Hvor lenge skal man vente før man merker bedring?

Ja, jeg vet at det er veldig individuelt, men hvor lenge skal man vente før man eventuelt prøver noe annet enn levaxin?

Jeg er kanskje utålmodig nå..
Men nå har jeg spist levaxin i snart ett år. Blodverdiene er bedre, men ikke jeg. Jeg trodde jeg begynte å merke bedring, men det kom nok bare av at jeg var hjemme og ikke gjorde noe som helst, og fikk samlet energi.

Nå har jeg begynt på yrkesrettet attføring, begynte på kurset for 2 uker siden, og er på kurset tre dager i uka. Det er ganske fritt, vi får komme og gå når vi vil. Men jeg er totalt utslitt. Ble ganske overrasket selv over hvor dårlig formen min er, hadde trodd jeg var blitt mye bedre og at jeg skulle greie å holde ut lengre enn bare 2 uker! :?

Men så tar det vel ekstra lang tid før kroppen min kommer seg siden jeg gikk så mange år uten medisin.. (8-9 år.)

Har ikke skaffet meg utskrift av de siste blodprøvene, så jeg vet ikke hvordan de er. Skal få utskrift når jeg har legetime om en uke. Legen mente TSH var bittelitt for lav så jeg måtte justere ned levaxindosen i januar. Men hvordan den var da, og hvordan den er nå vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg selv føler meg helt elendig..

Skulle skrive mer, men må gå nå..

Jeg jobber fremdeles med å justere min dose. Legen min på X sykehus sier at det tar tid. Først lå jeg på en dose Levaxin som ikke ga noe økning i TSH. Deretter seponertes det noe Levaxin og TSH økte og jeg ble dårigere og dårligere. Nå har legene sagt at jeg skal medisineres til hyper fordi jeg åpenbart fungerer bra da. Faren ved lav TSH er osteoporose i følge de så derfor ble jeg først sendt til bentetthetsmåling for å være sikker. Denne prøven var helt fin og nå får jeg mye mer levaxin og begynner og bli bedre. Som legen min sa....det er mye vi ikke vet så det er godt mulig at noen skal ha mye høyere verdier for å ha det godt. For min del virker dette bedre.

Det tar cirka seks uker fra man endrer dose til optiamal virkning og da sier det seg selv at tida går mens man venter på riktig dose. Mitt råd til deg er; dersom du føler deg like dårlig etter seks uker må du prøve en ny dose. Be også om å få teste med tilskudd av T3.

Lykke til!

Hyper og hyper....Det er alltid en undergruppe av pasienter spm får en TSH under referanseområdet når de kommer opp i riktig dose.

Det er det de skriver side opp og ned om i alle fora i hele verden. hvis alle pasienter fikke perfekt TSh på 0,5-1,5 på riktig dose levaxin så hadde ingen giddet å skrive og søke på internett fordi de hadde hatt det helt fint.

Det er alltid noen som er undermedisinert når de har en perfekt TSH.

Legene er alt for tabloide, eller microsoft-power-point-foenklete:
Man setter opp noe generelt som passer inn i powerpoint, og da kommer hele endokrinologiundervisningen i et dokument og da skl jo TSH bli 0,5-1,5 når FT4 blir normal. Ikke flere kommentarer.

Og å kalle pasienter for hyper når FT4 og FT3 er akkurat midt på ville jeg sagt er søkt. Det er FT4 og FT3 som er hormonene, TSH er et feedbackhormon fra hypofysen som ikke har noen annen virkning ennå skrike at her trengs det mer T4 ogT3. Så logisk sett burde det jo være 0 når man er riktig medisinert.

Det riktige er å måle er FT4 og FT3, de aller fleste må ha dem i øvre halvdel, hvor de skal være , er individuelt.

Følg med på prøvene deres, folkens, og merk hvor dere skal ha dem. Før logg.
Og noen må ha tilskudd av liothyronin for å få opp FT3.
Og andre må ha en annen medisin, Armour virker bra for mange.

