Sitat:
Opprinnelig skrevet av pkd
Du skrev: "For å sitere en fantastisk lege jeg snakket med i dag.. "Hvis du følte deg bra i over 10 år på Levaxin, og Liotyronin, hvorfor slutte å ta all medisinen nå?"
Det virker som om du har tankt alle tankene som skal til for å ta et fornuftig valg, men at kanskje hode ikke er helt der det skal være?
Det virker overveiende sannsynelig at du har thyroid hormone resistance(hypothyreose2), som du selv også har vært inne på en rekke ganger. Og hvis du behandler deg ut i fra at du har dette, så må man regne med at du nesten helt sikkert vil bli din samme gamle?
Enig?
Du har også uttalt at flere leger har vært uenig med din nåværende på aker. Hva er det som gjør han så spesiell. Har han vurdert deg for hypothyrose 2, eller tatt jevne prøver av kortisol-, eller rt3 nivåene dine? Hvis ikke, så kan han ikke sees på som spesialist. Jeg tror faktisk at du er den som vet dette best!
Hjerteproblemene kan ha sitt utspring i en rekke korrelerende faktorer:
Ved å senke doseringen av lev/lio kan du ha stresset binyrene dine slik at du har fått utslag i for lite, eller for mye kortisol. Dette vil igjen hemme cellene fra i å ta opp ft3 ved at det dannes for mye rt3, som igjen blokkerte reseptorene dine fra å ta opp ft3. Ft3 vil da skyte i været.
Dette kan også ha gitt forstyrrelser i elektrolyttene dine, som igjen kan ha forsterket din tilbøyelighet til å få hjerteproblemer.
Hjerteproblemet kan også ha oppstått som følge av mangel på ft3 alene, ved at cellene dine ikke greide å nyttegjøre seg ft3 som følge av din genetiske tilbøyelighet til å ikke ta til deg tilstrekkelig med ft3(hypothyreose 2).
Akkurat hva som har skjedd vil man aldri få vite på grunn av manglende prøvetaking. Men arbeidshypotesen din bør absolutt være at du har thyroid hormone resistance(hypothyreose 2). Men du bør være forsiktig og hele tiden overvåke kortisolnivåene, aldosterone, hormonbalansen generelt, rt3, mangeltilstander etc, etc.
Så det du bør gjøre er å finne en lege som er villig til å jobbe sammen med deg om denne hypotesen, for det er viktig at du får ta de prøvene som er nødvendig, og at du får god oppfølging. Du kan kanskje spørre din gamle spesialist om han kan sette seg inn i dette?
Hvis du blir klarere i hode bør du bestille stop the thyroid madness boken, og melde deg inn i en, eller flere grupper som:
http://health.groups.yahoo.com/group...monesADRENALS/
Du bør altså dosere etter symptomer, og da må du lære deg teknikker som grafen til dr.rind osv, men det kan du komme inn på etter at du har tatt en avgjørelse.
Det har vært mange innlegg fra din side, så om jeg har glemt noe så må du bare komme med rettelser.
OBS !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! LANGT SVAR FØLGER !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Takk for et god melding.
Det første jeg vil si er at grunnen til at jeg kom til Aker i Januar 2008 (før hjerteflimmeret som kom 30/1/2008) var at mine foreldre ville prøve en ny "stoffskiftespesialist" som i følge min mor holdt til på et sted som hadde et "godt rykte", dvs. Aker og Tyroidea avdelingen.
Jeg hadde gått mellom 1 og 3 ganger årlig til min første stoffskiftespesialist, og gikk til han kun 1 gang i 2007. Det var i Februar hvis jeg ikke husker feil. Det var i 2007 problemene mine startet. Stresset startet. Men det var også i Februar 2007 at jeg hadde den verste opplevelsen i mitt liv, da to jenter prøvde å ta livene sine, samtidig, på et innelåst bad (badet mitt i leiligheten min som jeg nettopp hadde flyttet inn i, flyttet hjemmeifra for første gang i mitt liv, måneden før..) - Jeg kunne ikke la det skje, så jeg gjorde mitt for å redde dem.
