Hypotyreose og binyreproblemer - informasjonstråd.

Tenkte jeg skulle samle litt av den informasjonen jeg har lett fram om binyreproblemer kombinert med lavt stoffskifte. Flott hvis andre også kan bidra! :D

P.S. Jeg har oversatt teksten til norsk lenger ned i tråden!


1. SYMPTOMER

Først noen sitater fra Mary Shomon's bok "Living Well with Hypothyroidism" (HarperResource, New York 2005 (2. utg.) - ISBN 0-06-074095-7 - paperback):

- The Adrenal Connection (side 240-43)
One common condition that frequently accompanies hypothyroidism - and may even prevent proper treatment if it is not addressed itself - is adrenal exhaustion, also known as adrenal fatigue.

(...)

Adrenal fatigue often develops after periods of intense or lengthy physical or emotional stress, when overstimulation of the glands leaves them unable to meet your body's needs. (...) Symptoms include:

• Excessive fatigue and exhaustion
  Nonrefreshing sleep (you get sufficient hours of sleep, but wake fatigued)
  A feeling of not being restored after a full night's sleep or having sleep disturbances
  Feeling overwhelmed by or unable to cope with stressors
  Feeling run down or overwhelmed
  Craving salty or sweet foods
  Feeling most energetic in the evening
  Low stamina, slow to recover from exercise
  Slow recovery from injury, illness, or stress
  Difficulty concentrating, brain fog
  Poor digestion
  Low immune function
  Food or environmental allergies
  Premenstrual syndrome or difficulties that develop during menopause
  Consistent low blood pressure
  Extreme sensitivity to cold
  Lack of sex drive
  Dark circles under the eyes
  Lines of dark pigment in the nails
  Startling easily
  No stamina for confrontation

Interestingly, one of the most common symptoms, according to some practitoners, is a lack of response to thyroid hormone replacement in people with hypothyroidism.

At his website - www.drrind.com - Dr. Bruce Rind, an expert on the thyroid-adrenal connection, has a helpful chart called the Metabolic Scorecard: Symptom Matrix with more information on adrenal symptoms. Dr. Rind feels that hypothyroidism and adrenal problems are very interrelated. Says Rind:

Sitat:

---

I've found that one of the strongest stressors to the adrenals is thyroid hormone (specifically T3). The body is designed so that under normal conditions, one organ will not destroy another. The thyroid energy is allowed to rise only to a level that will not harm the adrenals. Thus, in a stress situation, the tolerance of the adrenals usually drops and we see a corresponding drop in T3. Conversely, if fatigued adrenals just started to receive support (e.g., nutrients favorable to adrenal health, drastic reduction in stress, or even a very joyful situation) we see a rapid rise in T3. I find that most people with history of Grave's disease or Hashimoto's Thyroiditis demonstrate weakened adrenals. Thus, the success of the thyroid therapy is limited by the health of the adrenals.

---

(...)

-------------------------------------
Her er det som står om det samme temaet i Richard L. Shames og Karilee Halo Shames' bok "Thyroid Power - 10 Steps to Total Health" (HarperResource, New York, 2002 (2. utg.) - ISBN 0-06-008222-4 - paperback):

The Thyroid-Adrenal Connection (s. 132)
A major connection exists between low thyroid and low adrenal. Low adrenal, also called adrenal insufficiency, can actually cause someone's thyroid problem to be much worse than it would be otherwise.

Crucial Reasons for Knowing Your Adrenal Levels (s. 133-134)
Adrenal insufficiency symptoms include: weakness, lack of libido, allergies, dark circles under the eyes, muscle and joint pain, dizziness, low blood pressure, low blood sugar, food and salt cravings, poor sleep, dry skin, cystic breasts, lines of dark pigment in the nails, difficulty recuperating from stresses such as colds or jet lag, no stamina for confrontation, tendency to startle easily, lowered immune function, anxiety, depression, and premature aging. Some of these symptoms are similar to those of low thyroid.

If low thyroid people with these symptoms are put on thyroid hormone alone, they sometimes respond negatively. They may have coexistent but hidden low adrenal. If they take thyroid hormone by itself, the resultant increased metabolism may accelerate the low adrenal problem. The proper approach in this case is to treat the patient with thyroid and adrenal support simultaneously.

Adrenal insufficiency, especially when unmasked by the addition of thyroid hormone, is unpleasant and uncomfortable. To compound the problem, the doctor and patient then may wrongly assume that thyroid replacement has been a mistake. A tremendous opportunity for better health has now been missed.

While uncomfortable, this dilemma can become a diagnostic tool. The doctor could then gradually add thyroid and adrenal hormone together, with the patient eventually taking optimal levels of both. This careful attention and delicate calibration are demanding on the practitioner and patient. Nevertheless, we have seen patient after patient dramatically improve with such dedication.

Also, interactions among your hormones are sometimes as important as the direct action of the hormone itself. Some adrenal hormones assist in the conversion of T-4 to T-3 and perhaps assist in the final effect of T-3 on the tissues. Some scientists believe that even the entrance of thyroid hormone into our cells is under the influence of adrenal hormones. Thus, if your adrenal level is high enough, you might do well to take both adrenal and thyroid hormone together.

------------------------------


(Her er et intervju Mary Shomon har gjort på www.thyroid-info.com med 'Drs. Shames' om dette temaet.)


-----------------------------------------

Her har jeg klippet fra en artikkel online;

ADRENAL PROBLEMS (Replacement Cortisone Therapy)

By Dr Barry Durrant-Peatfield MB, BS, LRCP, MRCS (forfatter av boken "The Great Thyroid Scandal" - se link lenger ned).


The adrenals sit just above the kidneys and most of us have heard that these are responsible for the “fight or flight” reaction to stress. Briefly, there is a rapid increase of the glucocorticoids, to enable the body to cope. It is the failure of this mechanism to work properly, in the presence of general stress, or the stress of illness, that we are concerned with in the use of replacement cortisone therapy. We call this condition Low Adrenal Reserve, or simply, Adrenal Insufficiency.

The most severe form of the syndrome is called "Addisons Disease", after the great Guys Physician, Thomas Addison, who was the first to describe it in 1855. It was then usually due to tuberculosis destroying the glands. Patients were dusky coloured, with terrible weakness, malnutrition, collapse and coldness, and the illness ran a fatal course. It is pretty rarely seen in clinical practice. But we are concerned with the mild form of deficiency, where the patient may be well, until subjected to stress and/or illness. Then, many of the symptoms may appear with prostration and collapse; or there may be level of insufficiency present all the time, with varying degrees of weakness, muscle and joint pains, and general ill health.

So what do we look for in the way of symptoms? It is rarely clear cut, because the deficiency is so often part of another illness, and may therefore have something of the symptoms of both. We are particularly concerned with thyroid deficiency, which, if of longstanding, or fairly severe in degree, is most often associated with adrenal insufficiency, as well as a direct result of the stress on the system low thyroid function will cause.

The patient will complain of weakness and episodes of prostration, frequently feeling quite unwell without being able to pinpoint the cause. Episodes of dizziness, sometimes cold sweats, caused by the blood sugar becoming abnormally low, are not uncommon. Often, an odd internal shivering is described. Aches and pains of a rheumatic nature are other frequent complaints. The patient often complains of the cold, and is likely to be cold to the touch. The subject does not feel well, and may look ill, with dark rings under the eyes, and a general pallor. There are likely to be digestive problems, with excessive wind and bloating, and bowel disturbances. The menstrual cycle may be disturbed, or absent and libido low. Depression and anxiety may also be a feature. Some of the symptoms complained of by patients with M.E. -- Myalgic Encephalitis -- are very similar, leading to the well-grounded suspicion that M.E. is associated with low adrenal reserve. Certainly, frequent minor illnesses are common, with an overlong course of quite minor infections, which may also have an unusually severe effect on the patient.

Low thyroid function has some of these features, and it may be difficult to distinguish one from the other; In fact it should not be necessary because, as I pointed out above, as the two are often together, so too must the treatment overlap and be designed to relieve both.

The complications of treating hypothyroid or underactive thyroid patients, is that their consequent poor adrenal reserve may become suddenly obvious, as soon as the thyroid is treated. The thyroid supplementation may, at worst, precipitate the adrenal problem; but what usually happens, is that the thyroid replacement may either not apparently work at all, or the patient may have thyroid over dosage symptoms on quite a low level of replacement. Hence, where low adrenal reserve is suspected, it is possibly dangerous, and certainly ill advised, to treat the patient without supplementation of the adrenals, in the manner explained further below.

NB! Jeg har oversatt teksten til norsk lenger ned i tråden.


2. DIAGNOSTISERING

Jeg siterer videre fra Mary Shomons bok:


- Evaluating Adrenal Fatigue (s. 244-245)

Conventional endocrinologists and tests cannot diagnose adrenal fatigue because they are prepared only to diagnose extreme dysfunction in the adrenals, such as Addison's disease, a potentially fatal condition where the adrenals essentially shut down.

Your holistic or integrative practitioner, however, can do a number of tests to evaluate your adrenal function, and diagnose adrenal fatigue or other subtle dysfunctions in your adrenal glands. These tests include:

• - 24-hour urine test, looking at multiple samples over 24 hours
  - Saliva testing for cortisol levels, usually done at several points over a 24-hour period
  - DHEA - since DHEA is a precursor to almost all the other adrenal hormones, low DHEA levels can often signal adrenal fatigue
  - Pregnenolone, like DHEA, is a precursor to adrenal hormones. Blood and saliva testing of pregnenolone may provide information on low adrenal function

Dr. Kate Lemmerman tests adrenal function in her hypothyroid patients and frequently finds signs of adrenal stress, often with low DHEA-sulfate levels. Says Lemmerman:

Sitat:

---

Often if patients are still fatigued after having idealized their thyroid functioning with appropriate thyroid replacement I find that their DHEA-S levels are less than ideal and their fatigue can be ameliorated with supplementation. I use DHEA-S levels rather than serum DHEA as I find that, as the sulfonated molecule is the active version, it is like testing for Free T-3, rather than total T-3.

