Kan man ha høyt blodtrykk og puls hvis man har hypothyreose?
Syns det høres så merkelig ut...
Hvi alle prosessene i kroppen går senere, hvorfor får man da høy puls og høyt blodtrykk?
Printable View
Kan man ha høyt blodtrykk og puls hvis man har hypothyreose?
Syns det høres så merkelig ut...
Hvi alle prosessene i kroppen går senere, hvorfor får man da høy puls og høyt blodtrykk?
Ingenting er umulig Maika, så jeg antar at man kan ha høy puls og høyt blodtrykk selv om man har hypothyreose. Jeg er en av de som har høy puls og jeg tar betablokkere. Jeg startet med høyt stoffskifte og selv om jeg nå har lavt har pulsen ikke roet seg nok. Men jeg kan selvsagt ha arvelig høy puls også, i tillegg til at jeg en lang periode var inaktiv under sykdommen. Blodtrykket mitt har imidlertid alltid vært normalt.
I mange tilfeller hvor man avdekker høyt blodtrykk kan man ikke si noe om hva årsaken er har jeg lest meg til her nå.
Det antas å være et samspill av mange årsaker: arv, stress, inaktivitet og kosthold er nevnt som noen av årsakene til forhøyet blodtrykk.
Vel, jeg er ingen lege, men jeg tror ikke det er noen automatikk at alle som har høyt stoffskifte får høy puls/høyt blodtrykk og at de med lavt får lavt blodtrykk/lav puls. Dette er symptomer og vi får heldigvis ikke nødvendigvis alle symptomene på disse sykdommene selv om vi rammes av en av dem.
Tusen takk for at du tok deg tid til å svarekram1 :O)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hildemor
Jeg har stusset sånn, fordi jeg har alltid levd sunt. Spist sunt og trimmet og alltid passet på meg selv. Er i tillegg vegetarianer og spiser ikke kjøtt.
Synes det da er rart jeg skulle få høyt blodtrykk.
Så sitter og tenker og tenker og prøver å finne sammenhengen mellom hypothyrosen og blodtrykket. Hvis man har hypothyrose og har gått med det ubehandlet i lang tid, kanskje det da har ført til en overbelastning på enkelte deler av kroppen? Finnes det litteratur hvor man kan lese litt mer om kunnskap om kroppen, hva som skjer i kroppen ved hypothyreose? For å forstå sykdommen bedre? Synes det jeg har funnet til nå er veldig overfladisk.
Legen gir meg ikke svar på noe som helst. Dessverre virker det som hun vet veldig lite. Jeg fikk ingen informasjon selv om jeg bad om det. Det var mer sånn, "ikke stress, jeg gir deg de pillene her, så skal du se du får mer energi etterhvert, her er resepten din, kom tilbake om 4 uker å ta blodprøve, haadet bra!
Det gjorde meg litt stresset...
Diagnosen ble satt på grunnlag av blodprøver og
lang tids trøtthet, energiløshet, svimmelhet, hudproblemer og vektøke...
Hun målte blodtrykk og puls og sa det var høyt..
Var der jeg ikke skjønte sammenhengen...
Bare hyggelig maika :)
Kanskje du skulle be om en 24-timers måling av blodtrykket ditt? Kanskje du var litt stressa akkurat den dagen? Den legen din hørtes til å være nok til å få meg stresset :wink: Pulsen din kan du jo følge litt med på selv.
Ellers kan det selvsagt være mye de ikke vet om sammenhengen mellom hypo- og hva som skjer i kroppen. Jeg har selv opplevd flere ganger å bli møtt med at dette er symptomer som ikke hører hjemme i stoffskiftediagnosen. Min mor ringte meg her for noen mnd tilbake og var svimmel (hun har hypothyreose). Jeg ba henne kontakte legen og ta prøver fordi hun sikkert trengte litt økning i dosen. Legen hadde ikke hørt at man kunne bli svimmel ved hypothyreose. Da kan man snakke uvitende. Mamma var selvsagt litt underdosert hun og legen helt på viddene. Sendte henne til MR av hodet :) Vel, det er jo greit nok å få sjekket hodet sitt, men jeg bare rister på mitt av slike leger.
