Hva er nå det værste med å ha lavt stoffskifte?

Ja,hva er nå det værste med å ha lavt stoffskifte?
Er det... :arrow:
-at jeg minst har 20 kg for mye,pga dårlig forbrenning?
-at jeg burde vært anorektisk med mitt lave inntak av Kcal,fordi kroppen ikke forbrenner "noe"?
-at halvparten av håret faller av og er flatt og pistrete?
-at huden er deigete og blek?
-at jeg ikke kjenner igjen ansiktet mitt om mårran?
-at jeg har så mye vann i kroppen at det kjennes ut som huden skal revne?
-at fingrene mine er som "pølser"?
-at det kjennes ut som jeg skal "kveles" til tider?
-at tarmene knapt nok er samarbeidsvillig 1 gang i uka?
-at jeg må opp flere ganger om natta å tisse?
-at jeg har Søvnproblemer?
-at hjertet dunker i kroppen?
-at jeg er urolig?
-at jeg fryser når de andre svetter?
-at jeg "alltid" er sliten i musklene?
-at jeg sovner av foran Tv nesten hver kveld?
-at jeg ikke har Energi nok til å være Sosial?
-at jeg er ukonsentrert og ikke får med meg noe?
-at jeg har mista Sex lysten?
-at jeg er en hissigpropp?
-at jeg ikke ler så ofte?
-at jeg ikke har Energi eller lyst nok til å reise på Ferie?
-at jeg er Benskjør?
-at jeg blir syk av å spise melk og mel?
-at aldri får pussa opp rommet til ungene og rydda i skap?
-at det tar uendelig lang tid å vaske huset?
-at jeg sjelden klarer en treningsøkt?
-at jeg Glemmer det meste,og må ha Huskelapp til Alt?
-at jeg tenker sent,går sakte og snakker tregt?
-at jeg av og til sier rare ting og roper til ungene-når det ikke trengtes?

-at jeg har Mista Hele Meg på veien,og måtte starte på nytt?

-at ungene Aldri får bli kjent med den Mammaen som jeg kunne vært?

-Eller er rett og slett det Værste at Venner,Kollegaer og Familie faktisk ikke aner hvor ille det kan være å ha For Lavt Stoffskifte :?:

Jeg tror jeg blir med på den siste setningen din, at venner, kollegaer og familie ikke aner hvor ille det kan være å ha denne sykdommen. Hadde de rundt meg vist forståelse, lurt på hvorfor jeg er sliten, spurt om hvordan det går (og ment det), om de som jeg har fortalt hvor ille det er til hadde giddet og sette seg bare litt inn i hvordan det kan være, og om jeg bare hadde fått lov til å være MEG bare en eneste dag uten å ta på en "maske", ja da hadde livet vært herlig. Og da hadde nok, i alle fall jeg, kunnet leve livet litt lettere og med litt bedre samvittighet, selv med alle symptomene.

Tror nok jeg kan være enig i den siste setningen. Jeg blir til tider ganske frustrert over min mor som alltid slenger ut "jammen JEG er jo ikke sliten"... Siste gang etter å ha manøvrert henne, førerhunden hennes og meg selv på julehandel gjennom et kjøpesenter i tillegg til en del poser :roll:


Jeg er forøvring lykkelig over å være kvitt alt vannet jeg slet med da jeg fikk Levaxin. Nå har både fingre, ansikt og føtter oppført seg eksemplarisk i lang tid. Fikk det tilbake da det ble forsøkt å legge på litt Levaxin i tillegg til Armour igjen. Også det ubehagelige at jeg ikke kunne ligge på ryggen og sove fordi jeg fikk følelsen å bli kvalt og tungpustet.

