Insulinresistent - Armour vs Liothyronin?

Jeg har en mistanke om at jeg har insulinresistens (alltid hatt fastende blodsukker i øvre grense av normalområdet og en gang over, men belatningstest var akseptabel. La om til lavkarbo mat med god effekt på vekta for 2 år siden). Vel, vekta har gått noe opp igjen selv med lav-karbo og trening.

Jeg har aldri følt at jeg har kommet tilbake til mitt gode gamle etter konstatert lavt stoffskifte 6-7 år siden og får snart 2 måneder siden fikk jeg begynne på Liothyronin i tillegg til Levaxin. Spesielt hodet føles mye klarere, men jeg hadde håpet at medisinen hadde hatt en gunstig virkning på vektnedgang...

Jeg er ekstremt utålmodig av natur og selv om jeg har sagt til meg selv at jeg skal gi lav-karbo og mye trening en siste skikkelige sjanse så lurer jeg på om evt Armour ville vært bedre enn Liothyronin. Hvordan vil det evt være i forhold til insulin-resistens (leste en artikkel av Lars Omdal - som jeg ikke fikk helt tråden i). Noen som har erfaring med hvilken medisin som evt virker best ved insulinresistens?

På sett og vis er det ikke ekstremt viktig å fastslå om jeg er insulin resistent eller ikke og legen min har foreløpig heller ikke villet måle langtids blodsukker eller c-peptid nivå. Er det andre måter å sjekke evt insulin resistens på?

Er den helt overbevisende den diagnosen der da ?
Mistanke er ikke nok til at det får konsekvenser, men kan jo være greitt hvis man er i et Grense land da :)
Lest denne ?`
http://lillemaane.com/utdrag/spis_de...fri_utdrag.pdf

Mange mener vel at Diabetes 2 kan være reversibelt hvis man tar det helt i starten og får resultater av sin innsats.

Det er jo en stoffskiftesykdom, og er nok mer påaktet fra legehold enn det hypothyreose er.

Hva er best - syntetisk eller naturell ?
Legene vil jo ikke høre snakk om at det finnes flere alternativer til det ene de har valgt, så spør man der vet man hvilken plate som legges på.

Svaret er vel et objektivt vet ikke.
Du får iallfall ikke vite det før du prøver, for dette er individuellt.
Jeg fikk et helt annet liv på Armour, men jeg kunne ikke drømem om å nekte folk å bruke noe annet for det.
Det virker som at legene setter mye inn på at man ikke skal få prøve.
Så da er det jo bra at internett finnes da .......

"Selvdiagoniseringen" er også basert på arvelige faktorer/sykdommer i nær familie, men som sagt så vet jeg ikke om jeg har det eller ikke. Kun en mistanke.

Det blir interessant å lese artikkelen og jammen er det godt jeg har funnet dette forumet :D Jeg prøver å lære mest mulig fortest mulig slik at jeg kan argumentere bedre i møte med legen min og gode svar fra deg og andre på forumet her er gull verdt for "ferskinger" som meg.

Som nevnt er jeg ekstremt utålmodig så nå når jeg har forstått at det også finnes en medisin som heter Armour, som gjør livet mye bedre for enkelte, vil jeg jo gjerne ha den også fortest mulig :wink: - selv om jeg vet jeg må smøre meg med tålmodighet og se effekten av de siste medisin justeringene...

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept :lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Marin Grense

PS: Finnes det noen medisin for tålmodighet - tror mannen min hadde blitt glad om jeg hadde fått den på resept :lol:

---

Lilje har forsket og laget en flott medisin for tålmodighet: :D

---

Har ikke spurt, men gudene skal vite at jeg har kronisk svikt i tålmodighetskjertelen og derfor trenger den på blåresept

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

Tålmodighet® 150 mikrogram tabletter med appelsinsmak

1) Hva Tålmodighet® er og hva det brukes mot
Tålmodighet® er en dyd og erstatter manglende produksjon av tålmodighet fra tålmodighetskjertelen.