---

Dr. Kent Holtorf typically diagnoses adrenal insufficiency using a combination of symptoms, plus blood sugar, free cortisol, and hemoglobin A1C testing. Says Holtorf:

Sitat:

---

One must have a high clinical suspicion and not just think in terms of normal and abnormal. These normal levels are determined for healthy individuals, not the chronically ill, so the cortisol levels should be higher with this illness. 24-hour urine and saliva tests can be done, but these can also result in false positive and false negative results. Some doctors who treat these disorders have reported that cortisol is not helpful; this is totally opposite to my experience. I have found this adrenal hormone to be very helpful.

---

--------------

Fra Shames' bok:

How to Determine If You Are Low Adrenal (s. 141-147)
It would be wonderful to have a simple, reliable method of assessing a person's adrenal function. Many tests are available but none is widely used. One reason is that most medical doctors consider that the adrenal system is always functioning smoothly, except in two very severe and rare circumstances. One is caused by overproduction of cortisol called Cushing's Syndrome. Underproduction of cortisol is called Addison's Disease. When it is clear to a physician that you do not have either Cushing's or Addison's, the topic of adrenal metabolism all too often is shoved aside.

(...), normal adrenal metabolism is essential to good health, and problems can arise even when you do not have either of these two rare illnesses. The truth may well be that there is a continuum between these two extremes. Problems may occur at various points along this spectrum of adrenal dysfunction, rather than as rare illnesses that occur only at either extreme. (Ref: A. Kasperlik-Zaluska, "High Prevalence of Thyroid Autoimmunity in Idiopathic Addison's Disease", Autoimmunity 18, no. 3 (1994): 213-216.)

Why Aren't Adrenal Tests Ordered More Often?
Another reason doctors may not be sufficiently involved in this topic is that adrenal tests are even more challenging to interpret than thyroid tests. The biochemistry is extremely complex and, until recently, the testing technology had not been widely useful except to diagnose Cushing's and Addison's. Now the measurements are more sophisticated. Current technology can be divided into roughly two camps: conventional medical evaluation; and the more recently developed alternative adrenal tests.

What Are the Standard Options?
The conventional medical evaluation for adrenal function includes measurements of ACTH (adrenocorticotropic hormone) from the pituitary, as well as cortisol (hydrocortisone) from the adrenal glands themselves. Both of these are simple blood tests.

In addition, doctors will sometimes obtain a 24-hour urine sample for cortisol and related cortex hormones. (...) One drawback with this measurement is that it is not illustrative of variations within the 24-hour period, because the whole day's worth of urine is mixed together in one bottle. The level of adrenal hormone is naturally high in the morning, progressively diminishes through the afternoon, and reaches its lowest levels in the evening. In the case of the 24-hour urine sample, the doctor can determine if the total amount of hormone is high or low for the whole day, but will not know at what time of day major variations occured. (...)

In much the same manner, a blood cortisol level is meaningless by itself. You need to know what time of day the sample was taken. Thus, the patient's blood is drawn at a standard time of day, when there is a large sample of normal values for comparison. (...)

Complicating this test is the fact that the blood cortisol level is dependent on the red blood cell protein molecules that carry it in the bloodstream. The amount of this protein carrier can change for a variety of reasons, which changes the level of cortisol that is measured. Abnormal estrogen levels and liver trouble also can lower the amount of this carrier protein, which will alter your test result. In addition to all this, one's level of activity can change the result of the test. Moreover, commonly used blood tests do not distinguish between protein-bound cortisol, and the unbound free form, which is more readily bioavailable. The new test for free cortisol is clearly preferable.

Stress level has a significant impact, too. Someone may have rushed to get to the lab or come from a stressful meeting at work. That would yield a different level than that of a patient who was calmly sitting in the waiting room for half an hour before the test. In addition, the conventional tests have a normal range that is very wide, so that only the most severe, out-of-range abnormalities qualify as being diagnostic of abnormal adrenal function (sound familiar?).

For these reasons, many doctors do not order adrenal tests at all. If they do, they generally focus not on cortisol, but on evaluating adrenaline levels (...). Since adrenaline and its related compounds are known as catecholamines, testing for levels of adrenaline is also known as testing for catecholamines. It was once thought that a person who was overly stressed would display very high levels of these compounds. But the tests are hard to interpret. The phase of adrenal depletion might be adaptive (high levels), or exhaustive (low levels).

In addition, just as with the cortisol tests, the time of day, the patient's level of activity, and the exact timing of the samples during a 24-hour period have sometimes proved to be daunting to the lab, the patient, and the doctor interpreting the test. Even low blood sugar triggers catecholamine release. The same difficulties for measuring 24-hours' worth of urinary adrenal cortex hormones would apply to measuring 24 hours worth of urinary catecholamines.

The evaluation of primary adrenal insufficiency, therefore, is best performed by giving the person a medication to stimulate the release of cortisol. The goal of this type of "challenge testing" is to measure adrenal reserve. Long before a failing adrenal gland reveals definite abnormal levels of hormone, it will go through a period of low reserve.

The way to determine the amount of adrenal reserve is to measure gland output after ACTH stimulation. The adrenal is stimulated into increased production with a quarter milligram of Cortrosyn (or some other synthetic version of ACTH), given by injection. The baseline blood cortisol is measured just prior to this injection, and the increased result is measured at the end of an hour. We believe that an increase of less than 10 micrograms, or a peak result of less than 25 micrograms, is a lowered response, thus indicating an inadequate adrenal reserve. There is not full agreement among the experts, however, about proper interpretation of either the incremental increase or the peak result.

This complicated stimulation test is much more expensive and invasive than an ordinary blood test. Moreover, it still may not tell us much at all about mild adrenal insufficiency, which could be affecting your thyroid hormone function.

Are the Alternative Options Any Better?
If conventional medicine is stymied by the adrenal system's subtleties, what do the alternative practitioners have to offer? They have chosen laboratories that try to assess adrenal function somewhat differently. A number of labs will do urinary measurements as described above, but instead of using 24-hour's worth of urine, they use four separate samples collected at (08.00), (12.00), (16.00), and midnight. Testing four different samples taken throughout the day is an attempt to obtain a more complete adrenal profile than one sample would provide. This allows a more detailed picture of the patient's daily cyclic adrenal function, and better distinguishes between the alarm phase and the exhaustion phase.

In addition to increased determinations per day, the new test measures more than cortisol levels. Also commonly tested is DHEA, a precursor to some of the other adrenal hormones. (...) The resulting set of numbers, which some labs call the Adrenal Stress Index or ASI, can then be used to initiate and monitor therapy.

Saliva measurement is another type of test not yet considered part of a conventional adrenal workup. The determination of hormonal levels in saliva is, however, being researched for its effectiveness in assessing glandular health and balance. (Ref: M. Laudat et al., "Salivary Cortisol Measurement: A Practical Approach to Assess Pituitary-Adrenal Function", Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 66, no. 2 (1988): 343.) One such saliva test is similar to the urinary ASI above. It tests four saliva samples, collected at four specific times of day (...). Like the urinary tests just mentioned, more than cortisol levels are measured. Some saliva labs will check cortisol, DHEA, and pregnenolone. Pregnenolone, like DHEA, is a chemical precursor to many of the important adrenal hormones. The saliva measurement is a good choice because of its ease of collection and affordability, but its degree of reliability remains to be fully evaluated. It is potentially much more accurate than blood testing, because saliva tests measure only the free (bioavailable) form of the hormone.




TEST DEG SELV!

(Fra Shames' bok - "A Self-Assessment" (s. 149-150).)


To explore whether there might be an adrenal component to your low thyroid function, ask yourself the following questions.

Do you have:

• - Low stamina for stress, easy irritability?
  - Excess mood responses after eating carbohydrates such as pasta, breads, and sugars, or marked low blood sugar or hypoglycemia?
  - Chronic infections (bacterial, viral, fungal, or yeast)?
  - Low blood pressure, fainting, or feeling of momentary light-headedness upon standing up?
  - Chronic allergy/sensitivity to common items in environment?
  - Arthritis or other chronic inflammatory response?
  - "Tired but wired" feeling? Poor sleep?
  - Having your best energy when others are winding down and sleeping?
  - Cravings for sweets, intolerance to alcohol?
  - Especially poor resistance to respiratory infections (getting them more often and being depleted when you have them)?
  - Dry unhealthy skin with excess pigmentation?
  - Cystic breasts (chronic cystic mastitis)?
  - Difficulty recuperating from jet lag?
  - Significant anxiety with depression?
  - A sense of aging prematurely?

If you answered yes to four or more of these, and if you have experienced some of the difficulties outlined in this chapter, you might want to consider adrenal testing to evaluate your condition further.



----------------------------

Videre fra artikkelen til dr. Durrant-Peatfield:


If a high index of suspicion of adrenal insufficiency is raised by the history given by the patient, then what are the signs the doctor looks for to establish the diagnosis? Actually, it is sometimes difficult where the problem is not particularly severe; but there are some pointers. The blood pressure is usually quite low, often very strikingly so. The difference between the lying, (or sitting) blood pressure, and the standing one, may be very important. Normally, it rises when the patient stands. In low adrenal reserve, it either does not change at all, or lowers further. The pupil reflex is slow, or unstable, or even reversed, to bright light. Reflexes may be abnormal, especially the Achilles reflex -- in the heel. The heart sound is characteristically altered.

It is satisfactory to confirm the clinical impression by blood tests; but these sometimes are unhelpful. The level of cortisone in the blood may be measured, but it is widely variable. However, DHEA, mentioned above, is quite a good indicator of adrenal cortex function. The urinary excretion of adrenal hormones is an excellent indicator -- but the practical problems, (it has to be over 24 hours), and the expense of really good laboratory analysis, tend to limit this test to hospital in-patients.