Vel, den historien er alt for lang og komplisert for å ta nå. Det hele resulterte i at jentene overlevde, takket være meg, men samtidig ble jeg truet på livet, og i de kommende par månedene, fryktet jeg for mitt liv. Jeg hadde all grunn til å gjøre det, uten å gå mer inn på det. Så i Februar/Mars/April hadde jeg den største stress-perioden i livet mitt. Det var helt grusomt. Jeg fikk ordnet litt opp i ting utover April, og kunne begynne å ta det litt mer med ro. Og så da.. Måneden Mai 2007. Kroppen begynte å leve sitt eget liv - En dag satt jeg i sofaen og så på tv. Plutselig merket jeg at jeg ikke klarte å trekke pusten helt inn. Det var som om noen sto oppå brystkassen min. Jeg ble veldig redd, og gikk til legevakten. Der tok de en ekg av meg og sa at jeg hadde for lite strøm i hjertet mitt. Fikk aldri noe papir levert i håden min som beviste dette, men det var da det de sa. Så jeg ble rushet til Lovisenberg hvor jeg gjennomgikk belastnings-ekg, pustetest (spirometri), og jeg lå over natten med døgn-ekg-overvåkning. Jeg ble utskrevet som frisk. De fant ingenting.
Mai 2007. Episoden med press mot brystkassen og pustevansker gjentok seg. Igjen og igjen. Det ble litt bedre utover sommeren.
En feil jeg gjorde: Jeg oppsøkte ikke stoffskiftespesialisten min flere ganger i 2007. Kun den ene gangen i Februar, hvor alt så ut til å være greit med tanke på blodprøvesvar osv.
I Juli oppsøkte jeg fastlegen min og tok en blodprøve. Den viste seg å være grei. FT4 lå på ca 15 og FT3 på ca 7. TSH var som alltid 0.01. Jeg gikk da på 100 mkg Levaxin og 40 mkg Liotyronin som jeg hadde gjort siden Januar 2004, etter 7 år med kun Levaxin (som jeg startet med i Mai 1997). Grunntil til at jeg oppsøkte fastlege var at jeg ville sjekke om ting så "ok" ut i blodet før jeg dro til USA måneden etter.
August 2007. Jeg drar til USA alene for å møte noen venner der borte og har mitt livs beste ferie. Jeg røyket sigaretter, drakk alkohol og spiste den maten jeg ville. Sukker og hvitt mel, daglig. Fordi jeg var i USA og jeg tok en ferie fra den "dietten" jeg hadde fått anbefalt i alle årene jeg hadde gått hos min private stoffskiftespesialist. I USA har de MYE godt! Men, en av de siste dagene jeg var der ble jeg svært, svært dårlig midt på natten. Vi dro til en klubb i Las Vegas og fortsatte å drikke. Jeg tror jeg fikk i meg en god del vodka den dagen, og det endte med at jeg var ganske så beruset. Og så skjedde det.. Jeg begynte å føle at noe var galt i kroppen.. Jeg bare merke at Noe var galt.. Så begynte hjertet mitt å slå merkelig (uregelmessig) og så PANG! KJEMPERASKT. Jeg tror tilogmed at jeg fikk mitt første møte med flimmer da. Men jeg fikk hjelp av vennene mine, og de støttet meg opp og fikk i meg mat og non-alcohol drikke. Etter 10 minutter gikk anfallet over, og jeg spiste og drakk meg mer og mer edru utover timen som gikk... Det var veldig, veldig skummelt det som skjedde. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg overlevde. Ingen ambulanse ble tilkalt. De hadde nok kommet for sent for å registrere hjertet mitt med ekg uansett.
Vel hjemme i Norge var ting helt ok. Men så da...
