Urolig i kropp/psyke og deprimert/på gråten
Hatt litt pause jeg nå og latt ting gå sin gang...man blir sliten og lei av legestyr og bare det å være her inne noen ganger....
Sist jeg skrev hadde jeg jo fått beskjed av en kirurg på Aker om å slutte med Levaxin fordi blodprøvene var normale som jeg har hørt for n'te gang....
Gått helt greit siden da, men siste 3-4 ukene har jeg vært så utrolig urolig i kroppen!!! Jeg greier ikke slappe av inni meg og tankene bare raser rundt i vill fart. Jeg har humørsvingninger fra halvtime til halvtime, og greier ikke ha en stødig eller rasjonell tankegang om noe som helst. Jeg blir frustrert!! Og man har jo en jobb, man har jo kjæreste, man har jo ting og tang i hverdagen å forholde seg til....det er slitsomt når man føler seg helt PMS 30 dager i måneden...!! Det er liksom skikkelig tungt å smile nesten, hvis dere skjønner....går rundt i et slags vakuum og det er så rart når jeg egentlig har det ganske så bra. Jeg stresser og uroer også voldsomt for småting som KANSKJE kan skje, sånn har jeg kanskje alltid vært, men nå har det virkelig tatt helt av. Jeg krisemaksimerer så innmari frem i tid at jeg blir helt sliten av meg sjøl. Det er irrasjonelt og kjemperart.....
Lest masse her igjen idag og søkt på 'urolig', 'deprimert', 'overdosert'....
Blir så forvirra ang meg sjøl, har jo tenkt nå siden sist at jeg skal forholde meg til at jeg IKKE har stoffskifteproblemer og heller prøve andre ting som å rydde opp i div ting (ikke masse problemer altså...) og å spise sunt og normalt, knaske jern og magnesium og tenke at det må være prevansjonen jeg ikke tåler samt takle livet som best jeg kan....men jeg blir jo bare mer og mer deprimert og på gråten!! Og jeg er da ei helt normal jente og har bra, trivelig jobb og god kjæreste og alt som er.....nå om dagen går jeg liksom og vurderer hver time om forholdet med kjæresten er rett for meg eller ei, det svinger fra time til time og tankene slutter aldri...herregud hva skjer?!??! Bytte fra p-piller til P-ring har ikke hjulpet nevneverdig....
Og det er ikke psykolog jeg trenger.......
Har byttet fastlege nå, men ikke vært hos hun nye enda. Jeg er så lei av å forklare meg.....
Men nå MÃ… jeg gjøre noe. Tenkte nå å bråslutte på Levaxin for å forsøke kickstarte halv kjertelen min evt - kanskje har jeg overdosesymptomer som jeg lurte litt på her en stund?? Jeg sa vel i forrige innlegg at jeg skulle slutte på Levaxin den dagen, men jeg har ikke tørt og går fortsatt på 100 mcg om dagen.....tenkte at alt må være i orden i livet mitt og være litt ovenpå før jeg skal tørre å slutte helt. Sånn vil jeg også tydeligere kjenne om jeg evt blir i dårligere form ved å hoppe av, tenkte jeg...... Jeg får se....
Håret går det nå greit med - ikke unormalt avfall og har heller ikke hatt det på lenge, men jeg klør en del på kroppen igjen i perioder og jeg svetter sinnsykt om natten. Enda jeg egentlig er frossenpinn. Oppleves vel egentlig som at jeg fortsatt er kald inni meg, men er veldig varm utenpå.
Jeg orker ihvertfall ikke gå rundt å være så svak som nå, jeg gråter av den minste hverdagslige utfordring, og jeg skal IKKE gå på en smell nå. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er noe galt et sted.... Kan da ikke dumpe kjæresten og bli sykmeldt fra jobb bare fordi jeg har humørsvingninger og depresjon og det som verre er som kommer av noe fysisk.........
"Du må ikke tenke så mye!!" hører jeg ofte..... Nei, kunne man bare skrudd av!! Det går jo av seg selv - jeg VIL jo ikke gå rundt å tolke og analysere og stresse oppi huet.......
Hoff!!!!
Er lov å klage litt.......... :cry:
Hvordan vet man at man har slitne binyrer?
Dette ble ikke sjekket hos meg.
Trodde dette skulle sjekkes før man fikk thyroxin?