It is, in our view, perfectly practical and reasonable, to establish the diagnosis on clinical grounds, and because the therapy given is of very low -- physiological -- doses, there is no possible risk to the patient, however long it is needed. In a very large number of cases, the adrenal insufficiency may right itself over two or three months, making further supplementation unnecessary.

NB! Jeg har oversatt teksten til norsk lenger ned i tråden.


3. BEHANDLING



Fra Mary Shomon:


- Treatments (s. 245-247)

If you are suffering from adrenal fatigue, what can you do? Here are a few tips that can help.

Physiologic Replacement Dose of Hydrocortisone - Some people with adrenal fatigue or unresponsive hypothyriodism have found that low-dose hydrocortisone at physiologic doses can help their immune system and resolve many symptoms of adrenal fatigue. According to Drs. Richard and Karilee Shames:

Sitat:

---

What we are talking about is the use of small amounts of natural adrenal hormone (hydrocortisone) to bring slightly low adrenal function up to its proper normal daily range. This is in stark contrast to the high doses of powerful synthetic adrenal hormones commonly used to treat severe health problems, or to assist in building muscles.

---

(Se under for mer fra boken deres.)
You will need a more open-minded, aware doctor to obtain this sort of treatment.

Adrenal Glandulars - Desiccated adrenal gland can be helpful to some people in supporting the gland, and in replacing some missing adrenal hormones. If your practitioner recommends this treatment, be sure to get at reputable brand from a reputable supplier, to ensure quality, potency, and safety.

Hormones - Pregnenolone and DHEA are hormones that can help resolve adrenal fatigue. Use of these hormones is recommended only under the guidance of your practitioner.

Dr. Kate Lemmerman uses DHEA with her patients whose test results show low levels:

Sitat:

---

I aim for supplementation to restore values in the mid-level of a healthy 30-year-old which is about 175-250 mg/dl in our lab. I usually start with 5-10 mg in the morning for women and 10-25 mg for men and recheck after 6-8 weeks along with recheck of the thyroid values. Once the DHEA-S levels become more ideal I have seen some patients need to decrease their thyroid supplementation. I DO NOT recommend that people just take DHEA without checking their levels, as excess DHEA can also be a problem with excess hair growth, acne and agitation. And because DHEA is not regulated by the FDA it is important to recheck levels because I have seen patients hardly raise their levels with certain brands, while overshooting their target level with other brands.

---

Natural Support - There are a variety of herbal treatments that can help support the adrenal system, including licorice and ginseng, among many.

Avoiding Stimulants - As much as you may want them, stimulants are the equivalent of giving a car too much gas and "flooding the engine". They put additional stress on the adrenals to work harder and produce more energy, and end up further depleting the adrenal glands. Things to avoid include caffeine, ephedra, guarana, kola nut, and prescription stimulants.

Balance Your Blood Sugar with Your Diet - To minimize stress on the adrenal system, and ensure maximum energy, you should consider a low-glycemic (low-sugar) diet, consisting of sufficient protein and fat; low-glycemic carbohydrates; eaten in smaller more frequent meals throughout the day. Sugar and simple carbohydrates put stress on the adrenal glands by rapidly shifting blood sugar levels. By switching to vegetables, fruits, proteins, and high-fiber carbohydrates, blood sugar remains more stable, providing less strain on the adrenal glands.


----------------------

Fra Shames' bok:

The Thyroid-Adrenal Connection

(...)

Correction of low adrenal is similar to correction of low thyroid. You merely take a pill that contains some of the hormone you are lacking. The purpose of this chapter is to assure that doing so, when appropriate, is not only safe and effective but can change your life for the better.

Cortisol is in the category of medicines called steroids, a class of body substances built upon the structure of the common cholestereol molecule. Both health practitioners and the lay public have great concern about the safety of taking oral steroids. We would like to address this issue directly by making a distinction between high-dose steroid therapy and low-dose adrenal supplementation.

What we are talking about in this book is the use of very small amounts of natural adrenal hormone (hydrocortisone) to bring slightly low adrenal function up to its proper normal daily range. This is in stark contrast to the high doses of powerful synthetic adrenal hormones commonly used to treat other health problems or to assist in building muscles.

The Best Treatment for Low Adrenal Function (s. 147-149)
Where does all this leave us? Fortunately, the news is good. Although adrenal testing is quite complex, adrenal treatment can be quite simple.

Imagine that you have an inordinate level of anger, fear, anxiety, and stress. Suppose that you have been able to get at doctor to test you properly, and you do have mild adrenal insufficiency. One good thing to do is identify the causes of your stress and see what can be done to eliminate and/or manage them. Another is to take a small daily amount of hydrocortisone (brand name Cortef). This comes in 5 milligram tablets, and many low thyroid sufferers will find their situation improved with the simple addition of one pill daily in the morning with breakfast.

Other people with a slightly worse adrenal condition might find better improvement with one pill at breakfast and one pill at lunch. Still other people might require slightly more hormone. For them, the best way to take this kind of adrenal hormone may be four times daily, one pill at breakfast, lunch, dinner, and one at bedtime with a small snack.

You need not increase to four times a day if a lower dose adequately improves your adrenal function. Improvement in your status can be confirmed by retesting, once you have been on medication for a month or two. You may need to taken an extra dose or two of adrenal hormone temporarily, for a few days, if sudden unusual stress causes you undue fatigue. You will need even more adrenal supplement if a respiratory infection severely diminishes your energy.

The addition of adrenal hormone to your regimen could easily result in your getting more mileage out of your thyroid hormone. In fact, many people are thereby able to reduce a high thyroid intake to a more appropriate dose.

As with thyroid hormone replacement, the literature on the subject has overemphasized the hazards of mild supplementation and minimized the enormous benefits. We want to make it clear that taking these very modest amounts of mild natural adrenal hormone, when needed, will not cause an excess of adrenal hormones in your body. Nor will you experience the side effects commonly attributed to steroids (puffy face, weakened bones and skin, high blood pressure, water retention). We're suggesting 5 milligrams of natural hydrocortisone (Cortef) one to four times per day, as opposed to 100-200 milligrams per day for treatment of severe disease. If you notice any intestinal side effects, simply stop this medicine and try something else.

Most people who are treated for inflammatory conditions of the skin, lungs, or joints are not given natural hormone. Instead, they are prescribed the much more potent, and side-effect-provoking, synthetic analogue of hydrocortisone, called prednisone. Under no circumstances are we recommending that any mildly low thyroid or low adrenal person take synthetic chemicals such as prednisone for the kind of hormone balancing we are discussing in this book.

There are also a number of nutritional products available over the counter that can be supportive or even curative of mild low adrenal function. A discussion of which natural products are most useful will be found in the next step, along with our best thoughts for other nutritional and alternative therapies to optimize your thyroid. For now, we wish you good luck for your adrenal balance.

(Det neste kapittelet i Shames-boken handler mest om alternativ behandling av stoffskifteproblemer, lite om binyrer. Anbefaler de som er interessert å kjøpe boken for å lese dette!) ;)


----------------------------

Dr. Durrant-Peatfields artikkel:


You will be given hydrocortisone 10mgm, which is the natural form, to take in a dose appropriate to your needs. Half a tablet three or four times a day is usual, later to be increased, if required. Hydrocortisone has the problem of very rapid uptake by the system, and it needs to be given every four hours, at least. This creates practical problems for many patients, and we use more often, Deltacortril, or Prednisolone. 2.5mgm is usually given to start with, increasing to 5mgm after a few days. Rarely, a total dose of 7.5mgm may be required.

Most patients feel benefit within a few days. You will be asked to ring the surgery if you are in the slightest doubt about how you feel, or how things are going. A report by phone after a week is pretty important, and then we see you in two or three further weeks to assess matters. You will probably have been asked to keep a diary of events. If you have a thyroid problem, the thyroid replacement will start after a week, at a very low dose, working slowly upwards.

It sometimes takes many weeks for all the benefits to come through, but some improvement is clear within a week or so. Adrenal insufficiency related to low thyroid function corrects itself, as the thyroid levels improve, and usually after, two, three or four months, have recovered sufficiently for the cortisone therapy to be stopped.

The question is often asked. Will the cortisone replacement suppress my adrenals? The answer is that in physiological dose it does not at all; and in any event, the adrenal activity is curtailed anyway, making the options quite clear. Suppression occurs in the super-pharmalogical doses, which do not concern us in this context. Even then, the adrenals are able to recover, if the primary illness is dealt with, and the dose reduced gradually.

Low adrenal reserve means that under a state of challenge, the problem is going to show. While on replacement treatment therefore, any further illness and stress is best dealt with be a temporary increase of dose. Influenza, heavy colds, dental extraction, injury and the like, require, for example, the 5mgm Deltacortril to be doubled, just for a few days. (I find that a 5mgm dose almost completely prevents jet lag; and influenza is over in one or two days.)

We have now a considerable fund of practical experience in the treatment of the adrenal deficiency syndrome, and are very much aware of its great benefit.

It should not be considered in isolation, however, any may well be part of the management of other deficiencies. The aging process is the result of deficiency in a number of different aspects of the system, so that full benefit may not be gained until both nutritional and hormonal imbalances are looked for and corrected.

Shames har en ny bok om emnet hypo+binyrer. Omtale på thyroid.about.com.
I england har Dr.Durrant-Peatfield en bok som heter the great thyroid scandal og han har mye om binyrer, han sier at man må behandle begge deler.
nora

Nå har jeg oppdatert tråden med utdrag fra Shames' bok ("Thyroid Power") - i blå (og rød) skrift. Den boken av Shames & Shames som du viser til, nora, kommer ut snart - den heter "Feeling Fat, Fuzzy, or Frazzled".

Og her er Amazons infoside om "The Great Thyroid Scandal and How to Survive It".

