Det er ikke jeg som er syk, det er samboeren min...

Hei alle sammen!

Først: Det er ikke jeg som er syk, det er samboeren min (mann i 30 åra).
Men han er på mange måter litt for typisk mann :wink: , dvs har "legeskrekk", og er i tillegg utrolig sta og har høy smerteterskel, noe som fører til at han går på jobb uansett, og kollapser straks han kommer hjem. Dette har jo ført til at legen hans ikke regner han som syk, "for han klarer jo å jobbe!". I tillegg har min kjære dysleksi, og å finne informasjon om sykdommen sin selv er dermed omtrent håpløst. Derfor tar nå jeg jobben!

Resyme av sykdomsbilde: Sannsynligvis utviklet han såkalt autoimmun hypothyreose allerede da han var 18 år, mens han var i militærtjeneste. Husker han ble utrolig syk da, og var innlagt på sykestua i flere dager med noe de trodde var en svært kraftig halsinfeksjon. Jeg husker også hvor skuffet jeg var da han endelig var ferdig med tjenesten, og kom hjem til meg og begynte å jobbe. Jeg kjente han liksom ikke igjen: Noe av den friske, glade gutten jeg var blitt kjæreste med var borte. Han var alltid sliten, og jeg som hadde gledet meg til å finne på ting sammen med han på fritida måtte bare finne meg i at etter jobb var han for sliten til å finne på særlig mye ekstra.

Og så gikk det faktisk 8 år!!!! Hele tiden ble han stadig mer diffust syk. Forferdelig hodepine var verst, i tillegg til stadig feber, fikk "alt" som gikk av infeksjonssykdommer- mye verre enn andre, han sov nesten hele tida i helgene, magen kranglet (innlagt et par ganger pga mistanke om bllindtarmbetennelse), innimellom hadde han slike leddsmerter i beina at han måtte bruke krykker. Frostrier (vi trodde det skyldtes feber). Og selvfølgelig: TRØTT og SLITEN! Vi kunne ikke dra noe sted uten å ha med et lager av paracet.

Og hele denne tida jobbet han fulltid som håndverker. Aldri sykemeldt, knapt nok egenmeldinger, unntatt to sykehusbesøk og en
kjeveoperasjon... I tillegg sa han aldri nei til venner som trengte håndverker-hjelp. Men på fritida lå han tilslutt bare på sofaen eller i senga, sov eller med grusom hodepine. Denne tida var et helvete...

Gjennombruddet ble en tilfeldig test av et "mål-blodtrykket-selv"-apparat hos noen venner. Han hadde skyhøyt blodtrykk! (merkelig nok...). Dermed dro vi til legen igjen, og nå hadde vi endelig noe konkret å vise til, og DA først tok han samboeren min på alvor og begynte å ta blodprøver. Dette var i 2002.

Resultatene viste T4 på 4,6. TSH vet vi ikke, for verdiene sprengte skalaen (opp til 100). Tror det ble målt manuelt til 127 etterpå. De hadde aldri sett noe lignende på laben før...

I tillegg ser jeg at resultatene viste (ramser bare opp de som er merket som uvanlige):
S-krea: 137
S-alat: 53
S-asat: 59
S-kol: 7,6

Kan noen forklare meg hva dette betyr? Vi fikk ingen forklaring...

T3 ble ikke målt, det var kanskje ikke vanlig på den tida? Og disse antistoffene som noen snakker om, AntiTPO, er det vanlig at de skal måles også (kanskje det er de rare verdiene over?)?

Etter dette ble han satt på Levaxin, 100 mg. Og blodtrykkssenkende tabletter. Formen ble snart mye bedre, hodepinen forsvant, og immunforsvaret ble mer normalt slik at han ikke lenger var syk hver uke.

Da blodprøvene viste normale hormonverdier, ble han av legen erklært frisk. Dessverre aner jeg ikke hva disse prøvene viste, for han har aldri fått med utskrift hjem, har sannsynligvis ikke spurt og han husker aldri tallene...

Problemet er selvfølgelig at han likevel ikke er frisk!! Nå har han gått snart 6 år på thyroksin, og i stedet for å bli bra blir han stadig snikende verre... Egentlig passer symptomene hans bedre på hypothyreose nå, enn det de gjorde da sykdommen ble oppdaget. Bl.a. er han blitt så utrolig frossen, han som tidligere jobbet utendørs hele vinteren uten å noen gang fryse! Og søvnbehovet er helt håpløst. Vi har fått barn siden 2002, og nå er en vanlig replikk hjemme hos oss om kveldene: "Nå må er det leggetid unger, for nå har pappa sovnet!" Dvs: han sovner ofte (2 av 3 dager) FØR ungene sånn ca i 20-tida. Og så sover han helt til morgenen. Så godt som umulig å vekke. I helgene sover han gjerne 12-14 timer om natta.

I tillegg har han store problemer med leddsmerter, verst i anklene, men egentlig i alle ledd. Legen tok noen prøver, og sa han hadde podagra (urinsyregikt), og han tar 200 mg Zyloric mot dette hver dag, men likevel blir det langsomt verre. I følge legen er han frisk av dette også...
Muskelsmerter i tillegg, daglig.

Mageproblemer har som sagt ført til totalt tre innleggelser, og han er i ferd med utredning m tanke på Chrons, men de har ikke funnet noe enda. Tror ikke de gjør det heller.
Sjekket for B-12 mangel for 6 mnd siden, svaret var "normalt", aner heller ikke der nøyaktige verdier.

I tillegg kommer humøret, og det synes jeg egentlig er verst. Men det er det ikke sikkert han har merket selv en gang. Han er blitt så, tja, lat? Jobber og står i borte, tar ikke ansvar for NOE som HELST hjemme. Orker ikke, gidder ikke, bryr seg ikke... Sur og negativ, ser svart på det meste. Takler ikke ungene når han er sliten, glefser etter dem og er usaklig. Selv om han er utrolig glad i dem, og tidligere har vært verdens snilleste og mest tålmodige mann ovenfor barn. Og synes han er glemsk... " Gammel" kunnskap sitter som støpt, men å huske at jeg har gitt beskjed om at jeg jobber kveldsvakt på fredag derimot... Eller hvor lommeboka hans er... Eller mobilen... Egentlig har han gitt opp det meste, inkludert å bli frisk.

Huff, dette ble et langt, sytete brev! Men konklusjonen er: Dette går ikke lenger!!!!! Jeg er alenemor MED samboer, og jeg synes jo synd på kjæresten min også.

Så nå skal jeg bestille nok en legetime, men denne gangen skal jeg være med selv, og være velinformert furie som stiller spørsmål og stiller krav! Og der trenger jeg litt hjelp fra folk med erfaring fra sykdommen:

Såkalt T3, Liothyrinin, det bør vi vel kreve at han prøver? hva er vanlige doseringer her? Og han bør vel ikke senke dosen med Levaxin, når det virker så dårlig i utgangspunktet?

Hva med Armour? Er det vanskelig å få tak i/startet på? Ser for meg at legen vil blånekte for å bruke et slikt "useriøst" produkt? Problemer i forhold til andre medisiner/sykdommer?