Rundt måneden November/Desember begynte jeg å bli mer og mer stresset. Hver dag. Helt uten grunn. Jeg husker at hver gang jeg dusjet, ble jeg stresset. Ok, kanskje jeg alltid har vært en stresset person.. Men det var annerledes.. Jeg ble bare stresset helt uten videre, uten at jeg hadde avtaler eller noe som "ventet" på meg liksom.. Jeg begynte også å få "hjertebank" (rask puls på rundt 200 eller mer) oftere. Jeg har alltid hatt disse hjertebank-anfallene, det begynte da jeg var 13. Jeg begynte med Levaxin for første gang da jeg var 18, så hjertebanken har ikke nødvendigvis noe å gjøre med medisinen. Da jeg var 13 hadde jeg hjertebank hver natt i mange måneder, om ikke år etter hverandre.. Da jeg begynte med Levaxin da jeg var 18, skjedde det ikke så ofte lenger. Men hvert år fikk jeg det mellom 2 og 20 ganger.
Desember 2007: Jeg var veldig stresset, og hjertebanken kom oftere og oftere.. Men i Januar toppet alt seg..
Januar 2008. Første time hos Aker. Jeg forklarte stoffskiftelegen der om stresset, og det ble tatt en blodprøve. Svaret kom etter 1 uke i posten, men jeg leste det ikke. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. (Jeg har generelt sett nektet å innse at jeg har vært syk siden jeg fikk Levaxin i 1997. Jeg orket liksom ikke tanken på å være "annerledes" ! Det kan jo ha vært grunnen til at jeg ikke sjekket brevet fra Aker med blodprøvesvar.) Utover måneden kunne jeg sitte stille og se på tv, og føle meg super-stresset.. Absolutt uten noen grunn.. Det var grusomt.. En dusj var veldig ille.. Hver eneste bevegelse jeg gjorde var vond! STRESS. Jeg hadde trolig litt høy puls konstant også. Flere ganger i uken, alltid på natten, fikk jeg hjertebanken. Mot slutten av måneden kom det hver natt. Og så sa.. 30 Januar.. Jeg sov hos mine foreldre. Jeg orket ikke lenger sove alene i leiligheten min i Oslo, så jeg tok turen til Asker for å være trygg hos mine foreldre. En kveld, den 30 Januar, lå jeg i sofaen og skulle til å sovne.. Da kjente jeg noe rart skje i kroppen.. Jeg følte noe var galt liksom.. Akkurat som hendelsen på klubben i Las Vegas et halvt år tidligere.
Plutselig begynte hjertet å slå rart. Uregelmessig. Svakt. Merkelig. Og så sa det pang!!!!! Men denne gangen slo hjertet så fort (jeg tar pulsen hver dag på halsen og håndleddene. det gjorde jeg i alle årene før jeg fikk Levaxin, helt til hjertebanken kom skjeldnere og skjeldnere.. men så begynte jeg å måle pulsen min igjen i 2007 etter at stresset kom og hjertebanken kom tilbake for fullt igjen mot slutten av året!) - Pulsen jeg målte der jeg lå var på over 6-700!!! Dvs, det kunne ikke være hjertet som slo. Hjertet ristet. Det slo ikke ordentlig. Jeg hadde hjerteflimmer. Jeg løp opp til mine foreldre som lå og sov. Vekket de. Jeg var helt vill. Livredd. 110% sikker på at jeg skulle dø. Nå var timen kom kommet. Min siste, noensinne. Jeg ringte 113, mine foreldre skjønte ingenting og prøvde å berolige meg. 113 sa de ville sende ambulanse. Jeg nektet for å få ambulanse. DET VAR EN STOR FEIL AV MEG!!!! Men i forvirringen klarte jeg ikke å tenke klart. Jeg tenkte at jeg ikke ville ha ambulanse utenfor huset og at det ble for flaut! Det var 5-6 på morgenen, og ingen hadde sett ambulansen uansett. Skikkelig idiotisk. Men jeg nektet. Så den kom ikke. Men jeg fortsatte å snakke med 113. Hjertet fortsatte å race/riste. Etter 20 grusomme minutter ble hjertet normalt igjen. Og jeg la på røret medf 113. Jeg gikk og la meg for å sove.
