Er det noen som vet om homøopati kan hjelpe mot lavt stoffskifte?
Printable View
Er det noen som vet om homøopati kan hjelpe mot lavt stoffskifte?
Hei Bille vink11
Kan fortelle kort om min erfaring med homøopat. Det var homøopat som konstaterte hypothyreose hos meg - gjennom irisdiagnostikk. Men hun sa klart til meg at hun ikke kunne hjelpe meg, og sa at jeg måtte komme meg til lege for å få thyroxin.
Jeg er takknemlig for at hun var så klar og ærlig med meg. Hun har ca 30 års erfaring i dette yrket, så jeg stolte på henne. Lykke til hva du enn prøver! kram1
Hei
Har vurdert å gå til homøopat for kanskje å få kjertelen i gang igjen. Men etter å ha søkt rundt omkring, virker det som om homøopati ikke kan hjelpe. Er det slik at når kjertelen er død så skrumper den inn til ingenting?
Kroppen har en funksjon som heter Atrofi.
Den fjerner, eller tilbakedanner det kroppen ikke bruker.
Også kjertelen.
Og det skjer også i tilfeller når kjertelen er helt iorden, og ikke er sykdomspåvirket. Som hvis tilfellet er av sentral karakter, altså at feilen medfører tap av stimuleringshormonet TSH. Blir dette viktige hormonet borte, mister kjertelen sin evne til å fungere, og da er det fare for atrofiering.
Det kan også skje hvis en blokkerende TRAS overses. Dette er en helbredbar situasjon som kan overses hvis man ikke tar TRAS selv om stoffskiftet er lavt.
Men det er sjeldne tilfeller.
Det mest vanlige er jo atrofisk opprenskning etter en thyreioditt.
Da vil også antistoffene som skapte dette forsvinne - i de fleste tillfeller da.
En kan også tenke seg at en langvarig behandling med høye doser thyroxin av ett eller annet slag vil klare å igangsette atrofien.
Husker ikke om du har antistoffer, men om du har kan ikke kjertelen komme igang igjen. Ikke med dagens kunnskap.
Og ihvertfall ikke med fortidens.....
Takk for utfyllende svar :-)
Forsto det slik at kjertelen har sluttet, eller så og si sluttet å produsere tyroksin. Er det ikke da det ikke dannes antistoffer?
Det er jo anti-TPO-antistoffene som tar knekken på kjertelen. Disse er jo inne i kjertelen, og kan ikke måles før denne er så ødelagt at de lekker ut i blodet.
Mange har disse nesten resten av livet, men hvis atrofien gjør en skikkelig jobb, så forsvinner jo kjertelen, og dermed også antistoffene.
Sånn har jeg forstått det, men om noen har linker som belyser problemet er det jo fint !
Ofte er ikke hormonmengden i blodet påvirket sånn i starten.
Likevel føler mange seg syke og har symptomer i denne perioden.
Etter min vurdering er dette et argument som slår bena unna den hypotese legen jobber etter : At når hormonmengden i blodet er innenfor de normale verdier dette svinger mellom, så er alt i orden og pasienten betegnes som "euthyreot".
Klager du da, havner men lett i psykiatriens store sekk, eller man blir hypokonderstemplet.
Sletter dette innlegget. Passer ikke lenger inn.
Tja, hva er riktig ?
Er ikke sikker på hva du mener - og heller ikke sikker på hva slags behandling du mottar. Det hadde vært svært intressant å lære noe om.
Det er svært mange måter man kan få lavt stoffskifte på. Kjertelen behøver ikke ødelegges. Det er faktisk beskrevet tilfeller der kjertlen har vært intakt etter 28år (tror jeg det var) på Levaxin.
Men det er jo sjeldent da.
Statistisk har 90% av de som behandles for lavt stoffskifte fått kjertlen ødelagt av kjertelbetennelse, en thyreoiditt.
Hindrer man dette, kureres man.
Hele verden leter etter en kur mot kjertelbetennelse - innbiller jeg meg da.
Hvor hårt de leter er vansklelig å si, jeg har faktisk mine tvil.....
Men om noen finner en kur vil en Nobelpris være selvskrevet.
Og det er ikke noe krav at prismottakeren skal være lege....
