Er det mulig å merke så stor forskjell?

Hei!

Jeg begynte med kombibehandlig Lev+Lio før jul og i januar så verdiene slik ut:

TSH: 0,23
FT4: 15,1

På Lev alene hadde jeg det best med en TSH på 1 eller mindre og en FT4 på 22-23 (som er max verdien). Jeg måtte redusere en del på Lev da jeg startet på Lio, men i januar føltes det greit med de verdiene jeg hadde (jeg følte meg i alle fall på bedringens vei fra total hjernetåke + en haug av andre symptomer).

De siste ukene har jeg begynt å føle meg slappere igjen, kan sove 12-13 timer i strekk og kan legge meg kl 20 på en lørdagskveld og sovne nesten med en gang. Dette er veldig ulikt meg! Synes jeg begynner å bli "rotete" i hodet igjen og få div. symptomer. De nye prøvene blodprøvene viser:

TSH: 1,16
FT4: 14,9

Er det mulig å merke en så stor forskjell i form av en så "liten" forandring i verdier (jeg skjønner at verdier er ikke alt, men de er det eneste jeg har å gå etter)? Jeg har lest her inne at mange må dosere opp Lev etter at de har gått på Lio en stund. Jeg trives godt med Lio, men synes ofte at jeg merker at den går fort ut av kroppen, og tenkte derfor at det kan være lurt å øke Lev for å få et høyere og mer stabilt nivå av hormon.

Eller kanskje jeg bare er en liten hypokonder... :?

Hilsen Lilje

Jeg tror alt for mange av oss har hatt - eller har - et høyst ufortjent hypokonderstempel. Man har reelle plager og har rett til å klage på dem.
Så begynn ikke du nå Lilje å stemple deg selv fordi ingen andre gjør det :)

Jeg syns de som har hypothyreose skal være opptatt av å lære seg å gjenkjenne symptomer og lære seg hvilke som lar seg bedre med en dosejustering. Blodprøver kan ikke vise oss dette, så vi må gå i læra hos oss selv.

Takk for hyggelig svar n`Finn!

Det er vel akkurat det som er så vanskelig med stoffskifteproblemer - at symptomene er så lite spesifikke! :)

Hilsen Lilje

Hvor mye reduserte du Lev og hvor mye Lio tar du?
kan du ha redusert for mye?

Husk at det tar lenger tid før du merker reduksjonen på Lev enn det tar før du merker at du har tatt Lio.

Du har så rett Reven, og jeg tror nok det er det som skjer her - jeg begynner nå å merke at jeg tar for lite Lev.

Da jeg tok bare Lev var dosen fra 950-1050 ug i uka (justert litt opp og ned)

Da jeg begynte på Lio (10 ug pr dag) måtte jeg redusere Lev først til 650 ug i uka og så til 600 pga noe jeg trodde var hypersymptomer pga Lev+Lio. Spørs om jeg får igjen for den kraftige nedjusteringen av Lev nå da. Med bare Lev så måtte jeg ha FT4 på rundt 22-23 for å føle meg bra, altså helt øverst i referanseområdet, nå ligger FT4 rimelig stabilt på 15. Det er veldig lite til å være meg, men så tar jeg jo Lio i tillegg da så får jo en del T3 direkte.

Hilsen Lilje

Så vidt jeg husker, reduserte jeg Lev med ca 25 mcg pr dag (ca 175 pr uke) da jeg begynte med Lio. Jeg tar 20 mcg Lio pr dag. (10 mcg morgen og 10 mcg etter lunsj). Jeg hadde hypersymptomer de første par ukene, og tok da mindre Lio, men det jevnet seg ut etter noen få uker når reduksjonen i Lev begynte å merkes.

Jeg var litt underdosert før jeg begynte på Lio, så hvis jeg hadde vært riktig dosert på Lev fra før, måtte jeg sikkert ha redusert den litt mer når jeg begynte på Lio. Sannsynligvis ville jeg da ha redusert Lev med ca 225 mcg pr uke.

Takk Reven, det var greit å vite! Jeg har nå økt Levdosen min selv - tidligere tok jeg 100ug man-fre og 50 ug lør-søn, nå tar jeg 100ug hver dag. Kanskje litt mye å øke med 100 ug i uka? Jeg aner ikke, men måtte bare gjøre noe :)

Er litt intressert i hvordan doseringen av Levaxin bør være når en begynner med Liothyronin.
Jeg tenker jo ut fra den forklaringsmodellen jeg har størst tro på og kanskje også hva jeg har lest brukerene sier, men ikke sikkert at den er riktig for det.

