døde da hun var 16 etter at legene i lang tid mente det bare var migrene. I det siste har jeg følt meg nummen i høyre del av hodet/ansiktet i tillegg til at høyre øyelokk har blitt litt slapt, og da blir jeg redd med en gang. Samtidig føler jeg at det ville bli oppfattet som hypokonderisk å nevne dette til legen, så er litt usikker på om jeg skal gjøre det.

Jeg har skjønt at du har liten tillit til mange leger, og jeg kan si meg litt enig der. Men jeg går nå til en spesialist på Volvat, og hvis det hadde vært så spesielt å ikke ha antistoffer, ville ikke hun reagert da? Eller tror du de kjører på med levaxin uten å bry seg hva det skyldes? Jeg har bar vært hos denne spesialisten en gang, men hun var nøye, og jeg har ganske god tillit til henne.

Jeg har egentlig noe dårlig erfaring med mine legebesøk - likevel prøver jeg å holde døren åpen for en fagperson, og det er ikke meningen å støte disse med det jeg skriver.

Hypothyreose er jo ikke en endelig diagnose. Det er mye som kan være årsaken til hypothyreose.
En kan like gjerne si lavt stoffskifte. Det forstår folk (noen iallfall).
Feks. Lumbago betyr vond rygg, hva er best å bruke ?

Thyroiditt er en diagnose. Da vet man at kjertelen er betent. (-itt)
-oser er sekkebetegnelser.
Osteoperose = beingrinda er porøs - ikke et ord om årsak. Osv.

Jeg har ikke annen "diagnose" enn hypothyreose.
Etter det jeg har klart å klore til meg av info på nettet, ville jeg ikke satt igang behandling på meg selv. Ikke på den sparsomme info som da forelå.

Jeg hadde ikke antistoffer - noe annet kunne`altså være galt, fordi kjertelen var ikke syk.
Og det er jo det dette dreier seg om : er kjertelen (døds)syk eller er den det ikke.

OG - behandlingen var heller ikke vellykket. Likevel fortsatte man i 16år med små opp og nedjusterniger på Levaxindosen. 16 år med tro på Levaxinets vidunderkur - det nærmer seg religion.......

Jeg sier iallfall til alle : Forlang at behandlingen skal virke !
Vel vitende om at tilførsel av stoffskiftehormoner til en som har for lite av det alltid vil føles bra . Selvfølgelig vil det det !
Deri ligger det en fare - det er ikke sikkert at dette er så bra likevel - ikke sikkert at det er en kurativ behandling. Det kan finnes løsninger som vil restituere kjertelens evne til å produsere.
Det kan bli et substitutt - de kunstige kan ta over for dine egenproduserte i en vanskelig tid for kroppen.
Anti-TPO er jo trygg på verdier over 100 - da vet man hvor det bærer.

Det kan gå hardt på hypokonderstempelet, men ikke vær redd for det. Det sier mer om legen som setter den, enn om deg !
Stå på å forlang resultater !

Så kan man jo si at det er spesiellt ikke å ha antistoffer, når 90% av de som er behandlingstrengende har det.
Og de 10 resterende % må du dele med en masse sjeldne tilstander.
Jeg skal ikke gi meg ut i fordelingen der, men lavt stoffskifte uten antistoffer ville jeg ikke godtatt annet enn en kortvarig prøvebehandling med 25µg/dag.
Og først etter svært inngående utredning.

Jeg har ingen visshet i at behandlingen som ble igangsatt virkelig var nødvendig, og det får jeg heller aldri. Det kunne jo vært andre muligheter - som ikke ble undersøkt. Man tok en "shortcut" og stolte på at Levaxin ville gi resaultater etterhvert.....

Hei.
Jeg hadde samme utgangspunkt som deg, men med litt lavere TSH, litt lavere T3 og T4.

Din T4 har nå gått ned fra første måling, eller blingser jeg?
Normalt virker ikke Levaxin før etter 8 uker når man tar det første gang. Litt rart at du har økt allerede.
Jeg skriver normalt - på noen virker det raskere. Hvis det er hypersymptomer du opplever, vil de gå over selv om du tar samme dose. Det er ihvertfall min erfaring. Vel, jeg kommer ikke tidlig i seng, og hjertet banker nok litt raskt, men ikke sånn at jeg merker det.

50 er jo lite, og hvis du med dine verdier opplever at det er for mye, virker det som om du responderer både bra og raskt på Levaxinen. Og sånn står det i boka.