Dagen etterpå følte jeg at jeg ville få det samme anfallet igjen, så jeg dro til legevakta. Fikke ikke samme anfall. Men de tok EKG. De fant ingenting feil. Annet enn en "høyre grenblokk" (annenhver ekg har visstnok vist dette. men legene er uenige om jeg har det eller ikke.) Jeg ble lagt inn på Asker og Bærum Sykehus med døgn-ekg-overvåkning. Dagen etter tok de ultralyd av hjertet og fant ingen store feil, bare en liten: en liten lekkasje i et kammer/hjertedør som var innenfor "normalen". Jeg tror jeg lå der i et par netter før jeg ble skrevet ut. Jeg tok belastnings-ekg igjen, men måtte avbryte mot slutten av den fordi jeg var så sliten. Jeg har hatt "skrudd" døgnrytme siden jeg var ca 15 år gammel, og klarte ikke å sykle bra på ergometersykkelen kl 9 på morgenen. Til informasjon har jeg lagt meg mellom kl 03.00 og 09.00 og stått opp mellom 12.00 og 18.00 de siste 15 årene. Jeg er 30 år gammel nå. Noen ganger har jeg "døgnet", og ikke sovet i det hele tatt. Dette har jeg gjort ca. 1-5 ganger pr år de siste 10 årene. Uansett...... Jeg ble skrevet ut og dro hjem; Med en ny frykt. En frykt for at hjertet mitt er veldig sykt og at det skal skje igjen. Hjerteflimmeret.
Noen dager senere, i begynnelsen av Februar 2008, er jeg hos fastlegen min. Han sier han har fått et brev fra Aker. I brevet står det beskrevet at jeg har vært feilbehandlet med Levaxin og Liotyronin (henholdsvis i 10 og 4 år), overdosert på disse, og at jeg må slutte å ta de for å se om jeg kan klare meg uten medisin i det hele tatt. Det ble også opplyst at min FT3 var på 16.0. Fatlegen min og jeg ble raskt enige om at en FT3 på så mye som 16.0 kan være svaret på hjertebanken min og hjerteflimmeret jeg opplevde. Det ga meg en slags trøst. Men stresset var ikke over. Jeg tok kontakt med Aker og legen der sa at jeg skulle umiddelbart seponere Liotyronin.
Etter 1 måned hadde jeg sluttet å ta 40 mkg Liotyronin. Umiddelbart etter at jeg sluttet å ta Liotyronin fikk jeg det verste presset i hodet jeg noensinne hadde hatt. Jeg tenkte ikke at det var fordi jeg hadde sluttet å ta Liotyronin. Det var et indre press, en knyttneve som ville UT av hodet mitt. Konstant smerte og ubehag. Det var grusomt. Jeg visste ikke at dette uutholdelige presset kom til å vare i over 6 måneder før det ble bedre. I de kommende månedene etter Februar og seponeringen av Liotyronin var jeg på desperat jakt etter årsaken til hodeplagene mine. Jeg tok CT av hodet, MR av hodet, dro til nevrolog, fastlegen ble hyppig besøkt, og jeg endre svært ofte opp på legevakta Asker og Bærum, noen ganger med, noen ganger uten ambulanse.
Presset i brystkassen min, og pustevansker, kom også litt tilbake igjen i Mars/April/Mai/Juni (jeg hadde ikke hatt dette presset så mye siden Mai året før, Mai 2007). Men, den typiske hjertebanken på natten var helt borte. Dette hadde jeg sist i Januar 2008. Jeg har nå i skrivende øyeblikk (22/2/2009 vært uten hjertebank på natten i over 1 år. Det som også ble gjort i Februar, i regi av Aker, var å øke Levaxin fra 100 mkg daglig til 150 mkg daglig, for å "kompensere" med de 40 mkg Liotyronin som ble tatt vekk fra meg. Dette resulterte i en FT4 på 24, som betyr at jeg ble overdosert. Denne gangen var det stoffskifte"spesialisten" min på Aker som overdoserte meg. Selv om hun aldri har snakket om det som overdosering. Nedtrapping av Levaxin begynte i Mars 2008. Og nå, i Februar 2009, tar jeg 75 mkg Levaxin daglig.