Det var flere som postet på forumene at bentettheten deres gikk opp når de økte dosen, det ble målt med bentetthetsmåling. Grunnen kan være at opptaket av kalcium og mineraler og vitaminer er elendig når man er undermedisinert. Det har aldir blitt bevist at bentettheten går ned ved økt dose. Det er en hypothese som kommer av at man har inkludert pasienter med graves (=hyper) i tallmaterialet, de har lav TSH (men også skyhøyt FT4oog FT3) men de kan ikke sammenlignes med oss som får lav TSH av vanlige doser levaxin.

nora

Her er noen linker som egentlig sier at TSH er lav hos en subgruppe pasienter (de ville egentlig bevise at TSH-testen er perfekt alene) :
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...t_uids=2394778 "Of hypothyroid patients on replacement therapy (n = 127), 60% had concordant fT4 and TSH, 14% had subnormal TSH with normal fT4, 18% had high TSH with normal fT4, and 4% normal TSH with high fT4;" Knklusjonen var at TSh alene rekker. Åssen de kunne konkludere med det når 14% hadde lav TSH med for lav FT4 (=under referanseområdet her) er meg en gåte.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...t_uids=3840528 "but TSH was also low in six patients clinically suspected to be thyrotoxic despite normal FT4 and T3 and in 32% of asymptomatic patients with normal thyroid hormone levels. "

Var hos legen i går. Han kom med den sedvanlige "Du har ingen grunn til å føle deg så syk som du gjør, blodprøvene dine er helt fine." *Sukk*
Men jeg føler meg helt elendig! Og det gjør det ikke noe bedre å ikke få noe støtte fra legen sin.

Fikk øke fra 100 mikrogram til å spise 125 annenhver dag og 100 annenhver dag.

Her er blodprøveverdiene mine. TSH ble ikke målt sist, ser det ut til, legen visste ikke hvorfor når jeg spurte. :roll:

http://img.photobucket.com/albums/v3...rveverdier.jpg

Datoene (der det står Prøve) går bakover i tid, så de begynner i 2005 og ender i 2004.

Noen som vet hva Gamma GT, ALAT og ASAT er?

Hei Ruth - lenge siden nå ? hvordan går det ?
Det er fint å gå på www.furst.no - finn blåbok og klikk på analyseliste. Der finner du svar på alle prøvene dine. Alat og asat er leverfunksjonsprøver, men jeg kan ikke noe om tolking av disse så du må lese på furst.
Legen din kan jo ha rett i at prøvene dine er "fine" - men hva hjelper det når det han måler ikke virker ! Legene er raske til å trekke den konklusjon at det må være noe galt med pasienten - for all del ikke med medikamentet !
Forsøk å bytte thyroxintype - det var det eneste som hjalp meg iallfall.

Kanskje du er som meg, at TSH blir lav når man kommer over en viss dose men den er langtfra nok da.
nora

Hei!
Nora sendte med link til en plass du også kan lese om leverfunksjonsprøvene er http://www.capiodiagnostikk.no/NR/rd...m#_Toc74835309
Det er en rapport på 51 sider med mye godt lesestoff.
mvh
liisa

Huff, jeg har så forferdelig kort lunte.. Spesielt når jeg er sliten og trøtt, noe jeg jo ofte er.
Det er så slitsomt å ha det sånn, jeg har jo ikke lyst til å være så sint hele tiden, men det bare blir sånn. Prøver å beherske meg, men det er heller ikke så lett. Er lei av å være sur og grinete!

Er det bare jeg som er sånn? :oops:

Absolutt ikke!

