Lavt stoffskifte og arbeid? Hvordan takler dere jobben?

Jeg fikk lyst til å høre hvordan arbeidsevnen deres er blitt påvirket av hypothyreosen.
Er det mange som er sykemeldt, enten helt eller delvis?
Har noen måttet omskolere seg?
Har arbeidsgiver/kollegaer vist forståelse når man har dårlige perioder, eller foretrekker dere å "bite tennnene sammen" og ikke opplyse omgivelsene om at en har en kronisk sykdom?
Mange spørsmål dette, men det hadde vært fint å høre andres erfaringer.

Selv har jeg ikke vært i jobb siden jeg fikk diagnosen, først fødselspermisjon og siden sykemelding.
Er usikker på fremtiden, og hvordan jeg kommer til å fungere i jobb. Føler at jeg tåler stress dårlig;
tankene går om mulig enda senere når jeg stresser og det kan være fatalt i en jobb som min. Dessuten må jeg hele tiden ha pauser (også her hjemme) ellers blir jeg fryktelig sliten og får problemer med at jeg ser uklart. På toppen av alt har jeg fått tilbake leddsmertene som jeg slet mye med for 10 år siden, og det gjør ikke hverdagen lettere. Høres veldig negativt ut dette, men sånn er ståa.

Jeg har ikke vært i arbeid siden jeg ble ordentlig syk. (Har nok gått med et dårlig fungerende stoffskifte i ca. ti år, men ble syk for alvor i forbindelse med svangerskap og fødsel for fire år siden.) Etter fødselspermisjonen min har jeg gått arbeidsledig, og siden midten av mars har jeg vært sykemeldt.

Jeg er forøvrig i gang med å forsøke å etablere en nettbasert virksomhet hjemmefra. Det håper jeg skal bli en bedre måte å jobbe på enn å måtte møte på en arbeidsplass fra 9 til 16 hver dag... Når jeg jobber hjemme, kan jeg ta det når jeg har tid og overskudd - jobbe noen timer på formiddagen mens gutten min er i barnehage (etter hvert på skole), og så fortsette igjen noen timer på kvelden etter at han har lagt seg.

Jeg har vært sykemeldt siden september 2004...men har søkt skole til høsten...

måtte bli friskemeldt nå for trygdekontoret ville ikke utbetale meg mer sykepenger...så nå er jeg plutselig arbeidssøkende...
jeg sa til legen min at jeg ikke klarte og jobbe skift/turnus for jeg følte det gikk ut over formen min...
så nå måtte jeg si opp jobben min og er da jobb søkende...tross for at jeg ikke kan jobbe...får visst støtte i 3mnd fra trygdekontoret el frem til jeg får meg jobb..ikke noe slags støtte og få noe sted.... :(

Dermed sagt om 3 mnd har jeg verken jobb eller penger...det er jo gratis og bo i hus og regningene stopper liksom opp...GRRRRR jeg blir så irritert på systemet...

saken er at jeg ikke kan jobbe...har hatt en ganske dårlig uke nå der jeg har ligget på sofaen hver eneste dag og det er slitsomt og hente posten...'

HEI!

Har vært sykemeldt 100% siden oktober 2004. Fikk da diagnose Graves og ble radiobehandlet i nov 2004. Prøvde meg på 25% stilling , men det funket ikke ( jobber skift turnus med lange økter på arbeid og psykisk slitende jobb) etter dette ble jeg satt på aktiv sykemelding , som skal være bedre med ett par timer på arbeid hver dag og med andre arbeidsoppgaver enn det jeg vanligvis utfører. Etter en uke nå er jeg sliten, men jeg trenger å kjenne hvor grensene mine går på hva som er bra og dårlig form. Stress sliter mye, blir ekstremt trøtt, sover mye, vondt i hodet, skjelven eller urolig innvendig med litt tyngre hjerteslag( særlig på kvelden) Har hatt ett par dager med vondt i brystet ved hjertet. ( alle hjerteprøver er fine) Har fått mange brev fra trygdeetat at de stenger utbetalingene mine, og at turnusarbeid ikke er grunn til å være sykemeldt. Må spinne på at det er medisinsk relatert og at prøvene ikke er ok ennå.
Hvordan er mulighetene for å søke omskolering i forhold til sykdomen??? Hvor kan vi undersøke det???
Forsto det slik at siste blodprøven etter en stressturnus ikke var bra- burde kanskje fått meg vanlig dagarbeid , istedet for å gå natt/ dag i flere døgn???? :?:
Går på Levaxin 150/175mg forskjellige dager- fremdeles til hyppige kontroller,+ under utredning på Balder- venter spent på prøve svar


Hilsen søs

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av kris

Jeg er forøvrig i gang med å forsøke å etablere en nettbasert virksomhet hjemmefra. Det håper jeg skal bli en bedre måte å jobbe på enn å måtte møte på en arbeidsplass fra 9 til 16 hver dag... Når jeg jobber hjemme, kan jeg ta det når jeg har tid og overskudd - jobbe noen timer på formiddagen mens gutten min er i barnehage (etter hvert på skole), og så fortsette igjen noen timer på kvelden etter at han har lagt seg.