Levaxin er T4 - Liothyronin er T3.
Endrer man Levaxindosen, så endrer man blodverdiene av T4 og fT4, men man endrer også hvor mye kroppen lager av fT3.
Endrer man Liothyronindosen endrer man blodverdiene av T3 og fT3, men ikke verdiene T4 og fT4.

Isolert sett skulle men kunne tenke seg at de T4re relaterte verdiene ble stående urørt. Kanskje også steg i verdi fordi kroppen ikke trengte å bruke så mye av dem til å lage T3 nå som det eksisterer et tilskudd.
Så viser det seg at noen melder om at T4 verdiene faller og de må øke Levaxindosen.
Og hvis kroppen kan bruke Lio-tilskuddet så kan man tenke seg at det trengs mer av kroppens eget også og derfor må øke Levaxindosen.

Nå er dette en treg materie å endre, og mange kommer nok med utsagn som senere viser seg å måtte endres (mye egenerfaring her).
Hvordan det egentlig går vil en nok måtte ha en halvårlig erfaring for å si noe endelig om.

Omtrent slik tenker jeg om dette og synes det er intressant å følge endingene til alle som prøver, også i det første halvåret.

Av er faring går ft4 ned når man begynner med liothyronin og man må øke levaxindosen.
Det kommer både av at TSH går ned og at rt3 går opp.
Ddayan iakktog dette med at ft4 gikk ned i forsøket han gjorde med kombibehandling. De kunne da ikke underveis endre opplegget, de kunne ikke justere dosene etter blodprøver fordi dosene var fastsatt før forsøket ble satt igang. Man må gjennomføre forsøk slik det er bestemt på forhånd, ellers gjelds det som juks.
Han har skrevet en artikkel om dette fenomenet at ft4 går ned) i hotthyroidology.com.
Det er noe bedre enn de forskerne som har undersosert forsøkspersonene og konkludert med at kombibehanlig ikke virker....les selv.
nora

Hei!

Jeg har nettopp fått svarene mine etter noen uker på liothyronin og min t4 har faktisk økt (heldigvis) - og det vil vel vise at vi er alle forskjellige og det ikke finnes noen fasit på dette - desverre.

Gitte

Så fint, da. Vi andre må krangle oss til høyere dose levaxin for å kommet ilbake til den ft4 som passer oss.
(men det er alltid noen få som har det veldig bra på lav ft4 hvis bare ft3 er høy nok)

Jeg har snakket med endoen min og det var greit at jeg økte med 100ug Lev i uka, skal sjekke effekten med blodprøver etterhvert. Jeg tror også at jeg skal begynne å "ta saken i egne hender" - dvs justere forsiktig på Levdosen etter symptomer og så heller følge opp med blodprøver når det er nødvendig. Det blir rett og slett for mye styr å ringe ned endoer og fastleger hver gang jeg føler meg litt slapp. Takk for alle kommentarer! :)

Hilsen Lilje

Enig med du Lilje.
Men det krever litt disipin så en ikke begynner å endre dosen daglig eller etter dagsformen på enkeltdager, en må liksom se en uke eller mer tilbake og evaluere den tia som er gått i sin helhet.
En regel kan også være at den endringen du gjør skal du beholde for "evig".
Evigheten er i følge Einstein noe kortere enn vi forestiller oss.....

n´Finn! Jeg begynner å lure på om du kjenner meg? ;) Hehe... Du har jo mye erfaring med doseringsproblematikken så det er vel derfor du tar meg på kornet. Jeg er forferdelig utålmodig av natur (skulle helst ha vært frisk igår) og fristes derfor lett av kjappe løsninger - noe som kanskje ikke er så lurt i lengden - spesielt ikke når det gjelder stoffskiftemedisin. Derfor skal jeg holde det du skrev friskt i minnet! :)

Fastlegen min skrev ut en resept til meg der det bare står "Tålmodighet" - går det an å få den på blåresept tror du? ;)

Hilsen Lilje

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilje

Fastlegen min skrev ut en resept til meg der det bare står "Tålmodighet" - går det an å få den på blåresept tror du? ;)

Hilsen Lilje

---

:LOL:

Det er faktisk en av de bedre legehistoriene jeg har lest her inne - så fantastisk når en lege har humor! :D

(Har du spurt på apoteket om den kommer under blåreseptordningen, forresten?)