Hva er normalverdi for B-12? Bør vi kreve ny blodprøve for å se utvikling? Hva er de beste verdiene for TSH, T4 og T3 for å føle seg frisk?

Bør vi kreve henvisning videre til endokrinolog (og hva er egentlig det...?) Hva med reumatolog? Svigermor har leddgikt, er det noen arvelig faktorer her?

Håper noen orker å pløye seg gjennom dette og svare!
Uansett var det litt terapi i å få kvittet seg med litt frustrasjon. :)

Det første du kan gjøre er å vise dette brevet til legen, da kanskje han skjønner akkurat hvor ille det hele er. Ellers vil eg sie at dere bør få tak i resultatene fra blodprøvene og se hvordan stoffskiftet har utviklet seg over tid. Det som ofte skjer når man starter med levaxin etter en lang periode med lavt stoffskifte, er at kroppen langsomt våkner til live igjen og trenger ennda mer levaxin. Derfor er det viktig å holde øye med tallene og øke dosen etterhvert som behovet øker. Etterhvert vil kroppen ha stabilisert seg og man har nått frem til en nogenlunde fast dagsdose levaxin. Hvis man fremdeles sliter med en masse symptomer kan man begynne å se på alternativer som liothyronin og Armour.
TSH bør ligge runt 1, og eg mener å ha hørt at menn trives best med FT4 ca i midten av normal området. MEn som altid så er dette veldig individuelt, og mannen din må finne sine egne nivåer.

Mageproblemer, leddsmerter og muskelsmerter er ganske normalt ved lavt stoffskifte.

Din mand er slidt ned mentalt også. derfor er han "urimelig". Jeg er sikker på, at han er godt klar over det selv, men orker ikke tænke over det fordi det har han (med garanti) gjort mange gange før og efterhånden ikke kunne præstere den energi/indsats for at ændre sig..... selv om han helt sikkert gerne ville. Til sidst går man kold i sine egne nederlag og stopper med at prøve.... Hvor er det synd for ham, dig og jeres familie!

At denne bedring fra før er nu på retur - kan jeg, efter at have læst din beskrivelse et par gange - kun se EN mulig grund til, og denne er, at jeg er SIKKER på, at din man fik IKKE målt sin kortisol rigtigt FØR han er blevet sat på Levaxin. Det er en fejl næsten alle læger begår.

I virkeligheden må man ikke sætte patienterne på Levaxin FØR man ved hvordan er status på deres binyrer. At din mand går igennem mange år med en udiagnosticeret lavt stofskifte betyder, at det er alle andre hormonkirtler der kompenserer for underskud af skjoldbruskkirtelhormon. Specielt gælder dette binyrerne. Så hvis der går mange år hvor binyrerne var på "overarbejde" kommer der et tidspunkt hvor de sætter ud og i tillæg til den manglende thyrohormon kommer der nu også underskud af kortisol.

Dette betyder en dårligere optagelse af Levaxintabletterne OG generel forværring af både stofskiftet OG de andre områder hvor kortisol spiller en rolle = generel forværring af begge dele.

Jeg kan ikke fatte det, at lægerne er SÃ… ukloge og SÃ… uvidende. Selv den første i verden udgave af Levaxin (Eltroxin) der hedder Synthroid - havde i indlægsseddel en klar instruktion til lægerne om IKKE at ordinere Levaxin FØR kortisol/binyrene var kontrolleret OG i orden. Hvorfor gør de så ikke det!?

Det er min personlig opfattelse iflg. mine egne erfaringer/ressearch, men prøv lige at se dette link (desværre på engelsk), som en anden bruger her har postet og hvor du kan se sammenhænget mellem lavst stofskifte og binyrerne: http://www.drrind.com/scorecardmatrix.asp

Giv ikke op, selv om det er svært. Jeg er sikker på, at denne gode, dejlige mand du kender fra før og savner - er der fortsat inden i ham, men at han bare har ingen kræfter til at komme tilbage til sit gamle "jeg".

Men hvis I kan få jeres læge til at lytte eller finde en ny, mere lydhør læge - og hvis du prøver altid at være tilstede ved konsultationen og huske det din man glemmer - samt at I altid KRÆVER alle blodprøveresultater udleveret som kopi med hjem - har I begge en fair chance for fremtiden. Det tror jeg på!

Held og lykke og god bedring med din mand. :)

Jeg kjenner meg igjen der Gisa ! Huff å huff, det var et helvete !
Få han derre over på Armour jo fortere jo bedre - ikke la ham få ødelegge seg helt, slik jeg gjorde.
Jeg hadde også høy urinsyre og tykktarmsbetennelser, som jeg til slutt ble innlagt akutt for. Da var det stopp og jeg gikk over til Armour.
Og MOT flere legers utrykkelige advarsel om at dette var suspekte greier.
Armour finnes altså på vår Norske særordning som heter "Registreringsfritak". Alle leger bruker dette skjema daglig og har det i skuffen.
Unødvendig å si at jeg ble mye bedre fra dag en og går aldri tilbake til Levaxin. Jeg har prøvd å blande inn 25µ men selv det får jeg symptomer av.

Hvis legen er sta så kjøp på internett. De må betale selv likevel og jeg ser det iallfall slik at når de nekter å skrive det ut behøver de ikke få fortjenesten heller.

En kropp som går på stofskiftemedisin som bare tilfredsstiller labinstrumenter og leger vil etterhvert bli preget av det.
Det virker jo ikke i kroppen !
Og det kroppslige forfall kan jo spores i andre blodprøver - om det skal til for å åpne øynene. Kolesterol, Karotener og Trigysider blir hos noen forhøyet. Også urinsyre og amylase kan bli det.

Leverprøver (ASAT) også - som du har gitt eksempler på.
Du kan jo finne prøvene du lurer på i lista her og klikke ivei : http://www.furst.no/bb/index6.html

Det er såklart viktig å vite om man har antistoffer (anti-TPO - TRAS).
Det vil jo forklare mye, men de må jo tas før kjertelen forsvinner, så det kan være for sent.

Du har en klinisk observasjonsevne den gode doktor nok savner. Det virker som denne utelukkende stoler på noen dumme instrumenter på en lab og overser de tegn pasienten utstråler.
Bytt ut den legen - legen skal være til for folk - ikke laboratorieinstrumenter.
Du kan jo spørre legen om hvilket thyroxin som var enerådende i 100år før 1970 - og om det går å huske så langt tilbake i tid.

Så vil jeg jo si at noen av "oss" trenger ganske lang tid på å overbevises.
Det ser ut som at du har argumenter - prøv å nå inn med dem Gisa - han trenger det - dere trenger det.

Hei..har mannen din stått på 100µg Levaxin hele tida mens han har vært medisinert. Hvis så er tilfelle er min tanke at han må være sterkt undermedisinert.. blodprøver eller ei... Jeg og hadde Ft4=3,3 og TSH>100, så da sa endokrinologen at fordi vi da har gått svært leeeenge som hypotyreot, lander vi som oftest på en dose tilnærma 150µg/daglig. NÅ MÅ han få målt FT3 for å se om han konverterer tilfredsstillende.Det er det som tross alt er det AKTIVE hormonet. Hjelper lite om vi har masse FT4 i blodet hvis vi ikke kan gjøre nytte av det. EN grunn til det kan være slitne binyrer slik som Anisa så godt beskriver; og jo lengre vi har gått før vi fikk diagnose, dess større rovdrift har det vært på binyrene våre.. Mye av det du beskriver nå tyder på alt for lite FT3.Men hvis dosen av T4=levaxin er høy nok og det likevel ikke blir nok FT3, kan dere forlange å få prøve Liothyronin som er T3, eller be om Armour e lign,--organisk tyroksin inneholder jo begge, slik at en slipper å lage all T3 selv.