Jeg trener og trener på å kontrollere irritasjonen min - men det er søren ikke lett... Får skikkelig vondt av treåringen min innimellom, som har en sånn mutt og kort og utålmodig mamma! :(

Tror jeg må lete etter noen nye teknikker, jeg - eller kanskje jeg bare skulle friske opp de jeg kan? Faktisk er den gode, gamle "telle til ti"-varianten effektiv, den - når jeg bare har tålmodighet til å telle så langt! :lol: Ofte så handler det jo bare om å la irritasjonen få tid til å kjøle seg ned, den varer ikke så lenge hvis den ikke får næring. Så det å fylle hodet med noe helt nøytralt (tellingen) kan gi nok tid til at det verste får lagt seg. Og da kan man gå inn i situasjonen igjen, og forhåpentligvis klare å se ting på en litt annen måte.

I morgen skal jeg jamen konsentrere meg om å telle!

Har det sånn når dosen min er lav... Jeg blir så sinna at jeg klikker!!

Roper og skriker og krangler for ingenting. Ting som jeg aldri ville ha tenkt på skulle irritere meg når jeg er bra, virker SÅ forstørrende og jeg blir helt idiot!!

Det eneste positive med det, er at jeg heldigvis kan be om unnskyldning og at jeg har forklart at jeg blir sånn av og til. Dermed skjønner mannen og datteren at nå er jeg ikke i form... De er tålmodige.

Når jeg har kranglet og styrt litt, så er det som en utrolig lettelse innvendig at jeg fikk "det" ut!! Men det er ikke noe koselig her i heimen en stund da. :oops:

"Å, du er på hugget i dag!" kan mannen min si når han merker at lunta er kort... Av og til kan vi le av det, men noen ganger blir jeg irritert bare for at han sier det!!

Det verste er den forferdelig følelsen inni meg, som gjør at jeg til og med kan våkne irritert, uten noen som helst grunn... er bare så innmari irritert!!! :evil:

Heldigvis skjer det ikke så ofte nå lenger.. men men.. man vet aldri. Prøver i hvertfall å gjøre det godt igjen, selv om det må jobbes litt med det!! :)

Klarer ikke å tenke så klart at jeg teller til 10, men prøver å få sagt det når jeg merker at jeg er irritert, slik at de skal skjønne at lunta er kort og at jeg ikke egentlig er så sinna på dem....

Dette er ikke lett, nei og jeg tror vi er mange som har det sånn!!
Ha en koselig dag! :o

Skulle bare vise at det var meg som skrev innlegget foran. glemte at æ var ikke innlogga.

Dumt at andre også har det sånn, men godt at det ikke bare er meg, for å si det sånn. http://img.photobucket.com/albums/v3...loemliefde.gif

Kjenner til det med å våkne om morgenen og allerede være irritert!

Heldigvis kjefter jeg ikke på samboeren, men det er jo ikke noe trivelig for han likevel, når jeg er så sint på alt mulig rundt meg, og meg selv..
Jeg blir mest sint av ting som skjer, f.eks. om jeg skulle miste ei brødskive på gulvet, at søpleposen må byttes, eller sånne små dustete ting som at en tom melkekartong ramler over.. Er jeg i rette formen da så blir jeg så sint at det kjennes ut som jeg skal sprekke! http://img.photobucket.com/albums/v3...lies/skrik.gif Tror ikke jeg hadde kommet langt med å telle til ti, men jeg skal begynne å forsøke! :)

Nå skravler jeg bare her, er nettopp stått opp så jeg er ikke ordentlig våken enda.

Ps. ehv, det er bare å skravle i vei! :D

Kjenner meg igjen jeg også. Kan bli så sint på ting som ramler overende eller som jeg mister i gulvet at jeg må rope ut eller i værste fall kaste tingen i veggen. Må liksom bare få det ut...

Går hardt ut over samboeren. Jeg er sint på alt og alle enkelte dager og han er sint for at jeg ikke gjør nok husarbeide. Ikke hel enkelt dette. Jeg vet at jeg gjør lite, men har jo ikke krefter til å gjøre mer. Han må gjøre det meste i tillegg til at han er i full jobb. Klart at han blir irritert.