Slenger inn noen fler linker med det samme (mest om addison siden "weak adrenals" er så lite beskrevet

http://www.fred.net/slowup/hai96.html
http://www.medscape.com/viewarticle/406491_print
http://jcem.endojournals.org/cgi/content/full/86/7/2909 bra oversiktsartikkel hvor hum skriver om de fire stadiene
http://www.dld-diagnostika.de/diseas...-addison_e.htm
http://www.pdamed.dk/instrukser/Hypofyse/21.html
http://www.adshg.org.uk/info/addisons/page1.html
http://www.niddk.nih.gov/health/endo...on/addison.htm
http://ist-socrates.berkeley.edu/~jmp/JeremyLO2.html
http://www.endocrinology.med.ucla.edu/adrenal_axis.htm
http://www.chemicalbalance.com/kevin...st_results.htm
http://author.emedicine.com/PED/topic47.htm
http://www.drkaslow.com/html/adrenal_insufficiency.html
http://www.aalrl.com/testinfo/aldosterone.htm
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte.../312/7038/1085
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte...313/7054/426/c
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte...l/321/7261/645
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte...8/7433/215?eaf
http://www.globalrph.com/corticocalc.htm
http://www.emedicine.com/med/topic65.htm
http://edrv.endojournals.org/cgi/con...tract/23/3/327
http://jcem.endojournals.org/cgi/con...ract/89/5/2228
http://www.endotext.org/
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...&dopt=Abstract Det var Winquist som oppdaget 21-OH antistoffene
http://www.mc.vanderbilt.edu/pituita...site/test3.php
http://www.macses.ucsf.edu/Research/...ivarycort.html
http://www.macses.ucsf.edu/Research/...ivarycort.html
http://www.merck.com/mrkshared/mmanu...hapter9/9b.jsp
http://www.cushings-help.com/911.htm
http://www.addisons.org.nz/
http://www.addison.no


http://www.chronicfatigue.org/History.html
http://www.drdebe.com/DHEA.htm
http://www.chronicfatigue.org/ASI.html
http://users.bestweb.net/~om/thyroid/

og en bok av Jeffries http://members.aol.com/jefferiesw/index.html Safe uses of cortisone
http://members.aol.com/jefferiesw/articles/1994.html
"Excerpts from a 1994 article which describes the diagnosis of mild adrenocortical deficiency and its safe and effective treatment with small, physiologic dosages of cortisol, as well as factors that have led to the bad reputation of this normal hormone. "
Mange har brukt hans anvisninger og brukt lavdose- terapi for mild adrenal insufficiency

Og nå har jeg lagt til klipp fra en nett-publisert artikkel av dr. Durrant-Peatfield (grønn tekst).

Det var en imponerende samling linker, nora...! Det hadde vært flott om du med tid og stunder kunne skrevet noen få ord om hva hver av dem handler om - som du allerede har gjort på noen! :D

Den fra Durrant-Peatfield er kjempebra og er om den binyresvaktheten som kommer av langvarig hypothyreose.
Jeg vet om noen som har tatt cortison lavdose i ett år eller så og så kunne stoppe.
Andre har fortsatt på en lav dose.
nora

Jeg har bladd litt i håndboken til Laboratoriene her vestpå, og funnet fram til de prøvene som er mest aktuelle i forhold til binyreproblematikken. Denne håndboken har greie forklaringer på hva de ulike prøvene kan vise.

(ep=EDTA-plasma, s=serum.)

ep - ACTH

s - 21-Hydroksylaseantistoff

s - DHEA-sulfat

s - Kortisol

spytt - Kortisol

pasient - Synacthentest

Det som er spennende her at spyttprøven er ikke bare for cushings, men også for lavt cortisol.

Limer innnoe fra thyroid.about.com forumet som viser at lavt cortisol er ikke så sjeldent:

Sitat:

---

From: carol45ailie Jun-19 5:46 am
To: jimnmnj (jimnmnj1) 2 of 4

68184.2 in reply to 68184.1


Hello,

I am pretty familiar with adrenal issues since I have two daughters who are hypoadrenal. I used to believe in the adrenal fatigue diagnosis...now I am not so sure.. I do believe we can stress our adrenals and with the right rest and eating practices etc we can feel better though...

I think one needs to do proper testing of the adrenals. You should do a serum am reading..an ATCH stimulation test to see if the adrenals are responding...and I know there are other tests.

Adrenal issues are seroius.

I have a daughter who is 21 now , but was 17 when she "crashed"...It was almost impossible to get help...She had every syptom of hyperthyroid, but since her labs didn't show that no one believed me. She also had other weird symptoms...that I now know were from low cortisol....being hyperthyroid is a nightmare if you are low adrenal..and believe me..my daughter suffered!

I took her to a NP who did his meridian thing on her ( I thought it was wacky at the time..but he was right on with everything) and it showed her adrenals where "shot"...he gave her adrenal supplements..it didn't help...she did okay for a while...tired..etc..but she was functioning. I think the thyroid finally burned out and then she was exhausted..

She did a 24 hour saliva cortisol and it showed she was 2 on a scale of 1-8...that's pretty low. She also had had an ATCH challenge test that showed her cortisol levels didn't raise like they should when stimulated...her serum cortisol was also low.. In spite of all of that..doctors didn't want to give her cortisol...she was really sick...she could hardly keep her eyes open..she woke up with horrible headaches..she was "puffy"...it goes on and on.

Anyway...a doctor finally let her have some cortisol...it made her feel much better...not perfect, but better. She also has the thyroid issues so it gets confusing as to what is what.

I had hoped she would eventually be able to get off the cortisol but the opposite has happened..she has had to increase it. We have tried several times to lower it , but shefeels awful when we do....has a hard time breathing...acidy stomach..etc..

She takes 20mg SR cortisol...when she is stressed she takes more. She also uses a lot of salt! She looks great... Now we are trying to deal with her thyroid...she is feeling achy and extremely tired again..probably time to raise the thyroid! :) ARgh..

So, just to know...adrenal issues are not something to be taken lightly.....and most doctors are inept at dealing with them.

I also have a younger daughter who is on 10mg of cortisol.. She can miss a dose and not suffer...she could go off and be fine perhaps..but..she is soo low also..We think she has suffered from having celiacs and not being diagnosed until this past summer...she is improving...gaining weight...etc...so, it might take awhile to recover..

Sorry I went on and on...just know that you need to educate yourself about adrenals..the doctors are pretty clueless...and you will need to be aggressive to get help...

Good luck!
Carol

---

nora

Her er en selvtest for binyrebarkproblemer:

http://altmedicine.about.com/od/gett...iz_adrena1.htm

Har skjønt at en del ikke leser engelsk så godt - så nå tenkte jeg at jeg skulle forsøke å oversette litt av teksten over her. Bær over med meg - jeg er ingen profesjonell oversetter! ;)

1. SYMPTOMER

Først noen sitater fra Mary Shomon's bok "Living Well with Hypothyroidism" (HarperResource, New York 2005 (2. utg.) - ISBN 0-06-074095-7 - paperback):

- The Adrenal Connection eller Binyresammenhengen (side 240-43)

En vanlig tilstand som ofte henger sammen med hypotyreose - og som til og med kan forhindre skikkelig behandling hvis den selv ikke behandles - er binyrebarkinsuffisiens, også kjent som binyretretthet ('adrenal exhaustion'/'adrenal fatigue').

(...)

Binyretretthet utvikles ofte etter perioder med intens eller langvarig fysisk eller emosjonelt stress, når overstimulering av kjertlene gjør dem ute av stand til å møte kroppens behov. (...) Vanlige symptomer er:

• Overdreven utslitthet og utmattethet
  Ikke forfriskende søvn (du får tilstrekkelig mange timers søvn, men våkner trøtt)
  En følelse av ikke å bli restituert etter en hel natts søvn, eller søvnforstyrrelser
  Føler seg overveldet av eller ute av stand til å takle stressituasjoner
  Føler seg nedkjørt eller overveldet
  Salt- eller søthunger
  Føler seg mest energisk om kvelden
  Lav stamina, bruker lang tid på å komme seg etter trening
  Langsom restituering fra skader, sykdom eller stress
  Vansker med konsentrasjon, 'brain fog'
  Dårlig fordøyelse
  Dårlig immunforsvar
  Mat- eller miljøallergier
  PMS eller vanskeligheter i forbindelse med overgangsalder
  Vedvarende lavt blodtrykk
  Ekstrem følsomhet for kulde
  Manglende libido
  Mørke ringer under øynene
  Linjer med mørkt pigment i neglene
  Skvetter lett (lettskremt)
  Ingen motstandskraft ved konfrontasjoner

Interessant nok er et av de mest vanlige symptomene, i følge noen behandlere, manglende respons på behandling med tyroksinerstatning hos mennesker med hypotyreose.

På nettsiden sin - www.drrind.com - har dr. Bruce Rind, en ekspert på thyroidea-binyresammenhengen, et nyttig skjema som han kaller 'det metabolske skåringsskjemaet: symptommatrise' med mer informasjon om binyresymptomer. Dr. Rind opplever at hypotyreose og binyreproblemer er nært forbundne. Rind sier:

Sitat:

---

Jeg har funnet ut at en de kraftigste stressorene for binyrene er thyroideahormoner (spesifikt T3). Kroppen er laget slik at under normale forhold vil ikke ett organ ødelegge et annet. Stoffskifteenergien får lov til å stige kun til et nivå som ikke vil skade binyrene. Dermed er det slik at i en stressituasjon vil binyrenes toleranse vanligvis synke, og vi ser en tilhørende nedgang i T3. Omvendt, hvis slitne binyrer nettopp har begynt å motta støtte (f.eks. næringsstoffer som er gunstige for binyrenes helse, drastisk reduksjon av stress, eller til og med en veldig gledelig situasjon) ser vi en rask økning av T3. Jeg opplever at de fleste som har hatt Graves sykdom eller Hashimotos thyreoiditt har svekkede binyrer. Dermed er effekten av stoffskiftebehandlingen begrenset av binyrenes helse.

---

(...)