Hej Lona xx4Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lona
Tillykke med din bedring og håber den vedvarer. Nu er vi ikke alle på dette forum, der har hypothyreose pga. antistoffer. Her er folk der er opereret pga. kræft eller stor struma, eller noget tredje. Jeg er også selv opereret og der findes ingen magt i hele det ganske univers, homøopatisk eller anden, som kan gøre min kirtel hel igen.
Når det er sagt, da håber jeg (og sikker også andre) at du vil opdatere os fra tid til anden og fortæller om hvordan det går med dig også efter den gode behandling du får i udlandet. Jo flere succeshistorier jo bedre. xx9
Nå tenker jeg bare høyt, altså. Dette har INGEN fundamentert base det jeg vet.
Her er mine tanker.
Det finnes allergivaksiner som fungerer på den måten at man tilfører den allergiske stoffet vedkommende reagerer på i så små doser at reaksjonen uteblir. Sakte økes denne dosen inntil at kroppen har - om behandlingen var vellykket - har bygd opp toleranse for stoffet. Allergien er nå borte.
Homeopat-medisin er jo - såvidt jeg har fått med meg - ekstremt utvannet.
Jeg ser en likhet her. Om den er reell har jeg ingen formening om, men om den er så er den iallfall for meg, en plausibel forklaring på hvordan ting kan virke. (For the record har jeg større problemer med å forstå hvordan akupunktur kan virke - men den virker også mot enkelte ting på undertegnede. Spesielt bihuleproblemer.)
Uansett. Har du blitt frisk så har du funnet en vei som iallfall fungerte for deg, og forhåpentligvis også for flere. I så fall håper vi å høre mye mer. hjertflag1
Jeg var på et seminar for halvannen uke siden med forskjellige foredragsholdere. Det var egentlig et seminar for kvinnelige gründere, og en av foredragsholderne fortalte om dette med tankestyring - hvordan man kan lære seg til å tenke positive tanker for å forbedre områder i livet. Hun fortalte at hun selv hadde opplevd å bli frisk fra hypothyreose, kun ved å tenke seg frisk. Jeg må si jeg har mine tvil om dette, jeg tror nok heller hun er en av dem som kan ha hatt en forbigående hypothyreose. Men uansett fortalte hun om dette med hvordan man selv kan styre sine tanker fra negativ retning og til positiv retning. Jeg sjekket hjemmesidene hennes etterpå, og der står det at hun tidligere har vært homeopat.
Her er hjemmesiden hennes.
Jeg mener ikke med dette å reklamere for henne, jeg har ikke tatt stilling til om det er noe ved metodene hennes som fungerer.
Noe er jo forbigående. Og vi vet at det finnes stoffer som nedsetter stoffskiftet og andre stoffer som er nødvendige for stoffskiftet. Det er ikke utenkelig at en del slike tilfeller går over. Med eller uten hjelp av tankens kraft.
Og man vet også at psyken påvirker fysikken. Likevel tror jeg ikke at det er så enkelt som at man kan tenke seg frisk av all alvorlig sykdom.... I så fall ville "alle" MEere som er sendt på LP-kurs vært friske.
Det er en stor forskjell på å tenke positivt for å mestre livet som syk på en bedre måte (og kanskje bli frisk underveis - mye "går over"!) og det å dra konklusjonen "man kan tenke seg frisk". Den siste synes jeg er VELDIG farlig fordi spranget til å legge "skylden for at man er syk" på den syke er så ekstremt kort.
Det er jo klargjørende om vi bruker bedre ord på hva vi snakker om.
Om man oversetter de latinske termer, betyr Hypothyreose at skjoldkjertlens produksjon er lav fordi man antar at den er slitt. (-ose)
Det er altså et ord som beskriver kjertlens helse - ikke kroppens.
Lavt stoffskifte beskriver kroppens helse - og nevner ikke kjertlen.
Kjertlen kan godt være årsaken, men betegnelsen "lavt stoffskifte" kan brukes på alle årsaker og former og er således en mye videre og altomfattende term.
Altså :
Brukes ordet "hypothyreose" så spesifiserer det at man snakker om kjertlen.
Brukes termen "lavt stoffskifte" så beskriver det en kroppslig tilstand og nevner ingen årsak, bare at det er sånn.
Det er feks stor forskjell på å si "forbigående hypothyreose" og "forbigående lavt stoffskifte".
Det første spesifiserer at man snakker om kjertlen - det andre vet man ikke om kjertlen er årsaken eller om den arbeider under dårlige vilkår som ikke innebærer at den er syk.