Re: Urolig i kropp/psyke og deprimert/på gråten
Hei igjen
En liten tilstandsrapport.
Har vært sykmeldt i 6 uker og har nettopp vært hos legen og fått sykmelding 2 uker til.
Og etter det begynner vel NAV-samtale osv osv....huff. Akkurat som jeg orker å sitte med lege og trygdekontor for å forsvare at jeg føler meg dårlig selv om det ikke syns utenpå. Jeg liker det ikke....føler meg på tiltalebenken...
Men. Målte stoffskiftet igjen med TSH ned fra 3.6 til 3.2, det syns jeg var liten endring etter 6 uker på Lev 50mcg (etter å ha gått noen uker UTEN Lev fordi en kirurg på Aker mente jeg bare kunne kutte ut). T4 tror jeg var 16.2 og T3 (som jeg hadde krysset av for selv) var visst 4.3. Legen foreslo at jeg øker til 75 mcg 5 dager i uka (gå mandag og torsdag på 50mcg) så da gjør jeg vel d? Videre fikk jeg beskjed om at T3 var det INGEN vits å følge med på. Jeg har nå forresten byttet til en kvinnelig fastlege, 2dre gangen jeg var hos henne nå. Syns hun har LITT bedre snurr på stoffskiftetingene enn mine 2 andre leger, dette er første gangen noen har bedt meg om å øke doseringen faktisk, og ikke for brått. Men det er fortsatt TSH man styrer etter i legestanden, ja... Jeg skal krysse av for T3 denne gangen også (får med skjemaet hjem), jeg betaler jo en 50lapp for prøvene hver gang, det er MINE prøver, så da har det vel ikke noe å si om jeg personlig vil at T3 skal måles. Samme for legen det vel.....!
Mandag var jeg forresten på utredningstime hos ei lege på Balderklinikken. Deilig å ha masse tid til å forklare hvordan jeg har det og føle at man blir hørt på og tatt på alvor. Vi snakket MYE om trette binyrer og jo mer hun forklarte og flere ark hun gav meg om temaet så føler jeg jo dette henger VELDIG på greip med mitt liv, min kropp, min psyke. Nå skal jeg måle kortisol i spyttet og sende inn i morgen - tilbake til Balder om 5 uker for å se på alle blodprøver og avtale videre gang osv.
Nevnte trette binyrer til fastlegen min idag - hun sa at det hørtes ut som noe alternativt som ikke hørte skolemedisinen til også lo hun litt.... Ja, LE HØYT av at pasienter prøver å gjøre noe med helsa... Er vel ikke noe nytt at skolemedisin og alternativ medisin kræsjer, da men... Allikevel.
Hvis Balder påviser problemer med binyrer - er dette noe man blir frisk av? Med behandling? Noen her som har erfaring? Lest litt om det her inne og andre steder også... Stemmer det at Levaxin egentlig gjør ting vondt verre hvis det er binyrene det er noe galt med? Jeg har jo ikke akkurat verdens beste erfaring med Levaxin - bortsett fra at jeg fikk ett løft i formen som vedvarte i 3-4 mnd etter tablettene begynte å virke 3 mnd etter oppstart.
Det er viktig å sile ut ting i livet som påvirker formen, samt være snill mot seg sjøl i måten man lever livet på. Jeg vet at jeg har vært uheldig med en del erfaring både på jobb og i forhold samt at jeg har måtte bytte jobb ofte og flyttet ofte. Jeg har hatt MYE ups and downs for psyken, og smellen jeg har gått på nå er den verste. Og jeg forstår forsåvidt hva det kommer av, kroppen kan jo bare tåle SÃ… mye om dere skjønner... Det handler om å gå på akkord med seg sjøl når magefølelsen skriker osv - ikke rart man kollapser... Men jeg mener også at hvis jeg hadde vært sterkere og friskere så hadde jeg taklet ting bedre. Nedstemtheten ligner mer på depresjon den gangen her, og tårene renner lett. Ikke fordi jeg mener jeg har en depresjon foran stoffskifteproblemer, men fordi etter å slite med å finne Lev-formen og samtidig skal takle livet ellers så blir man bare mer og mer oppgitt og "nede...."
Føler meg langt unna det å skulle gå på jobbintervjuer (mistet jo jobben som jeg skrev lenger opp her).....