Om en ikke er utolmodig av natur, så blir en det iallfall når en får dette !
Det er krevende, kanskje så krevende at legen bør overta styringa ?

Jeg mener nei - fordelene med å lære dette selv er for mange.

Den nye Blåreven er jo trådt ikraft nå.
Jeg har skrevet å spurt om min situasjon endres - på apoteket sto det en plakat som fortalte at ALLE fikk en bedret ordning.
Jeg tillot meg å spørre : Jeg også ?

Har ikke spurt, men gudene skal vite at jeg har kronisk svikt i tålmodighetskjertelen og derfor trenger den på blåresept ;)

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

Tålmodighet® 150 mikrogram tabletter med appelsinsmak

1) Hva Tålmodighet® er og hva det brukes mot
Tålmodighet® er en dyd og erstatter manglende produksjon av tålmodighet fra tålmodighetskjertelen.

2) Hva du må ta hensyn til før du bruker Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® hvis du har tilstrekkelig tålmodighetsproduksjon eller hvis du er allergisk mot noen av hjelpestoffene (bl.a. utholdenhet). Vær nøyaktig med doseringen for å unngå overdoseringssymptomer (likegyldighet).

Bilkjøring og bruk av maskiner
Tålmodighet® antas å ha beroligende effekt ved bilkjøring og bruk av maskiner

Bruk av andre legemidler sammen med Tålmodighet®
Bruk ikke Tålmodighet® sammen med Irritasjon®, Rastløshet® eller Oppgitthet® da disse legemidlene vil nedsette virkningen av Tålmodighet®

3) Hvordan du bruker Tålmodighet®
Tålmodighet® har best effekt hvis den inntas rolig og behersket med et stort glass iskaldt vann etterfulgt av dyp pusting og positive tanker.

Dersom du tar for mye Tålmodighet® kan du enten ringe Giftinformasjonen eller stille deg i sikkerhetssjekk-køen på Gardermoen en fredags ettermiddag og på den måten vil Tålmodighet® raskt gå ut av kroppen. Påfølgende dobbelttimer hos gjenstridige fastleger vil også kunne fjerne Tålmodighet® fra systemet rimelig raskt.

4) Oppbevaring av Tålmodighet®
Tålmodighet® er flyktig og må derfor oppbevares i et fast grep i en tett beholder. Bruk ikke Tålmodighet® etter utløpsdatoen da den fort kan omdannes til Utålmodighet.

Ubrukt, for gammel eller rester av Tålmodighet® leveres til apotek for destruksjon (synd, men sant).

Dette pakningsvedlegget er bare tull og ble skrevet av en influensainfisert hypohjerne 12.03.08


Lilje :wink:

Jeg merket tydelig forskjell da jeg økte fra 50 µ til 75. Ble utrolig slapp av 75 µ. Måtte redusere til 62,5 µ. Og da gikk det ganske greit. Etterhvert ølte jeg til 75 annen hver dag og så til slutt 75 daglig. Nå har jeg begynt å øke til 100 µ, men det ble det samme som første gang;veldig slapp. Så nå tar jeg 87,5 µ og 100 annen hver dag, og ser hvordan det går.

Hehehehe festligste pakningsvedlegget jeg har lest noen gang. Jeg VIIIIIIIIIIIIIIIIL HAAAAAA tålmodighet *tramper i bena* (se jeg trenger det) :)

Ja Lilje :D

Den var utrolig bra!! :D

;)

Du skal få litt tålmodighet av meg Hildemor - må bare få noen til å begynne å lage det først ;) Jeg har jo tross alt resepten klar :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilje

Pakningsvedlegget:

Tålmodighet®
Nycomed Pharma

---

HAHA!! Den var knallbra! Spesielt det med Gardermoen...

Er det greit om jeg kopierer denne resepten og deler den med andre???

Jepp, det må du bare gjøre - bare husk ©HypoLilje..hehe :wink:

Trodde ikke jeg var så morsom når jeg har influensa ;)

ADVARSEL: Denne postingen består av syting og klaging over symptomer.