2) Hva du må ta hensyn til før du bruker Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® hvis du har tilstrekkelig tålmodighetsproduksjon eller hvis du er allergisk mot noen av hjelpestoffene (bl.a. utholdenhet). Vær nøyaktig med doseringen for å unngå overdoseringssymptomer (likegyldighet).

Bilkjøring og bruk av maskiner
Tålmodighet® antas å ha beroligende effekt ved bilkjøring og bruk av maskiner

Bruk av andre legemidler sammen med Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® sammen med Irritasjon®, Rastløshet® eller Oppgitthet® da disse legemidlene vil nedsette virkningen av Tålmodighet®

3) Hvordan du bruker Tålmodighet®
Tålmodighet® har best effekt hvis den inntas rolig og behersket med et stort glass iskaldt vann etterfulgt av dyp pusting og positive tanker.

Dersom du tar for mye Tålmodighet® kan du enten ringe Giftinformasjonen eller stille deg i sikkerhetssjekk-køen på Gardermoen en fredags ettermiddag og på den måten vil Tålmodighet® raskt gå ut av kroppen. Påfølgende dobbelttimer hos gjenstridige fastleger vil også kunne fjerne Tålmodighet® fra systemet rimelig raskt.

4) Oppbevaring av Tålmodighet®
Tålmodighet® er flyktig og må derfor oppbevares i et fast grep i en tett beholder. Bruk ikke Tålmodighet® etter utløpsdatoen da den fort kan omdannes til Utålmodighet.

Ubrukt, for gammel eller rester av Tålmodighet® leveres til apotek for destruksjon (synd, men sant).

Dette pakningsvedlegget er bare tull og ble skrevet av en influensainfisert hypohjerne 12.03.08

---

hehehe ;)

Jeg prøvde meg på Armour til tross for insulinresistensen min, men den gikk helt i taket etter 5-6 måneder, så jeg gikk tilbake til levaxin/liothyronin, legen på baler klinikken nektet å skrive ut ny resept når jeg var tom. Insulinresistensen var forøvrig under kontroll når jeg ikke brukte Armour og er det igjen nå.
Jeg var veldig fin form den første tida på Armour, helt til det stabiliserte seg virka det som, så jeg gikk en stund på Armour/Levaxin, men det ble ikke helt bra det heller.

Skulle ønske jeg hadde fått det til å funke like bra som n'Finn da :)

Det hadde jeg jo undt deg Leya.
Jeg har det levelig og sammenlikner vel dagens tilstand med hvordan jeg etterhvert fikk det på Levaxin.

Før jeg kom på Levaxin - altså før diagnosen - hadde jeg perioder som var skikkelig dårlige, men var også optimal i lange perioder.
Om jeg skal sammenlikne med de helt optimale perioder så når ikke Armour opp heller.
Jeg har det ikke optimalt, men såpass at jeg føler at jeg kan akseptere det.

Spesielt hodet mitt funker dårlig og jeg har leggkramper.
Det mangler altså litt, og det lille inspirerer til å prøve å finne ut om det kan bli helt bra. Jeg tror feks. at mange friske ville tatt tabletter hvir de hadde hatt hodet mitt en dag.
Legga og.

Jeg har forsøkt å blande inn litt Levaxin jeg også - flere ganger. Nå sist med bare 25µG/dag og jeg tenkte at denne gangen skulle jegh prøve å holde ut den lille dosen. Det kunne jo hende at det ble bedre etterhvert, men etter noen måneder var symptomer som jeg lett kjenner igjen fra Levaxintia så ille at jeg måtte bare gi opp. Influensafølelsen var verst nå sist.