Ferritin anbefales på ca.60-70 da denne er viktig i konverteringa bl.a.Videre sies det at vi bør ha B12 på ca 350(?); Ved anti- TPO anbefales SELEN og REN Omega-3. "Triob" fås på resept- inneholder B12 og 6. B6 er viktig for binyrer og konvertering. Ellers er det lurt å gjøre som n,Finn sier, klikk dere inn på Furst og les dere opp på ulike blodprøver og hva de står for. Lykke til hos legen. Dessverre tror de vi er friske bare de ser blodprøver innen ""normalen"", men det er bare mannen din som vil kjenne hva som er normalt for ham; hva som gjør at han føler seg bedre....Han må være langt fra riktig medisinert; langt ifra!!!

Les og print ut artikkelen av E. Haug og ta med til legen . Han er professor (UiO) og overlege ved hormonlaboratoriet på AKER. Der står det bl.a. behandlingsmål og gjennomsnittlige "sluttverdier". Haug er en alle leger må/bør lytte til iallefall!!!

Den ligger inne på nett bl.a. under NTF sine sider....

Må bare legge til at dette sikkert er/ kan være gammelt nytt for dere...

Hei og velkommen.
Det var en bra og grundig beskrivelse.
Tyder på autoimmun thyreoditt slik som de fleste av oss her har.

det som jeg lurer på , er om han også har autoimmun gastritt, noe somer helt vanlig blandt oss som har autoimmun thyreoditt, samt derav følgende B-12 mangel med antistoffer mot parietalcellene.
Har ikke hørt om noen i Norge som har blitt testet for det, for de gir bare b-12 tabletter for resultatet som er lavt b-12.
Det fins også noen få som får både hashimotos og autoimmun binyrebarksvikt, konbinasjonen kalles schimidt syndrom.
man måler da antistoff mot 21-hydroxylase. Står på blodprøverekvisisjonen til hormonlaboratoriet på Aker på www.aus.no .

Hva gjøre nå:
Start med å få prøveresultatene.
-Klart de kunne måle ft3 da.
-DDD (defined daily dose) for levaxin er 150 µg så 100 µg ser veldig lite ut.

Vi har ikke hørt noe bra om endokrinologene i Trondhjem, de forlanger "oppsiktsvekkende" (!) blodprøver før de innvilger audiens. Formen er irrelevant hos dem, de vil ha prøver som ligger godt under referanseområdet før de hører på en. En hadde ft4 under referanseområdet og ganske lav TSH og det holdt ikke for å få time....

Så jeg ville bedt om blodprøve resultatene over tid:
TSH
Ft4
Ft3
Anti-TPO
for stoffksiftet

og ACTH og morgen cortisol og anti-21-OH for binyrene.
Man får gikt-og reumatismesymptomer av lavt cortisol men det hele henger sammen med autoimmuniteten, hvis man først har en autoimmun tilstand så har man høyrere sjanse for en til.

nora

Takk for svarene alle sammen, de var virkelig nyttige!
Nå skal jeg skrive meg en huskeliste, samt skrive ut artikkelen til Haug, og så skal jeg banke den i bordet til legen når vi evt. kommer dit!

Men først skal jeg ringe legekontoret og be om utskrift av alle blodprøveresultater. De skal lagre slike ei stund, ikke sant?
Problemet der er vel at de ikke vil gi dem til MEG, bare til samboeren min. Håper det går greit å be om å få dem sendt i posten (de liker visst ikke det heller...) Samboeren min er nemlig hardt rammet av telefonskrekk også, så han har alltid "satt bort" slik telefonering til meg. Og det har gitt oss problemer med at HAN ber meg ringe legen for å få prøveresultatene, JEG ringer, DE nekter å gi MEG svaret. Dermed må jeg ringe samboeren min, slik at han likevel må ringe selv etterpå. Og så ramser de opp alle tall og rare verdier, og han glemmer dem like fort stakkar, og har ikke sjans til å notere ned pga dysleksien sin. (PS: Nå høres han ut som en dum stakkar, det er han ikke! Han er den mest praktisk intelligente fyren jeg kjenner, og en racer i matte, men håpløs språklig, hvis dere forstår hva jeg mener).

Det var egentlig veldig godt å høre at det hele kanskje skyldes at han bare er undermedisinert og burde hatt 150 milligram i stedet. Vi har jo vært ganske bekymret for hva det kan være som feiler han nå, når legen påstår det ikke er hypothyreosen som plager han lenger.

Dette skal vi nok få løst!

:P

Hvis derer betaler 80 kroner eller hva det var, får dere hele journalen. de MÃ… gi dere hele journalen for der etter loven deres.
Dere vil egentlig bare ha alle blodprøvesvar, men jeg har engang måttet betale full pris for ett ark med resultater fre en eneste prøve.
det kan være verdt det å betele noen tiere for ett ark med alle blodprøvesvar.
Det tar noen få tastetrykk å printe ut alt på noen få ark så vanskelig er det ikke.
ournalen og blodprøvesv er hans (pasientens) eiendom og det må oppbevares selvsagt. man kan få dem nårsomhelst.

Unntak er hvis de mener at opplysningene skader ham psykisk pga psykisk sykdom. Det er jo ikke snakk om noe sånt her.

Det skulle stå neo slikt om pasientjournaler samt pasientrettigheter på nett, kanskje vi har noe i nyttige-links-folderen her, hvis ikke, burde vi hatt det der...

nora

Samboeren din har rett til å få utskrift av journalen. Det er hjemlet i Pasientrettighetsloven:

http://www.shdir.no/vp/multimedia/html/ ... /kap6.html

Kontorpersonalet mumlet noe om at jeg ikke hadde rett til å få journalen, men det har vi altså!

De mente også at jeg i tillegg til en fast sats på kr. 85.- måtte betale for den tiden de brukte på å kopiere journalen; tykk journal: dyrt, tynn journal: billig. Dette er også tull. Legenes adgang til å ta seg betalt er regulert gjennom trygdesystemet, det er faste takster, såvidt jeg husker koster det kr. 85.-.

Det burde gå an at samboeren din skrev en fullmakt, slik at du kan ha kontakt med legekontoret på hans vegne. Men når det gjelder blodprøver er det mye greiere å få den type informasjon skriftlig.

Da jeg var underdosert hadde også jeg telefonskrekk, dette har bedret seg mye etterhvert som dosen er økt. Hypothyreose er en sykdom på cellenivå, alle organ kan være involvert, også hjernen.

Ønsker dere veldig lykke til videre! :D

joni, kan du legge det i nyttige-linker-folderen hvis vi ikke har det fra før? Tusen takk for postingen om dette.