---

Nesten sånn som meg det der, ønsker å styre jobb-hverdagen min selv, jeg også. Men jeg har bare kontoret hjemme, ikke selve virksomheten i praksis. Så jeg må nok ut døra de dagene jeg jobber. Og når jobben består av trening, så må jeg si at jeg er spent på hvordan kroppen takler det etterhvert.

Hmmm... svømmebasseng i hagen, det hadde vært noe det! Da kunne jeg hatt de fleste vanntrimkursene mine hjemme! :D

Hei alle

Jeg har stort sett vært på jobben. Men jeg jobber ofte tregt og ukonsentrert. Jeg vet at jeg kan, men formen hindrer meg i å gjøre en god jobb. Dette går veldig utover selvtilliten. Jeg er utdannet jurist, men tenker ofte at det eneste som er mulig for meg er en rutinejobb hvor jeg slipper å tenke. I perioder fungerer jeg greit. Men plutselig kommer over eller underdoseringssymptomer, søvnen blir superdårlig, jeg blir deprimert os så er vi i gang. Nei dette er ikke gøy.

Hanne

man kan få støtte til omskolering om man er over 26 år og at legen kan dokumentere at du ikke lenger kan fortsette i din nåværende jobb...
Dette må søkes gjennom aetat...
du får dekt alle utgifter ved skolegang samtidig som du kan få "dagpenger"når du går på skolen...

for min del så er jeg bare 25 år og dermed er det ingen som bryr seg veldig mye...men hverken aetat eller trygdekontoret forteller oss hvilke hjelpemiddler vi kan få og heller ikke hvilke muligheter vi har..regelverket må vi rote i selv..

Jeg slet nok med lavt stoffskifte siden jeg fikk jenta mi i 87 uten at det ble tatt alvorlig. Først i 2001 da jeg egentlig ble sykemeldt for en vond hofte, tok de nye blodprøver som de tok alvorlig. Jeg gikk endel sykemeldt med hofta mi, og så gikk det over til å bli sykemelding pga stoffskiftet. Tilslutt fikk jeg rehabiliteringspenger 50% i ett år fra mai 03 til april 04, klarte å komme meg mer eller mindre tilbake i jobb i 50%. Fra mai 04 har jeg fått innvilget 50% midlertidig uføretrygd i 3 år, heldigvis!! Jeg har hele tiden hatt ett visst fravær i min 50% jobb også, og må ha hatt flere møter med arbeidsgiver ang dette. Ble værre i juletida, og fra i midten av februar da jeg startet opp med Armor har jeg vært fullt sykemeldt igjen, og er det nå ut mai.

Arbeidsgiver maser og vil gjøre noe med dette, prøve meg nye plasser og slikt, tydelig at nærmeste lederen min helst ikke vil ha meg på hennes avdeling, men slik jeg ser det er det i allefall en av de beste plassene for meg. Jeg er forresten sykepleier på sykehus, samt 39 år. Omskolering og ny utdannelse har jeg sagt ifra ikke er noe for meg. Gikk ett år videreutdanning midt i min værste periode, og det var totalt bortkastet. Ingenting sitter igjen i hodet mitt. Kan jo ikke gå på skole når jeg ikke husker hva jeg har lært! Er så redd for å måtte gå ned i lønn mere enn jeg allerede er. Har ikke råd til det. Er det noen som vet om jeg beholder den vanlige lønna mi dersom jeg passer best til en annen jobb på sykehuset men som er dårligere betalt?

Jeg tipper fagforeningen din har mere svar på dette med lønn og annen jobb på sykehuset. Egentlig et interessant tema. Og jeg tror det angår mange sykepleiere.
Jeg er sykepleiestudent og vet at jeg ikke klarer full stilling. Jeg er i tilbake i brukbar form nå til slik det var før det verste og det betyr at jeg klarer å jobbe to dager og så må jeg ha fri en dag og så klarer jeg to dager til den uken.
Interessant det der.
nora

Sånn er det også med meg. Klarer å maks jobbe to dager i slengen, så må jeg har noen dager på å komme meg igjen før jeg har neste vakt. Kveldsvakter og nattevakter er også best for da er det roligere rundt meg, og jeg får sovet lengere på dagen.

Intressant lesing. Jeg har følt det vanskelig og møtt liten forståelse her på jobb. Generellt har jeg hatt oppfatning av at de fleste med lavt stoffskifte klarer å fungere helt fint, bare dosen blir riktig regulert.
MEN: Selv har jeg siden diagnosen for 2,5 år siden kun arbeidet 100% i 4 perioder - på 3-4 mnd hver. Jeg biter tennene sammen og vil så gjerne klare det, men må gang på gang resignere. Nå er jeg i 50% jobb og føler ikke det går så bra. Har en avd.leder jobb i en utviklingsbedrift og det er spesielt de tunge, kompliserte oppgavene som suger energi. Rutinearbeid går forholdsvis lett.........
Ser nå at jeg ikke er alene om å ha det slik.