Men temaet ja.....
Kan man tenke bort hypothyreose - nei, kjertlen er jo syk.
Om det skal være mulig tenkelig å tenke noe bort, så må det være lavt stoffskifte.
Og om jeg skal mene noe om homøopatiens innvirkning (som jeg ikke er kvalifisert til å mene noe om), så kan det ikke være på Hypothyreose.
Det er helt u-tenkelig at deres remedier kan innvirke på den autoimmune tilstand som 90% av tilfellene har hatt, og som frarøver dem kjertlen for resten av livet.
Men på lavt stoffskifte er det jo teoretisk tenkbart at en eller annen situasjon er returbar, og jeg tenker vel sånn at remediene er u-nødvendige og at det må være tankens kraft som er det egentlige kurator.
Vær obs på at vi snakker om svært få tilfeller her - og de er inbefattet i helsevesenets feildiagnoseringer og drar med seg helsevesenets forfeilede ordbruk i diagnoseringen.
Det er ikke så rart at noen kan si at de er blitt kurert for hypothyreose - når legen har satt den diagnosen.......
Sitat:
Opprinnelig skrevet av sonja
Hvis det hadde gått an å tenke seg fri fra autoimmun hypothyreose, hadde jeg garantert vært frisk for lenge siden. Jeg hater å gå til lege, hater å bruke medisin, og mitt første (og andre, tredje, fjerde etc) valg når jeg ikke føler meg bra er å spise sunt, trene regelmessig og tenke positivt til krampa tar meg.
Da zombi-tilværelsen ble så kritisk at jeg til slutt gikk til lege, var det egentlig bare for å få bekreftet at alt var greit så jeg kunne fortsette med min yndlingsfremgangsmåte nevnt ovenfor. Men det var det ikke, og selv om jeg ikke er i mål ennå på dosering etc, er det stor forbedring etter at jeg er begynt på medisin. Glad jeg overvant meg selv og gikk til lege, og at han (selv om det virker som om han helst ser på blodprøver og referanseområder som de fleste leger) for det første gikk rett på stoffskifte-teorien og dernest har latt meg få øke dose selv om blodprøvene er 'fine'. (Er det ikke fryktelig irriterende å høre legesekretæren si det så fornøyd i telefonen når du ringer for å høre resultatet av siste blodprøve?) gok1
Jo, jeg mente som en teoretisk mulighet.....
Jeg prøvde jo å tenke positivt til krampa tok meg både før og etter jeg kom i behandling. Og hvis det skulle fått noen effekt måtte jeg vel hatt noe kraftigere å tenke positivt med. Jeg mener, her vil man jo bruke hjernen som et helende redskap. Hvordan kommer man på en sånn IDE ? Den er jo fullstendig utslitt !
Det gikk utforbakke sakte men sikkert - litt opp og ned, men med en tendens som i ettertid er godt synlig.
Jeg syns jo også at forsøk på dette også hadde en forverrende egenskap. Jeg tenkte jo også på om det virkelig var så at det bare var inne i hue jeg var syk. Og om det var slik, måtte det være skikkelig gale med meg som kunne få så mange kroppslige signaler på at noe var galt - hvis det ikke var noe galt.
Og legen ville bare gi meg en pille så jeg syntes at det var fint å ha det slik.......
Og - hvem er det da som er mest på villspor ? (legen eller meg?)
Jeg har jo vært hos homeopat - endog to ganger.
Jeg husker at mine døttre og jeg hadde samme sukkerpiller - de på en tåteflaske til sin dukke, kjøpt på butikken - jeg fra homeopaten. De var helt like :)
Den første før jeg kunne noe om stoffskiftet - andre gangen kunne jeg litt mer, og nok til å avsløre behandlerens manglende kunnskaper på området.
Likevel må jeg si at jeg ikke har avskrevet alt ved homeopatien.
Jeg liker måten man møter problemet på.
Men ikke at man sitter fast i gamle tankemodeller.
Særlig ikke potensieringstanken, som jeg mener må avskrives hvis man ikke skal mistenke humbug fra første stund.
Jeg ble jo ikke bra uansett hvor jeg henvendte meg. Var også innom kiropraktikk. Og legen hadde jeg et svært ambivalent forhold til, som var under stadig utvikling, om jeg kan si det sånn.
Forsikringer om Levaxinets velsignelser slo jo ikke til hos meg......