En oppdatering:

Nå har symptomene satt inn for fullt. Begynner å få uvirkelighetsfølelse igjen, problemer med å kjøre bil (føler at jeg ikke er tilstede), fullstendig umotivert i jobben og har ikke konsentrasjonsevne heller. Finner ikke ord, og når jeg først prater så krøller tunga seg slik at ordene kommer ut som humbug. Føler meg trist og alt er et ork, fryktelig trøtt om morgenen (og ellers egentlig) selv om jeg har sovet "nok" timer. Huden er så tørr, må smøre ansiktet flere ganger etter hverandre for at det skal hjelpe og huden på hendene sprekker nesten opp. Føler meg oppblåst og begynner å få problemer hvis jeg spiser noe med melk i (jeg er helt sikker på at jeg hadde en form for laktoseintoleranse i fjor da jeg var dårlig, selv om gentesten viste at jeg ikke skulle være utsatt for dette).

Hukommelsen begynner også å skrante, men den er heldigvis ikke så dårlig som den har vært. Sliten i beina uten at jeg er spesielt aktiv - klarer ikke å stå så må sette meg ned hele tida. Kremter og kremter og det føles som om jeg blir kvalt hvis jeg legger meg ned - akkurat som om jeg har noe som presser på halsen. Kjenner også at jeg ikke tolererer folk og høye lyder så godt lenger - spesielt innpåslitne fremmede på bussen etc. Kjæresten min reagerte faktisk på at jeg automatisk så fryktelig stygt på en tilfeldig person som kom litt for nær meg. Reaksjonen kom helt naturlig for meg i øyeblikket, men i etterkant så ble jeg litt sjokkert selv. Er ganske irritabel generelt og tåler ikke "forstyrrelser". Jeg har det ikke "vanskelig hjemme" (legen tror alltid dette er årsaken når jeg har det slik) - vi har akkurat vært på en liten ferie som var helt fantastisk og har det egentlig veldig bra sammen (det skranter kanskje litt nå da etter at jeg har begynt å bli tullete igjen).

Liotyroninen har ikke den effekten den hadde i starten heller. Nå merker jeg ikke at jeg har tatt den en gang (i begynnelsen fikk jeg jo høy puls og ble veldig varm). Kan ta en halv Liotabl om gangen (bruker egentlig en kvart 2 ganger om dagen) og merker ingenting. Savner spesielt den gledesfølelsen jeg ofte fikk av Lio etter at jeg ble ferdig med overdoseringsfølelsen jeg hadde ved oppstart.

For et par uker siden økte jeg som nevnt tidligere i denne tråden Levaxinen med 100 ug i uka, men så var det dette med tålmodighet igjen da. Jeg blir nesten sprø av å gå rundt og vente på at doseøkningen skal begynne å "virke". Kommer til å ta trekvart Lio idag i steden for en halv bare for å se om jeg kan føle meg litt bedre av dette. Jeg har gått delvis sykemeldt i rundt 5 måneder og føler at jeg ikke kan fortsette på denne måten. Jeg MÃ… bli bra snart - bare dumt kroppen ikke mener det samme. Det begynner å bli vanskelig å forklare dette for legen min og andre folk - alle trodde jo at jeg var på bedringens vei og snart frisk, men nå føler jeg at jeg rett og slett er på vei tilbake til start. URK! :x

Beklager sytet!

Hilsen Lilje

Syt er vel klaging over bagateller og dette er langt fra !
Vi har lett for å ta over ordbruk som andre bruker for å gjøre oss forstått, og ikke er det lett å forklare anderledes heller.
Det også er slitsomt.

Jeg skriver bare for å fortelle at jeg har akkurat samme erfaring av Liothyronintillegg som deg.
Min egen teori er at jeg ikke kan bruke syntetiske stoffskiftehormoner som jo Liothyronin er, og jeg kan heller ikke bruke den T3 som kommer fra syntetiske hormoner, som de kroppen lager av Levaxin.
Det ble helt klart for meg når jeg hadde brukt Armour en tid.

Sååååååå snill du er - jeg trenger tålmodighet i store doser :) :) :)

Whops, ble langt dette også...beklager. Det er bare så mye som må ut! :)

Takk n´Finn! Jeg har tenkt litt på dette med Armour. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å prøve, men jeg er litt skeptisk nå for tiden siden jeg har slitt i mange måneder pga dosejusteringer og jeg vet ikke om jeg tør begynne med ny medisin som må opp- og nedjusteres nå. Jeg har lyst til å være et fungerende menneske med forhåpentligvis stabilt stoffskifte en stund før jeg prøver meg på flere "stunt" (ja, jeg føler det er et stunt å begynne med en ny medisin som påvirker hele kroppen). En annen ting er at endoen min ikke virket så veldig positiv til dette med Armour. Han ville i alle fall at jeg skulle prøve kombinasjonsbehandling først. Jeg hadde vel noen uker etter at jeg var ferdig med overdoseringssymptomer pga Lio og før jeg merket dosenedjusteringen av Levaxin hvor jeg hadde det tilnærmet bra og det var herlig! Har derfor ikke lagt helt fra meg at jeg kan ha det bra på Lev+Lio, må bare bli optimalt dosert først.