Takk for tips igjen!

Men nå vil ikke samboeren min gå til denne legen mer! (Hurra!) Jeg hadde samme lege selv, helt til jeg ble gravid og virkelig trengte en lege... Da jeg ble gravid neste gang byttet jeg fastlege med en gang, orket ikke flere svangerskapskontroller der!

Nå har jeg lest opp og forklart det meste av det dere har skrevet for samboeren min, og han er blitt mer og mer forbannet over hvor dårlig oppfølging og forklaring han har fått, så nå har han endelig gått med på å bytte fastlege! Uansett trenger vi jo å få utskrift av prøvene, men slipper jo å forklare legen sin at han ikke er frisk flere ganger nå -håper vi!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

joni, kan du legge det i nyttige-linker-folderen hvis vi ikke har det fra før? Tusen takk for postingen om dette.

---

Bare hyggelig Nora! Oppdraget er utført! :D

Gisa! Flott at samboeren din vil skifte fastlege. Har inntrykk av at mange fastleger dessverre misforstår mht referanseverdier. De tror at så lenge verdiene er innenfor referanseverdiene, så er alt i orden. Referanseverdiene gjelder for friske mennesker. Vi som har hypothyreose og som bruker medisin skal ha helt andre verdier. Haug skriver noe om det i artikkelen som er nevnt over. Men det viktigste av alt er at det er helt individuelt hvilke verdier hver enkelt av oss bør ha for at vi skal fungere godt.

Det er av avgjørende betydning at samboeren din nå kommer til en lege som har kompetanse på behandling av lavt stoffskifte. Har dere mulighet til å sjekke det ut, f.eks. ved å spørre kjente, familie som har erfaring og som kan anbefale en lege? Kan han eventuelt ta en second opiniontime hos en annen lege, før han bestemmer seg for å skifte fastlege?

Lykke til!

Jeg kjenner til flere som rett og slett har bestilt time hos en lege for å finne ut av "kjemien".. bra hvis det har vært klaff; prøvd videre hvis ikke- men kommet i mål til slutt. Etter den nye loven som fulgte fastlegeordningen fra 2001 har vi som Joni sier rett til en second opinion.
Når det gjelder utskrift av journalen-forlang å få den SELV.. ikke hør når de evnt. tilbyr å sende den til den nye legen. De har ikke noe med det. Og ta kopi selv slik at dere har for framtida (hvis dere leverer utskrifta til den nye,mener jeg).

Så føler jeg for å si noe som jeg IKKE,IKKE,IKKE skal si. Teoretisk går det an å prøve forsiktig å øke dosen på egenhand. Når vi kommer over 100µg/daglig skal vi ikke øke med mer enn 12,5µg/daglig(tablettdeler fås på apoteket). Spør om resept på 25µg.. Den nye dosen trenger på dette stadiet mulig hele 3 mnd. før den virkelig sier noe om nytten av den. Derfra går en evnt. forsiktig videre, kanskje med økning av 12,5µg en eller to dager i uka. Når en nærmer seg sluttdose, skal det svært lite til...
Jeg har nå bare tenkt høyt på/for meg selv. Anbefaling er dette IKKE-- bare litt å "tygge på"!!!

Min måte å få det som jeg vil er enkelt og greit, få blodprøveskjema av legen (ikke ta blodprøvene på legekontoret, si at du vil ta det på sykehuset) si at du f.eks vil sjekke Fritt T4 og TSH, noe legene er mer tilbøyelige å skrive på enn fritt T3, da får du et rødt skjema med deg, hvor du selv merker av med blyant på f.eks fritt T3, om det er det du vil ha greie på.
Etter 1uke etter blodprøvene er tatt går du til legekontoret og sier at du vil sjekke blodprøve svarene i skranken til sekretæren, be henne skrive ut resultatene, så kan du sjekke dem i ro og fred hjemme.

Jeg fikk liothyronin(T3) ved å gå til en annen lege. Så sa jeg at jeg hadde prøvd levaxin(T4) i 2mnd uten særlig virkning og at jeg gjerne ville prøve Liothyronin itilegg bare får å se om det kunne gi meg en bedring, om ikke så skulle jeg slutte med dem med en gang, men at det var verdt et forsøk.

Hender at man får resultatene av dama i skranken, men det hender også at legen sier til dama at dufår beskjed å bestille time.
På sykehus har ikke sykepleiere eller annet personale lov å utlevere prøveresultater (som kan være alvorlige) til pasienten uten at legen har snakket med pasienten før.

Men rutineblodprøver på stoffskiftet er da neppe i samme kategori, det er helt vanlge prøver som vi tar et par ganger i året eller mye oftere når man begynner med levaxin.

joj...han her har rett og slett møtt veggen.

ellers må jeg si at han er ikke lat(selv om det virker sånn), men man kommer inn i en helt komafase hvor alt bare suser forbi.

men jeg skjønner veldig godt at du blir utrolig lei!

hvis det er slik at mannen din ikke har sagt tydelig nok ifra til legen så synes jeg du skal være med han på et besøk og bare legge alle korta på bordet. bestill en dobbelttime, og krev at han skal få sykemelding.

han har bare kjørt kroppen fullstendig ut, og han trenger tid for å la kroppen komme seg sakte men sikkert.

du bør være forberedt på at det kanskje ikke går, og da må man jo tenke på uføretrygd. men det er jo siste utvei hvis alt skjærer seg.


ellers vil jeg bare si at du har lov til å bli sur og lei, det må jo være utrolig slitsomt å leve med kronisk syke(tenker bare på hvordan jeg selv har vært og kommer til å være i perioder......)

sjekk forresten ut om det går an å få dekket rengjøringshjelp gjennom trygdekontoret eller noe slikt så kan det kanskje lette litt for deg.

og sist: er barna store nok til å hjelpe til, så bør de få oppgaver så tidlig som mulig. mange små bekker.......dere trenger all hjelp dere kan få:)

hvis ikke legen vil høre etter så bytter dere. si din hjertens mening!

Knurr!
Nå har jeg ringt legekontoret, og der var det jaggu lite hjelp å få! Greit, de kunne ikke gi meg NOEN opplysninger pr telefon, men det var jeg forberedt på. Men de kunne neimen ikke skrive ut prøveresultater og sende dem til oss heller for "hva skulle vi med dem"?
Sa da en del om at vi var misfornøyd med oppfølging og vurderte sterkt å bytte lege, og at vi i praksis ikke ante HVA de hadde sjekket han for, eller hva resultatene var. At vi feks. lurte på i hvilken ende av skalaen prøveresultatene låfor f.eks TSH, og om det var rom for f.eks. å øke dosen med tyroksin for han følte seg ikke frisk med den dosen han får nå.