Jeg har hatt lavt stoffskifte i ca 8 år, og fikset jobben greit nok frem til nov i fjor. 2004 var et veldig stressa år med mange lange arb-dager og jobbing i helgene. Hadde en lederstilling med vanskelige personalsaker + omorganisering av enheten jeg jobbet i. Til slutt bare eksisterte jeg, bet tenna sammen og tok jobben dag for dag, og brukte fritida på å sove. Heldigvis så legen galskapen og sykmeldte meg, først 2 uker, så 3 uker, så 6 uker... som ble 5 mnd tilsammen. I den perioden hadde jeg jevnlige møter med min sjef, bedriftslegen + personal, og de var alle veldig forståelsesfulle. Jeg har hele tiden vært åpen om sykdommen og de plagene jeg opplevde, men akkurat det med brain-fog'n - dårlig hukommelse, problemer med å håndtere komplekse problemstillinger - er det bare sjefen som nå vet om. Jeg er nå 60 % sykmeldt og har en grei avtale med jobben om skjermet hverdag og avgrensede arb-oppgaver. Lederstillingen har jeg sagt fra meg, ingen jobb er verdt å ofre helsa for! Jeg er jo spent på hvordan det blir å jobbe seg opp mot full tid, men foreløpig går det greit.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Kvinne 42

Nå er jeg i 50% jobb og føler ikke det går så bra. Har en avd.leder jobb i en utviklingsbedrift og det er spesielt de tunge, kompliserte oppgavene som suger energi. Rutinearbeid går forholdsvis lett.........
Ser nå at jeg ikke er alene om å ha det slik.

---

Som jeg skulle ha skrevet det selv! Før jeg ble sykmeldt var jeg gr-leder i en forskningsavd. Er nå tilbake som prosjektleder/kvalitetsleder av utviklingsprosjekter, men siden jeg foreløpig jobber bare 40 % så har jeg sagt fra meg alt overordnet ansvar - til stor forståelse for de jeg jobber sammen med. Er fortsatt med i lederteamet i avdelinga, men siden jeg akkurat har gått fra 100 % til 60 % sykmelding er det ingen som forventer noen prestasjoner av meg. Men hva når jeg en gang er tilbake i full jobb? Det finnes ikke noen enkle rutineoppgaver i vår avdeling, forskning er komplisert uansett nivå... Må legge til at jeg har en fantastisk sjef, hun stiller opp og gjør det hun kan for at jeg skal kunne yte det jeg klarer uten noe press fra hennes side.

Jeg var inntil for 2 måneder siden 50% sykemeldt og hadde vært det fra oktober 04. Nå er jeg 30% sykemeldt, men har fortsatt virkelig dårlige dager, selv om jeg føler meg veldig mye bedre.
Jeg har desverre ingen forståelsesfull sjef, så det stresser meg litt da jeg også har vært mye sykemeldt pga prolaps i ryggen (borte nesten 1 år sammenhengende) og jeg har bare jobbet der i snart 4 år.... Forsøker å ta en dag av gangen og håper jeg orker å jobbe 100% igjen snart.

Har prøvd noe turnus nå, og kan bare si at turnus=maks stress. Kun for de veldig friske. Eksempelvis trykker man sammen vaktene til Aften-Aften-dag-dag og så helg. Er turnusen laget for mennesker med hytte slik at de vil ha vaktene sine mest komprimert slik at de kan være på hytta i flere dager i strekk?
Logisk sett burde man ha to dager jobb så en dag fri så to dager jobb til. Ikke en ekstra kort natt etter to dager jobb.
Merkelig.
nora

Jeg var sykemeldt i 9 mnd etter diagnosen, siden har det gått sakte men sikkert oppover. Er i ferd med å bytte karriere fra systemutvikler (for mye abstrakt tenkning) til sykepleier. Jeg får ikke dette på attføring, tenkte vel ikke så langt, og jeg var heller ikke sykemeldt så lenge at jeg kunne fått det
Jeg sykepleierstudent på heltid og jobber 50% på natt i tillegg, og det går på ett vis, nå har jeg bare 1 år igjen. Vet at nattarbeid ikke er det beste for oss med stoffskifteproblematikk, men da får jeg tjent penger, relevant arbeidserfaring og lest pensum samtidig. Men det er tøfft i praksisperioder.
Merker stor forskjell på 1 og nå 2 året på skolen, forskjellen er Armour. i første klasse på levaxin strøk jeg på alt, nå i andre klasse med Armour gjør jeg det veldig bra.
Jeg burde vel ikke klage men før jeg ble syk hadde jeg kunnet jobbe mer ved siden av skolen og fremdeles fått gode resultater. Det er igrunn der jeg merker det mest, hodet mitt husker ikke alt lengre og det er irriterende, før kunne jeg bare gå på skoeln og ikke lese fordi jeg husket alt fra undervisningen, nå må jeg lese masse i tillegg, utrolig stor overgang.
Ser for meg at jeg ikke kommer til å jobbe 100 % når jeg er ferdig, kommer til å forsette på natt, fordi jeg trives med det og så er det jo mye fritid utenom, desuten er arbeidstrykket mindre på natt så da henger jeg med.

Hmm dette ble langt håper noen orker å lese dette.