Måtte man bare bli frisk.... :cry:

Jeg kan også bli noe alldeles for jævlig sinna! Særlig når det er noe jeg ikke får til. At tastaturet her er like helt fremdeles, er meg en gåte. For er det noe som får juling, så er det det. Jeg kan også bli så sinna at jeg slår neven i bordet til jeg får blåmerker.
Er jeg sint på meg selv, så hender det at jeg banker nevene i hodet også.

Jeg har det med å la ting ligge og gnage, og det er ikke sunt. Særlig om jeg har opplevd mobbing og dritt fra ukjente, så kan det ligge lenge og ulme. Jeg opplever jo stadig mobbing, det har fulgt meg siden barneskolen så jeg burde snart funnet en måte å takle det på. Men det har jeg ikke. Av den grunn unngår jeg kontakt med barn og ungdommer så godt jeg kan, for det er de som er de verste mobberne. Aner ikke hvorfor jeg ble mobbet som barn. Men som voksen er det pga. vekta.

Mange ganger drømmer jeg om å være så sterk både fysisk og psykisk, at jeg klarer å ta igjen. Men jeg er feig og stikker bare unna. Gjemmer meg hjemme og gråter alene.
Hvorfor må enkelte rakke ned på andre, for selv å føle seg vel?

Selv på nettet opplever jeg mobbing, senest forleden i en av Dagbladets weblogger. Jeg ga opp å lese bloggen etter den første drittmeldingen, og varslet avisa. Ser ut til at de tok til fornuft for nå finner jeg ikke bloggen igjen, så den er nok fjernet.

Det finnes ikke grenser for hva folk får seg til å si til overvektige folk. Jeg har stått frem i lokalavisa før for å få med folk på trimmen jeg startet, men det er tøft hver gang. Jeg aner jo ikke hva slags kommentarer som venter meg på butikken og ute ellers etterpå. I fjor stod jeg jo frem i full figur iført badedrakt, et bilde som kom som helside i avisa. Jeg bør vel ikke bli overrasket om jeg en gang finner ut at det bildet er scannet inn og verserer på internett som noe av det verste folk har sett.
Nå skal jeg i avisa igjen, jeg skal "reklamere" litt for mitt eget firma. Får håpe det går bra.

Nå sporet jeg veldig av her.
Men jeg merker at jeg har betraktelig kortere lunte enn en frisk person. Særlig når jeg fra før av er sliten. Har nevnt en slik typisk episode i avsnittet "Tut-tut sier onkels bil..." i denne artikkelen http://www.thyro.net/overvekt.htm om han som parkerte for nær. Hadde jeg ikke vært sliten fra før, så hadde jeg kanskje greid å roe meg litt mer ned.

Det verste er at jeg blir så vannvittig sliten _etter_ slike raseriutbrudd. Jeg klapper fullstendig sammen og må ofte sove i flere timer etterpå for å hente meg inn igjen.

http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/e076.gif

Nå har jeg lest alt som sto på linken over, og jeg MÅ bare si det, Sonja: drit i dustene som mobber og slenger med leppa, du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Du har min fulle respekt. *ærbødig nikk*

Legen min fortalte om en mann som kom til han får å sjekke ut hvorfor han og kjæresten hans kranglet hele tiden (dette er ingen spøk). Legen gav han en liste med blodprøver som skulle taes, og han måtte komme tilbake etter ett par uker.
Han kom tilbake til legekontoret, og legen kunne fortelle at han hadde vitamin B12 problemer.
Legen begynte å behandle med injeksjoner og etter noen måneder kunne mannen fortelle at kranglingen hadde stoppet.

Placebo effect? Det tror ikke jeg 8)

Jeg mener det beviser at kroppslige problemer veldig ofte fører til "mentale" problemer, som kort lunte :)

I det siste har det vært alt for mye jeg har vært nødt til å gjøre, i forhold til hva jeg har energi til, og det har blitt for lite søvn. Er i ganske dårlig form nå.