Og at han lurte på om nivå av T3 var målt, og om evt tilleggsbehandling med det kunne være aktuelt, for det var visst nytt at det kunne hjelpe. Da svarte damen at det var ikke nytt, det hadde de visst hele tida, men de pleide ikke å måle T3, og han fikk ikke behandling med det uten at en spesialist hadde sett på han og foreskrevet det?
Kort sagt mente hun at han samboeren min bare måtte komme til en legetime og ta nye prøver, evt be om henvisning til spesialist. Jeg prøvde å forklare at det PRØVDE han for 6 mnd siden, da han forklarte at han fortsatt ikke følte seg frisk, og de bla sjekket for B12-mangel og reumatisme (kan man sjekke det på blodprøver?) - og den timen førte til absolutt ingenting! Har ikke hørt et pip! Jeg ringte på oppdrag den gangen også, for å høre om prøvene var ferdige, og fikk beskjed om at de skulle ta kontakt hvis noe var unormalt.
Vi har ikke hørt noe, så da var vel alt normalt da, og samboeren min SKAL bare føle seg elendig!

Dagens telefonsamtale førte til at damen lovte å legge fram "klagen" vår til legen, og få han til å se på prøvene igjen, og så skulle de ringe til samboeren min for å sjekke om han faktisk har gitt meg tillatelse til å drive å sjekke helseopplysningene hans... De tror visst jeg har Munchaussen syndrom på hans vegne... :roll:

Huff. Vet en del med hypotyreose aldri blir helt bra, men alt er ikke prøvd enda, så er det rart vi maser da?

Angående jobb: Han ELSKER jobben sin, kunne ikke drømme om å sykmelde seg med mindre det sto om liv. Er nettopp forfremmet. Hele identiteten hans er visst knyttet til å være en super-handyman. Jeg liker jo den siden... :wink: , men ser absolutt faren for at han blir utbrent.

Jeg blir trist på deres vegne.. For det første er det mannen din som eier både journal og blodprøver(til og med min lege SIER det!).. Hvis du orker så skriv et brev der mannen din forlanger å få tilsendt blodprøveresultatene; og la mannen din underskrive slik at det er han som sender brevet.
For det første er det STOR forskjell på hvor den enkelte av oss evnt. skal ligge innenfor "normalverdier", det er ikke det samme hvor,og er helt individuelt. Så er det noen av oss som enten ligger under(på TSH), og må over på FT4 . Det siste her skriver HAUG til og med om i artikkelen sin.
Hvis det er en legesekretær du snakker med på tlf. har ikke hun rett til å uttale seg om medisinske spørsmål i det hale tatt. Hun skal ikke kommentere prøver bl.a.(bare lese..)
Ideelt er det å prøve å øke dosen på T4 maksimalt for å se om vi danner nok T3. Det er direkte feil å si ,at T3 ikke trengs måles og ikke har betydnig.Det er jo KUN T3 som er et aktivt hormon og det er ikke en selvfølge at vi danner nok. Personlig ligger jeg over referanseområdet, eller iallfall høyt på FT4, men LAVT,LAVT på Ft3. Den eneste gangen JEG fikk opp, Ft3 var da jeg fikk kortisontabletter!!!
Grunnen til at det er ok prøve doseøkning med "Levaxin" først , er jo fordi denne er en depottablett(frigis over tid). Ved tilskudd av T3 blir dette et kick som bare varer noen timer(men gjør positvt utslag når det viser seg at tilskudd trengs)
Det er kun en måte for mannen din å "forske" på dette .. øke dosen sin og se hva som skjer(men dette kan jeg ikke/har IKKE lov til å si). Det kan ikke skje noe galt!! Og har dere en lege hvor alle skal inn under samme lest, d.v.s. blodprøver innen normalen,
må jo dette bli galt. Det behøver ikke være så positivt med spesialister heller. Noen vet hva de snakker om, andre er til liten hjelp! Vi er mange her inne med ulike møter med endokrinologer...Og dere hører vel dessverre til en del av landet som ikke er kjent for det mest positive.
Dess lenger mannen din går "feil-under medisinert," jo større skade vil kroppen få. Jeg ble fortalt at det tok MINST like lang tid å bygge seg opp til ""frisk"" igjen som det hadde tatt med sykdomsutviklinga(sagt av endo.) og det forutsetter jo at vi først blir riktig dosert.Så for mitt vedkommende vil jeg da være "olding"...Hils mannen din å si at han må prøve seg fram....Ønsker der alle god bedring!

Gå ned å si at hvis ikke de sender deg dem så krever du utskrift av journalen.
DET har du iallfall krav på - og da tenker jeg de gir seg.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Gå ned å si at hvis ikke de sender deg dem så krever du utskrift av journalen.
DET har du iallfall krav på - og da tenker jeg de gir seg.

---

Hmm... hvis dette udskrift af journalen samtidigt afslører lægens fejlbehandling af patienten - kan ske, at klinikken vil alligevel prøve at undslå sig.... Hvem ved om der ikke allerede ligger i journalen en solid basis for klagen over en mangelfuld (fejl)behandling.... Jo længere de nægter, jo mere mistænksom bliver jeg.

Normalt er vi sådan set skeptiske når lægerne alene går efter TSH samt andre prøveresultater. Men i dette her tilfælde - halloo! TSH der sprænger referencen så det må måles manuelt? Come on! :evil:

Min kjære samboer skal til legen igjen på fredag, da er det dessverre umulig for meg å være med (og det er jo jeg som har blitt hans vandrende helseleksikon :wink: )
Derfor driver vi nå å snekrer sammen en liten lapp med viktige spørsmål og "krav" til legen, slik at han skal få noe utbytte av timen.
Jeg regner med at legen nok en gang kommer til å henvise til blodprøvene som visstnok er "helt fine" og hevde at dosen med Levaxin er stor nok. Derfor skal vi ha motsvaret klart:
-For det første: Formen er alt annet enn fin, dermed er ikke alt "helt fint"!
-Samboeren min har lagt på seg en god del de siste årene. Hvis ønsket dose er ca 1,6 mikrogram pr kg kroppsvekt, så burde han hatt 150 mikrogram pr dag, ikke 100 slik han får nå.
-Er det egentlig så farlig å øke dosen da!!!???

Og i forhold til det siste lurer jeg altså på hva som er effektene av å få for mye tyroksin? Hvordan merker man at man får for mye?

Og ettersom mye av problemene hans i dag ser ut til å være knyttet til såkalte "mentale tilstander", dvs trøtthet, dårlig humør, lite tiltakslyst, glemsk m.m, er det ikke best å kreve at doseøkningen gis som liothyrinin med en gang, i stedet for en lang prøveperiode med økt Levaxin først?

Under 1,6 µg/kg kroppsvekt er for lite for meg iallfall - men nå gir jeg F i hva eventuelle blodprøver er - eller måtte bli - eller hvordan en eller annen som ikke bor i min kropp har lært av noen som heller ikke gjør det - hvordan man skal tolke blodprøver.
Det er 152 µg T4 i 4Grain Armour og jeg lander kanskje litt under det (2.17/kg)

Jeg forlanger å få gjøre den jobben selv og gjøre de brølere som må til for å lære hvordan man finner sin egen beste dose - og legen min syns det er fint. Det er lenge siden han forlangte en blodprøve nå, da var fT3 helt "off scale" så han tør vel ikke ?

Og hvilke brølere kan man egentlig gjøre da ?
Som jeg ser det er det bare to - for høy dose eller - for lav dose.
Den siste kjenner han.......