Tatjana

Jeg må si jeg er kjempeimponert over at du klarer å studere og jobbe halv stilling natt! Jeg tror ikke jeg hadde klart det om jeg var aldri så frisk. Ikke minst var det tøft av deg å fortsette studiet etter det tøffe 1.året du hadde - det står det virkelig respekt av.

I min jobb er det også tredelt turnus (er ikke sykepleier), og jeg har hatt store problemer med å klare nattevaktene. Ble direkte syk av dem, og klarte ikke å sove etter vaktene. Når jeg nå ser at jeg antageligvis har hatt problemer med stoffskiftet i mange år, er det kanskje ikke så rart at jeg slet med disse vaktene.
Der jeg jobber kan en risikere å løpe i ett hele nattevakten, og kveldsvaktene er også veldig travle. Ikke det beste stedet å være når ting bør foregå i mitt eget tempo og unngå stress...

Jeg har kunn vært sykemeldt fra jobben i den perioden hvor jeg kom meg etter operasjonen. Ellers så har jeg jobbet 40 % og studert 60 % de 2 siste årene. Før det jobbet jeg 100 %.

Har forresten en sjef som ikke helt skjønner dette med stoffskifteproblemer.... Hadde ALDRI hørt om noen som måtte operer bort skjoldkjertelen!! Hadde jeg ikke hatt et sår å vise frem hadde hun nok ikke trodd på meg! Og hun kunne da heller ikke skjønne hvor jeg traff alle de menneskene med sånne problemer...... Akkurat som om siden hun ikke visste om det så finnes det ikke!

Jeg har ikke vært sykmeldt. Kun hatt noen sykedager nå og da (før jeg ble diagnosert hadde jeg to uker hvor jeg var hjemme og forsøkte å stresse ned og tenke på andre ting enn jobb).
Har ganske så grei forståelse fra sjefene mine. De lar meg komme og gå som jeg vil (så lenge jeg gjør jobben min og innenfor de tidsrammer som blir satt).
Det er værre med kollegaene mine. De forstår ikke ta jeg har en kronisk sykdom som ikke kommer til å slutte. De forstår heller ikke at den medisin dosen jeg er på ikke gjør meg frisk. De har ingen forståelse for at ting tar tid, for eksempel.
Mange tror at jeg har problemer med kvinnelige hormoner, når jeg nevner at problemene er hormonelt. Så forsøker jeg å forklare at skjoldbrukskjertelen ikke har noe med kvinnelige hormoner. Men andre veldig viktige hormoner som styrer kroppen. Det er også flere som sier at det å ta medisiner er tull, og at jeg må starte å se positivt på livet...

Det er litt stress akkurat det der. Jeg valgte å være ærlig om sykdommen, fordi mine kollegaer ser meg hver dag. Og hver dag er en helt annen dag enn den forrige. Så de ser meg jo da også i forskjellig humør. Noen dager ser jeg frisk og opplagt ut, andre dager ser jeg ikke ut i det hele tatt.

Nei, det er vanskelig. Men så lenge sjefene er ok med det hele. Samt at firmalegen støtter meg, så tar jeg det ikke så tungt. Kollegaene mine er til å bli ignorert om de ikke gir support :lol:

Jeg ble syk allerede på ungdomsskolen, så jeg har ikke fått gjort meg ferdig med videregående utdanning, greide ikke fullføre pga stoffskiftet.

Har kun hatt to små vikarjobber, og ble helt utkjørt av det. Så har jeg vært hjemmeværende først ett helt år uten at noen fortalte meg hvor viktig det var å få seg sykemelding selv om man var arbeidsledig.. :x Så fikk jeg sykemelding og gikk hjemme enda ett år. :roll:

Nå har jeg akkurat begynt på attføring, og startet på et kartleggingskurs. Men det ser ikke særlig lovende ut, er på kurs bare tre dager i uka, men er helt utkjørt igjen. Kroppen værker og hodet er plutselig fyllt med bommull igjen.. Også akkurat nå som jeg såvidt var begynt å merke bedring. :( (Fikk starte på levaxin i fjor sommer.)

Så man kan vel helt klart si at stoffskiftet har påvirket arbeidsevnene mine.

Edit: Kan jo legge til at jeg er 24 nå.

Bladet Thyra har faktisk ofte noe om trygderettigheter.

Jeg husker jeg sluttet i en vikarjobb fordi jeg ikke orket lenger. Ba ikke om sykemelding fordi jeg var for sliten til å gå til legen.

Begynet på Amo-kurs med data og regnskap og det gikk ok, det var ikke så tungt. Skole er ok hvis ikke lang reisevei.
Det er ikke så mye som skal til for at det blir for tungt.

nora

Jeg er ei jente på 22,fikk påvist for lavt stoffskifte for ca 4 år siden.
Var et rent helvete i ukene og månedene som fulgte etter det.
var sykemeldt store deler av de 2 årene som jeg jobbet som lærling,er fortsatt delvis sykemeldt i dårlige perioder.
har nå startet på antideppresiva fordi jeg var en del deprimert,føler meg bedre,men blir fortsatt fort sliten og trett av ingenting!
Vanskelig å få forståelse for dette på jobben,de sa til meg da jeg prøvde å forklare; du må bare si fra,så kan du legge deg nedpå litt....
At det går an :!: Det hjelper ikke å slappe av en halv time å så er en pigg igjenn..... :evil: trodde man kunne forvente litt mer av en sykepleier?![color=darkblue]

Hei!