Har du akkurat begynt på Levaxin? Da er det en mulig årsak til høyere puls og økning i blodtrykket kanskje? Så stabiliserer det seg litt etterhvert. Følg det i hvertfall opp dette her og bytt til en mer lydhør lege om nødvendig.
Du får lese litt her og google litt når du har overskuddet. Man kan finne mye info, men man får nok ikke svar på alt man kan lure på uansett hvor "lærd" man blir av all denne lesinga :)
Hei igjen :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hildemor
Nei, blodtrykket var høyt før jeg startet på Levaxin.
Jeg fikk diagnose og medisiner samme dag som det ble målt.
Etter det jeg vet så er jo svimmelhet et av de vanligste tegna på Hypo?
Har slitt med svimmelhet i flere år...
Jeg tror jeg har hatt hypo i ca 3-4 år nå,
men dessverre ikke blitt tatt seriøst av lege selv om flere familiemedlemmer har samme diagnose og jeg har slitt med samme symptomer. Jeg ble dessverre kun henvist til psykolog og tvunget på antidepressiva som gjorde meg enda mere trøtt, utmattet og deprimert...
Først når jeg begynte å bli alvorlig syk at legen gikk med på å ta blodprøve, etter å vurdert å henvise meg til hypokonderklinikken.
Jeg sa at jeg håpte hun gjorde det, fordi da ville jeg i det minste få en undersøkelse, og finne ut hva som var galt.
Men jeg fikk henne til å ta blodprøver ihvertfall og verdiene på stoffskiftet var på over 100 ett eller annet og hun virket veldig spak da jeg kom tilbake til neste time. Gav meg så Livoxin og beskjed om å sifra til psykolog at jeg hadde hypothyreose...
Etter legetimen gikk jeg på toalettet og grein. Tårene trillet i strie strømmer. Fikk en slags reaksjon jeg ikke kan forklare. Trur det er fordi jeg var så utmattet, men samtidig forferdelig lettet over å vite - hvorfor jeg hadde alle disse plagene og at en medisin kunne gjøre meg frisk. Har skjønt nå at det ikke er fullt så enkelt, men jeg har ihvertfall satt et navn på det, og vet jeg ikke er hypokonder og at alle symptomer er psykiske påført av meg selv og at jeg er lat..
Synes mange leger tar sjanser ved å ikke lytte til pasientene sine og ved å ha for lite kunnskaper. Jeg fikk ingen informasjon om denne sykdommen, bare medisiner jeg skulle ta. Først etter en uke, leste jeg på nettet at medisinene IKKE skulle tas sammen med mat...
Og mange forteller om hvilke verdier de har på blodprøver og følger med, og jeg lurer på hvor de har fått tak i disse prøvene. Er det ikke legen som får dem fra laben?
Vet ikke om jeg tør å spørre legen om å se "hennes" papirer en gang jeg...
For da virker jeg jo overinteressert i min sykdom.
Hun har jo stemplet meg som hypokonder selv om hun ser sort på hvitt at jeg er syk...
Vanskelig situasjon...
Men jeg er jo interessert i å følge med. Det er jo kroppen min,
og jeg vil jo vite mest mulig så jeg kan tilpasse meg best mulig og leve best mulig.
Huff for en historie, ikke rart du gråt av lettelse Maika. Jeg har selv opplevd å bli møtt av mye uvitenhet og ikke minst tilfeller av leger som hevdet at dette var psykisk, så jeg kjenner følelsen. Og det blir så feil at man skal kjempe for å bli trodd når man er syk. Og det hele ender med feil behandling og ingen behandling!!! Så jeg forstår din følelse av at det er godt å vite hva alt skyldes, selv om du fortsatt står ovenfor utfordringer i det å bli frisk.
Jeg synes rett og slett du skal si følgende til din lege. Hver gang stoffskifte skal måles vil jeg ha målt Tsh, FT4 og FT3. Jeg vil ha en utskrift av prøvene sammen med referanseområdene. Så ferdig med den saken. Det er din kropp og ditt ansvar. Skulle legen motsette seg dette ville jeg henvise til den slette behandlingen du hittil har mottatt og at du derfor i enhver fremtid vil følge opp alt som skjer. Tåler hun ikke dette, bytt lege! Du har en sykdom som krever en lege som møter deg med viten/kunnskap og respekt. Besitter ikke legen kunnskap nok skal denne sende deg videre til en spesialist. Ikke la deg avfeie med sludder og vås! Du har lyttet lenge nok og mottatt feil behandling, noe som igjen har ført til at du har blitt sykere enn du behøvde å bli.