Nå gjør det rett og slett vondt foran på halsen, og det er vondt og ekkelt å svelge, og det kommer en slags "kneppe"-lyd hver gang jeg svelger.

Er det noen andre som har opplevd det?

Hadde legetime i dag, men legen visste ikke noe om hvorfor jeg hadde vondt, men han kjente på halsen og sa at kjertelen var større enn den skal være.

Han ville forresten ikke gi meg armour, men sender meg til Johan Svartberg, endokrinolog på UNN, for at han kan vurdere om jeg kan få armour.

Spennede hva Svartberg kommer til å si, han er en kjent lege. Driver med noen forskningsprosjekter.

Har allltid vondt i kjertelen hvis jeg trenger større dose, eller hvis jeg øker dosen.
Merkelig, enda min TSH er 0,02. Da heter det at min TSH er undertrykt og kjertelen sover. men det kan den jo ikke gjøre siden jeg straks kjenner forandinger i dosebehovet eller doseøkninger.

hvis jeg gjør noe veldig slitsomt, slik som å dra til Charlottenberg for å handle, eller noe slikt utenom det vanlige, så tar jeg 50 µg ekstra. Men bare en sjelden gang. Da unngår man å bli helt kaputt dagen etter.

Ved bihulebetennelser og annet så lager kroppen cytokiner, som gjør at t4 omdannes til Rt3 istedenfor det aktive t3. Da kan man også oppleve hypo-tilstander av den grunn. Kalles ellers NTI. Har hatt blodprøver tilfelsigvis i slike perioder, som klart viser lavere hormonverdier. Ft3 var til og med helt i bånn sidt sommer en gang.

Så variasjoner kan forekomme, og etterpå går TSH opp en periode, og da kan man kjenne det i kjertelen også.

Eller det kan være noe annet.
Ved ikke -lav-TSH under levaxinbehandling er sjansen for cyster og knuter i kjertelen økt. Det er derfor viktig å holde en lav TSh ved hashimotos thyreoditt som vi jo har de fleste av oss.

Takk for svar, Nora!

Har vært hos Svartberg to ganger tidligere. Sist jeg var der fikk jeg bare beskjed om at blodprøvene mine var fine så jeg var frisk. Det var liksom ikke mulig at jeg fortsatt hadde plager pga stoffskiftet. :(
Så jeg har ikke særlig store forhåpninger til neste time.

Er det noen her inne som har fått utskrevet Armour fra Svartberg? -Eller på UNN?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ruth

Takk for svar, Nora!

Har vært hos Svartberg to ganger tidligere. Sist jeg var der fikk jeg bare beskjed om at blodprøvene mine var fine så jeg var frisk. Det var liksom ikke mulig at jeg fortsatt hadde plager pga stoffskiftet. :(
Så jeg har ikke særlig store forhåpninger til neste time.

Er det noen her inne som har fått utskrevet Armour fra Svartberg? -Eller på UNN?

---

Var Svartberg også slik? Blir litt sint her altså! :twisted: Jeg har vært hos 2 forskjellige endokrinologer på UNN, håpet jo på Svartberg jeg da, og de var akkurat likens. Hmmm ja da trenger jeg jo ikke tenke på han da, for jeg hadde tru på han!

Nå er jeg bare så lei meg! :cry:
I dag fikk brev med kopi av brevet fastlegen min har fått fra Johan Svartberg , og jeg kan bare glemme å få Armour!

Link til brevet..

Fastlegen min kommer aldri i verden til å gi meg Armour nå! -Og han kommer nå til å presse enda mer på med at problemene mine bare er psykisk, og at jeg må begynne hos psykolog, igjen! :evil:

Jeg er så lei!! Jeg begynner jo å tvile selv også, er det ikke stoffskiftet mitt det er noe galt med likevel?! -Men isåfall bør jo legene prøve å finne ut av hva det da er som er galt, ikke bare si at stoffskiftet er fint så jeg skal være frisk, eller skylde på at alt er psykisk! (Har uttalelse fra psykolog om at problemene mine ikke er psykiske, men det gidder visst ikke legen bry seg om, han har visst bare bestemt seg! )

Det er nedslående å få slike avgjørelser tredd ned over hodet. Her begrunnes jo avslaget med at blodprøvene er så fine at en derfor ikke kan endre behandlingen.
Da er det jo klart da, det ER blodprøvene man behandler ! Pasienten er bare et brysomt vedheng man er nødt til å ha for å få tatt noen blodprøver.