Har gått sykemeldt siden oktober 2004 ( 100% sykemeldt, aktiv sykemeldt) . Da jeg var på aktiv jobbet 50-100% for å se om det funket.I perioder funket det bra, i andre ikke - det hele kommer an på dagsform og om nattesøvnen har vært ok. Radiojodbehandlet i nov 2004- siden gått på levaxin. Levaxin har vært justert opp og ned ett par mnd, men føler jeg har landet på en ok dose 150 mg pr dag, og trives med det. Problemet mitt er at jeg har en turnus som tilsier at jeg er på arbeid 2,5 døgn i strekk x 4 i mnd. Dette tilsier 100% stilling. Disse øktene blir for lange for meg. Jobben er for det meste psykisk slitsom og det hender at jeg kommer på arbeid og må jobbe aleine og ha ansvar for 4-6 personer som sliter med fysiske og psykiske plager. Arbeidsgiver har gitt beskjed om at det ikke er muligheter for å ha kortere økter på arbeid( feks dele opp dager eller jobbe mindre) Kan jeg ha rett til omskolering eller må jeg bare si opp jobben min for å melde meg arbeidsledig. Evt hvem skal jeg henvende meg til. Regner med å bli friskmeldt neste uke for da er prøvene mine bra!!!!!!!!!!- i følge fastlegen. Legen på balder har funnet ut en del andre ting som at lever og binyrer sliter litt++++, men dette jobber vi med.



Hilsen Søs :wink:

Ja er det ikke rart at vi er bra så lenge prøvene er det? :evil:

Jeg jobber med å få 100% uførepensjon. Jeg har nok skrevet det i et annet innlegg også. Hadde 50% i boks fra før. Så kom Levaxin og slo meg helt ut, slik at summen ble 100% og jeg er fortsatt ikke i stand til å være i arbeid.

Det er ikke bare legemiddelindustrien, men hele helsevesenet å kjempe imot. Etter den nye sykelønnsordningen som kom ved nyttår så har man egentlig ikke lov til å være syk lenger. Så det er slitsomt. Nytter lite å beklage seg på lokalt trygdekontor, da saksbehandlerne der har fått dette rett i fanget, og må forholde seg til sine overordnede med at de følger de nye kjørereglene. Så det er bare å spenne bilbeltet og henge med gjennom aetat og hele karusellen. Men det er faktisk en fulltidsjobb, har jeg funnet ut, å administrere sin egen sykdom.

Ellers et lite spørsmål til Gjest: Forlanger Balder-klinikken at du har snakket med fastlegen før de behandle deg?

Sorry Gjest. :) Fikk ikke med meg alt.

Du skriver:

"Arbeidsgiver har gitt beskjed om at det ikke er muligheter for å ha kortere økter på arbeid( feks dele opp dager eller jobbe mindre) Kan jeg ha rett til omskolering eller må jeg bare si opp jobben min for å melde meg arbeidsledig. Evt hvem skal jeg henvende meg til. Regner med å bli friskmeldt neste uke for da er prøvene mine bra!!!!!!!!!!- i følge fastlegen. Legen på balder har funnet ut en del andre ting som at lever og binyrer sliter litt++++, men dette jobber vi med".

Sitat slutt (får fortsatt ikke til dette med sitater). :oops:

Men altså:

Jeg måtte i samarbeid med arbeidsgiver fylle ut en individuell oppfølgingsplan, der det ble konkludert med at alt var gjort fra arbeidsgivers side for at jeg skulle fungere i jobben. Det er et godt tips å få det fort gjort - hvis det er slik da, og du føler du ikke har en fremtid der. Så spørs det på fastlegen din da og/eller en spesialist som uttaler seg konkret om sykdommen din. Dette blir gjort i "basis-møte" med saksbehandler på trygdekontoret og du og legen din.

Slik jeg har forstått dette, etter mine opplevelser med lege og trygdekontor så har du jo rett til sykepenger ett år, siden rehabilitering i ett år - som kan utvides til to år. I denne tiden vil de da forsøke gjennom samarbeid med aetat om der finnes passende arbeid for deg - om du da i det hele tatt har en restarbeidsevne.

Kan ikke skjønne at du må si opp jobben din?? Ikke gi deg! Jeg føler jeg kjemper mot en fiende mer eller mindre når det gjelder trygdekontoret. Har heldigvis et godt forhold til fastlegen min, (selv om han tar lett på hypothyreose - ennå), men finn noen som kan hjelpe deg. Jeg tror faktisk at det er revnende likgyldig for saksbehandler på trygdekontoret hva utfallet blir (uførepensjn, gradert uførepensjon, tidsbegenset uførep, rehabilitering etc) - bare han har gjort det han skal gjøre overfor sine overordnede. Det er mitt inntrykk så langt. :idea: Spør hvis det er noe som er uklart. Jeg har kommet et stykke på vei, men det kan jo tenkes at trygdekontorene praktiserer forskjellig?? De skal jo ikke det, men....Ellers har de en bra og informativ brosjyre om rehabilitering.