Jeg tenker mye på dette med å være frisk og hva det innebærer. Jeg har jo vært Levaxinbruker nå i 15 år og jeg har jo ikke følt meg syk i alle disse årene. Selvfølgelig har jeg jo hatt problemer her og der og muligens litt oftere enn mange andre, men alt kan vel ikke skyldes stoffskiftet? Eller kan det det i en eller annen grad? Hvordan er det å være frisk da egentlig? Kommer jeg alltid til å jage etter nye doseøkninger fordi jeg ikke føler meg fullstendig frisk, eller kommer man til et punkt der man bare vet at her er det jeg skal være? Hvordan skal man vite at måten man reagerer på, vektøkninga, mangelen på utholdenhet eller den tørre huden skyldes "naturlige" ting og ikke at man er syk? Jeg har hele tiden trodd at så lenge jeg fikk Levaxin så erstattet jeg det jeg manglet og da skulle alt være bra og jeg skulle være "normal". Det har vist seg at så enkelt er det nok mest sannsynlig ikke.

Jeg kan med hånden på hjertet ikke begripe hvorfor samfunnet tar så lett på denne sykdommen når den faktisk kan påvirke ALT hos et menneske, både fysisk og psykisk! Alle har jo en viss oppfatning av hvordan man selv er som menneske. Jeg har plutselig oppdaget at fryktelig mange av de tingene som jeg beskriver meg selv med faktisk varierer med hvilken og hvor mye medisin jeg tar. For eksempel har jeg alltid sett på meg selv som smånevrotisk av natur, jeg har alltid blitt lett stresset og har alltid grudd meg unødvendig for alle mulige slags ting. Så begynner jeg på Liotyronin, og etter et par ukers med overdoseringsproblematikk og helvetesangst så merker jeg plutselig at jeg blir helt rolig og avbalansert. Jeg takler faktisk utfordringer uten alt for mye gruing og stressing på forhånd. Jaha? Er dette en bivirkning av Liotyronin eller falt noe på plass i kroppen min? Har jeg gått og manglet noe i 15 år og ikke lagt merke til det fordi jeg ikke visste bedre? Konklusjonen er at det skal bli spennende å finne ut hvem jeg egentlig er!

PS til Hildemor: Jeg vet ikke om jeg egentlig er snill, men jeg skal si ifra når jeg finner det ut ;)

Filosofisk påskehilsen fra Lilje :wink:

Du er ikke alene om å ha en skeptisk holdning til Armour. Jeg hadde også det - jeg var livredd, men var etterhvert blitt så dårlig på Levaxin at jeg tenkte faktisk at det var det samme hva jeg døde av.......
Og det var jo en bevisst markedsføringsstrategi fra medisinindustrien, og blei jo vellykket. Behandlersiden er fullt ut med på den enda de vet ikke noe om produktet.
De er i den grad fanget av strategien at de setter denne foran pasientenes ve og vel - jeg syns det er trist at de oppfører seg som nyttige idioter for et sånnt skema.

Enda verre er det at de ikke ville kontrollere effekten av at jeg gikk over til Armour. De avslo rett og slett å få vite fakta - frem for å stole på reklamen.

Dem om det.

Det er noen dette passer for. Det er helt sikkert ikke alle, men det vet man ikke før man får anledning til å forsøke. Ã… hindre dette vurderer jeg som meningstvang.
Det kan ikke være bra for proffesjonen at de bare vil ha en tanke i hodet.

Det kan heller ikke være tilfredstillende for statlige myndigheter å stille seg bak dette ved å tvinge de som må ha dette til å betale for sin egen helse - hvert år resten av livet.
Jeg har skrevet til den nye Blårevordningen om dette. Det er lenge siden nå og jeg frykter at det ikke kommer noe svar.

Jeg har iallfall overvunnet frykten........


Når dette er sagt, så er jeg enig med endoen din i å forsøke et Liothyronintillegg før men prøver Armour. Når ståa er blitt slik er det vel det nærmeste en uhildet behandlingsform man kan håpe på av proffesjonen.

Og så kjenner jeg igjen det siste du skriver om - jeg ble bedre når jeg hadde vært på en overdose jeg også.