Jeg endte opp i frustrasjon med fabuleringer om hvor dypt i Dantes brønn jeg kom til å havne......
Dere vet, den brønnen med 9 nivåer stigende mot dypet, hvor fanden selv lå nederst, fastfrosset i isen - og politikere,og andre jeg syns fortjente det,var forvist til 9.nivå.
hehe :)
Heia!
Først nå så jeg at innlegget jeg sletta var blitt kopiert inn og svart på - på side 1i denne tråden..
Jeg sletta den, fordi samtalen gikk over i å tenke seg frisk.. Det er så mange som kan kalle seg homøopat.. Og det ble helt ut på viddene av den behandlingen jeg får. Skal forsøke å svare litt på både det ene og det andre.
Det begynner nemlig å bli veldig spennende dette her... Og jeg deler det gjerne med dere!
Istedet for å kalle han som behandler meg homøopat eller lege som han også er, kan jeg jo bruke navn - han heter J. Elmiger, og holder til utenfor Lausanne i Sveits. Og har hjulpet/hjelper mange, deriblandt min søster. Hun hadde som meg den autoimmune varianten av hyphotyreose. Og ble frisk av medisiner. Hun tenkte ikke så mye, var like "fjern" som det jeg er nå :lol:
(For å ta det også, jeg er klar over at ikke alle på forumet her har den autoimmune varianten ei heller har skjoldkjertelen inntakt fortsatt. Og det skrev jeg jo..)
Ståa med meg er nå følgende:
Jeg har inntil de to siste dagene følt at energien har kommet tilbake. Men kjertelen på halsen, også lymfeknutene på siden har vært vondere enn noen gang. Samtidig synker stoffskiftet. Siste blodprøver viser at jeg har Tyroksin på 8,5, TSH 21, og Anti TPO 217.
Jeg sluttet helt med Levaxin for et par mdn siden, går nå kun på medisiner fra Elmiger.
De siste to-tre dagene har jeg vært kjei og sliten igjen.. Håret er håpløst.. Hukommelsen like så..
Men, det kommer helt klart mye av stress både på jobben og hjemme. Etter en mnd sykemelding henger jeg etter med det meste. Og når energien kom tilbake ble jeg jo helt propell og skulle ta igjen alt med en gang :wink:. Så har fått en liten smell. Men jeg har ikke gitt opp!!
I samtale med lege, fastlegen min her i Norge (han er også homøopat..) skal jeg fortsette med behandlingen fra Sveits. Det vil ta tid, på min søster tok det flere mnd. Han tror det allerede har virka allerede på energien - som jo har vært og er totalt sett vesentlig bedre!! - og at "ting skjer" i kjertelen i og med den er så vond.
Behandlingen min består av Zink, Mangan og Jod + diverse balndinger av hom.medisin, bl. a Bryonia og Lachesis.
Ja, det er riktig at hom.medisin er voldsomt utvanna. Og ingen skjønner vel egentlig hvordan det kan virke. Men har akkurat tatt knekken på en ørebetennelse på sønnen min for n'te gang med Belladonna og Mercurius. Så, det virker... Han tenkte heller ikke så mye når det sto på som verst..
En annen ting jeg vil nevne tilslutt. Elmiger mener at autoimmun hypothyreose som regel blir utløst av et eller annet. Jeg har en klar link til den arvelige typen av Morbus Crohn. Men i tilllegg til det tror han at en psykisk påkjenning i livet mitt har hatt en utløsende faktor (samlivsbrudd). Sånn apropos det psykiske/kognitive.. Slik jeg forsto det påvirket det den "pakken" av behandling som jeg fikk med meg hjem, og han spurte veldig om hvordan jeg hadde det nå. Så jeg har hverken "tenkt meg syk" eller kan "tenke meg frisk", men vi kan bli syke av store påkjenninger og blir lettere friske når alt er bra - slik han utøver sitt yrke.
Lona
Hei Lona.
Nå skrev jeg en laaang epistel til deg, men den ble borte !!!
Du får bare en kortversjon dessverre......
Og du må holde ut med meningene mine da - vil ikke bli uvenner med deg :)
Jeg håper du har en hel remse med prøver du kan vise til og som rettferdiggjør denne behandlingen.
Feks. Døgnurinprøve av Jod ? anti-TPO ? TRAS ? TSH ? fT4 ? fT3 ? rT3 ?