Lykke til videre :)

Æ har ikke klart å jobbe på snart ett år. Har prøvd jobbe 50%, 20% etc - men ingen av delene har hjulpet mæ. Etter et par vakter ligg æ langflat og æ har måtte velge ka som e viktigst for mæ???
E det jobben eller det at æ har krefter til å lufte hunden min, lage mat og ta en dusj???
Æ mene ikke å si at jobben min ikke e viktig for mæ - det e den. Æ savne den så sårt - men det gjør mæ ikke nåkka godt å gå dit - for æ blir bare dritdårlig jo mer aktiv æ e...

Lure på om det e fler som har det som mæ - det kjennes ut som æ har vært på en heidundranes fæst - æ har vært fyllesyk i godt å vel 1år... Og det kommer ikke av at æ har drukket alkohol- for det har æ ihvertfall ikke krefta til...

Hei!
Takk for svar Yvette

Først: Ordnet selv time til lege ved Balder. Etter at resultatet av blodprøver kom og viste div mangler, fikk jeg legen ved Balder til å skrive ned anbefalt behandlingsplan. Ble satt på steinalderdiett og måtte ta vekk ting jeg reagerte på i tilegg som: hvete,rug,havre,poteter,melk,sukker og gjær.( dette er bare midlertidig).Viste brevet til fastlegen min og han ble litt snurt, men hadde ikke noe imot behandlingen( ennå)Det viste seg at jeg hadde altfor høyt blodsukker noe fastlegen hadde ignorert,er altfor overvektig( ble ikke bedre etter levaxin),Lever og nyrer sliter litt- de to siste skal vi ta fatt på nå.
Ja jeg har løpt som en jojo mellom lege , arbeidsgiver( som er helt grønn), og trygdekontor. Legen mener jeg må ordne opp i saker selv, trygdekontoret mener jeg skal ta tak i arbeidsgiver , arbeidsgiver gjør bare som de tror er riktig, og alt blir feil !!.Man må jammen være frisk og oppegående for å være syk!!!! Jada , vi har laget oppfølgingsplaner, den første ble avvist , den andre ble først godtatt, så avvist, den tredje godtatt. Problemet mitt er at arbeidsgiver sier og lover en ting , men gjør noe helt annet- ting blir ikke fulgt opp. Det siste var at de forventet at når jeg var på arbeid, fikk jeg være der og gjøre den jobben jeg skulle på lik linje med de andre!!

Uff - dette ble veldig negativt, men alle som har vært gjennom dette vet hvor frustrerende dette kan være!!

Som sagt : det hjelper ikke bare å slenge seg på sofaen ett par timer , så er alt bare ok

Men Jeg har det faktisk tilnærmet bra på Levaxin :) :)

Hilsen Søs :P

Huff da Gjest! :( Da har du i første omgang problemer med arbeidsgiver ettersom jeg forstår? Der var jeg heldigere. Forstår ikke helt det at legen sier du må ta tak i ting selv. Han sykmelder deg vel? Trygdekontoret har rett i å forlange at du tar tak i ting selv. Det er det som er så sprøtt etter den ny sykelønnsordningen. Nå skal vi pasienter spille en mer aktiv rolle i sakene, men nå kan de, med loven i hånd, forlange at du "rydder opp" hos arbeidsgiver, lege (med sykmeldinger bl,a,). Og dette er veldig slitsomt når du i utgangspunktet har lite å gå på. Men jeg er overbevist om at det ordner seg for deg til slutt - bare du gjør de rette tingene og i rett rekkefølge.

Hvis du ikke har krefter igjen selv, så få med deg en ressursperson som stiller opp sammen med deg. Og ikke gi deg før du mener at alt er utprtøvd hos arbeidsgiver. Er du ansatt ien IA-bedrift. I så fall kan du ta kontakt med Trygdeetaens Aarbeidslivssenter der du bor. De skal hjelpe deg. Men forstår jeg deg rett at du har en 3. oppfølgingsplan i boks med arbeisgiver?

Vet ikke hvor langt du er kommet i sykmeldinger. Ta med deg planen først til legen. Han må jo da fortsatt sykmelde deg vil jeg anta. Er litt usikker på når du kan få satt opp et basis-møte. Om det er først når sykepengene er over og du går over på rehabiliteringspenger, men det kan du jo spørre om på trygdekontoret.