Det er ikke teit å dele en tablett i fire hvis det optimaliserer dosen. Hvem sier det kun er 25, 50, 75, 100 og 125 som er de eneste riktige doser?
Skal alle gå på disse vil flesteparten alltid være litt underdosert eller litt overdosert. Jeg har kjøpt piller i alle dosestørrelser slik at jeg kan mikse og dele som det passer meg.
Men før du sjonglerer alt for mye skal du bli kjent med blodprøver, og når du føler deg friskest i forhold til hvilken dose du skal ha.
Seks uker etter oppstart er veldig tidlig. Ting har ikke stabilisert seg ennå.

Jeg tror du merker søvnløsheten osv. fordi du er i oppstart. Jeg tror dette vil jevne seg litt ut etterhvert når kroppen blir vant med å få mer hormoner.

Siden jeg heller ikke har antistoffer trodde jeg også at jeg hadde hypofysesvulst. Jeg hadde også en periode veldig vondt i det ene øyet. MR av hodet viste at alt var normalt.
En lege mente det var pga jodmangel at jeg fikk hypothyreose. Vel, ingen jod fikk dette til å funke igjen, så jeg tar thyroxin. Det funker ikke så bra det heller... Men noe bedring er det jo.

Andre årsaker kan vel også være polycystisk ovariesyndrom, insulinresistens, mye sukker i kosten. (Si i fra hvis dere ikke er enige, nå sier jeg bare det jeg har lest andre steder.)

Hvorfor virker ikke thyreoidea som den skal når man ikke har antistoffer, ikke TRAS osv. Den er bare litt svekket. Hmm...

"Hvorfor virker ikke thyreoidea som den skal når man ikke har antistoffer, ikke TRAS osv. Den er bare litt svekket. Hmm... "

Sant det Camomilla - er jo et viktig spørsmål.
Jeg syns man har en tendens til å fokusere vel mye på kjertelen. Det er jo bare produsenten - systemet er større enn som så og dette systemet er avhengig av at andre saker i kroppen er som det skal.

Og det syns jeg ikke er hverken betryggende eller proffesjonelt.
Jeg syns for mange bare får "diagnosen" Hypothyreose - altså uten at man søker etter årsaken eller utenomkjertlige årsaker. Derfor er det nok noen som går unødig på stoffskiftemedisin.

Men i de fleste tilfeller er det jo sykdom i kjertelen som er feilen.
Og en kan vel tenke seg at man ikke klarer å teste for alle sykdommer som kan ramme kjertelen ?

I sjeldne tilfeller er det jo feil i den delen av hjernen som styrer kjertelen, og enda sjeldnere i stoffskiftehormonenes de-jodiseringsprosesser og cellemottak.

Håper det kommer mer info om dette snart.

Dere som mente hypersymptomene kunne komme pga oppstart, hadde helt rett. Etter to uker med mye energi og søvnvansker gikk det plutselig over, og nå føler jeg meg mer hypo igjen, så jeg er glad jeg ikke reduserte dosen selv.

Når det kommer til dette med lavt stoffskifte uten antistoffer, så er jeg enig i at det er lie info om det.

Et annet spørsmål jeg har, som noen kanskje kan svare på:
Hvis noen andre i familien har problemer med stoffskiftet, er det vanlig at det er samme årsak som ligger bak? Altså, f.eks. hvis moren din har hashimotos, er det større sjanse for at du selv også har hashimotos på grunnlag av arv?

Hei, jeg har "arvet" stoffskifteproblemer, men har fått lavt stoffskifte mens moren min hadde høyt. Så man behøver ikke å få samme typen.

Gruppen lavt stoffskifte er mye større enn gruppen høyt stoffskifte.
Dermed er det jo størrs sjanse for å få lavt stoffskifte.

Gruppen autoimmune sykdommer er stor, og man kan ofte få flere når man har en av dem.
Arveligheten gjelder muligens hele gruppen av autoimmune sykdommer.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Gruppen lavt stoffskifte er mye større enn gruppen høyt stoffskifte. Dermed er det jo størrs sjanse for å få lavt stoffskifte.

---

Jeg har set mange netsteder for højt stofskifte, der var ikke særlig aktive, eller hurtigt "døde ud". Har snakket om det med andre og vi har alle iagttaget samme omstændigheder, hvor lavt stofskifte opstår enten primært eller - som følge af behandling for højt stofskifte. Når patienterne med højt stofskifte bliver hypothyreote - ja, så flytter de selvfølgelig over til hypothyreose-fælleskaber og dermed bliver hypothyreose meget mere synlig end hyperthyreose.