Jeg ville aldri gitt meg ut på noe sånnt uten.
Det er et par ting som jeg reagerer på.
Smerter i kjertlen er tegn på noe som ikke er bra.
Å gi Jod til en sånn kjertel kan være det samme som å helle bensin på et bål.
KAN.....
I noen tilfeller, der en har autonome knuter eller TRAS eller tendenser til struma.
Siste homøopaten min anbefalte også Jod selv om han jo visste at jeg var på Levaxin og kjertlen trolig var død allerede. Han burde vel visst at kjertlen er den eneste jodbruker i kroppen - og kanskje også at Levaxin jo inneholder all den Jod kroppen trenger.......
Han kallte Jod en stimulator for kjertlen. Det er helt feil, Jod er en bestandel som er nødvendig i produksjonen (omtrent som en skrue i en produksjonsbedrift) Kjertlens eneste stimulator, er TSH.
Jeg kan ikke annet enn å anbefale deg en utredning hos spesialist.
Enda - jeg vet jo at det også kan være for dårlig ........
Men de skal jo ha et visst ansvar for oss.
Så kan du (som jeg) paralellkjøre litt ?
Hei Lona
jeg vil ikke begi meg på å mene for mye om dine valg. Jeg forsøkte selv en gang å kutte ut stoffskiftemedisinene mine til fordel for homeopatmedisin. For min del var det ikke vellykket. Håperdu har tenkt nøye gjennom at mens du venter på at homeopatbehandlingen din skal virke, så går kroppen din i konstant underskudd på stoffskiftehormon. Hos mange her på forumet kan du se at resultatet av detteer problemer med binyrene. Det har kommet for min del etter mange år med for lav dose. Jeg har hatt det mye slik som du beskriver med gode og dårlige dager.
Hadde det kanskje vært en bedre ide å trappe ned levaxinen ettersom behandlingen evt virker? Du burde få tat ultralyd og evt finnålsbiopsi av kjertelen din dersom du har smerter og hovne lymfeknuter. Håper virkelig du får det resultatet du ønsker hos homeopaten.
Hei du!Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lona
Jeg synes homøopati er veldig interessant og har respekt for denne formen for kunnskap. Former for kunnskap jeg ikke har respekt for, er når man kjører seg fast i ett perspektiv,og ikke har respekt eller bruker skylapper for annen kunnskap som også kan være hensiktsmessig eller mere hensiktsmessig å blande inn eller støtte seg på. Lang setning..:wink:
Det jeg vil fram til er; jeg syns det er meget interessant hvis dette virker Lona! Jeg bare håper homøopaten din kjenner sine begrensninger... Du forstår symptomene dine som om noe godt er i ferd med å skje fordi du har mere energi og at du har vondt i kjertelen.... Jeg håper det bare ikke er ødeleggelse av kjertelen du kjenner og at energien kommer pga. større utslipp av stoffskiftehormoner pga ødeleggelsen...
Jeg skriver ikke dette for å være stygg med deg eller for å ta fra deg den gode følelsen og håpet om at dette virker. For det håper jeg virkelig. xx4 Det hadde vært fantastisk! hjertflag1 Bare vær litt obs., det er det jeg prøver å formidle.:)
Kan ikke lade være med at smile lidt her, n`Finn smilnej1 Der er jo ikke et eneste atom jod tilbage i disse remedier, så her kan man ikke betragte grundsstoffet jod som vi er vant til. Hvordan det fungerer under den homøopatiske vinkel, beskriver den danske læge og homøopat Gunner Ødum her (indlæg #2).Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Det er jeg meget enig i - også i den grad! Det skal der ikke herske nogen tvivl om! Men når det kommer til stykket... har jeg (ikke mindst her på forummet, men også IRL) set så grove eksempler på både fastlægernes og speciallægernes "ansvar" - ikke mindst også over for gravide med hypothyreose - at det, i disse tilfælde, ville det have været langt bedre at komme hos en "klog kone", vil jeg driste mig til at sige! Så her kan vi ikke bare henvise til "fagkundskaben" fordi denne "fagkundskab" er ikke mere pålidelig end andre behandlere. Ikke hvis man anskuer det generelt. Det synes jeg ikke bør glemmes.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Blot for at tilføje lidt objektiv information - ser det ud til, at den omtalte "J. Elmiger" er en medicinsk speciallæge og homøopat, og af omtaler at dømme - nyder han respekt indenfor komplementær medicin, hvor den praktiseres. Han har skrevet bøger "Rediscovering Real Medicine: The New Horizons of Homoeopathy" og The Treatment Of Auto-Immune Diseases, hvor der omtales bl.a. en behandlingsmetode han har udviklet: Sequential Therapy.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lona