Dette er forferdelig tungt når man ikke har krefter igjen, og jeg kan meddele deg at saksbehandlerne på trugdekontorene (de som er normalt oppegående) synes denne nye ordningen er helt på jordet, og de synes faktisk synd på syke personer som blir overlatt til seg selv på denne måten, men de kan ingenting gjøre. Bare hjelpe så langt de har lov. Og gi gode og fornuftige råd. Så stå på du :!:

Og seven - det er mange som deg. Bare les i vei her og i flere av temaene. Føler med deg. :) Fritida er vel så viktig som arbeidet. Jeg har "ofret" altfor mye av fritiden min for å kompensere for tapt arbeidstid. Det gjelder mest sykkom før stoffskifte, men ble ikke bedre etter det nei. Så jeg har kommet til den konklusjon at når jeg er syk så jobber jeg ikke lenger i helger og ferier for å ta inn igjen det jeg ikke greidde innenfor normal arbeidstid. Er man syk så er man syk og da er man ikke i jobb! Mener nå jeg da personlig - etter lang erfaring med å prøve å sy sammen stumpene for å kunne være i arbeid. Dette gidder jeg ikke lenger, og nå ble dette veldig lang..... :D

Takk til Gjest for gode råd vedr Balder. Vil helst ikke si noe selv til fastlegen før jeg har vært der. Har tilme kun i et ørlite håp om å få prøve Armour og få testet binyrene.

HeI igjen!

Det er som du sier Yvette- det å få gjort tingene riktig og i rett rekefølge. Er bare litt usikker på om jeg skal begynne å forhøre meg hos aetat eller trygdekontoret. Tror selv at jeg nå er så pass oppegående at jeg kan klare en jobb på "normal" dagtid, men der har ikke arbeidsgiver noe å tilby. Synes foresten det er rart fordi arbeidsgiver kunne fortelle til trygdeetaten at vi skulle bli en IA bedrift fra høsten.....
Har vært sykemeldt siden oktober 2004 og oppfølgingsplan kom først etter purring i mai 2005- den blir ikke helt fulgt som den er satt opp, men nå overlater jeg til bedriften å ordne opp.
Er til nå så langt fornøyd med Balder og legen min har ingenting han skulle sagt om det. Det er min kropp, men det hadde vært ok om de kunne samarbeide :)

Hilsen Søs :)

Gjest :) slik du skriver nå så er du egentlig i samme situasjon som min sønn var for 2-3 år siden. I sin føste jobb etter skolegang (han har ikke hypothyreose altså, men det er ikke relevant her), så fikk han arbeidsoppgaver som gjorde at han verket i alle ledd, og måtte ligge mesteparten av dagen etter jobb. Til slutt ble han sykmeldt, og så prøvde han igjen, men det fungerte ikke. Han klarte ikke jobben som var ganske hard fysisk. Legen forklarte det med at pga rett fra skolebenken og pga alder så var ikke muskel- og senefeste sterke nok ennå til slik arbeid.

Så ble han sykmeldt av legen - til Aetat og gikk på dagpenger ganske lenge fordi de ikke fant passende arbeid til han. Etter en tid måtte han gå et slags "motivasjonskurs", samtidig som han underveis gikk rundt på forskjellige arbeidsplasser der han mente han kunne greie å arbeide. Det lyktes til slutt, og han fikk jobb, men mottok kun dagpenger altså. Bedre å få dagpenger og være i arbeid enn å gå hjmme, mente han selv også, når han var frisk til slikt arbeid altså. Nå stiller det seg kanskje annerledes for deg med hypothyreose, men dette er en vei å gå altså :wink:

Kan legge til at han ble fast ansatt i denne bedriften, da de ble veldig fornøyd med han. Og han liker seg veldig godt. En god slutt på noe som såg håløst ut lenge. Så fatt mot gjest :)

En annen ting jeg kom på og som jeg mener er riktig. Du kan evt sjekke det hvis det er aktuelt for deg. Og hvis det er slik jeg tror, så pass deg for gradert sykmelding.

Jeg ble fortalt av en bekjent (med hypothyreose) som ble 50% sykmeldt. Det som skjedde da var at bedriften forlangte at hun skulle utføre det som tilsvarte 50% arbeid når hun var på jobb. Dette greidde hun ikke pga sykdommen, og da forlangte de at hun satt på jobb så lenge det var nødvendig for å utføre 50% arbeid. Noe som tok nesten hele dagen for henne fordi hun var så trett og uopplagt. Så hun endte opp med 100% igjen, selv om hun hadde lyst til å ha noe kontakt med arbeidsplass og kollegar.

Jeg tror faktisk dette er lovfestet. :evil:

Hei igjen!
Takk for innspill Yvette- tror jeg må gå i tenkeboksen ett par dager :roll:
Skal snuse litt rundt på aetat og har ikke time hos legen før den 8 aug. Jeg er i" midtimellom" fase -ikke sykemeldt og ikke friskmeldt, men har vært på arbeid innimellom. Har hatt gradert sykemelding også 25% og 50% også - det er ikke størrelsen på gradert sylemelding som er problemet, men rett og slett dagsformen min. Er jeg ok , kan jeg godt jobbe 50-100% uten store problemer. Det skal ikke mer til enn dårlig nattesøvn + litt ekstra stress før jeg blir satt ut og klarer da ikke 25 %.

Har fri en uke nå, og får bruke den aktivt til å undresøke litt rundt 8)

Hilsen søs

Lykke til du :D Går nok bra håper jeg. Kjenner meg igjen i dårlig søvn og stress og jobb. Ikke så greitt det. Føler med deg. Klem fra meg.

