Printable View
Jeg har en datter som har brukt 50 µ Levaxin siden oktober. Fastlegen mener hun ikke vil bli bedre av å øke dosen( :? ), så han har bestilt time hos endo. Nå har hun jo bare blitt verre, så det å finne en jobb som måtte passe for en som er trøtt, slapp, manglende konsentrasjon, glemsk + manglende arbeidserfaring, er ikke lett.
Så jeg lurer på om dere her på forumet klarer å jobbe og hvilken andel dere har.
Hvorfor skulle hun ikke bli bedre av å øke dosen? De fleste blir da det.
Og målet må jo være at hun blir helt bra. Oktober er ikke lenge siden, og ting tar tid med dette her. Men 50mcg er veldig lite, de fleste bør starte der, men siden øke jevnt og trutt til et sted mellom 100 og 150mcg pr. dag.
Dosen avgjøres av formen og blodprøver å støtte seg til. Etterhvert vil mange kjenne selv hva som trengs av mer eller mindre, men blodprøver kan være en god veileder så sant man finner sitt eget normalområde (n'Finn er uenig med meg i dette, men dere får vurdere selv).
Blodprøve og justering hver 6. til 8. uke inntil optimal dose er funnet må gjøres, og deretter 1-2 ganger i året, avhengig av formen.
Og en sykemelding inntil dette er avklart er kanskje lurt å vurdere - det er vondt å gjerne ville men ikke orke eller klare, verken i kropp eller hode.
Bra at legen har innsett sin begrensning og sender henne videre, da.
Og skulle ikke Levaxinen virke som den skal finnes det andre alternativer. Men mange klarer seg utmerket på den alene, bare man finner riktig dose.
Ikke helt uenig i dette baremei.
Etter mitt syn er det fint å bruke blodprøvene i starten slik at man blir kjent med situasjonen man er kommet i. Lære hvordan behandlingen virker på oss.
Det jeg ikke synes om er den overtolkingen av blodprøver mange år etter behandlingsstart - der blodprøver blir viktigere en vår kliniske status og opptrer som overkikkador og bestemmer mer enn våre føleleser og erfaring for situasjonen tilsier.
Kan lett bli et unødig svømmebelte dette - kast det og svøm bedre !
Mitt andre kontrovers er vel at jeg synes voksne kan ta så mye thyroxin de vil.
Man kan gå der - og alt for mange gjør nettopp det - underdosert i åresvis. En overdosering klarer du ikke gå med så lenge at det kan være skadelig - HVIS du får bestemme selv.
Ikke bare i starten vel? Er det ikke lurt å ta måling når man har det rimelig bra og har gått på samme dose i lang tid? Da vet man i allfall hvor man ligger på blodprøvene når man har det bra. Eller gjør man ikke det? Kan disse svinge masse innenfor et gitt tidsrom - selv om dosen er den samme? Tankespinn...Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Ja, hvorfor egentlig det ?
Da har man det jo bra, og det er fasit - hvorfor skal man bekrefte via en blodprøve at man har det bra ?
Blodprøver er egnet til feilsøking. De er mindre gode til å finne rett dose. De kan peke deg i retning av at du er på rett vei før du merker det selv og det kan vel gi litt selvtillit i starten.
Og man kan lære litt om hvor liten doseendring som skal til og sånn - og man burde få noe raske tips av legen den første tia.
Siden blodprøver ikke kan rettlede deg til rett dose mener jeg de bare villeder deg i å finne den dosen du har det best på. Små justeringer av dosen mener jeg man må bruke seg selv som måleinstrument.
Og det må vi nok lære.
Svingende stoffskifte er normalt.
Har nylig lest at TSH produseres i hypofysen på bakgrunn av signaler fra hypotalamus og nevrologi fra kjertelen, men det samles opp i kjertelen og frigjøres i løpet av en time.
Kjertelproduksjonen får da en boost til å produsere.
Så det skal svinge litt iallfall - hvor mye fikk jeg ikke med meg.
Hvis man måler like etter en sånn "slipp" så blir TSHmålingen urimelig høy.
Samlet sett er det vanskelig å få tatt blodprøver som er stabile fra gang til gang og det spørs om ikke vi er de beste dommere over oss selv.