-------------------------------------
Her er det som står om det samme temaet i Richard L. Shames og Karilee Halo Shames' bok "Thyroid Power - 10 Steps to Total Health" (HarperResource, New York, 2002 (2. utg.) - ISBN 0-06-008222-4 - paperback):

Thyroidea-/binyresammenhengen (s. 132)
Det finnes en viktig sammenheng mellom lavt stoffskifte og lav binyre(funksjon). Lav binyrefunksjon, også kalt binyrebarkinsuffisiens, kan faktisk gjøre en persons stoffskifteproblem mye verre enn det ellers ville vært.

Viktige grunner til å kjenne dine binyrenivåer (s. 133-134)
Symptomer på binyrebarkinsuffisiens: Svakhet, manglende libido, allergier, mørke ringer under øynene, muskel- og leddsmerter, svimmelhet, lavt blodtrykk, lavt blodsukker, mat- og salthunger, dårlig søvn, tørr hud, cystiske bryster, linjer av mørkt pigment i neglene, vanskeligheter med å komme seg etter stressorer som forkjølelser eller jetlag, ingen motstandskraft ved konfrontasjoner, tendens til å skvette lett, senket immunfunksjon, angst, depresjon, og for tidlig aldring. Noen av disse symptomene ligner på symptomer på lavt stoffskifte.

Hvis mennesker med lavt stoffskifte med slike symptomer får bare tyroksin, reagerer de av og til negativt. De har kanskje samtidig skjult lav binyrefunksjon. Hvis de tar bare tyroksin, kan den resulterende økte metabolismen akselerere problemet med lav binyrefunksjon. Den korrekte tilnærmingen i dette tilfellet er å behandle pasienten med støtte for stoffskifte og binyrer samtidig.

Binyrebarkinsuffisiens er ubehagelig og ukomfortabelt, særlig når det blir avslørt ved tilskudd av tyroksin. For å vanskeliggjøre problemet, kan det tenkes at lege og pasient dermed feilaktig går ut fra at tyroksinerstatning har vært feil. En enorm mulighet for bedre helse har dermed gått en forbi.

Selv om det er ubehagelig kan dette dilemmaet bli et diagnostisk redskap. Legen kan gradvis øke mengden stoffskifte- og binyrehormoner sammen, slik at pasienten til slutt får optimale mengder av begge. En slik årvåken oppmerksomhet og varsom kalibrering er krevende både for behandler og pasient. Ikke desto mindre har vi sett pasient etter pasient bli dramatisk bedre med slik dedikasjon.

I tillegg er interaksjoner mellom hormonene dine noen ganger like viktig som den direkte virkningen av selve hormonet. Noen binyrehormoner hjelper til med konversjonen av T4 til T3, og hjelper kanskje til i den endelige effekten av T3 på vevene. Noen forskere tror til og med at stoffskiftehormonenes evne til å trenge inn i cellene våre påvirkes av binyrehormoner. Hvis binyrefunksjonen din (ikke?) er høy nok, har du antakelig godt av å ta både binyre- og stoffskiftehormoner sammen.

------------------------------

Her er et intervju Mary Shomon har gjort på www.thyroid-info.com med 'Drs. Shames' om dette temaet (på engelsk).


-----------------------------------------

Her har jeg klippet fra en artikkel online;

ADRENAL PROBLEMS (Replacement Cortisone Therapy) - BINYREPROBLEMER (erstatningsbehandling med cortison).

Av dr. Barry Durrant-Peatfield MB, BS, LRCP, MRCS (forfatter av boken "The Great Thyroid Scandal" - se link lenger opp).

Binyrene er plassert rett over nyrene og de fleste av oss har hørt at de er ansvarlige for 'fight-or-flight'(røm-eller-slåss)-reaksjonen på stress. Kort sagt er dette en rask økning av glukokortikoidene, som setter kroppen i stand til å takle situasjonen. Det er de tilfellene hvor denne mekanismen ikke virker som den skal når vi opplever generelt stress, eller stress på grunn av sykdom, vi er opptatt av når vi bruker erstatningsbehandling med cortison. Vi kaller tilstanden lav binyrereserve, eller binyrebarkinsuffisiens.

Den mest alvorlige formen av dette syndromet kalles Addisons sykdom, etter den store Guys-legen Thomas Addison, som var den første som beskrev sykdommen i 1855. Den gangen skyldtes den vanligvis at tuberkulose ødela kjertlene. Pasientene hadde en sykelig hudfarge, med forferdelig svakhet, underernæring, kollaps og lav temperatur, og sykdommen hadde en dødelig utgang. Den sees ganske sjelden i klinisk praksis. Men vi er opptatt av den milde formen for insuffisiens, hvor pasienten kan være frisk til han/hun utsettes for stress og/eller sykdom. Da kan mange av symptomene opptre, med kraftløshet og kollaps; eller det kan være en grad av insuffisiens tilstede hele tiden, med varierende grad av svakhet, muskel- og leddsmerter, og generelt dårlig helse.

Så hva ser vi etter når det gjelder symptomer? Det er sjelden helt likefram fordi mangeltilstanden så ofte er del av en annen sykdom, og man derfor kan ha en del symptomer på begge deler. Vi er særlig opptatt av lavt stoffskifte, som, dersom det har vart lenge eller er av mer alvorlig grad, oftest er assosiert med binyrebarkinsuffisiens, i tillegg til det direkte resultat av belastningen på systemet som lavt stoffskifte vil medføre.

Pasienten vil klage over svakhet og episoder med kraftløshet, og vil ofte føle seg ganske uvel uten å kunne sette fingeren på grunnen. Episoder med svimmelhet, noen ganger kaldsvette, på grunn av at blodsukkeret har blitt unormalt lavt, er ikke uvanlig. Ofte beskrives en merkelig indre skjelving. Verking og smerter av reumatisk art er andre vanlige klagemål. Pasienten klager ofte over kulde, og er trolig kald å ta på. Personen føler seg ikke vel og ser kanskje syk ut, med mørke ringer under øynene og en generell blekhet. Der er gjerne fordøyelsesproblemer, med mye luft og oppblåsthet, og tarmforstyrrelser. Menssyklusen kan være forstyrret eller fraværende, og med lav libido. Depresjon og angst kan også være tilstede. Noen av symptomene pasienter med ME (myalgisk encephalitt) klager over, er veldig like, noe som leder til en velbegrunnet mistanke om at ME henger sammen med lav binyrereserve. Det er ganske sikkert hyppige tilfeller av mindre alvorlig sykdom, med en lang historie av småinfeksjoner, som også kan ha en uvanlig alvorlig effekt på pasienten.

Lavt stoffskifte har noen av de samme trekkene, og det kan være vanskelig å skille det ene fra det andre; faktisk skal det ikke være nødvendig fordi, som jeg påpekte over, siden de to ofte henger sammen må behandlingen også overlappe og legges opp til å bedre begge tilstander.

Komplikasjonene ved å behandle hypotyreote eller pasienter med underaktivt stoffskifte, er at deres medfølgende dårlige binyrereserve kan bli åpenbar plutselig, så snart stoffskiftet behandles. Tyroksinbehandlingen kan i verste fall føre til et binyreproblem; men det som vanligvis skjer er at tyroksinbehandlingen tilsynelatende ikke virker i det hele tatt, eller at pasienten kan få overdosesymptomer på ganske lavt nivå av medisinen. Når man mistenker lav binyrereserve er det derfor muligens farlig, og i hvert fall frarådelig, å behandle pasienten uten å behandle binyrene, på en måte som forklares nærmere nedenfor.

:D Kris du er et unikum!! Jeg greier å henge med...takk igjen! :!:

2. DIAGNOSTISERING

Jeg siterer videre fra Mary Shomons bok:


- Evaluating Adrenal Fatigue - Å bedømme binyretretthet (s. 244-245)

Konvensjonelle endokrinologer og tester kan ikke diagnostisere binyretretthet fordi de er innstilt på å kun diagnostisere ekstrem dysfunksjon i binyrene, for eksempel Addisons sykdom, en potensielt dødelig tilstand hvor binyrene kort sagt slutter å fungere.

Din holistiske eller eklektiske (flerfaglige) behandler, derimot, kan foreta en rekke tester for å evaluere binyrefunksjonen din, og diagnostisere binyretretthet eller andre subtile dysfunksjoner i binyrekjertlene. Disse testene kan være:

• - 24-timers urinprøve, hvor man undersøker flere separate prøver i løpet av 24 timer
  - Spyttprøver av cortisolnivåene, vanligvis på flere tidspunkt i løpet av 24 timer
  - DHEA - siden DHEA er en forløper til nesten alle andre binyrehormoner, signaliserer ofte lavt DHEA binyretretthet
  - Pregnenolon, i likhet med DHEA, er en forløper til binyrehormoner. Blod- og spyttprøver av pregnenolon kan gi informasjon om lav binyrefunksjon.

Dr. Kate Lemmerman tester binyrefunksjon hos sine hypotyreote pasienter og finner ofte tegn på binyrestress, gjerne med lave DHEA-sulfatnivåer. Lemmerman sier:

Sitat:

---

Hvis pasienter fremdeles føler seg utmattet etter å ha nådd optimal stoffskiftefunksjon med riktig tyroksinerstatning, finner jeg ofte at DHEA-S-nivåene deres er lavere enn ideelle og trettheten deres kan bedres med tilskudd. Jeg bruker DHEA-S-nivåer framfor serum-DHEA fordi jeg har funnet ut at siden sulfatmolekylet er den aktive versjonen, blir det som å teste for fritt T3 framfor totalt T3.

---

Dr. Kent Holtorf diagnostiserer som regel binyrebarkinsuffisiens ved å bruke en kombinasjon av symptomer pluss blodsukker-, fritt cortisol-, og hemoglobin A1C-prøver. Holtorf sier:

Sitat:

---

Man må ha en høy grad av klinisk mistanke og ikke bare tenke 'normalt' og 'unormalt'. Disse normale nivåene er satt for sunne individer, ikke kronisk syke, så cortisolnivåene bør være høyere med denne sykdommen. Man kan ta 24-timers urin- og spyttprøver, men disse kan også gi falske positive og falske negative resultater. Noen leger som behandler disse sykdommene har rapportert at cortisol ikke er nyttig; det er stikk i strid med min erfaring. Jeg har opplevd at dette binyrehormonet er svært nyttig.