Personligt ville jeg foretrække at vi lod Lona opdatere sin historie i fred og ro, efterhånden som hendes behandling skrider frem - og se hvad det fører til. Lona er øjensynligt fast besluttet på at gå denne vejen, men jeg er også sikker på, at hun kun vil gøre det så længe hun selv mener, at denne behandling har en positiv effekt på hendes sygdom, fordi at dømme efter hundredsvis beretninger her på forummet - gør andre det samme i opposition til den ringe behandling de modtager hos deres skolemedicinske læger, hvor de bliver beordret f.eks. til reducering af medicindose pga. lavt TSH, eller hvor lægerne pr definition afviser "binyre-vinklen" der ødelægger den medicinske behandling af hypothyreose + vigtigst måske, hvor lægerne behandler alle former af hypothyreose, som det var en og samme sygdom, uden at skelne mellem den primære, sekundære eller tertiære type af hypothyreose, og uden at tilpasse behandlingen derefter.
Set i dette lys kan jeg ikke se at Lona ikke skulle have ret til at søge væk og mod noget andet, hun sætter sit lid til - præcis som nogle af os andre gjorde i sin tid, da vi valgte den udskældte og "farlig" selvbehandling, frem for håbløsheden. xx9
Jo, jeg håper også at Lona oppdaterer, og syns det er nyttig å lære om flere innfallsvinkler. Det trenger vår sykdomsgruppe sårt til, av den grunn at skolemedisinen jo har forenklet behandlingen til det absurde.
Jeg har likevel tillatt mag å komme med noen advarsler av rent menneskelige grunner.
Så en begrepsorientering. Når man behandles med homeøpatiske remedier, ble det poengtert av begge de behandlerene jeg var hos. Og de mente ikke homeopatisk Jod. De mente Jod (kelp).
Hvis det er homeøpatisk jod du mottar, så kan ikke jeg se at det har noen innvirkning på situasjonen.
Det som har stor innvirkning, er jo at kroppen lager mer TSH (forutsatt at dettes produksjonsapparet er iorden) som vil slippe mer av kroppens jod inn i kjertlen - forutsatt at det er med å få da.
Og bare til rådet mitt om en skolemedisinsk utredning.
Vi har jo bevitnet gang på gang at den ikke er bra nok, at spesielle tilfeller blir oversatt - tilogmed at gravide ikke får den behandling systemet selv har anbefalt. Og man blir møtt med aroganse og uhøffligheter.
Mange grensetilfeller blir også nektet undersøkelse.
Men likevel......
Jeg har opplevd dette selv, og det var vel derfor jeg valgte å oppsøke alternativer, og hadde jeg hatt mulighet den gangen hadde vel jeg også havnet i Schweiz.......
Men jeg hadde nok forsøkt å ri to hester.......
Vil bare si takk til Lona som deler sin historie her. Det er veldig interessant å lese. Helt fantastisk at søsteren din er blitt frisk. Skjønner godt du vil prøve denne veien selv når du har et så håndfast bevis. Jeg har også lest Anisas innlegg om homeopati, og jeg kan ikke si annet enn at jeg liker grunntanken utrolig godt.
Min akupunktør på Heggeli Helhetsmedisin er også homeopat. Hun sa imidlertid klart i fra at stoffskiftemedisin var noe jeg måtte ta resten av livet, at hverken akupunktur eller homeopati kunne avhjelpe på det, annet enn lette symptomer til en viss grad.
Men- dersom man har flaks og treffer på en særdeles oppegående og god homeopat, samt har flaks som har en kropp som responderer på behandlingen derfa, så tviler jeg ikke på man kan bli kurert. Da er man rett og slett bare heldig! Men det aner meg at ikke så mange er av de heldige her? Selv tror jeg ikke jeg ville tatt sjansen på det, i alle fall ikke hos norske homeopater.
Ønsker deg virkelig lykke til med behandlingen, og håper du fortsetter å poste her:-)
Henger meg helhjertet på Berit her. Det finnes mye skitt blant kanelen i skolemedisinen og det er helt sikkert likedan med homeopatene. Du har jo tilgang til én som har et godt skussmål ifm at han har hjulpet din søster.