Året 2008 var det verste i mitt liv. En ting var alt stresset i Januar, med hjertebank nattlig, og hjerteflimmet i slutten av måneden. En annen ting var presset i hodet mitt. Det uutholdelige helvete jeg måtte leve med hver eneste dag i over 6 måneder. Våren og sommeren 2008 var en grusom, grusom tid. FYLT med frykt, usikkerhet, uvissthet.. Smerte og depresjon.. Jeg var til og med på synstest hos optikeren, innom synsleger (spesialister) for å se om synet mitt kan ha forårsaket hodeplagene. Intet stort negativt ble funnet der heller.
Jeg er nå utrolig sliten av å ha skrevet det jeg har skrevet, non-stop, så langt her i teksten min. Så jeg orker ikke å nevne alle de vonde erfaringene mine fra våren og sommeren som gikk. Men la meg bare understreke at det var året fra HELVETE. Antall ganger jeg har trodd at jeg skulle dø har vært skyhøyt i året som gikk...
Nå er det 2009, og usikkerheten fortsetter. INGEN vet egentlig hva jeg feiler, ingen vet hva som kommer til å skje. Ingen vet hvorfor jeg hadde hjertebank siden 13-års alderen. Og ingen vet hvorfor jeg fikk flimmer i Januar 2008. Jeg sitter igjen med stor usikkerhet, og daglig dødsangst, som resultat av 19 år med sykdom og utallige vonde opplevelser. Etter 19 år gjenstår det flere spørsmål enn svar. Særlig etter 2007 og 2008. Et år med mye stress i kroppen. Og ett år med utallige smerter og ubehag.
Jeg går nå "offisielt" ikke til min gamle private stoffskiftespesialist. Men har besækt ham et par ganger, samt hatt en del telefonsamtaler med ham. Han begynte å behandle meg i Mai 1997 etter 1 blodprøve (som i følge ham den gangen viste at jeg hadde antistoffer i blodet). Jeg hadde tyreoiditt i følge han den gangen. Ble satt på liten dose Levaxin, som økte etterhvert. Brukte deretter trolig samme dose i 7 år før JEG spurte ham om jeg kunne gjøre noe for å forbedre helsen min ytterligere. Jeg hadde nemlig lest i Thyra (bladet) en gang i slutten av 2003 at man kunne få "kombinasjonsbehandling" med T4 og T3 og at dette kunne hjelpe mange! Så jeg spurte om det, og fikk det. Jeg tror vi kjørte på med 40 mkg daglig med en gang. Mulig det var 20 mkg daglig først, jeg husker ikke. Uansett. I de 4 årene som gikk mellom 2004 og 2008, tok jeg Levaxin 100 mkg dadlig, og 40 mkg Liotyronin dadlig. 50 mkg Levaxin og 20 mkg Liotyronin da jeg sto opp, og det samme før jeg la meg. Leggetidene mine var ofte variable, så jeg kunne ta "morgendosen" kl 18.00 feks. Eller så sent som midnatt noen ganger. Gjennomsnittlig tror jeg at jeg tok morgendosen rundt 15.00-17.00, og "kveldsdosen" kl 04.00-06.00.