Man kan ha lett for å tro at det som virker bra på en selv også virker bra for andre.
Og det er vel kanskje i første rekke legene som er verst i denne sammenheng.
Jeg prøver jo å distansere meg fra dette, men er ikke heeelt fri ......
Syns egentlig at du skulle ha forutsettnig til det bedre på Armour, og tenker derfor : Holdt du ut lenge nok ? Var dosen høy nok ? Var den lenge nok ? Og lignende. Avbrøt legen fordi han ikke likte blodprøvene ?
Feks. blir det jo en endring i kroppens "oppførsel" og den vurdering den enkelte gjør seg av denne er jo avgjørende for hva man synes ?
Ble du oppmuntret til å stole på deg selv og å fortsette på lavere dose ?
MAn skal ikke styre dette etter blodprøver, men etter ens egen følelse av symptomopplevelsen. På den måten må man lære seg noe helt nytt og også bruke litt tid på å vinne erfaring med det.

Grunnen til min undring.
Overvekt er en av årsakene til insulinresistens og den behøver ikke være stor. Armour reduserte denne hos meg, også noen til jeg kjenner som bruker den. Har lest her at ikke alle opplever det sånn, men likevel ......
Jeg vet at Levaxin annonserer forsiktighet ved diabetes, og da gjelder det sikkert for Armour også.
Armour oppleves mer potent og en liten uforsiktighet i doseregulering og introduksjon får antagelig større koneskvenser når man bruker Armour.
Og det er altså fordi det virker bedre, og etter min mening bare en grunn til å fortsette bruken.

Så kommer mine onde tanker.
En lege som motvillig (kanskje i sitt stille sinn) går med på utskriving av Armour har flere metoder for å overbevise pasienten om at det ikke er noe bra.
Dette er bare tanker. Jeg har aldri opplevd slikt, likevel har jeg sett beskrivelser her i forumet som kan styrke mistanker i denne retning.
Behandling er avbrutt for tidlig og ved alt for lav dose og av blodprøver som er normale for bruk av Armour.
Dessuten kommer vel alle inn i en downperiode (motsatt i ditt tilfelle) og er da sårbere for påvirkning av fagmennesker.
Som sagt, jeg la hodet på blokken og utleverte mine urene tanker.......

Enhvær bør gjøre seg opp en mening om hva som skal til og bør få respekt for sin avgjørelse.
Håper iallfall at "du" har funnet din.

Du har som oftest så flotte og reflekterte svar n'Finn !
Og Marin Grense - sorry for at vi kupper tråden din... !

Sitat:

---

Syns egentlig at du skulle ha forutsettnig til det bedre på Armour, og tenker derfor : Holdt du ut lenge nok ? Var dosen høy nok ? Var den lenge nok ? Og lignende. Avbrøt legen fordi han ikke likte blodprøvene ?

---

Formen min ble ganske så bra, men den gikk nedover igjen, legen på balderklinikken er veldig positiv til armour, men var litt bekymret før jeg startet pga insulin resistensen min, da det kan utvikle seg i feil retning med armour.
Om dosen var høy nok, er jeg usikker på, men når insulinresistensen min hadde så høye verdier at jeg egentlig burde ha startet på medisin, var valget enkelt, så lenge det tydelig var armour som var årsaken, kuttet vi ut de, blodprøvene mine forøvrig, var veldig bra på den tiden, selv om det er/var formen min som er det viktigste når jeg er hos legen og det er den vi går etter.

I dag føler jeg meg i ganske grei form, men det er mye opp og ned.. Bare som at jeg har ett voldsomt søvnbehov, kan sove 24 timer i strekk uten at det hjelper, i tillegg så er det smerter i hele kroppen som kommer og går, men det aller aller værste, er tiltakslysten som er så og si totalt fraværende...

Marin Grense.. "misbruker" tråden din, men håper du tilgir!

N,Finn.... er jo helt på viddene å gi deg "råd", men når det gjelder krampene du snakker om, har du prøvd kortison? Av en eller annen grunn ble jeg kvitt kramper både under foteblad og legger da, men etter 14 dager uten begynte det igjen(sammen med det andre""drittet"").Så i min kropp utgjør kortison -om enn ikke DEN forskjellen-mye positivt..klinisk bedre med!

Jeg tar gjerne imot råd fra alle jeg gunnda.
Det er en viktig del av det likemannsarbeide forumet er et samlingspunkt om. Vi forteller om våre erfaringer og finner selv ut om det er noe for oss ?