Heisann Bille,
Jeg er i 100% (noen ganger føles det som 150%) stilling. Jeg reiser mye og renoverer ett gammelt hus jeg har kjøpt, sammen med min far.
Jeg har mine begrensninger. Og legger meg tidlig om kroppen sier jeg må. Har jeg vondt noe sted, så roer jeg ned og gjør heller noe annet som ikke gjør så vondt.
Jeg går akkurat nå på 125microgram levaxin (skal øke til 3 ganger i uken 150 microg. så fort jeg gidder å gå på apoteket).
Det er ingen dans på roser. Men det er mulig om man bare lytter til seg selv og stopper opp når man må.
Viktig er at man ikke gir opp, men forlanger hjelp fra legen når man trenger det. (vet at dette ikke er så enkelt heller...).
Jeg har siden diagnosen ikke vært hjemme fra jobben pga stoffskiftet.
jeg har vært sykemeldt snart et og et halvt år i strekk
50µg er da uvanlig lite, men det fins noen med så lav dose.
det er noe mer normalt med 100-125µg. Noen tar 300µg. de gamle tablettene var på 100µg i mange mange år, uten delestrek, og det het at man trengte to eller tre....
Jeg har nå en vikarjobb i renhold , for å teste formen, ble bedre etter at jeg kuttet ut all gluten. Blir trøtt etter en arbeidsdag.
Jeg er på overgangsstønad fra attføring til ny periode med medisinsk rehablitering. Så jeg jobber ikke i det hele tatt nå.
enig med deg, Yvette.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Yvette
Jeg tror det er lurt å sjekke verdiene når man har det bra og bruke det som en pekepinn dersom man blir dårligere senere.
Jeg er i 100% jobb, studerer ved siden av og trener litt.
jeg studerer fulltid(tar dobbelt så mange studiepoeng som normert), og jobber annenhver helg. holder på fra ca 09 til 20 hver dag, tilsammen 4 dager fri i måneden....og det fungerer jo ikke for å si det sånn. men har ikke noe valg akkurat nå uansett:/
har ulik arbeidserfaring, jobet fulltid med veldig mye reising, overtid og lange dager og helger - og det orket jeg heller ikke.
så jeg gleder meg til en vanlig fulltidsjo md fri hver helg!!!:)
men, når jeg var på mitt dårligste var jeg fulltidssykemeldt, måtte sove etter å ha vært en tur på butikken osv......så det varierer fra person til person - og kommer veldig an på jobben.
jeg har venner som tar doktorgrad, og som jobber i barnehage. hun i barnehagen sliter veldig fordi hun konstant må være tilstede mentalt, mens vi to andre lærer oss å levere gode resultater i "svima" avogtil :P
Jeg hadde akkurat avsluttet en 9 måneders sykemelding da lavt stoffskifte ble oppdaget på meg. For å unngå å havne på arbeidsavklaringspenger (dvs slippe NAV helvete) valgte jeg å fortsette for fullt. Ikke ideelt, siden jeg stort sett bare fungerer nogenlunde halve dager i slengen.
Jeg har tro på at regelmessig kontroll på mine verdier og fornuftig medisinering vil gi meg bedre dager etterhvert.
Inntil videre får jeg "fuske" meg igjennom jobben på best måte, uten å bruke unødvendig energi. ikkemig1
Voggis vink11
Bare for at sige, at det har jeg også prøvet. Lige nu har jeg ikke noget arbejde. Forsøgte mig for et par år siden som selvstændig men 'røg af' da Eltroxinen blev ændret. Jeg troede, det var 'bare' var stress og min egen fejl, at jeg fik det så skidt, men det var det så ikke. Du skal ikke være i tvivl om, at medicin vil kunne få dig godt i gang - hvis det er medicin, der passer til dig. Stofskiftet styrer også arbejdslivet ...
vink11 Nielsigne
Jeg studerte meg "i hjel", og merkelig nok ble jeg ikke lykkelig av det. Jeg jobba litt innimellom etter det, selv om jeg egentlig var utbrent. Nå går jeg på AAP, orker veldig lite og gleder meg til å få et aktivt liv igjen!
Jeg jobber fullt og studerer via distanseundervisning på universitetet. Er sliten, men tar en dag av gangen.