I årene som gikk mellom 1997 og 2008 (med unntak av 2007 og 2008) følte jeg med stort sett bra, eller "ok" med disse medisinene. Joda, jeg fortsatte å få hjertebank etter at jeg startet med Levaxin i 1997, men det var mindre av det enn før jeg begynte med Levaxin. EN negativ utvikgling jeg merket på Liotyronin, var at jeg i sommeren 2006 fikk et slags anfall med uregelmessig puls som varte i 5 minutter. Hjertet slo skikkelig urytmisk i 5 minutter. Så slo det normalt. Dette kan ikke sammenlignes med hjerteflimmeret jeg beskrev fra 30 Januar 2008. Men blodprøveresultatene mine fra årene jeg tok Liotyronin var normale. Med unntak av prøven fra begynnelsen av Januar 2008, hvor FT3 var på 16.0. Jeg glemte å si at en blodprøve fra fastlegen i midten av Desember 2007 viste FT3 på 8.0. Dvs. at FT3 var på vei opp i Desember 2007. Så på bare 2 uker (tok Akerprøven ca. 4 Januar 2008) økte FT3 fra normalen på ca. 6.0 til 16.0.
Jeg har fått printet ut alle blodprøvene mine fra fastlegen (ikke så mange, men noen pr år) fra de siste 4-5 årene. Og de viser at jeg har hatt verdier innenfor referansenivåene på FT3 og FT4 hele tiden. TSH har vært på 0.01 i allefall de 4 årene jeg tok Liotyronin. Men FT4 lå på 10.0 i sommeren 2006. Noe jeg syntes er rart. Jeg vet at FT4 synker når man tar Liotyronin, men FT4 var normalt sett på 15.0 ellers i årene rundt 2006. Merkelig.
Hvordan kunne jeg føle meg bra sommeren 2006 med full medisinering (100 mkg Levaxin daglig og 40 mkg Liotyronin daglig) med FT4 på 10, mens jeg nå føler meg elendig på 75 mkg Levaxin og FT4 på ca. 12.5? (Den har vært på ca. 15.0 de siste par månedene på litt høyere dose Levaxin, 100 mkg 3 dager i uken og 75 mkg 4 dager i uken.)
Jeg går ned mellom 100 og 75 mkg Levaxin pr 6 uker. Tar 1 blodpøve pr uke for å sjekke FT3, FT4 og TSH på Aker. Tar i tillegg blodprøver for andre ting jeg tror er viktig, som jeg har lært er viktig, hos fastlegen, samt at jeg tar en blodprøve annenhver måned på Balder Klinikken, gjennom legen jeg går til der. Han følger med på hva Aker gjør. Det gjør Fastlegen også. Aker gjør ikke så mye. De liker bare å måle FT3, FT4 og TSH.
Så status pr. i dag er at jeg ikke vet noenting. Annet enn at jeg har noen forhøyede og noen for lave verdier i blodet mitt.
- Nå kan vi ikke stole på morgenkortisolverdien da jeg tok prøven ca kl 14.30. Nå er 14.30 "min morgen" da. Men kroppens morgenkortisol gjelder jo bare kl 08.00. Selv om jeg har lært i det siste at man kan forskyve kortisolverdiene sine. Så kanskje "min morgen"-kortisolverdi stemmer, selv om jeg tok den kl 14.30? Jeg har stått opp rundt kl 12 i året som har gått, og lagt meg rundt kl 03-04. Men i de siste par månedene og lagt meg litt senere, ca. kl 03-06, og stått opp noe senere, ca. kl 13.00-14.00. Jeg må finne ut av hva dette har å si på kortisolverdien min. Husk at jeg har hatt denne døgnrytmen de siste 15 årene. Hvor "hardt" har de evt. forskjøvede kortisolverdiene mine blitt banket inn i systemet mitt? Kan jeg snu verdiene? Isåfall hvor lang tid tar det?
RT3 ble målt på siste prøve. Jeg fikk ikke arket, men legen min på Balder Klinikken har disse verdiene. Husker ikke tallet, men RT3 var innenfor normalen sa han.
Behanlende "spesialist" på Aker er som sagt veldig enkel av seg. Hun tar bare FT3, FT4 og TSH. Hun tok "fullt blodbilde" den gangen i Januar, men etter det har hun sagt at det ikke er noe vits i å måle noe annet igjen og igjen. Jeg stiller meg sterkt skeptisk til innstilligen hennes.