Jeg klarer ikke og sliter med 50-60 %.. :/ 4 timer på jobb og jg er "ferdig" liksom..

Holder på å bli sprø av dette, har bare 60 % nå...

Jeg føler meg skikkelig i en klemme på jobben om dagen...
Jeg har et vikariat nå, og jeg slet ganske lenge med å komme igang å jobbe før jeg fikk dette. Vill SÅ gjerne gjøre en god jobb her, slik at jeg kan få fast stilling. Men merker at jeg sliter skikkelig. Klarer ikke å konsentrere meg, er veldig trøtt og har alltid dårlig samvittighet siden jeg vet at jeg kunne gjort det mye bedre om jeg hadde vært frisk. Føles som om jeg "lurer" jobben min på en måte, at jeg ikke gjør en så bra jobb som de tror og at de kaster bort penger på å ha en vikar som ikke er frisk nok til å stå på i fullt tempo.
Samtidig har jeg fått bare positive tilbakemeldinger, men føler som sagt at det kanskje er ufortjent. Vi sliter veldig økonomisk så jeg har ikke råd til å jobbe en mindre stillingsprocent, og siden jeg bare får fornyet vikariatet mitt med 14 dager om gangen (snakk om stress) kan jeg heller ikke bli sykemeldt siden jeg da sannsynligvis ikke får noen forlengelse. Og jeg har nok ikke krav på sykepenger uansett siden jeg er via vikarbyrå..
Så dette med jobb er for meg en plage for tiden.
Virker som den beste strategien hvis jeg ikke blir bedre er å samle all energi til å prøve å bli fast ansatt der jeg er nå, for da kan jeg i hvertfall bli sykemeldt hvis jeg blir værre.
Men føler meg som en slem skurk bare av å tenke slik.
Huff det er ikke bra.

Hei

Jeg har hatt hypotyreose noen år nå og holder på med økning av dosen. Har lenge slitt med ledd og muskelsmerter, spesielt om natta.
Ser at flere av dere er sykemeldte og har problemer som følge av det.
Jeg jobber 100% stilling og tar deltidsstudier i tillegg. Dette er veldig slitsomt. Føler at studiene hele tiden blir satt til siden da det er vanskelig å sette seg ned med bøkene etter at man har vært på jobb hele dagen. Enkelte ettermiddager blir jeg bare sittende å se rett ut i lufta. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg "plager" meg selv med studiene. Men det er vel tilfredstillelsen av å få til noe. Har ofte dårlig samvittighet overfor jobb, familie og studier da jeg føler at jeg ikke klarer å yte noen av delene 100%. Har ikke fortalt noen på jobben om min sykdom da jeg ikke tror jeg vil møte noen forståelse for den. Tror egentlig ikke folk vet hva det innebærer å ha en slik sykdom.
Nå gleder jeg meg bare til sommerferien og kunne få slappe av å gjøre ikke noe!!

Jeg har nesten ikke vært i arbeid før. Men jeg har slitt med utdanning, hatt mye fravær og har ikke fullført noen form for utdanning. :sad:
Jeg jobbet et år som pleieassistent på et rehabiliteringssenter for eldre. Jeg stortrivdes, men kroppen min taklet rett og slett ikke mer, så jeg sa etter hvert opp. Hadde ikker opparbeidet meg krav til ledighetstrygd eller noen ting og de på sosialkontoret var rasende på meg. Jeg har jo ingen diagnose enda. Men jeg maktet rett og slett ikke mer.

Nå jobber jeg som våken nattevakt og har 10 timers vakter. ca 10-11 ganger i måneden. Det gikk veldig greit i begynnelsen, men nå er turnusen forandret seg litt og jeg sliter litt med det. I tillegg har jeg 1 times reise til og fra jobb, så jeg er borte fra hjemmet i 12 timer. Det er tøfft når jeg da må sove når jeg kommer hjem og har 3 barn hjemme. Jeg jobber som regel ons til søndag annenhver uke, så jeg føler at jeg taper så mye tid og jeg blir så utmattet de dagene jeg jobber at jeg kun fungerer på jobb og ikke i hjemmet i det hele tatt.

Jeg elsker virkelig det barnet jeg jobber med, og gleder meg til å dra på jobb og treffe han. Mitt mareritt kommer når jeg kommer hjem og ikke har krefter til å fungere som mor eller kone. Det tærer jo litt på familien her hjemme og det tærer på meg. Jeg kunne jo ønske at jeg strakk til på alle plan. Jeg har nå jobbet der siden 1 september.. men jeg må ærlig innrømme at jeg tror ikke at dette fungerer på sikt. Men det er lov å håpe.. jeg jobber på kontrakt pr måned så jeg kan liksom ikke sykmelde meg 50%, for da blir jeg bare satt opp på færre vakter neste måned. Er trasig med adecco sånn sett..
Så her får jeg jobbe på det jeg kan, så mange vakter helsen kan takle slik at jeg i alle fall opparbeider meg rett til en grei ledighetstrygd eller sykelønn. Man vet jo aldri hva som kan skje...