Det er somregel hjertebank som er det symptomet man merker først ved overdosering. De første tegn merkes når man er helt i ro.
Om man merker det er det bare å hoppe over neste dags dose og fortsette på en litt lavere dose så går det over på 1-3 dager. Og har man ikke påvist sykdom i hjertet så er dette ikke noen belastning for hjertet. Mer for hjernen...........

Det er forresten den metoden man brukte i tidligere tider........
Det er svært viktig å være tolmodig og målbevisst. Liten økning sjeldet gjør susen. Snarveier finnes desverre ikke.

Levaxin er T4 - Liothyronin er T3.
Kroppen bruker ikke T4 - den må omdannes til T3 først.
Hvis T4 dosen ikke er høy nok blir det ikke laget nok T3, derfor bør en først prøve å øke Levaxindosen for å se om han tåler det.
Kroppen trenger et kontinuerlig tilskudd av T3 og dette sikres best på den måten.
Så er det noen som ikke lager nok T3 selv om T4 er høyere enn referanseverdien. Da kan man prøve om Liothyronin virker.
Ofte tas en liten dose flere ganger om dagen.

OK.
Da prøver vi å forlange økt dosering med Levaxin først da. Det enkle er jo som kjent også det beste, og hvis det fungerer er jo alt bra!

Det irriterer meg sinnsykt at vi ikke har tilgang til blodprøveresultatene. Jeg kan nemlig ikke forstå hvorfor samboeren min har gått på altfor lav dose i flere år, og det attpåtil ETTER at han har vært inn til legen 2 ekstra ganger for å klage på at han ikke er frisk. Burde det ikke ringe en bjelle hos en normalt oppegående lege da?

Tror nemlig TSH-verdiene har ligget i øvre ende av "normal-skalaen" hele tiden (de har visst sagt noe sånt på legesenteret da han har ringt for resultater). Da er det jo rom for å øke dosen, det har jeg jo lært nå, etter å ha begynt å lese meg opp på dette!
Huff, jeg burde visst ikke latt gubben ta ansvaret for sykdommen sin selv hele tida :( Har dårlig samvittighet her...

Han har stolt blindt på at han har vært "kurert" for hypotyreosen sin, og kanskje mistet mange år med normalt overskudd. Og i mellomtida har vi begge i stillhet vært bekymret over hva for noe annet det kan være som har gjort helsa hans stadig dårligere.

Man har rett til å få se blodprøvereresultatene sine, og man har rett til innsyn i journalen sin. Det kan du bare forlange å få :)

Nemlig !
Det er en enkel affære å få en utskrift hvis han bare har hatt en lege.
Den koster nok noe.

På sykehus må man søke sjefslegen om innsyn i egen journal.

Jeg har den avtale med legen min at de sender meg lab-arket.
Dette kaster de etter at den er lagt inn i dataanlegget. Dette blir vel datafisert etterhvert, men da kan de ta en utskrift ?

Hei igjen.
Samboeren min var hos legen i går, og kom fornøyd hjem etter å ha møtt en lege som nylig hadde vært på kurs i stoffskiftesykdommer, og som plutselig tok samboeren min mye mer på alvor enn før!

Han forsto at vi reagerte på Levaxin-dosen, og de tok selvfølgelig mange nye prøver igjen. (det var jo 1,5 år siden sist). Og så fikk vi med utskrift av alle tidligere prøver.
Men problemet var, og det ser jeg jo selv også, at TSH-verdiene har variert en god del: Fra over 100 (før behandling) til 0,15, til 1,63, så 2,46 (lurer på om dosen ble satt opp litt da), så 0,81 og 0,61. T4 har ligget mer stabilt rundt 15-17. T3 har de aldri målt. Håper de gjorde det nå (det sto på spørsmål-lista i hvert fall).

Legen mente at samboeren min kanskje fortsatt produserte en del tyroksin selv, og at dette kanskje svingte litt. Derfor hadde han vært tilbakeholden med å gi mer Levaxin. Men det kunne hende han trengte det nå, siden formen hadde vært så elendig i hele vinter (han er bedre nå, når sommer og sol er her!). Hva gjør man da? Og hva er det som får kroppen til produsere tyroksin "ujevnt"? Kan man se slikt på f.eks. antistoff-prøver?
Hva kalles slike antistioff-prøver på utskriftene? Legen sa de var tatt, men jeg finner det ikke? Det er vel ikke CRP? Den var på 41 i fjor. Hva er S-ferritin? Var på 267 (max er 200) i fjor. Kreatinin ligger også jevnt litt over 130.

MEN, det var en ting fyren sa vi reagerte på: Han påsto at det KUN var EN lege i hele Norge som hadde tro på kombinasjonsbehandling med Liothyronin i tillegg!? Heldigvis for oss var dette en endokrinolog i Trondheim (vi er trøndere), og han kunne gjerne henvise samboeren min dit hvis han ville. Vi får se om vi tar i mot tilbudet når de nye blodprøve-svarene kommer. Men jeg synes dette var merkelig: Det er dat mange av dere også som får kombinasjonsbehandling ikke sant?

Ellers har de testet både for B-12 mangel og reumatisme, de var heldigvis negative alle sammen.

Nå tar jeg "ferie" fra dette til vi har fått svar og konkrete forslag til hva som kan gjøres fra legen (som altså slett ikke var så vrang lenger :) )

Ha en fin sommer! 8)

Kunnskap er sikkert årsak til endringen.
Du nevner at det var 1,5 år siden siste prøve og han har gått og hanglet siden.
Jeg har jo "levert" en kjepphest her på forumet som nok har falt en del hårt for brystet. Sånn i korthet hevder jeg at det er best å blåse en lang mars i blodprøvene og heller lære seg å styre dosen etter hvordan man selv føler seg.
Da ville ikke denne situasjonen oppstått.....

Kjepphesten er litt mer nyansert enn så - og den krever at man setter seg inn i litt teori og at man er tolmodig og målbevisst - den er sikkert søkbar her på mine innlegg.

En annen kjepphest er : Har du symptomer er dosen for lav - eller du bruker feil thyroxin.
Den har jeg moderert noe, men stemmer nok i de fleste tilfeller.
Bakgrunnen for utsagnet er at jeg har prøvd å gå på for høy dose og fant det fullstendig u-utholdelig.
For lav dose - og feil thyroxin - holdt jeg ut på i 16år med symptomer som kjørte meg helt i kjelleren. Hver gang TSH ble lav reduserte legen dosen og jeg fikk det verre.
Nå er TSH=0 og jeg har det fint nok. Det er min verdi og det finnes mye teori som peker på at TSH blir lav med dagens medisinering.

Jeg har gjort den avtale med min lege at jeg justerer dosen selv - og det er en fin ordning.

Hvis det er påvist anti-TPO, lever ikke kjertelen mer enn noen få år : http://www.furst.no/bb/index6.html
Finn anti-TPO i lista og klikk :
Tolkning: Høye verdier ved autoimmun thyreoiditt, men økte verdier kan også ses ved hyper- og hypofunksjon av annen årsak. Antistoffet kan også finnes hos friske i lave konsentrasjoner, særlig hos kvinner og forekomsten øker med alderen. Ved subklinisk hypothyreose vil påvisning av anti-TPO kunne tale for thyroksinbehandling fordi den autoimmune prosess som regel fører til permanent hypothyreose i løpet av et par års tid.