Nå er det på tida og ta skjea i ei anna hånd Maika! kram1
Tusen takk Hildemorkram1 Er så godt å ha noen på min side.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hildemor
Dessverre har jeg så dårlig forhold og kommunikasjon med denne legen at jeg blir helt kuet når jeg kommer dit (selv om jeg vanligvis er en sterk person som sier rett ut det jeg mener og vil) Jeg gruer meg forferdelig til å gå dit og hvis jeg prøver å presse frem meningene mine eller kreve noe så svarer hun frekt, og behandler meg nedverdigende. Så jeg står med angsten og gråten i halsen bare jeg er i samme rom som hun, og dette har gitt meg angst, for hvis jeg gråter så "er jeg jo bare deprimert" og trenger mer antideppressiva. Jeg sa til henne sist, men jeg eeer jo ikke deppa, jeg er fortvila! For jeg kommer meg ikke ut av senga og jeg har så mye jeg har lyst å gjøre... Har ikke overskudd til noe... Ja, du er deprimert sa hun og punktum var det...
Har bestemt meg for å bytte lege (har ikke byttet før og det er jo min rett)
Men jeg er jo selvsagt livredd for å ende opp med "samme typen"...
Så jeg må høre meg litt rundt og få noen anbefalt her i Bergen...
Nytter ikke å komme til denne legen og be om blodprøver.
Da hadde hun reagert negativt..
Det nytter ikke å kreve noe der når en bare blir motarbeidet..
Misunner de som har en lege som behandler en som et likeverdig menneske..
Kan jeg forresten få utskrift av disse prøvene et annet sted og slippe å spørre legen? For eks de som sitter i skranken hos legen? Eller be de som tar blodprøvene om å sende kopi av prøvene til meg?
Eller kan jeg også gå et annet sted (privat) og ta blodprøver bare for å se hvor ståa ligger og for min egen trygghet?
Blir lettere nervevrak...
http://thyroid.sethyreoidea.dk
Noen steder du kan lese litt!
Under tråden "bibliotek" på forumet her finner du litt lesestoff.
Noe vil du finne via ditt eget bibliotek, som Sylvi Aanderuds bok "Thyreoideasykdommer". Den er skrevet for leger, mye vanskelige ord, men noe vil du forstå. Og så kan du spørre og grave litt..
Mye kan også fjernlånes, helt gratis! fra andre bibliotek.
Sjekk på bibliotekets nettsider eller snakk med biblitekkar.
På legeforeningens nettsiderhttp://tidsskriftet.no
kan du bruke søkeord og finne relevante artikler
Og bruk forumet til å stille spørsmål!
Per Egil Hegges bok ligge rjo i sin helhet her på forumet, den er også verd å lese.
Tilslutt: Be om å bli henvist til endokrinolog! De er eksperter (selv om de også kan gjøre feil!), og vet mer enn allmenlegen din.
Og prøvesvarene er dine, kroppen er din. Du kan helt sikkert bare be om utskrift i luka på legekontoret.
Og så må vi lære oss å ikke bry oss om hva andre mener om oss, vår spørring og graving, alle symptomene!
Vi gjør det jo for å bli bedre, ikke for å grave oss ned!
Leger burde være glade for å ha pasienter som er oppdatert og nysgjerrige!
Tusen takk for masse informasjon kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg noterer så fingrene går i kryss:D
Jeg kommer til å skifte fastlege og det kommer forhåpentligvis til å gjøre ting myye enklere for meg:wink:
Ser du gikk på levaxin før men har Armour nå. Ser Armour er mye nevnt som vidundermedisin... Hva er det som er spesielt med den og funker den?
Hei igjen Maika og bare hyggelig :)
Jeg tror du gjør veldig rett i å se deg om etter en dyktig og ikke minst lydhør fastlege. Med dyktig mener jeg ikke da allvitende om stoffskiftesykdommer, men at han/hun ikke har forutinntatte holdninger og tar deg på alvor. Ingen besitter kunnskap om alt, så det er viktig at legen selv kan se dette og videresende deg til spesialister når det er utenfor eget kompentanseområde. Så hør deg for.