---

--------------

Fra Shames' bok:

How to Determine If You Are Low Adrenal - Hvordan finne ut om du har lav binyrefunksjon (s. 141-147)
Det hadde vært vidunderlig hvis man hadde en enkel, pålitelig metode for å bedømme en persons binyrefunksjon. Mange tester er tilgjengelige, men ingen av dem brukes i stor grad. En grunn er at de fleste medisinere anser at binyresystemet alltid fungerer glatt og uproblematisk, unntatt i to meget alvorlige og sjeldne omstendigheter. Den ene skyldes overproduksjon av cortisol og kalles Cushings syndrom. Underproduksjon av cortisol kalles Addisons sykdom. Når det er klart for en lege at du ikke har verken Cushings eller Addisons, blir temaet binyremetabolisme alt for ofte skjøvet til side.

(...), normal binyremetabolisme er avgjørende for god helse, og det kan oppstå problemer selv om du ikke har noen av disse to sjeldne sykdommene. Sannheten kan meget vel være at det er et kontinuum mellom disse to ytterpunktene. Det kan oppstå problemer ved ulike punkter langs dette spekteret av binyredysfunksjon, i stedet for at sjeldne sykdommer oppstår kun ved ett av ytterpunktene. (Ref: A. Kasperlik-Zaluska, "High Prevalence of Thyroid Autoimmunity in Idiopathic Addison's Disease", Autoimmunity 18, no. 3 (1994): 213-216.)

Hvorfor rekvireres ikke binyreprøver oftere?
En annen grunn til at leger ikke er tilstrekkelig involvert i dette temaet, er at binyreprøver er enda mer utfordrende å tolke enn stoffskifteprøver. Biokjemien er ekstremt kompleks, og inntil nylig har ikke testteknologien vært særlig brukbar til annet enn å diagnostisere Cushings og Addisons. Nå er målingene mer sofistikerte. Dagens teknologi kan grovt deles i to leire: Konvensjonell medisinsk evaluering, og de mer nyutviklede alternative binyreprøvene.

Hva er standardalternativene?
Den konvensjonelle medisinske evaluering av binyrefunksjon inkluderer målinger av ACTH (adrenocorticotropisk hormon) fra hypofysen, samt cortisol (hydrokortison) fra selve binyrene. Begge disse er enkle blodprøver.

I tillegg vil leger noen ganger ta en 24-timers urinprøve av cortisol og relaterte (binyre)barkhormoner. (...) En ulempe med denne målingen er at den ikke viser variasjoner innen 24-timersperioden, fordi urin fra hele døgnet blandes sammen i en flaske. Binyrehormonnivåene er naturlig høye om morgenen, minker progressivt utover dagen, og når sitt laveste nivå om kvelden. Når det gjelder denne 24-timers urinprøven kan legen avgjøre om det totale nivået av hormoner er høyt eller lavt for hele døgnet, men vil ikke kunne vite når på dagen store variasjoner har skjedd. (...)

Mye av samme grunn er en blodprøve av cortisol meningsløs i seg selv. Du må vite når på dagen prøven ble tatt. Derfor blir blodprøven tatt på en standardisert tid på dagen, når det er et stort utvalg av normale verdier å sammenligne med. (...)

Denne testen kompliseres ytterligere fordi cortisolnivået i blodet avhenger av proteinmolekylene i de røde blodcellene som bærer det i blodomløpet. Mengden av denne proteinbæreren kan variere av mange grunner, noe som vil endre cortisolnivået som måles. Unormale østrogennivåer og leverproblemer kan også senke mengden av denne proteinbæreren, noe som vil endre prøveresultatene dine. I tillegg til alt dette, kan aktivitetsnivået ditt endre prøveresultatet. Dessuten skiller ikke de mest brukte blodprøvene mellom proteinbundet cortisol og den ubundete frie formen, som er mer biotilgjengelig. Den nye prøven for fritt cortisol er klart å foretrekke.

Stressnivå har også en betydelig innvirkning. Noen kan ha skyndtet seg for å komme til laboratoriet, eller kommet fra et stressende møte på jobben. Det vil gi et annerledes nivå enn en pasient som har sittet rolig på venterommet i en halv time før blodprøven. I tillegg har de konvensjonelle testene et normalområde som er veldig vidt, slik at kun de mest alvorlig unormale resultatene, langt utenfor referanseområdet, kvalifiserer til å være diagnostiske for unormal binyrefunksjon (høres det kjent ut?).

Av disse grunnene er det mange leger som ikke rekvirerer binyreprøver i det hele tatt. Hvis de gjør det, fokuserer de som regel ikke på cortisol, men på å evaluere adrenalinnivåer. (...) Siden adrenalin og relaterte stoffer er kjent som katekolaminer, kalles det å teste adrenalinnivåer også å teste for katekolaminer. En gang trodde man at en person som var svært stresset ville ha veldig høye nivåer av disse stoffene. Men testene er vanskelige å tolke. Belastede binyrer kan være i en fase som er adaptiv (høye nivåer) eller utslitt (lave nivåer).

Dessuten, akkurat som med cortisolprøvene har tidspunkt på dagen, pasientens aktivitetsnivå, og den nøyaktige timingen av prøvene gjennom en 24-timers periode, noen ganger vist seg å være utfordrende for både laboratoriet, pasienten og legen som skal tolke prøven. Til og med lavt blodsukker trigger utskillelse av katekolamin. De samme vanskelighetene med å måle 24-timers prøver av binyrebarkhormoner i urin gjelder for å måle 24-timers prøver av katekolaminer i urin.

Evaluering av primær binyrebarkinsuffisiens gjøres derfor best ved å gi personen et medikament som stimulerer utskillelsen av cortisol. Målet med denne typen "utfordringstest" er å evaluere binyrebarkreserve. Lenge før en sviktende binyrekjertel viser definitivt unormale nivåer, vil den gå gjennom en periode med lav reserve.

Måten man avgjør mengden av binyrebarkreserve er å måle kjertelens 'output' etter ACTH-stimulering. Binyren stimuleres til økt produksjon med et kvart milligram Cortrosyn (eller en annen syntetisk versjon av ACTH) gitt ved injeksjon. Utgangsnivået av cortisol i blodet måles rett i forkant av injeksjonen, og det økte resultatet måles etter en time. Vi tror at en økning under 10 mikrogram, eller et maksimalt resultat mindre enn 25 mikrogram, er en for lav respons, som indikerer en utilfredsstillende binyrebarkreserve. Det er imidlertid ikke full enighet blant ekspertene når det gjelder riktig tolkning av verken økning eller maksimalt nivå.

Denne kompliserte stimuleringstesten er langt mer kostbar og invasiv enn en alminnelig blodprøve. Dessuten forteller den oss kanskje ikke så mye om mild binyrebarkinsuffisiens, som kan påvirke din stoffskiftefunksjon.

Er de alternative mulighetene bedre?
Hvis konvensjonell medisin har problemer med å forstå binyresystemets fine nyanser, hva har de alternative behandlerne å tilby? De har valgt laboratorier som forsøker å bedømme binyrefunksjon litt annerledes. En del laboratorier vil bruke urinprøver som beskrevet over, men i stedet for å bruke 24-timers oppsamlet urin, bruker de fire separate prøver tatt klokken 08.00, 12.00, 16.00 og ved midnatt. Det å teste fire ulike prøver tatt i løpet av døgnet er et forsøk på å få en mer fullstendig binyreprofil enn det én prøve kan gi. Dette gir et mer detaljert bilde av pasientens daglige sykliske binyrefunksjon, og skiller bedre mellom alarmfasen og utmattelsesfasen.

I tillegg til et økt antall målinger pr. dag, måler den nye testen mer enn cortisolnivåer. Ofte testes også DHEA, en forløper til noen binyrehormoner. (...) Settet av måleresultater som blir resultatet, som noen laboratorier kaller Binyrestressindeks ('Adrenal Stress Index' eller ASI), kan så brukes til å igangsette og kontrollere behandling.

Spyttprøver er en annen type test som ennå ikke anses som en del av konvensjonell binyreutredning. Det forskes imidlertid på effektiviten måling av hormonnivåer i spytt har for å bedømme kjertlers helse og balanse. (Ref: M. Laudat et al., "Salivary Cortisol Measurement: A Practical Approach to Assess Pituitary-Adrenal Function", Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 66, no. 2 (1988): 343.) En av disse spyttprøvene ligner på ASI-urinprøven nevnt over. Man tester fire spyttprøver, tatt på fire spesifikke tider av døgnet (...). I likhet med urinprøvene som er nevnt, måler man mer enn cortisolnivåer. Noen spyttlaboratorier vil sjekke cortisol, DHEA og pregnenolon. Pregnenolon er i likhet med DHEA en kjemisk forløper for mange av de viktige binyrehormonene. Spyttprøver er et godt valg fordi det er lett å ta prøvene og fordi det er rimelig, men graden av pålitelighet er ennå ikke fullt ut evaluert. De er potensielt mye mer nøyaktig enn blodprøver, fordi spyttprøver bare måler den frie (biotilgjengelige) formen av hormonet.




TEST DEG SELV!

(Fra Shames' bok - "A Self-Assessment" - "En selvtest" (s. 149-150).)


For å utforske hvorvidt det er en binyrekomponent i din lave stoffskiftefunksjon, still deg selv følgende spørsmål.