Jeg har lest mye av det du har skrevet om Armour n´Finn og jeg synes du har helt rett ang. det med at det ikke er riktig at man ikke skal få velge behandlingsform selv - spesielt når det virker som om veldig mange blir bedre på Armour. Jeg føler at jeg er på Armour "light" nå med T3 og T4- og kanskje ender jeg på ordentlig Armour en gang. Jeg vil jo helst etterligne kjertelfunksjonen mest mulig slik at jeg kan bli sånn som jeg egentlig skulle ha vært uten denne sykdommen. Jo flere som etterspør Armour - jo vanskeligere vil det bli å rettferdiggjøre at det skal være så vanskelig å få tak i det. Det er jo faktisk ikke bare bare å få tak i Liotyronin en gang - fastlegen min hadde ikke hørt om det og nektet plent å skrive det ut. Hadde det ikke vært for endoen så hadde jeg nok aldri fått prøvd Lio. Jeg mener bare at siden det er bevist at en normal kjertel produserer mer enn bare T4 så skulle det vel ikke vært så grusomt vanskelig å forstå at mennesker som ikke har kjertel (av ymse årsaker) trenger å få tilført det samme som kjertelen egentlig skulle ha produsert for å bli frisk! Forskningen har kommet langt, men på mange områder lever vi fortsatt i steinalderen.

Hilsen Lilje

Er helt enig i det du skriver her Lilje.
Dagens behandlingsregime ser bort fra mange fysiologiske fakta og det spørs hvor lenge dette kan vare.
Siden doktrinen kom har man jo oppdaget at systemet ikke er så enkelt som man trodde. Man har fått svære mengder ny viten siden 1970.
Likevel tviholder man på det, og nekter andre medisiner brukt.
Det er jo Semmelweis på nytt dette.
Det er grunn til å mistenke at man har andre motiver enn de rent faglige når behandlingen ikke tilpasser seg ny viten.
I andre sykdomsgrupper er dette regelen. Det kommer stadig nye medisiner og men endrer behandlingsopplegget når ny viten kommer.
Bare ikke hos oss.

Oppdatering:

Etter doseøkning på 100 ug Levaxin i uka i ca 3-4 uker så har FT4 gått ned (??). Nå er jeg såvidt under referanseområdet og det vil jeg jo ikke være!

TSH: 0,76 (0,27-4,20)
FT4: 11,9 (12-22)
FT3: 5,3 (4,0-6,8)

Noen tanker om dette? Vanlig med symptomer på en så lav FT4 selv om man tar Lio? Jeg synes jeg merker selv at hormonnivået blir for ustabilt - er i rimelig god form en time eller to etter at jeg har tatt Lio men så dabber det av. Prøver selv å forklare dette med at "grunn-nivået" av T3 blir for lavt og ustabilt pga lav T4 - og at jeg får en midlertidig T3-boost når jeg tar Lio som gjør at jeg føler meg bedre så lenge den "virker".

Hvor mye bør jeg øke? Er det 12,5 ug om dagen som er anbefalt og i så fall hvor lenge? Noen som syns det går greit å øke med 25 ug pr dag? Jeg trenger rask effekt, selv om jeg vet det er egentlig å be om for mye.

Jeg prøvde å ta ekstra Lio (var fortvilet over at jeg hadde så mange symptomer og visste ikke at FT4 var så lav), dvs 15 ug isteden for 10 om dagen, men holdt bare ca en uke. Måtte slutte pga "kvelning" og høy puls. Er det noen som har nevnt at T3 senker T4? Kan det i så fall være derfor FT4 er veldig lav nå?

Jeg burde sikkert søkt rundt her selv, men akkurat nå makter jeg ikke :oops:

Blir veldig glad hvis noen kan hjelpe :)

Hilsen Lilje

til Lilja. Bare så synd det ikke var noe oppi den esken. Jeg har funnet den dummeste formen for tålmodighet, og det er at jeg har meldt meg ut. Jeg har gått og gjemt meg og kommer ikke ut før jeg er nogelunde symptomfri (les 18 kg lettere) Jeg har bare satt livet på vent til jeg blir bedre. Veldig dumt. Nå har jeg begynt med tvang. Tvangs-gå-tur, tvangs-spise-sunt, tvangs-trene. Eneste som funker for meg, og da går det letter etterhvert.
Bruker legen kun til å få blodprøver og sykemelding (og evt. doseforandring) resten skal jeg klare selv!