Det du sier er vel at en grunn kan være at høyt stoffskifte i mange tilfeller ender opp i permanent lavt stoffskifte, og sånn er det jo.

Høyt stoffskifte er også i mange tilfeller en kurabel sykdom, så når man er blitt frisk så forlater man forumet - iallfall helt til neste gang, for man kan få tilbakefall av sykdommen.

Så det hjelper ikke meg med å finne ut hvorfor jeg har lavt stoffskifte hvis jeg finner ut hvorfor mormoren min har det altså.

Nå har forresten "overdoseringen" gått over til å bli underdosering, og jeg føler meg helt elendig. Skal heldigvis trappe opp til 75 mikrogram på tirsdag, forhåpentligvis. Gleder meg. Frustrerende med eksamen mitt oppi dette, men.

Høres ikke godt ut Nora H.
Arveligheten (hereditet) er ikke absolutt. Og om man har arvet genet er det ikke sikkert det slår seg på. Jeg har lest et sted at sjansen er omtrent 20%. Hvordan de kommer fram til % der, og hvordan den skal anvendes er et mysterium for meg.
Noen mener også at det muligheten for autoimmunitet som arves - og thyreoiditt er jo en av de autoimmune sykdommene.
I familien min er det mange som har hypothyreose, men ingen har andre autoimmune sykdommer.
Og det er ikke alltid at hypothyreose oppstår autoimmunt.
Det er ikke slik hos meg (har aldri påvist antistoffer)

Noen ganger flyr det bare opp og ned - iallfall føles det slik.
Og akkurat det at det føles, ser ut til er helt glemt og iallfall undervurdert.
Og det er uforstålig - det er jo den verden vi lever i og den som påvirker oss.
Men det kan rette seg om man finner ut av systemet og får den rette dosen av et thyroxin som virker godt for en.

Hva kan du gjøre ?
Ikke godt å si Nora H.
Du mangler den erfaringen med dette som kan gi deg den selvtilliten du trenger til å håndtere problemet.
Den kommer etterhvert, men tar jo nesten en evighet. Alt tar så lang tid med dette.
Men - du er iferd med å få den erfaringen nå......

Erfaringer er selvopplevde hendelser.
Derfor kan ingen andre overføre sine erfaringer til deg.
Men jeg kan fortelle om mine - og det er jo fint med forumet her.
Du må bare ta det sånn at jeg ikke prøver å påvirke deg.

Man kommer jo inn i dette fordi kjertelen svikter og stoffskiftet blir lavt.
Dette merkes på den måten at en rekke av kroppens mange funksjoner blir påvirket - og det er disse vi får symptomene fra.
Selve stoffskiftet er bare en "grå eminense" som vi ikke merker noe til, men som må være der for at alt det andre skal funke.

Det nærmeste vi kan komme selve stoffskiftet er ikke blodprøver.
Det behandlermiljøet kaller stoffskfteprøver, er bare mengdeprøver - de sier intet om stoffskiftet.
Det er omtrent som å kikke på bensinmåleren for å vuredere hastigheten.
Man vet ikke om bilen går engang.
Og sånn er det med stoffskifteprøvene også - man er nødt til å forutsette at en masse tilknyttede funksjoner også fungerer.
Og det gjør man -----
Men, vi er jo syke da og jeg mener men ikke kan overføre verdier fra friske til syke.

Det som er viktig for oss, er at det grunnleggende (basale) stoffskiftet fungerer. Det som er der hele tiden - og det er kun dette som er igang når vi sover. Da er det kun aktiviteten fra dette som fyrer oss.
Så morgentemp er en god indikator på om stoffskiftet er høyt eller lavt.
Det er viktig at man tar den med en gang, før man står opp av senga.
Og man regner en ukes tid, da kan man få et gjennomsnittlig intrykk.

Så kan man si at hvis du ikke har hjertebank og høy puls, så er ikke stoffskiftet for høyt. Iallfall ikke alt for høyt.

Jeg syns alle bør vite hvor stor dose man må ta før dette oppstår.
Da er man en erfaring rikere - men vet sin øvre grense.
Så vet man også, at oppunder denne grensen finnes idealdosen.
Et sted......
Og så må man ikke bare øke mot denne grensa i vilden sky.
Da får man ikke et riktig svar. Tendenser til hjertebank er det mange som får bare de øker dosen litt, men det går over etter få dager.
Om det ikke går over, så har man funnet sin maximale dose.