Har du:

• - Lavt stamina for stress, irritabilitet?
  - Overdrevne humørsvingninger etter å ha spist karbohydrater som pasta, brød og sukkervarer, eller markert lavt blodsukker eller hypoglykemi?
  - Kroniske infeksjoner (bakterier, virus, sopp eller gjær)?
  - Lavt blodtrykk, besvimelser eller kortvarig svimmelhet etter å ha reist deg?
  - Kronisk allergi/sensitivitet til vanlige ting i omgivelsene?
  - Artritt (leddgikt) eller andre kroniske inflammatoriske reaksjoner?
  - "Trøtt men giret"-følelse? Dårlig søvn?
  - Mest energi når andre girer ned og sover?
  - Søthunger, intoleranse for alkohol?
  - Spesielt dårlig motstandskraft mot luftveisinfeksjoner (får dem oftere og blir nedkjørt når du har dem)?
  - Tørr, usunn hud med for mye pigmentering?
  - Cystiske bryster (kronisk cystisk mastitt (brystbetennelse))?
  - Vansker med å komme deg etter jetlag?
  - Betydelig angst og depresjon?
  - En følelse av å eldes for tidlig?

Hvis du svarte ja på fire eller fler av disse spørsmålene, og hvis du har opplevd noen av problemene som er skissert i dette kapitlet, bør du kanskje vurdere å få testet binyrene for å bedømme tilstanden din nærmere.



----------------------------

Videre fra artikkelen til dr. Durrant-Peatfield:


Hvis en høy grad av mistanke om binyrebarkinsuffisiens oppstår gjennom sykehistorien pasienten beskriver, hva er da tegnene legen ser etter for å stille diagnosen? Faktisk er det noen ganger vanskelig når problemet ikke er svært alvorlig; men det finnes noen pekepinner. Blodtrykket er vanligvis ganske lavt, ofte påfallende lavt. Forskjellen mellom liggende (eller sittende) og stående blodtrykk kan være veldig viktig. Normalt stiger det når pasienten står. Ved lav binyrebarkreserve øker det enten ikke i det hele tatt, eller synker ytterligere. Pupillrefleksen er langsom eller ustabil, eller til og med reversert, for skarpt lys. Reflekser kan være unormale, særlig akillesrefleksen i hælen. Hjertelyden er endret på en karakteristisk måte.

Det er tilfredsstillende å bekrefte det kliniske inntrykket med blodprøver; men disse er noen ganger til liten hjelp. Nivået av cortisol i blodet kan måles, men det varierer mye. Imidlertid er DHEA, som nevnt over, en ganske god indikator på binyrebarkfunksjon. Utskillelsen av binyrehormoner i urin er en utmerket indikator - men de praktiske problemene (det må være gjennom 24 timer) og utgiftene på virkelig gode laboratorieanalyser, gjør at denne testen ofte begrenses til pasienter innlagt på sykehus.

Det er etter vårt syn både praktisk og fornuftig å stille diagnosen på klinisk grunnlag, og fordi behandlingen som gies består av veldig lave - fysiologiske - doser, medfører det ingen risiko for pasienten uansett hvor lenge den er nødvendig. I et meget stort antall tilfeller retter binyrebarkinsuffisiensen seg av seg selv i løpet av to til tre måneder, slik at videre behandling er unødvendig.

3. BEHANDLING



Fra Mary Shomon:


- Treatments - Behandlingsmetoder (s. 245-247)

Hvis du lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få tips som kan hjelpe.

Fysiologisk erstatningsdose med hydrokortison. - Noen mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser kan hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på binyretretthet. I følge doktorene Richard og Karilee Shames:

Sitat:

---

Det vi snakker om er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler.

---

(Se under for mer fra boken deres.)
Du trenger en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta slik behandling.

Binyrekjertler. - Tørket binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å støtte kjertelen, og for å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler anbefaler slik behandling, så sørg for å få et kjent merke fra en kjent produsent, slik at du kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.

Hormoner. - Pregnenolon og DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk av disse hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.

Dr. Kate Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor testresultatene viser lave nivåer:

Sitat:

---

Målet mitt er tilskudd for å gjenopprette verdier midt i referanseområdet for en sunn 30-åring, noe som er omtrent 175-250mg/dl ved vårt laboratorium. Jeg starter vanligvis med 5-10 mg om morgenen for kvinner og 10-25 mg for menn, og tar nye tester etter 6-8 uker samtidig med nye prøver for stoffskifteverdier. Når DHEA-S-nivåene blir mer ideelle har jeg sett at noen pasienter kan redusere tyroksindosene sine. Jeg anbefaler IKKE at man bare tar DHEA uten å sjekke nivåene, siden for mye DHEA også kan gi problemer med for mye hårvekst, acne og uro. Og fordi DHEA ikke er regulert av FDA (Food and Drug Administration, det amerikanske legemiddeltilsynet) er det viktig å sjekke nivåene igjen, for jeg har sett pasienter som nesten ikke har fått økt sine nivåer med bestemte merker, mens de har fått for høye nivåer med andre merker.

---

Naturmedisin. - Det finnes mange ulike urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet, for eksempel lakris og ginseng blant mye annet.

Unngå kunstige stimuli. - Selv om du kanskje har veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en bil for mye bensin og 'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer stress for å jobbe hardere og produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere. Ting å unngå er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og reseptbelagte stimulanter.

Balanser blodsukkeret ditt med kostholdet. - For å redusere belastningen på binyresystemet, bør du vurdere en lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig protein og fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere måltider utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører binyrene belastning ved hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til grønnsaker, frukt, proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe som fører til mindre belastning på binyrekjertlene.

----------------------

Fra Shames' bok:

The Thyroid-Adrenal Connection - Stoffskifte-/binyresammenhengen
(...)

Det å korrigere lav binyrefunksjon er likt det å korrigere lavt stoffskifte. Du tar ganske enkelt en pille som inneholder noen av de hormonene du mangler. Hensikten med dette kapitlet er å forsikre om at å gjøre det, når det er hensiktsmessig, ikke bare er trygt og effektivt men kan endre livet ditt til det bedre.

Cortisol er i kategorien medisiner som kalles steroider, en gruppe kroppssubstanser bygget på strukturen til det vanlige kolestrolmolekylet. Både helsearbeidere og legfolk er svært opptatt av om det er trygt å ta steroider oralt (i tablettform). Vi vil gjerne ta opp dette temaet direkte ved å skille mellom høydose steroidterapi og lavdose binyretilskudd.

Det vi snakker om i denne boken er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler.

The Best Treatment for Low Adrenal Function - Den beste behandlingen av lav binyrefunksjon (s. 147-149)
Hvor fører alt dette oss? Heldigvis er det gode nyheter. Selv om binyretesting er ganske komplekst, kan binyrebehandling være ganske enkelt.

Forestill deg at du har et uforholdsmessig nivå av sinne, frykt, angst og stress. Sett at du har klart å få en lege til å teste deg skikkelig, og det viser seg at du har en mild binyrebarkinsuffisiens. En god ting å gjøre er å identifisere grunnene til stresset ditt og se hva som kan gjøres for å eliminere og/eller håndtere dem. En annen er å ta en liten daglig mengde med hydrokortison (merkenavn Cortef - eller Hydrocortone). Disse kommer i 5 milligram-tabletter, og mange som lider av lavt stoffskifte vil oppdage at tilstanden deres bedres ved ganske enkelt å ta én tablett daglig om morgenen sammen med frokost.

Andre mennesker med et litt verre binyreproblem vil kanskje finne større bedring ved å ta en pille til frokost og en til lunsj. Andre igjen trenger kanskje litt mer hormoner. For dem kan den beste måten å ta slike binyrehormoner være fire ganger daglig, en pille til frokost, lunsj, middag og en ved sengetid med litt kveldsmat.

Du trenger ikke øke til fire doser om dagen hvis en lavere dose bedrer binyrefunksjonen din tilstrekkelig. Bedring i din tilstand kan bekreftes med nye prøver etter at du har vært medisinert en måned eller to. Du trenger kanskje en ekstra dose eller to med binyrehormon midlertidig, i noen få dager, hvis plutselig uventet stress gjør deg utilbørlig sliten. Du trenger enda mer binyretilskudd hvis en luftveisinfeksjon senker energinivået ditt veldig.

Å legge til binyrehormoner i behandlingen din kan lett føre til at du trenger mindre tyroksin. Faktisk kan mange mennesker dermed redusere en høy dose tyroksin til en mer passelig dose.

I likhet med tyroksinbehandling har litteraturen på området overdrevet farene ved små tilskudd og oversett de enorme fordelene. Vi vil gjøre det klart at å ta disse meget moderate mengdene milde, naturlige binyrehormoner når det er nødvendig, ikke vil føre til et overskudd av binyrehormoner i kroppen. Du vil heller ikke oppleve bivirkningene som ofte tilskrives steroider (oppblåst ansikt, svekkede knokler og hud, høyt blodtrykk, vann i kroppen). Vi foreslår 5 milligram naturlig hydrokortison (Cortef/Hydrocortone) en til fire ganger pr. dag, i motsetning til 100-200 milligram pr. dag til behandling av alvorlig sykdom. Hvis du merker noen bivirkninger på tarmfunksjon, slutter du ganske enkelt å ta medisinen og forsøker noe annet.

De fleste som behandles for inflammatoriske tilstander i hud, lunger eller ledd får ikke naturlige hormoner. I stedet får de foreskrevet den langt mer potente, og bivirkningsprovoserende, syntetiske utgaven av hydrokortison, som heter prednison. Ikke under noen omstendigheter anbefaler vi at noen med mindre alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte eller lav binyrefunksjon tar syntetiske kjemikalier som prednison for den typen hormonbalansering som vi diskuterer i denne boken.

Det finnes også en del kosttilskudd man kan kjøpe over disk som kan være støttende eller til og med helende for en mindre alvorlig grad av lav binyrebarkfunksjon. En diskusjon av hvilke naturprodukter som er mest nyttige kan du finne i neste kapittel, sammen med våre beste idéer når det gjelder andre ernæringsmessige og alternative terapier som kan optimalisere stoffskiftet ditt. Enn så lenge ønsker vi deg lykke til med din binyrebalanse.