Det er svært sjelden at dette ikke stemmer.
Du kan jo klikke på de andre du lurer på også.
Det finnes enkle prøver som kan vise om det er liv i kjertelen. Kommer ikke på hva blodprøven heter nå, men finnålsbiopsi er også en mulighet.

Når det gjelder bruk av Liothyronin kan fastlegen skrive ut dette - det er ikke nødvendig å gå til endokrinolog. Men har han ikke vært utredet så er det en klar fordel å komme til en endokrinolog. Det bringer orden i formelle saker, men det er jo de som har bestemt at tingnes tilstand er slik de er for oss, så det er ingen grunn til å forvente mirakler.

Bruk av Liothyronin er omstritt av flere grunner.
At noen blir bedre med et slikt tillegg rokker ved dagens behandlingsteori - og det skal man ikke i slike kretser.
Dels er det hvordan stoffet ter seg i kroppen. Dette er jo kroppens stoffskiftehormon T3.
Dette er aktivt bare i få timer og vi trenger kontinuerlig påfyll av dette, noe inntak av T4 (Levaxin) sørger for via de-jodinaseprosessen.
Jo høyere T4 dose, jo mer T3 lager de-jodinaseprosessen. Hos noen er denne prosessen for svak og lager ikke nok T3 tross en høy T4.
Det er en god indikasjon på å forsøke Liothyronin.
Men det er så mange usikkerheter i teorien, og Liothyronin er så harmløs at det er jo bare å forsøke, så kan en selv vurdere resultatet.

Man har forsøkt å la pasienter gå på ren T3 - og det går ikke.
Det betyr at tilstedeværelsen av T4 er nødvendig, og det er flere uavklarte forhold i denne prosessen som fører til at dagens behandlingsteori er basert på for lite kunnskap.

At bare en lege i Norge forskriver Liothyronin er sludder og pølsevev i nte potens.

En annen ting som ikke er nevnt her og som kan forsårsake de beskrevne svingningene i stoffskiftenivået er toksiske knuter, knuter i kjertelen som produserer tyroxin helt uten mål og mening, brått og brutalt.

Symptomer er ofte et svingende stoffskifte, og et ganske vanlig tegn er plutselige utbrudd med høy puls og hjertebank og uro.

Be om å få tatt først ultralyd av kjertelen, så scintigrafi og jodopptak hvis de finner fokusområder (mulige knuter). Finner de knuter får du komme tilbake til oss.

Fikk Lio av en gynekolog, jeg... 8)

Jeg fikk også Liothyronin av legen, men valgte selv å gå over fra syntetisk kombibehandling av Levaxin/Liothyronin til Westhroid (Armour), og jeg trives mye bedre på denne siste.

Jeg håper dere får hjelp. God sommer til deg også Gisa! :)

Ønsker gjerne svar fra flest mulig:
Hvor stor daglig dose med Levaxin tar dere? Og tar dere eventuelt også liothyronin i tillegg?
Er det fastlegen deres som har foreskrevet medisinen deres, eller har dere fått dem fra spesialist (=endokrinolog)?

Hvor stor dose med Levaxin er det maksimale en vanlig fastlege (altså allmennlege) har lov å skrive ut til pasienten sin?

Grunnen til spørsmålene er at min samboers lege påstår at han ikke kan gi samboeren min mer enn 100 mikrogran Levaxin pr dag uten at han først har vært hos spesialist. Dette er nemlig den maksimale dosen det er vanlig å gi???

I tilfelle noen husker oss fra i vår, da vi var inne på forumet sist, har nemlig absolutt ingenting skjedd siden da.... :(

Alt så positivt ut på siste legetime, legen var uvanlig blid og forståelsesfull, og nye blodprøver ble tatt. De viste TSH 1,15 (normal mellom 0,2-4,5), Fritt T4 14,8 (normal mellom 9,0-19,0). (De siste årene har TSH steget fra 0,81 i 2005 og 0,61 i 2006, samtidig som formen er blitt jevnt dårligere. Fritt T4 har sunket fra 17,2 i 2005 og 16,8 i 2006.)

Så da mente vi at samboeren min burde øke Levaxindosen -og da skjærte det seg altså helt igjen! Ikke tale om! Blodprøvene var helt fine de!(med en svært tydelig henvisning til at samboeren min var en sytete hypokonder, og jeg hysterisk dame) Men om VI mente noe annet, så kunne ha jo henvise samboeren min til en spesialist, for selv mente han at det ikke var mer å gjøre. Og DET hadde ikke samboeren min noe lyst til, egentlig har han legeskrekk, og en "skummel" time hos spesialist (hva gjør man der, egentlig?) som innebærer lang reise, masse nye prøver, ustpørring o.l. - ja, det ORKET han bare ikke. Han mista vel litt motet, tror jeg. Nok sykdomsprat nå!!!! Ikke engang mine forsiktig forsøk på å spørre om han ikke bare ville bytte lege ble akseptert. Vil ikke snakke om det! Og så ble det sommer og masse hyggelig å gjøre, ferie og deilig vær, og egentlig føltes alt litt bedre.

Men NÃ… er det høst igjen, og plutselig er alt like ille igjen. Jeg har det travelt, han har det travelt, så iblant må han ta ungene alene, og kanskje også jobbe overtid, eller litt i helga, og det er nok til at han nærmest sover døgnet rundt i dagene etterpå (unntatt når han jobber, selvfølgelig). Og så plages han så fælt med at han mister følelsen i hendene og fingrene, samt leddsmerter i hele kroppen. Jeg synes han er hoven i ansiktet også...?

Og endelig har jeg fått godkjennelse til å skifte lege for han (han sliter med slikt selv, dysleksi). Vi har diskutert litt om det kanskje er dumt, ettersom han da kanskje mister "tilbudet" om henvisning til spesialist? Men som sagt så fristet det visst ikke så veldig, og jeg tror nå egentlig at sykdommen hans ikke er mer avansert enn at en samarbeidsvillig allmennlege godt kan "kurere" den!

Har funnet et legesenter med flere ledige leger. Er det lurt å ringe på forhånd, for å høre om det er noen av dem som føler seg "flinke" på stoffskifte-sykdommer?

Og noen tilleggs-spørsmål....
Har nemlig lest litt på andres innlegg og svar her etter jeg skrev det første innlegget...

Hvorfor er tilskudd av D-vitamin viktig? Finnes slikt i noe annet enn tablett-form? Samboeren min klarer ikke å svelge hele piller -utrolig upraktisk når man tar flere tabletter daglig! :? (de fleste smaker FÆLT når de tygges...) Vet det er psykisk, men han takler det altså ikke.

Blir man friskere bare av å gå ned i vekt/endre kosthold? Får man ekstra søtsug av lavt stoffskifte?

Er det normalt å ha lav kroppstemperatur? Vi har et bra øre-termometer som ungene synes det er morsomt å leke doktor med. Pappan har da alltid temp på rundt 36 grader, vi andre tre ligger på vanlig 37-37,5 grader.

