Påvirker stoffskiftet psyken?

Hei
Lurer på om stoffskiftet påvirker psyken/din personlighet. Hvordan og på hvilken måte og hvorfor?
Har følt meg anderledes etter fødsel for 9 mnd siden. Mer hissig, irritabel .. fort sint. Har aldri vært slik tidligere. Har vært deprimert, men det er jeg ikke nå, men føler at følelsene mine ikke så lett kan kontrolleres.. Ekkelt å bli "sint gammal kjerring". Har høyt stoffskifte...Hva slags humørsvingninger kan jeg vente meg fremover hvis jeg får lavt. VIl nødig bli deprimert... er da heller sint:)..Var bedre når jeg gikk gravid enn jeg er nå. Var faktisk veldig hormonellt stabil, glad og fornøyd som gravid.. det er nå heksa har kommet.. Blir det borte med medisen? mange spørsmål fra en som nettopp har fått konstantert dette.

Hei,

Jeg kan fortelle at jeg er irritabel og hissig - blir jeg mer hissig nå sprekker jeg.
Det skal lite til før jeg blir sint, og enda mindre til før jeg tar til tårene..
Jeg aner ikke hvordan det blir når/hvis du får lavt stoffskifte, da jeg ikke har vært der..

Jeg har gått på medisin i 3 uker nå, og føler ikke noe bedring.

Dette var nok ikke det svaret du ønsket å få..

Hei, dette er lise 78 som har forandret navn til lisemoen. Lenge siden jeg har vært her nå og det fordi alt har gått så bra, men nå er jeg veldig sint igjen. ting er dritt

Jeg har både ligget høyt og lavt etter fødsel for 1,5 år siden. Er ikke i tvil om at stoffskifte påvirker psyken. Når jeg er for høy er jeg som deg hissig, sint og oppfarende. Etter en stund med for lav dosering ble jeg trist, nedstemt og tok lett til tårene. Hvorfor vet jeg ikke, men nå som jeg ligger der jeg skal er jeg meg selv igjen. Håper det går seg til for deg raskt.

Det påvirker i hvertfall min psyke.

Angående det å være sint/irritert. Jeg har en teori om det ikke nødvendigvis kommer av stoffskiftet. Det er dårlig søvn eller søvndeprivasjon som er årsaken. Jeg merker bestemt at det kommer ekstra de dagene det føles som jeg ikke har sovet i det hele tatt. Generelt er det verst stilt de dagene jeg jobber morgenskift.

Dette er vel, som mye annet, ganske individuelt. Selv merket jeg i hvert fall mangel på livsgnist, og at jeg ble veldig lett irritert, slik som du sier. En annen ting, som jeg har lest flere steder og opplevde selv, var at jeg ble fort irritert av lyder. F.eks. hvis noen pratet mens jeg så på tv, eller av lyder i bakgrunnen.
En annen ting var at jeg ble mindre sosial. Jeg hadde rett og slett ikke noe lyst til å være sammen med vennene mine. Ikke det at jeg hadde ulyst heller, men følte ikke noe behov. Når jeg fikk medisiner/øker dosene, endret dette seg veldig, og nå er det ikke slik lenger, heldigvis.

Det er visst også vanlig å bli deprimert. Selv ble jeg mer likegyldig, hverken deprimert eller glad. I tillegg kan man bli frustrert av at man ikke er gladere, mer sosial og sliten, noe som igjen påvirker humøret. Noen kan visst også bli mer nervøse enn tidligere.

Nå har jo du fått diagnosen på et tidlig tidspunkt, og jeg regner med at du alt har fått medisiner, så kanskje du ikke får oppleve så mye mer av de psykiske plagene enn det du har nå.

Kjenner så godt igjen det du beskriver NoraH. Jeg er forhåpentligvis kommet fort igang med medisin Levaxin på tidlig stadium jeg å. Men samtidig virker det som jeg har hatt de samme symptomer siden jeg fikk min datter i 96. Men min tilstand forverret seg i januar i år. Slik ble det til at jeg ble henvist til endokrinolog som kaller mitt tilfelle subklinisk hypo...pga positiv antitpoverdier og forhøyet tsh kombinert med klare symptomer.Disse symptomer som du beskriver var veldig igjenskjennende. Hvordan er din historie da? Har du nettopp begynt med medisin? :) Med hilsen meg

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte i mars, og har i hvert fall hatt det siden september 2008, om ikke lenger. Jeg har hypothyreose med forhøyet TSH og noe lav FT4, men resten var normalt (også normal anti-tpo, utrolig nok). Har hatt en del småplager, men de største problemene har vært mangel på energi og livslyst og mageproblemer. Fikk Levaxin med en gang, og trapper opp en gang i måneden. Det hjelper veldig, selv om det går mye opp og ned. Bare venter på å nå riktig dose!

Hei!
Jeg kjenner meg igjen i det meste som er blitt sagt her.
Merker også at jeg har mye lettere for å gråte å bli lei meg, blir overfølsom.
Slet veldig med depresjon en periode og kjenner fortsatt att jeg ikke har lyst til å være særlig sosial etc. Det frister ikke.
Jeg fikk påvist hypothyreose i februar i år, har fått behandling siden dengang. Har nok hatt hypo. siden minst 2007 uten å vite om det.
Jeg har trappet opp medisinen siden jeg startet i februar og må si at jeg føler meg veldig mye bedre nå. Selvom det kan gå veldig opp og ned, så er jeg generelt mye bedre. Føler meg sjelden deprimert lenger, og har mye mere energi. :)

Jeg merket for et par år siden at jeg ikke var den glade jeg brukte å være, og at jeg lo mindre. Ikke deprimert, heller ikke nedfor, men et lite lokk over følelsene. Nå tar jeg johannesurt og føler meg bedre.

Jeg merker også at jeg ikke har lyst til å være sosial. Jeg går i 100 % stilling, jeg har en T4 på 7 forøyeblikket noe som er for lavt for meg. Jobben krever alt jeg har av energi. Jeg merker at jeg ikke kan fordra å få meldinger på mobilen eller at noen ringer, eller besøk av mine foreldre flere ganger i uken. 1 Gang per mnd hadde vært nok. Så om de spør denne uken kommer jeg til å si det som det er, og sender de meldinger eller ringer like så. Jeg orker bare ikke om det er aldri så egoistisk.