(Det neste kapittelet i Shames-boken handler mest om alternativ behandling av stoffskifteproblemer, lite om binyrer. Anbefaler de som er interessert å kjøpe boken for å lese dette!) ;)


----------------------------

Dr. Durrant-Peatfields artikkel:


Du vil få 10 mg hydrokortison, som er den naturlige typen, som skal tas i en dose som er passende for ditt behov. En halv tablett tre eller fire ganger om dagen er vanlig, og kan senere økes om nødvendig. Et problem med hydrokortison er at det tas opp veldig raskt i systemet, og det må derfor tilføres minst hver fjerde time. Dette skaper praktiske problemer for mange pasienter, og vi bruker oftere Deltacortril eller Prednisolon. 2,5 mg gis vanligvis i begynnelsen, økende til 5 mg etter noen få dager. En sjelden gang kan det være nødvendig med en dose på 7,5 mg.

De fleste pasienter merker bedring i løpet av få dager. Du vil bli bedt om å ringe legekontoret hvis du er i den minste tvil om hvordan du føler deg, eller hvordan det går med deg. En telefonrapport etter en uke er ganske viktig, og så ses vi etter ytterligere to eller tre uker for å bedømme situasjonen. Du vil trolig ha blitt bedt om å skrive en dagbok. Hvis du har et stoffskifteproblem vil tyroksinbehandlingen starte etter en uke, på en veldig lav dose som langsomt økes.

Det tar noen ganger flere uker før alle fordeler blir åpenbare, men noen forbedringer er synlige etter en uke eller så. Binyrebarkinsuffisiens relatert til lavt stoffskifte bedres av seg selv når stoffskiftenivåene bedres, og har vanligvis kommet seg tilstrekkelig etter to, tre eller fire måneder til at kortisonbehandlingen kan stoppes.

Ett spørsmål stilles ofte. Vil kortisonbehandling undertrykke binyrene mine? Svaret er at i fysiologiske doser skjer ikke dette i det hele tatt; og i alle tilfeller er binyreaktiviteten redusert likevel, noe som gjør valget enkelt. Undertrykking kan skje i de super-farmakologiske dosene, som ikke angår oss i denne sammenhengen. Til og med da er binyrene i stand til å komme seg igjen hvis den primære lidelsen er behandlet, og dosen reduseres gradvis.

Lav binyrereserve betyr at i en utfordrende situasjon vil problemet komme til syne. Når man går på tilskuddsbehandling håndteres derfor ytterligere sykdom og stress med en midlertidig økning av dosen. Influensa, kraftige forkjølelser, trekking av tenner, skader og lignende krever for eksempel at de 5 mg Deltacortril dobles i noen få dager. (Jeg har funnet ut at en 5 mg dose nesten fullstendig forebygger jetlag; og en influensa er over på en eller to dager.)

Vi har nå en anseelig mengde praktisk erfaring med behandling av binyresvakhetssyndromet, og er veldig klar over de store fordelene med dette.

Den bør imidlertid ikke ses isolert, og kan ofte være en del av håndteringen av andre mangeltilstander. Aldringsprosessen er et resultat av mangler i flere forskjellige aspekter av systemet, slik at full bedring ikke kan oppnås før både ernæringsmessige og hormonelle ubalanser er funnet og korrigert.

Det er forresten en del informasjon hos hormonlabben på Aker
http://www.aker.uio.no/Hormonlab/Ana...apittel_5.html
nora

Den nye boken til Shames & Shames kommer ut den 7. juli - da kan den bestilles på amazon. ;)

Jeg kom på at det er en yahoo gruppe som heter adrenalfatigue. Vet ikke om det er aktivitet der nå.
http://health.groups.yahoo.com/group/adrenalfatigue/
nora
Jo , sjekket der og det er aktivitet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av kris

3. BEHANDLING



Fra Mary Shomon:


- Treatments - Behandlingsmetoder (s. 245-247)

Hvis du lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få tips som kan hjelpe.

Fysiologisk erstatningsdose med hydrokortison. - Noen mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser kan hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på binyretretthet. I følge doktorene Richard og Karilee Shames:

(Se under for mer fra boken deres.)
Du trenger en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta slik behandling.

Binyrekjertler. - Tørket binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å støtte kjertelen, og for å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler anbefaler slik behandling, så sørg for å få et kjent merke fra en kjent produsent, slik at du kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.

Hormoner. - Pregnenolon og DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk av disse hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.

Dr. Kate Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor testresultatene viser lave nivåer:


Naturmedisin. - Det finnes mange ulike urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet, for eksempel lakris og ginseng blant mye annet.

Unngå kunstige stimuli. - Selv om du kanskje har veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en bil for mye bensin og 'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer stress for å jobbe hardere og produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere. Ting å unngå er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og reseptbelagte stimulanter.

Balanser blodsukkeret ditt med kostholdet. - For å redusere belastningen på binyresystemet, bør du vurdere en lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig protein og fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere måltider utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører binyrene belastning ved hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til grønnsaker, frukt, proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe som fører til mindre belastning på binyrekjertlene.

---

Jeg tar litt av hvert, men jeg har ikke spurt legen etter Cortef (enda).
Til tider smører jeg med hydrokortison mot utslett, men det er ganske dyr krem - derfor blir det sjelden.

Så har jeg smurt med pregnenolone og progresteron.
Jeg har spist 7-KETO (eller DHEA)
Jeg spiser endel DGL (lakrisekstrakt)
Adrenal hver dag i snart 9 måneder - tar nå to av dem om dagen.
Relora og Ashwaganda.

Jeg tror alt dette er med å hjelpe binyrebarken, men kanskje jeg bør ta mindre av f.eks 7-KETO;
siden jeg tar disse andre tingene også?
Jeg bruker også 5-HTP (5-hydroxytryptophan), men er usikker på om den hjelper så veldig mtp binyrebarken...?

Er det enda mer piller eller kremer (enn de jeg har nevnt her) som virker positivt :?:

Jeg mener å ha lest at "Holy Basil" skal være bra, altså basilikum, av den hellige sorten. Vet ikke om den du kjøper fersk på butikken er like bra, det er en annen type, det finnes veldig mange basilikumtyper.

Eleuthero, russisk ginseng, skal være bedre for kvinner enn Panax Ginseng. Wilson anbefaler disse to for kvinner og menn.

Les om adaptogener på Wikipedia

5-HTP er vel mer et søvnhjelpemiddel. Den brukes vel også av alternative leger som antidepressiva. Trypotophan som er heksebrygget i 5-HTP, er det stoffet som gjør oss trett når vi har spist torsk, der er det mye. Mye også i kalkun, kylling, egg og flere andre matvarer, se Wikipedia. Men det er mulig den kan være bra for binyrene også?

Hei,

Jeg fant frem, og kombinerte, noen lister jeg fant med symptomer på 'adrenal fatigue' (binyreutmattelse?) og hypotyreose. Siden jeg ikke har sett noe slik her tenkte jeg å dele med dere andre.

Til moderator: om dette er upassende, så må dere gjerne slette :)

Sitat:

---

Adrenal Fatigue
Excessive fatigue and exhaustion, chronic fatigue
Non-refreshing sleep
Morning fatigue. You don’t really seem to wake up until 10 a.m., even if you’ve been awake since 7 a.m.
Afternoon “low” (feelings of sleepiness or clouded thinking) from 2 to 4 p.m.
A burst of energy at 6 p.m. when you finally feel better from your afternoon lull
Sleepiness around 9p.m. to 10 p.m. However, you resist going to sleep
A “second wind” at 11 p.m. that lasts until about 1 a.m., when you finally do go to sleep
Sleep disturbance, insomnia
Feeling overwhelmed or unable to cope
Craving salty and/or sweet foods
Sensitivity to light
Low stamina and slow to recover from exercise
Slow to recover from injury or illness
Difficulty concentrating, brain fog
Poor digestion
Irritable bowel syndrome, IBS
Low immune function
Premenstrual syndrome
Menopause symptoms
Low blood pressure
Sensitivity to cold
Fearfulness
Allergies,
Frequent influenza
Arthritis
Anxiety
Irritability
Depression
Reduced memory
Low libido, sexual drive or interest
Lack of lust for life and/or food
Excess hunger
Low appetite
Panic/anxiety attacks
Irritability, impatience, quick to anger.
Chronic low blood pressure
Sensitivity to cold and feeling chilled
Increased PMS or menopausal symptoms
Mild depression
Mood swings
Mental fog
Memory problems
Lack of energy and feeling rundown
A decreased ability to handle stress
A decreased ability to recover from illness
Muscular weakness
Increased food allergies
Decreased sex drive
Frequent sighing
Inability to handle foods high in potassium or carbohydrates unless they’re combined with fats and protein
Feel dehydrated and thirsty and require plenty of water
Difficulty relaxing, nervous, anxious or hyperactive
Lack willpower to accomplish
General exhaustion
Hormone imbalances
Low libido
Weight gain, especially in abdomen and waist area
Losing muscle tone
Sagging skin, dry, yellow or pale in color
Hair starting to gray, thin out and become dry
Lips losing their color
Loss of appetite
Anorexia
Weight loss
High blood sugar
Fatigue
Weight gain
Hair loss
Acne
Reliance on stimulants like caffeine

---

Sitat:

---

Hypotyreose
Fatigue
Weakness
Weight gain or increased difficulty losing weight
Coarse, dry hair
Dry, rough pale skin
Hair loss
Cold intolerance (you can't tolerate cold temperatures like those around you)
Muscle cramps and frequent muscle aches
Constipation
Depression
Irritability
Memory loss
Abnormal menstrual cycles
Decreased libido
Sluggishness
Pale, dry skin
A puffy face
Hoarse voice
An elevated blood cholesterol level
Unexplained weight gain
Muscle aches, tenderness and stiffness
Pain, stiffness or swelling in your joints
Muscle weakness
Brittle fingernails and hair
Brittle nails.
A yellowish tint to the skin.
Slow body movements.
Cold skin.
An enlarged thyroid gland (goiter).
Modest weight gain, often 10lb or less.
Swelling of the arms, hands, legs, and feet, and facial puffiness, particularly around the eyes.
Hoarseness.
Muscle aches and cramps.

---

Jeg kom over denne nettsiden om binyrer i dag