Heisann :)

Jeg tar 75 mikrogram Levaxin hver dag. Og ikke Lio. Jeg har måttet dosere litt opp og ned i perioder, men dette gjør jeg uten å konferere med lege. Jeg kjenner meg selv og mine symptomer etter å ha hatt denne sykdommen lenge. Store endringer ville jeg imidlertid ikke gjort på egenhånd.

Det finnes vel ingen grense for hva en lege kan gi av Levaxin, han skal medisinere etter blodprøver og pasientens form. Hos din mann ser prøvene okei ut og derfor vil ikke legen gjøre endringer. Dette er svært vanlig. Din manns Tsh er ubetydelig endret, Fritt T4 derimot kan være nok til at han føler seg mer energiløs og har symptomer. Hvordan følte han seg i 2005 når FT4 var 17.2? Og hva er hans FT3?

Jeg hadde byttet lege uten å tenke meg om. Få tak i en lege som er litt mer villig til å prøve en forsiktig økning og denne vil kunne også henvise til spesialist hvis det er ønskelig. Den muligheten faller ikke bort ved å bytte lege.

Alternativt ville jeg prøvd en forsiktig økning på egenhånd og sett om dette kunne hjelpe mens dere leter etter en ny fastlege.

Kroppstemperatur er svært individuelt. Jeg har lavt stoffskifte og har en temperatur på rundt 36.5, min sønn har temperatur på 36 uten denne sykdommen. Og min samboer har en temperatur et sted mellom 36 og 36.5, han har heller ikke denne sykdommen. Gjennomsnittstemperatur oppgis til å være ca 36.8, men alt fra 36-38 regnes som innenfor normalen. Også er vi kaldere om morgenen enn om kvelden.

D-vitamin kan din mann få i seg ved å ta flytende tran hvis han ikke klarer tablettform. Han kan sole seg i solarium om vinteren og ved å være ute å nyte solen om sommeren. Fet fisk og melk, smør og margaring tilsatt d-vitamin er også muligheter. Det er ingen grunn til å ta tilskudd hvis man ikke har manko, så dette bør han vel undersøke først. Men han tar nok ikke skade av noen skjeer tran hver dag i vinterhalvåret. Her inne er det mye fokus på d-vitaminer i disse dager. Men det er vel fordi mange av oss har litt lave verdier og faktisk trenger tilskudd. For mye av det er vissnok heller ikke bra. Den gylne middelvei gjelder vel for det meste :)

Hvis han er så trøtt og sover hele tiden så bør han jo øke dosen. Legene pleier jo ofte å se på TSH og hans er jo ganske høy så da pleier de være greie med å gi mer. (min tsh er på 0,02) Jeg har hørt om mange som har dose på 200 mcg levaxin, og jeg har aldri hørt om noen øvre grense på 100.....

Jeg tar 12 1/2 stk. 100 mcg Levaxin i uka (ca 200 og 150 mcg annenhver dag). Ingen Lio. Det er sikkert litt i overkant av gjennomsnittet, men har hørt om flere som tar høyere doser.. Har aldri vært hos spesialist.

Har en fastlege som ikke kan veldig mye om stoffskifteproblematikken, men som er åpen for mine egne forslag fordi han skjønner at jeg har satt meg litt inn i sykdommen min :P .

Jeg kjenner på kroppen når det er på tide med økning/nedtrapping. Høy puls, varme og uro indikerer for høy dose, da er det ned 1/2 tabl. i uka evt. mer. Fryser jeg mye, har ekstremt lav puls - ja så trapper jeg opp litt.

Jeg syns så absolutt at han mannen din bør bytte fastlege! :shock:

Tran hadde skremt meg, men D-vitamin finnes i dråper for barn iallfall og smaker ingen ting, men dosen er lav - 5dråper=10µg og dette er dagsbehovet.
For å klare å øke D-vitaminlageret må den dosen mangedobles i lang tid.
http://www.nycomed.no/no/Menu/Produkter ... %C3%A5per/

Og GLEM advarsler om D-vitamin, de gjelder for D2 og er fra den gangen man ikke visste nok - D3 gir ingen forgiftningsmetabolitter til kroppen.

Jeg har selv målt D-vitaminnivåer i kroppen som ikke var lave, men har likevel meget stor nytte av å ta stor dose. Lavere enn 30µ/dag kjenner jeg ikke noe til.
Jeg må konkludere med at den dosen reduserer Armourdosen til halvparten.
Det må bety at stoffskiftehormonene som jeg spiser enten tas bedre opp, eller utnyttes bedre av kroppen.

Så kanskje gubben kan klare seg med den gjerrige doktors dose hvis han bare får nok D3 ?

hæææ? jeg kjenner flere personlig som har lavt stoffskifte og det fastlegen sier er bare tull.

to av de tar 200 mlg levaxin hver dag, jeg tar 150 3-4 dager i uka, og 100 resten av uka alt etter som. da ligger jeg på øvre del av skalaen.
de resterende jeg kjenner har ikke superlavt og tar vel ca 50 hver dag. jeg er den eneste som bare har halv kjertel pga operasjon, og noen av oss har prøvd lio uten hell.
dvs, vekten min sluttet å gå opp - men det hadde ingen effekt ellers og derfor sluttet jeg på de.

ingen av oss går til spesialist.

forresten så vet legen min at jeg selvdoserer meg selv litt etterhvert, han digger det ikke men aksepterer det sålenge jeg tar jevnlige blodprøver og ikke overdriver.

Jeg er nå på 100 microgram pr dag, men venter på tlf fra legen ang medisin, siden på 6 uker har min tsh gått fra litt over 4 til nesten 6....
Har aldri vært lavere på tsh enn 4 siden jeg startet på levaxin i januar i år.

Jeg tar en kombinasjon av Armour og Levaxin, og omregnet i "standard vare" tilsvarer det 125mcg Levaxin + 10mcg Liothyronin. Sånn omtrent. Og det tar jeg med velsignelse fra spesialisten på Aker. Overlegen på avdelingen, til og med. Jeg får til og med lov til å gjøre småjusteringer selv, og tar blodprøve når jeg kjenner at det trengs. Og fastlegen er med på dette, og bare ringer Aker om vi er i tvil om noe.

Og at "man" ikke gir mer enn 100mcg har jeg aldri hørt eller lest eller sett antydet noe sted, etter 15 års lesing om temaet. Tullprat. Bytt lege hvis dere ikke får gjennomslag.

Legen min mener det jeg som best kjenner hvor mye jeg bør ta, og at det er viktigere å ta hensyn til det enn blodprøvesvarene :D

Jeg tar 150 mcg Levaxin + 10 mcg Liothyronin pr dag. I tillegg spiser jeg en multivitamin for kvinner (uten jod), en kapsel "Godt for hjertet" (omega 3 m/ b12) og en D3 (10 mcg).

Spesialist??? Siden jeg ble syk i 2001 har jeg ALDRI fått tilbud om å komme til spesialist, og jeg har igrunnen ikke bedt om det selv heller - fordi jeg har stolt fullt og helt på min fastlege som sa at alt var fin-fint :? . Men jeg konstaterer at min venninne som fikk antydning til høyt stoffskifte ble øyeblikkelig sykemeldt og sendt rett på sykehuset til spesialist....