Gode dage/dårlige dage...

Hej

Jeg har lige haft 3 rigtige dårlige dage, og blev helt fortvivlet over årsagen, da mine stofskifteblodprøver ser fine ud. TSH 0.385 og T3 og T4 ca. midt i.
Jeg gik til lægen og klagede min nød - et eller andet må jo være galt og han tog flere blodprøver, bl.a. ferritin (som før har været for lav), men lægen syntes vist at jeg var hypokonder, sådan en følelse fik jeg ihvertfald Han har før sagt at jeg må jo stole på, at jeg ikke fejler noget alvorligt men det er ikke nok til mig sagde jeg, da hele mit liv går på denne måde og det er jo livskvaliteten der bliver ødelagt.
Når jeg har en dårlig dag er jeg rigtig træt, har kvalme, har ingen appetit, groggy/ør og føler mig rigtig syg.
Idag har jeg det pludselig bedre og nu fortryder jeg næsten, at jeg tog til lægen igår. Det der undrer mig er, hvorfor man nogle dage kan have det rigtigt dårligt og rimeligt godt andre dage. Oplever I andre også at det kan svinge så meget? Hvad mon grunden er? Ja hvis bare jeg vidste hvad der skulle til for at næste dag ville blive god!! ;o)

Mange hilsner
fra Gitte - DK

Jeg svinger også voldsomt i formen. Jeg har egentlig ingen forklaring på hvorfor. Har tenkt en del på antistoffer, men det vil bli vanskelig å finne ut av.
Jeg tror for min egen del at jeg ikke er flink nok til å lytte til de små signalene kroppen sender når jeg blir sliten. At jeg rett og slett ikke stopper aktivitetene i tide og derfor får en nedtur. Det er jo bare spekulasjoner selvsagt, og jeg vil nok bruke lang tid på å finne en balanse med det :)

Jeg husker jeg var så groggy av hasselpollen.
Det kan jo være noe annet enn dette med hypothyreose....
Kanskje noe med mat?
Og så har jeg hørt fra helt forskjellige hold at noen med pollenallergi ble bra når de kuttet ut all melk o gspor av melk i pollensesongen.
Bare for å nevne ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre.
Bare grubler litt og skriver det som faller meg inn.

nora

hei
jeg undrer meg og hvorfor ting snur over natten.jeg planlegger sjelden noe-ikke engang husvask-for det sliter slik i meg hvis jeg overhodet ikke klarer å gjøre noe av det jeg hadde bestemt meg for!!
Men det som kanskje skiller meg litt ut og fra typiske Lav Stoffskifte personer er min Store og Grådige Apetitt!!

En dårlig dag,vann i kroppen,trett,sliten,musklene verker og alt kjennes så tungt og tregt:jeg pøser på med masse karbohydrater og har 0 mettfølelse.(Andre mennesker hadde kasta opp før de kom halveis i etegildet mitt..) :oops:
Jeg har ikke målbare antistoffer,tvert i mot så viser prøvene at jeg produserer Thyreoideavev.Så kan ikke være det,tenker jeg

Jeg heller mot teorien at T3 synker,det er jo der energien "ligger".Derfor jeg må spise:energi....
Generelt har jeg en lav T3,men har hatt lavere og da følte jeg meg mer død enn levende.
Men siden jeg fører mat dagbok,står opp og legger meg til samme tid hele uka,så har jeg enda ikke funnet noe der.
Jeg tror T3 forandrer seg :idea:

Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg föler akkurat som deg. Synes det er fryktelig ekkelt for man blir så redd for at det er noe annet alvorlig galt. Har en teori om at det skyldes antistoffer. Det er fordi når jeg var gravid så sank antistoffene veldig for ikke å skade barnet sin skjoldbruskjertel. Jeg har aldri värt så stabil og i så bra form som når jeg gikk gravid. Nå er alt berg og dalbane fortiden, slitsomt dette.

Sitat:

---

En dårlig dag,vann i kroppen,trett,sliten,musklene verker og alt kjennes så tungt og tregt:jeg pøser på med masse karbohydrater og har 0 mettfølelse.(Andre mennesker hadde kasta opp før de kom halveis i etegildet mitt..)
Jeg har ikke målbare antistoffer,tvert i mot så viser prøvene at jeg produserer Thyreoideavev.Så kan ikke være det,tenker jeg

---

Nei det der er du ikke alene om. :D Når jeg er sliten så får jeg også hunger. Særlig sukker/karbo som du skriver. Som om kroppen prøver å spise seg til bedre energi. Jeg spiser ikke mer av prinsipp slike dager, men det er utolig frustrerende. Drikker heller masse vann ;)
Før lavkarbo holdt jeg det i sjekk med å drikke en stor kopp te med litt honning, slik at det var litt næring i sukkeret.. Det hjalp det altså.

Hei :) Ja, dette var det lett og kjenne seg igjen i dessverre.

Formen svinger så mye at ingenting kan planlegges - alt gjøres etter dagsform. Jeg har dog en tendens til og ta meg helt ut de dagene jeg har det godt, da "glemmer" jeg at jeg har en kronisk sykdom, og tar slett ikke hensyn til det. Det ender ofte med dårlige dager.

Jeg har ikke tall på de gangene jeg har besøkt lege, overbevist om at noe annet må være galt fatt i tillegg til stoffskiftesykdommen - da jeg gjerne vil ha en forklaring på hvorfor jeg føler meg så dårlig. Men som med deg blir det kun til svar at alle blodprøver sier at det ser sånn og slik ut og legen har ingen forklaring på min dårlige form.

Måske vi aldri finner noe svar, men må lære oss til att tilpasse livet etter gode og dårlige dager. Håper du nå får flere gode :)

Jeg har også vanskelig for å forstå hva som forårsaker dårlige dager. Tidligere trodde jeg det var pga kosten, men i de siste månedene har jeg hatt et veldig sunt og "riktig" kosthold, og allikevel får jeg dager da jeg nesten har problemer med å være på bena.

De eneste tegnene jeg kan se er stress, særlig det utydelige, skjulte stresset. Og "overdoing", selvsagt...

Hildemor skrev

Sitat:

---

Formen svinger så mye at ingenting kan planlegges -

---

Planlegger likevel, er slik av natur jeg, men planene må ofte endres. Det er veldig stressende å ikke kunne stole på sin kapasitet i det hele tatt, vegrer meg for å ta ansvar, og føler meg som en tosk ...

Jeg drev også å planla veldig mye, for jeg er veldig aktiv av personlighet. Men jeg fant ut etter mange år at jeg planleger bare litt, og lar heller resten følge kroppens tempo, for da klarer jeg å ikke stresse veldig og være glad. Jeg makter ikke å måtte avlyse hele tiden, for det gjør bare at jeg får dårlig samvittighet, og da blir livet så utrolig negativt. Prøver å finne en slags balanse mellom kroppens krav og mine ønsker. Rett og slett fordi jeg vil være glad på tross av. :)

Jeg gjør og tenker akkurat som deg Anne Ma. Jeg orker ikke det stresset det medfører og planlegge en hel haug og måtte ringe i siste liten og si dessverre. Jeg følte meg så mye sykere/stresset når jeg holdt på med det.

Nå er det mer og si ja til det man virkelig ønsker og delta på og fylle de gode dagene med noe meningsfyllt der og da :) Det er viktig for meg og kunne si at dette ble enn bedre dagg enn forventet istedet for og sitte skuffet over og måtte ha endret sine planer :)