Forsøk en grei dose noe under denne.

Akkurat nå føles det som om jeg er langt unna den optimale dose. Etter at jeg økte til 50 mikrogram, gikk det veldig opp, for så å "falle ned i dalen igjen". Føler meg nesten sykere nå enn før jeg startet på medisin, men jeg kanskje bare merker sykdommen bedre når jeg har vært frisk et par uker. Jeg regner med at det er vanlig å ha det slik når man trapper opp? Selv om det nå føles ut som ikke medisinen har noen virkning lenger.

Nå begynner jeg å bli litt frustrert her. Jeg skal til legen på tirsdag og med 99 % sannsynlighet øke dosen til 75 mikrogram. Føler meg helt elendig nå, orker ingenting og er helt utenfor. Føles ut som om stoffskiftet aldri har vært så lavt før. Kan jeg øke dosen fra og med i morgen uten at det gjør noe, eller gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste? Det er jo bare tre dager for tidlig.. Har eksamen på tirsdag og uken etter, og er ganske desperat.

Vel, jeg er jo helt for at man skal lære å dosere seg selv etter symptomer.
Jeg syns man går glipp av viktig erfaring med både sykdommen og hvordan doseringen innvirker på en.

Så er jo dette veldig forskjellig hva den enkelte mener er best.
Kan ikke si annet enn at jeg kan jo ikke råde deg til noe - jeg tror ikke det egentlig er lov heller......

Og - i din situasjon.
Hvis du øker nå, så tar du blodprøve om tre dager, og resultatet er bedre enn det ville blitt uten en økning.
Og det er ikke så lurt for deg .......

Men som sagt før, generelt syns jeg.....

Jeg tok blodprøver denne uken, så det er gjort alt. Skal bare til legen på tirsdag og få vite svaret på blodprøvene og sannsynligvis at jeg må øke dosen og få resept. Neste runde med blodprøver skal jeg vel ikke ta før om ca 5 uker.

Jeg skjønner det er "skummelt" å svare på, men spørsmålet mitt er om det kommer til å gi noen konsekvenser om jeg starter opp tre dager før legen sannsynligvis kommer til å si jeg må øke?

Når du kommer til legen, ser dere sikkert på blodprøvene først. Legen vil mest sannsynlig kun øke dosen hvis blodprøvene tilsier det.

Så vi får håpe for din del at verdiene tilsier at du kan øke.
Du må si du har lyst til å øke dosen uansett, fordi du føler du kunne hatt utbytte av en litt høyere dose.
Jeg har gjort som du tenkte. Økte selv når det ikke kunne "spores" på blodprøvene fordi de allerede var tatt.:wink:

Men jeg begynte ikke med dette før jeg hadde lest mye om dette, og begynte å kjenne kroppen min med lavt stoffskifte godt. Nå bestemmer jeg stort sett dosen min selv, for jeg har måttet prøve hva som funker best på meg, og har ikke alltid tålmodighet til å vente på legen. Jeg har informert legen om når jeg har økt, og begrunnet hvorfor jeg har gjort det.

Jeg skulle i hvert fall ønske jeg hadde økt oftere og tidligere enn det jeg har gjort på dette året jeg har holdt på med dette her.

Men på en annen side har det vært greit å prøve det meste for å se hva som funker og hva som ikke funker. (Har prøvd Liothyronon i tillegg f.eks.)

Som jeg skrev før har vi det litt likt. Klikk på navnet mitt og les gamle tråder jeg har skrevet, så kanskje du får svar på noe mer du lurer på der. Og om du finner noe du blir klokere av, så skriv gjerne det i tråden her. Skriv i hvert fall hva som skjedde hos legen du skal til om noen dager!

Hvis prøvene er normale, skjønner jeg ingenting. De kan jo ikke være normale slik jeg føler meg nå. Vet også at det ikke kan komme av andre ting, for jeg sover mer enn nok, og jeg kjenner igjen symtpomene jeg pleier å ha på lavt stoffskifte (stort søvnbehov, våkner utslitt, ingen apetitt, glemsk og sliten).

Hvis legen sier jeg skal øke til 75 mikrogram, bør jeg likevel informere henne om at jeg "tjuvstartet" tre dager før?