Jeg liker virkelig det at man skal behandle mennesket som en helhet - der tror jeg skolemedisinen har VELDIG mye å lære.
Jeg har også en idé om det er større sjanse for å finne en god lege blant de skolemedisin-folkene som snuser på homeopati/akupunktur - fordi de tenker utenfor boksen og antakelig vil være mer åpne for tilbakemeldinger.
SUPERgod pointe! xx9Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Hei!
Takk for fine svar og lykkeønskninger!
For å være presis på navn; Jean Elmiger har gått av med pensjon. Men hans to sønner har tatt over praksisen. Han jeg var hos heter Romain Elmiger. Jeg har vært der to ganger tidligere, en gang hos faren og en gang hos sønnen. Begge ganger ang Morbus Crohn (også auto-immun sykdom). Han melder pass der på selve sykdommen (kronisk, og homøopatien strekker ikke til på bekjempelse av betente tarmer) - men han har allikevel hjulpet til ved å renske opp i cortison-doser og gamle ting, styrke kroppen imot den arvelig belastningen jeg + antagelig flere ting jeg ikke vet om.
Takk til deg n'Finn for mye kunnskap. Og vi blir ikke uvenner, jeg tåler skepsis :) (Det har jo jeg selv også. Hadde mulighet til dette allerede i januar da jeg fikk diagnosen. Men syns det var ille at jeg skulle reise til Sveits for dette problemet også). Jeg har lest mye av det du har skrevet til andre også, og syns det er imponerende hva du kan!
Jeg var på ultralyd i mars. Og har lurt på om jeg burde vært der igjen pga av smerter. Men nå har både tidligere fastlege, en øre-nese-hals-spesialist (et dødfødt besøk forøvrig..) og ny fastlege ment at det ikke skal være nødvendig. Lymfeknutene er ikke hovne. Men de er vonde og var de første symtpomene jeg hadde. Så både de og skjoldkjertelen har vært vonde på meg lenge. Jeg ser det an litt til.
Når det gjelder å ri to hester føler jeg at jeg gjør det. Jeg blir fulgt opp av fastlege hjemme, han er både almennpraktiserende lege og homøopat. Han ringte meg her om dagen for å fortelle at stoffskiftet har falt, men syns at jeg skal la denne behandlingen få en sjanse uforstyrret framover. Både han og Elmiger mener at ting ikke er verre med meg enn at det finnes tid å gjøre det på.
Jod eller hom.jod.. jeg vet sannelig ikke. Det er i flytende form og står jod på flaska..
Uansett har jeg kasta med ut i dette her. Og føler meg sikker på at begge leger vet hva de gjør. Og går det ikke så har jeg prøvd!
Oppdatering følgerhjertflag1
Lona
Takk for det Lona - godt å vite at du er sterk og på bølgelengde.
Og jeg kan ikke så mye, derfor er det så viktig at man kan høre om andres infallsvinkler til problemene. Det kommer ikke noe fornuftig ut av å røre i den samme andedammen......
Har gått å stussa og tenkt på tema, og skrevet på lapper idag.....
Ordet homeøpati stusser jeg på. I gamle Hahnemanns rike fantes ikke ø, og ordet stammer fra Gresk, hvor homoio betyr lik, ens, samme type og er ledeord til feks. homo-fil
og pathia (lidelse), som er opprinnelse til patologi, læren om sykdommer.
Men jeg ser ikke noen Ø-her ? Skal man søke, så stav ordet homeopati.
Similia similibus curantur.
Hahnemanns teorier gikk ut på at likt kurerer likt. Det var på den tiden kjent at to magnetpoler av samme type frastøter hverandre. Eureka - slik må det være med sykdommer også, tenkte vår salige.....
Men det var opprinnelsen, han utviklet senere et kompendium for hvordan tanken kan brukes til å kurere sykdomer.
Men, har det så forandret seg, utviklet seg ?
Skolemedisinen ærklærer jo fremdeles sin Hippokratiske ed........
Men der har det skjedd så store forandringer at salige hippo, nære medarbeidere og elever nok roterer i sine graver.
Men hva har skjedd i Hahnemanns fotspor ?