De gutta der har den erfaringen at når pasienter begynner med Armour, så går det "åt skogen" med de fine blodprøvene - og det setter kjepper i hjula på hvordan de skal forklare hvorfor pasienten har fått det bedre !

Men DET skrives det bare ikke om i papirer.

Ja, det virker jo som det er akkurat sånn! :evil:

Og i det ene øyeblikket har han ikke særlig erfaring med armour, men i det andre øyeblikket er erfaringen ( 3-4 pasienter!) nok til å si at Armour er bare tull å prøve!

Fastlegen min kommer ikke til å ville øke Levaxindosen min heller nå, siden Svartberg sier det ikke er noen grunn til å endre behandling.

Jeg blir så forferdelig oppgitt og frustrert! :cry:

Tilbake til spørsmålet om vondt i skjoldbruskkjertelen. Jeg har ikke vondt, men føler at jeg er blitt trangere i halsen. Vanskelig å få ned tabletter som er "harde". Omega 3 glir lett ned, men noe har forandret seg. Jeg aner ikke hva. Jeg må også av og til reise meg opp i stående stilling for å kunne svelge. Det er helt tullete, og jeg antar jeg ikke blir tatt alvorlig hos legen sa jeg får se om det blir verre. Aner ikke om kjertelen har vokst og tar mer plass? Jeg kjenner ingenting når jeg tar på halsen, så kanskje den vokser innover?? :shock: Hva gjør man med sånt?

I dagens THYRA som kom idag er det en pasienthistorie fra en kvinne med kreft i kjertelen og det tok mange månader å få diagnose for henne. (først to månader etter operasjonen for å fjerne kjertelen) Hun hadde vondt for å svelge hun også.
Så det er nok tryggest å si det til legen og å få en undersøkelse.

Tar man mye levaxin, skal kjertelen krympe.
Det skjedde ikke med denne damen.
Øre-nese-hals undersøkte bare halsen ikke kjertelen...

Ikke for å skremme deg, men jeg har dagensl lesning i bladet i friskt minne akkurat nå. En annen dag ville jeg ha svart noe annet.

Jeg fikk også Thyra-bladet i dag, men har ikke hatt tid til å lese. Så jeg bør kanskje få sjekket denne kjertelen min altså? Jeg tok ultralyd i sommer, og da sa de bare at den var "død". Men kan det ha skjedd noe i løpet av de siste månedene? Klarer ikke helt å tidfeste hvor lenge jeg har kjent på dette, men det er vel noen måneder. Er det andre undersøkelser enn ultralyd som avslører om noe er unormalt på kjertelen?

akurat det har jeg og, rar kneppe lyd og vondt å svelge var på riksen i går og det viser seg at jeg ahr en kul på venstre side på 4 cm lang som jeg må til biopsy med på ullevåll for han kunne ikke utelukke svulst :(

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av lillevenn2

akurat det har jeg og, rar kneppe lyd og vondt å svelge var på riksen i går og det viser seg at jeg ahr en kul på venstre side på 4 cm lang som jeg må til biopsy med på ullevåll for han kunne ikke utelukke svulst :(

---

Håper ikke det er noe alvorlig da!