Du skal ikke behøve å slite med legen i tillegg til sykdommen du har fått!
Ha nå en god lørdag :)
Tusen takk! Meget kloke ord fra en klok damekram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Hildemor
Kanskje jeg finner noen fra Bergen her inne som kan anbefale meg en lege.
Jeg lukter også litt på naturmedisintanken :)
Jeg har også begynt å lese på boka til Per Egil Hegge...
Sterk kost:shock:
Hei igjen Maika
Skjønner veldig godt at du er fortvilet og sinna!
Når det gjelder Armour (laget av tørket svineskjoldbruskkjertel), så kan jeg ikke si så veldig mye, har gått på den siden 7.mars. Og det er jo ikke så veldig lenge.
Hvorfor byttet jeg til Armour?
Jeg fikk diagnosen hypotyreose ca 3-4 år etter fødsel (har en attenåring, så det er en stund siden). Men jeg hadde gått med hypotyreose i hvertfall siden fødselen. Kanskje lengre.
Da jeg begynte med syntestisk tyroksin, ble jeg mye bedre!
Men det varte bare en stund.
All informasjon jeg fikk var, spis pillen og alt blir som før.
Så jeg satte meg ikke inn i noe, ingenting.
Jeg har i flere år vært "pudding" og "potetsekk" hver ettermiddag.
Orket ingenting, lengtet etter å sove. Det jeg orket var å drikke et stort glass vin og se film. "Depresjon", vet du! Alt var depresjon: Tiltaksløshet, menstruasjonsforstyrrelser, tretthet, glemsomhet, ukonsentrert osv.
I desember, for noen måneder siden begynte jeg å lese. Om meg, om oss, om det som ikke er i balanse inne i oss.
Så begynte jeg å ane at grunnen til at jeg ikke fungerte optimalt sannsynligvis ikke var depresjon (brukt antidepressiva i 11 år....).
Hva var det da?
Når jeg leste om T4 (som vi får i pillene med syntetisk tyroxin) og T3 (som kroppen min skulle være flink og produsere fra T4 som den fikk som tilskudd), tenkte jeg at kanskje kroppen min ikke klarte den prosessen?
Legen min var vilt uenig! Alle kropper lagde T3! og det gjorde min kropp også! Han ville ikke gi meg syntetisk T3 eller Armour, som inneholder både T3+T4.
Jeg skaffet Armour selv.
Etter noen dager var det nesten helt slutt med unormal frossenhet, som har plaget meg i årevis.
Og nå er jeg ikke trett om kvelden!
Jeg har sluttet med det glasset med rødvin. Jeg kjenner veldig godt at det var et slags forsøk på å dempe denne smerten over sløvheten som kom hver kveld, for da var det ikke så tydelig, jeg satt jo og "koste" meg etter en hard arbeidsdag. Når jeg altså "koser" meg nesten hver kveld, og ikke orker å gjøre noe med alt som flyter, da burde det kanskje ringe en bjelle?
men, alt var jo psykisk. Og jeg hadde ikke så myem ork til bjelleklang.
Akkurat nå kjenner jeg nesten like mye energi hele dagen. Det er helt vanvittig fint :!:
Jeg forstår utfra det veteranene sier, at det er slett ikke sikkert at jeg vil være her, i paradis for bestandig. Det vil gå opp og ned. Men akkurat nå har jeg det bra.
Og i forrige uke var jeg hos endokrinolog for første gang, anbefales, og han forsto godt at jeg føler meg bedre. Det er mange som ikke klarer på produsere nok T3 når de har operert skjoldbruskkjertelen, sa han. Jippi! Tenkte jeg! Han liker ikke Armour, vil helst ha meg over på T3+T4 i syntetisk form. men jeg velger selv. Min kropp mitt liv.
En annen ting er at jeg har begynt nedtrapping av antidepressiva. jeg tror og håper at den ikke trengs. Og det kjennes helt bra. Faktisk så utrolig mye bedre enn da jeg gikk på full dose (må trappe langsomt ned).
Og grunnen til det er nok at jeg får T3. Og da sier alle cellene, Ah endeligvink11
Les dette innlegget i legetidskriftet av en kvinne som var underbehandlet og hypohttp://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1423906