Helbredelsesensteorien går ut på å fortynne det sykdomsfremkallende stoffet så mange ganger at det danner seg et negativt avtrykk som så vil oppsluke sykdommens uvesen når dette gis pasienten.
Omtrent på linje med at en bil som forlater sin parkeringsplass, skaper en "negativ bil" som straks suger til seg en helt syk bil.
Og det er jo akkurat det som skjer i våre dager :)
Jeg mener det trengs en hovedrengjøring - begge steder !
Mantraet er jo viden kjent - og brukt fra kurering av fyllesyke og oppover.
Og dveler vi litt ved DET temaet, kan vi mere bevandrede i denslags fortelle at Alkoholen, som er den faktiske årsak til fyllesyken, også vil kurere denne. (ikke tro alle mine påstander da, men litt kan det faktisk hjelpe)
En liiten knert dagen derpå kurerer......
Engelsk : A hair of the dog that bites you
Spansk : pelos de la misma chancha
Eller fra bar-senen i "The Shining" der Jack N. prøver seg på fransk : De quoi reprendre du poil de la bête.
Og fra land som kjenner tema godt : "klin se klinom izbija" og "клин клином выбивают".
Som alle henspeiler på, at litt av problemet vil kunne kurere det.
Det er der jeg mener man mangler tidens krav til nyansering..........
Vel - sier jeg, som ikke har fulgt med.
Men det er ikke så lett heller - det er ganske stille om homeopatien.
Angående Chrons sykdom som du forteller at du har: Har du forsøkt lavkarbo? Denne boka, ugitt 2010, forteller om symptomfrihet ved lavkarbo. Biblioteket har boka om du ikke har råd til å kjøpe den
Altså, jeg har de sidste 11 år ”kun” fået behandling med homøopati (ampuller indtaget både oralt og med injektioner), kost (jeg spiser kun kød, æg, frugt, grønt, nødder og tørrede frugter, drikker kun vand, urtete og hjemmelavet juicer), tilskud (tager B5, MultiB, C, D, E, Calcium, 5-HTP, melatonin, multivitamin/mineralblanding, glutamin, probiotika) motion (går turer og dansede Zumba da jeg havde energi) og positive tanker (anvender positive affirmationer og meditationer) og det har virket fantastisk for mig. Det har været nok for mig til at styre min Hashimoto.
Min læge ville dengang give mig Eltroxin, hvilket jeg ikke ville have (har set min mor på Eltroxin hele sig liv, uden ønsket effekt) og gik derfor selv egne veje, og jeg har ikke fortrudt!
Det har været mirakuløst for mig. Jeg har lært så meget om min krop og mine kropsreaktioner og føler selv at jeg har haft det fulde ansvar og kendskab til min tilstand.
Der skete så nogle ting for 6 uger siden som slog mig helt ned og gjorde at jeg kunne mærke at jeg skulle have HC og dessikeret thyroideahormon.
Det erstatter dog ikke hverken tilskud, homøopati, kost eller alt det andet (som jeg fortsat gør), men støtter op omkring det.
Og jeg er glad for min helhedsbeslutning..
Der er en der et sted skriver om at det er dyrt og vedkomne ikke har råd – og jeg giver dig ret. Det ER mange penge, men det er ikke dyrt… det handler om at have et liv eller ikke have et liv…
Kærlighed og godt helbred til jer alle
Sofia
Hei alle sammen!xx8
Jeg lovte dere en oppdatering på min situasjon, og her kommer den.
Fra å synke ganske bratt etter at jeg sluttet med Levaxin, snudde det før jul. Fikk resultater av prøver igår, og er nå på T4 på 12, Tsh på 8. Med andre ord går det rette veien, sålangt ihvertfall:)
Jeg begynte i ny og krevende jobb etter nyttår, og det går kjempefint. Føler meg frisk og har ikke dårlige dager lenger. Klarer å komme meg opp om morran også, og går bikkjetur før jobb. Ofte etter også + stell av hus og en ungeflokk aleine. Trening med høy puls funker ikke enda, men aktiv er jeg.
Et men er det fortsatt. Betennelsen er ikke over. Jeg har stadig smerter i kjertelen og i lymfeknutene på halsen. Legen min sier at det er tegn på at det jobbes, og at det er helt naturlig at det vil ta tid å helbrede en betent skjoldkjertel. Behandligen er heller ikke over enda. Og jeg er fortsatt optimist!
Hilsen Lonahjertflag1