Jeg har fått prednisolon, men det var i Levaxintia og ikke mot kramper.
Jeg kan faktisk ikke huske hvordan det virket på krampene.
Det er slett ikke utenkelig at det vil funke.

Jeg har imidlertid kartlagt ganske mye om mine kramper.
D-vitamin fører til kraftig forverrelse !
Ikke bare i form av piller. Jeg blir verre når jeg trener, men kun om sommeren. Får tilogmed kramer etter padleturer !
Så prøvde jeg å dekke til kroppen om sommeren noen ganger - og da får jeg ikke kramper etter på !
Får også kramper etter solarier.
Det er det eneste jeg har funnet ut som forverrer dem.

Inntak av 1-2 gram kalsium fjerner kramper nesten momentant. Også en halvliter melk på styrten funker.

Så oppdaget jeg nylig at salt også funker !
Jeg tar en klype salt før og etter trening og når jeg står opp og legger meg.
Det nedsetter iallfall kalsiumbehovet.
Har jo forfulgt det sporet og prøvd flere sporstoffer som naturlig hører med i tillegg til kalsium, men disse gir ikke noen tilleggseffekt.
Kinin virker litt, men ikke bra nok.

Jeg har forresten noen prednisolontabletter fra 2002 - kan jo forsøke - hvor mye tar du ?

Variert mellom 15 og 10mg. 5 er for lite. Tar en liten uke før det virker,syns jeg. Nå er jeg foruten p.g.a.ventende endotime og blodprøver. Men to ganger har jeg prøvd ,og det kan jo bare være en tilfeldighet, men jeg kommer til å prøve igjen(bygge oppunder eller avvise "teorien") For denne verden er jo prøving og feiling!! Notert det med D-vit., Ca og salt......

Hvorfor sier dere ikke i fra at dere diskuterer noe så spennende...??? Godt jeg fant det da ;-)

Jeg har jo forsøkt ulike antidepressiva opp igjennom mange år, de fleste i få uker pga negative effekter. Men den ene gang ble jeg ikke trodd når jeg fortalte om bivirkninger, da fortsatte jeg på denne dritten i ca et år. Før denne medisinen hadde jeg som alltid, forsinket søvnfasesyndrom", men ETTER denne, eller i løpet av tiden jeg fikk denne, fikk jeg hyppige oppvåkninger om natta. Før det sov jeg som en gris når jeg endelig sovnet, kunne ikke våknet meg om huset sto i brann.... Så for noen år siden sa nevrolog at jeg hadde restless legs, altså fikk jeg kramper i leggene når jeg sov. Siden oppvåkningene skjedde den gang på "Buspar", så har jeg dermed i mitt stille sinn konkludert med at disse forb.... antidepressiva sannsynligvis har belastet binyrene mine.

Og så forteller du her Gunnda, nemlig nøyaktig om det samme (bare sett fra den andre vinkelen) at kortison hjelper mot kramper. Da har du styrket meg i mine antakelser. Og igjen et symptom på svake binyrer for min del....?

(Dere behøver ikke svare, og unnskyld til trådstarter, bare artig med koblingene her...)

Her må du følge med Stina :)
Og trådstarter må lide. Vi er jo en gjeng rotehuer her så jeg håper at man er tolmodig med oss.
Legger ved denne : http://www.nrlf.no/

Klarer jo ikke å følge med jeg, kan du vel skjønne....? ;-)

Se her da, skal du få flere:
http://www.restlesslegs.dk/norsk.asp
http://www.uroibenene.dk/
http://www.rlsstudygroup.org/script/site/default.asp
http://www.irf.dk/dk/publikationer/rati ... ndrome.htm
http://www.narkolepsi.dk/viewpage.php?page_id=20

Har jo ikke orket å lese selv da, men kanskje du finner noe fornuftig?

Helt greit at dere bruker "tråden" min. Ikke hver dag jeg får tid til å sjekke sidene. Jeg leser og lærer :)

Tusen takk :)