Legen min syntes visst ikke det var noe å bry seg om. Han visste ikke noe om det, så han mente jeg bare skulle spørre endokrinologen når jeg kom dit, men nå får jeg jo ikke time der. :roll: (Hadde jo uansett tatt et par mnd å få time, så imellomtiden skulle jeg liksom bare gå rundt og ha vondt. http://img.photobucket.com/albums/v3...smilies/20.gif )

Jeg har snart ikke mer energi til å krangle mer med leger. :(

Her er en god artikkel om knuter, klumper, struma osv. fra Mary Shomon (på engelsk):

http://www.thyroid-info.com/articles/nodulesgoiter.htm

Hun anbefaler også at alle med stoffskiftesykdommer sjekker kjertelen sin jevnlig - den enkleste måten er å ta "svelgetesten":

Ta med deg et glass vann, og still deg foran et speil. Fest blikket på skjoldkjertelen, len hodet bakover og strekk ut halsen. Ta en slurk vann og svelg så sakte du kan - hold øye med kjertelen og se etter klumper og ujevnheter.

Dersom du oppdager noe, bør du kontakte legen din og be om å få det undersøkt.

Takk for tipset kris. Jeg prøvde denne testen, men hvordan greier du å se noe når du lener hodet bakover? Dette var vanskelig. :oops:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Takk for tipset kris. Jeg prøvde denne testen, men hvordan greier du å se noe når du lener hodet bakover? Dette var vanskelig. :oops:

---

Hehe... Du må ikke lene hodet lenger bakover enn at du klarer å holde blikket festet på kjertelen... :wink:

Poenget er bare å få strukket ut halsen, sånn at man ser kjertelen godt når man svelger.

Nå ler jeg selv :lol: Dette var en IQ-test, og jeg falt igjennom :wink:

:lol:

Kan gjerne bryte sammen og tilstå at jeg klundret fælt da jeg prøvde dette første gangen jeg også... Var nok derfor jeg lo litt av deg! :wink:

Kan det ha noe med doseringen min å gjøre?

Jeg kan aldri huske å ha vært så grusomt sulten, hele tida, før..
Det nytter ikke uansett hvor mye mat jeg stapper i meg, så går det maks en halvtime, så er jeg skikkelig sulten igjen!

Jeg blir sprø snart!

Jeg hadde det sånn da jeg gikk på Levaxin og hadde høyt innhold av T3 og T4 ( T4 på 40)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ruth

Jeg blir sprø snart!

---

Muligens overdosert. Tatt blodprøver i det siste?

Jeg hadde det sånn hver gang jeg økte Armour-dosen, men det gikk over etterhvert.

Tok blodprøver for noen uker siden, men legen min har ferie nå, så jeg har ikke fått svarene ennå. Har ikke orket å ringe bare for å få prøvene, man må alltid sitte i så lang telefonkø på legekontoret.

Jeg sluttet på p-pillene for noen mnd siden, så virkningen av dosen jeg tar har sikkert økt litt.

Men jeg har ingen andre tegn på overdosering. Vanligvis blir jeg rastløs og greier ikke sitte stille.

Jeg synes det er vanskelig å skille mellom hva som er symptomer på for høy dose, og for lav dose. Har hatt rar hjerterytme i det siste, men det hadde jeg også før jeg begynte med tyroxin. Ikke akkurat hjertebank, men noe annet som er vanskelig å forklare, det kjennes bare rart ut.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ruth

Har hatt rar hjerterytme i det siste, men det hadde jeg også før jeg begynte med tyroxin. Ikke akkurat hjertebank, men noe annet som er vanskelig å forklare, det kjennes bare rart ut.

---

Sånn har jeg det på for lav, for høy og ved skjevfordeling av armour/levaxin, jeg tar begge.

Nå tror jeg ganske sikkert at jeg er overdosert.

Skulle nesten ikke greie å få sove i går kveld. Følte meg kjempestresset i brystet, eller hvordan jeg skal forklare det.. Fikk ikke ro i meg.

Så i dag reduserte jeg dosen bittelitt. Håper det hjelper raskt.
Er så lei av letingen etter den perfekte dosen!! :x

Ved åpenbar overdosering kan det hjelpe å hoppe over en dag eller to, og så starte på den reduserte dosen.