Dette med elektrolytt-ubalanse høres skummelt ut. Jeg passer på å få i meg kalsium og salt bla. slik at blodprøvene holder seg i orden. Derfor tar jeg blodprøver relativt ofte på egen hånd hos fastlegen.
Jeg røyket 20 om dagen og drakk 1.5-3 liter Pepsi Max om dagen da jeg fikk hjertebanken/hjerteflimmret. Sluttet med røyken på dagen da hjerteflimmeret kom. Hadde da røyket av og på i 3 1/2 år. I nøyaktig 1 år og 4 måneder da flimmeret oppsto. Nå har jeg kuttet kraftig ned på Pepsi Max og annen brus med kunstig sukker. Drikker nå rundt 0.5 liter pr uke. Som er en kraftig nedgang. Kan røyk/kunstig sukker ha hatt noe å si på hjertebanken/flimemret jeg opplevde?
Var det hendelsen med de to selvmords-jentene i Februar 2007 som satte igang en stressprosess i kroppen som igjen førte til økt FT3 (hvordan er det mulig?) i Desember 2007/Januar 2008?
Har jeg kanskje Skjult WPW som plager hjertet mitt? Fastlegen fåreslo dette i Februar 2008. Jeg har aldri tatt ekg under hjertebank/flimmer så jeg har ikke noe "håndfast" bevis på noe som helst. Vet at man må ta ekg i DET øyeblikket man får flimmer for å fastslå hva som kan stå bak det.
Andre ting jeg kan nevne som er galt med kroppen min, som jeg vet litt om er at at jeg har groper i mandlene og i hudenfoldene som dekker mandlene. Dette etter gjentatte hals/mandel-infeksjoner de siste 10 årene. Har også tatt antibiotika 1-5 ganger pr år de siste 10 årene pga. bihulebetennelser/problemer. Har ikke hatt betennelse i det året som har gått, med unntat av en hendelse i Februar 2008. Da ble jeg innlagt på sykehus i Moskva under et besøk der borte med 42 grader feber og akutt tonsilittus. Fikk intravenøst antibiotika i 6 dager og ble bra nok til å dra til Norge etter sykehusoppholdet. Tok så 10 (?) dagers kur med kraftig kombinasjons-antibiotika fra Russland etter at jeg kom tilbake til Norge.
Det skjedde mye på en gang i Februar 2008. Presset i hodet, som jeg snakket om, dabbet av i ca. September/Oktober 2008.. Og ble erstattet av en mye dypere, slappere følelse i hele kroppen som jeg har konstant hver dag nå. Jeg glemte også å nevne at jeg under våren og sommeren 2008 hadde "slapphetsanfall" hvor jeg ble SUPER-SLAPP (så slapp at jeg ikke klarte å snakke eller å skjønne hva noen sa til meg) som varte i alt fra 10 minutter til over 3 timer. Det var grusomt. Bare en av de mange grusomme tingene jeg opplevde i 2008.......
Alt jeg vet er at jeg ble smellfeil som 13-14 åring, og la på meg mer og mer til jeg ble 18. Da fikk jeg Levaxin basert på symptomer og "høye antistoffer" og ble tynn, rask og normal igjen. Så dukket det nye problemer opp i 2007, og i 2008; De 2 årene jeg har prøvd å beskrive litt her i denne teksten. Jeg skriver i smerte, så jeg beklager for eventuell dårlig gramatikk eller skrivefeil.
Det Aker vil nå er at jeg skal fortstte å seponere Levaxin til jeg har sluttet helt. Fordi de tror ikke på at Hypotyreose Type 2 finnes. Og jeg har også en knute på tyroidea-kjertelen vi må ta en cintografi av når jeg er nede på 0-nivå av Levaxin. Den kan gi noen svar!?
Nå orker jeg ikke å skrive mer. Men jeg har mye, MYE mer å si.
Mvh.
Thomas - Et liv ødelagt av uspesifisert sykdom og uenige leger