Tror også at hypotyreosen er under utvikling, eller hva jeg skal si, og at den naturlige produksjonen blir mindre og mindre (ikke bare pga medisinen), for verdiene har blitt dårligere og dårligere for hver gang jeg har vært hos legen, til og med etter jeg startet på levaxin (Ft4 gikk ned fra 13 til 12 etter fem uker på 25 mikrogram).

Skal ta en titt på trådene dine, camomilla, men først må jeg lese ferdig til eksamen. Hadde det ikke vært for eksamen på tirsdag, hadde jeg sikkert kunne vente tre dager med opptrappingen, men stryker jeg på denne, får jeg ikke fortsette på studiene, så er litt desperat. Det lave stoffskiftet ødelegger all lesingen. Får jeg tvunget meg til å lese, husker jeg nesten ikke hva jeg har lest. Uff

Åja, hvis du bare venter på resultatet.......
3 dager får ikke konskvenser etter min mening.

Jeg tror jo som sagt på at vi skel lære oss hvordan medisinen virker på oss, og særlig på høye doser.
Men en må bare se langsiktig på ALT som har med stoffskiftet å gjøre.
Og DET er vanskelig......
Men et mål må man ha.
Og man må tenke på at man faktisk er alene om ansvaret for sin egen helse.

Nå er det en uke siden jeg var hos legen, og det gikk greit det. Droppet å fortelle at jeg hadde økt på egenhånd. Hun ba meg øke dosen til 75 mikrogram, og sa hun regnet med at jeg kom til å ende på 100 mikrogram. FT4 har ikke blitt høyere med medisinering da, heller ikke FT3. Men TSH er nå nede i litt over 1. Tar det tid før FT4 stiger?

Denne gangen har jeg forresten ikke merket noe "hypersymptomer" med økningen, slik jeg opplevde da jeg økte fra 25 til 50 mikrogram. Ja ja, uforutsigbart det her.

Levaxin har en halveringstid på en uke i kroppen.
Som en tommelfingerregel regner men at det er ute av kroppen etter 5uker.
Da regner man også med samme grove regel at det tar 5 uker før en dose er stabil. Det står 4-8 uker.
Men det gjelder jo bare blodprøver dette.

Det tar lenger tid før alle systemer i kroppen har tilpasset seg den nye dosen.

Ja, jeg pleier å ha seks uker mellom hver doseøkning, og fem uker fra økt dose til ny blodprøve tas. Men burde ikke FT4 øke nå som jeg tar Levaxin? FT4 sank jo faktisk fra 13 til 12 iløpet av perioden jeg startet med 25 mikrogram. Trodde da FT3 og FT4 skulle økt, i hvert fall etter å ha kommet opp til 50 mikrogram.
Blir spennende å se om det har skjedd noe fremgang på neste blodprøve da. Ser jo ut til at det kun er TSH som forbedrer seg.

Det er sikkert en korrekt observasjon at det kun er TSH som "bedrer seg".
I behandlingsstart vil det skje og det kan sikkert ta æren for at man føler seg bedre.
TSH gjør imidlertid ingenting i kroppen hos de som ikke har kjertelfunksjon.
TSH er utmerket til å finne feil hos de som ikke er medisinert, og kan brukes til å finne en nogenlunde dose i behandlingsstarten.
Den er ikke betryggende å finregulere dosen etter. TSH blir ofte null før pasienten har det bra, men det har leger ofte vansklelig for å akseptere.
Dette er lett forklarlig og skjer fordi man ikke erstatter bortfallet av de andre kjertelproduktene som har innvirkning på TSH.
Så mitt råd er å bruke tid på å lære seg hvordan behandlingsdosen innvirker på seg selv - og så trekke sine egene dosevalg.

Blodprøvene vil nok gå både opp og ned og det er ikke alltid de reagerer "fornuftig".
Så må man heller ikke la seg forlede til tanker om at blodprøvene er viktigst - det er du som er det......

Skjønner. Du vet ikke ca. hvor lang tid det kan ta fra man starter med behandling til ft4 og ft3 forbedres? Var hos legen i dag igjen for å øke, og fikk svar på nye blodprøver. TSH hadde økt litt, og ft3 og ft4 var fortsatt det samme, selv om jeg for en måned siden økte til 75 mikrogram! Føles nesten litt håpløst når jeg hverken føler meg noe særlig bedre, eller blodprøvene forbedrer seg. Har gått på Levaxin siden mars nå, og skjønner at det kan ta tid før plagene forsvinner, men hva med blodprøvene? Bør ikke de komme seg litt snart?