Sikke en god beskrivelse du giver af livet med stofskifteproblemer. Jeg sad og nikkede undervejs i din beskrivelse - jeg kan fuldstændig nikke genkendende til alt det du skriver! Sådan har jeg det også - ihvertfald på de dårlige dage.
Det gjorde mig ked af det du skrev med børnene, jeg har selv 2 og har været syg siden de var små - ja som du skriver kommer de jo aldrig til at kende den raske mor indeni! - det gør ondt at tænke på!
...ja og det sociale handicap man får - man orker intet - ja ikke engang glædelige oplevelser sammen med andre. Rigtigt surt.
Er du i behandling lige nu - og med hvad?
Føler du at dine symptomer er afhængige af hvordan din TSH ligger? Jeg synes nogle gange er jeg er rigtigt sløj - selvom tallene er pæne - og har det ok - selvom TSH er på 3...
Har du bemærket nogen sammenhæng?
Håber det på et tidspunkt kommer til at gå fremad for os allesammen.... :?
Hilsen fra en lidelsesfælle.
Gitte

til deg gitteh :)
ja jeg er går på levaxin nå-har skrevet innlegg her tidl om mine problemer med svingende tsh med samme dose levaxin og innen 3 ukers intervaller.
har planer om å prøve armour,men venter bare på det "rette" tidspunkt.En dag blir jeg vel så lei at jeg tar fram boksen.Ellers har jeg gått på levaxin siden 2003,men hadde Graves disease og ble medisinert for det i noen år før det.
Ja jeg merker godt som du sier tsh og symptomer,kan miste vann og ha kanon energi på tsh rundt 3,men varer bare kort tid og da skjønner jeg at det hele har hoppa opp eller ned.

Fungerer aller best på tsh rundt 1.5-og antar at da draes alle andre hormoner med i positiv retning siden det føles greit.For T4 er gjerne 11-12 uansett om jeg har tsh 1 eller 6!!
Samtidig kan jeg ta en blodprøve og ikke skjønne hvorfor jeg ikke har det bra nå-det har jo vært bra før på samme prøvesvar.
Antar det har med Vinter/sommer,syklus osv å gjøre i kroppen.
MEN stort sett har jeg slik jeg beskriver det i innlegget over.
Har vel med ustabil Tsh å gjøre antar jeg....

En annen måte å se det på ?
TSH er for oss uten kjertelfunkjson bare et speilbilde av hvor stor fT4 og fT3 er.
TSH gjør ingenting i kroppen vår og vi kjenner ikke noe til denne uansett hva den er.

fT3 er selve stoffskiftehormonet. Dette er aktivt hele tia. Det frigjøres kontinuerlig fra fT4 til blodet og forsvinner like kontinuerlig fra blodet og inn i cellene.
Cellene blir da aktive og det er vel dette vi kjenner og verdsetter - særlig om det evnes å aktivisere noen hjerneceller da :)
Men det er vel i særlig grad mangelen på celleaktivitet som gir symptomer.
For lite oxygen i en vedovn gir slagg - samme skjer i en celle som brenner med oxygenunderskudd.
Men husk at det som måles er bare på transportveien - målingen sier null om hvor mange som er inne i cellene eller hvilken aktivitet det er der.

Så jeg mener vi må fokusere mer på hva blodprøver egentlig viser og kan tolkes til.
TSH viser til hvor mange fT3 og fT4 som befinner seg i blodet på prøvetidspunktet. Ikke noe om hvor bra du føler deg.

T4 og fT4 er lenge i blodet - prøvene viser et hormonlager og hvor mye som er frigjort fra dette lageret. Av den frigjorte delen (fT4) går en bitte liten del videre og blir stoffskiftehormoner. (fT3)
Denne delen er så liten at det synes merkelig at størrelsen på denne skal ha noe å si for den aktuelle mengde stoffskiftehormoner. Det synes som det er nok å ta av i massevis når bare promiller går videre.

Noen har tilogmed målt høyere fT3 enn normalbegrepet når lagerbeholdningen er kraftig redusert grunnet kjerteldestruksjon.
Og hatt symptomer ! Elendighetsfølelsen er jo den som driver oss til legen.

Noe er feil i den forklaringsmodellen vi bruker for å forklare sammenhengen.
Noe er også feil men tolking av prøvene.

bli klok den som kan... :)
jeg har iallefall falt av lasset,for hva i allverden skal jeg da strebe etter-når jeg har to vilt forskjellige kropper fysisk og psykisk med en tsh på 1 eller 6.Men allikevel er T3 på 2.3-2.5 og T4 11-12 i begge tilfellene?
Kanskje ikke alle føler det samme mht til Tsh?

Jeg gjetter i allefall rett stort sett hver gang hva prøvesvarene er i forhold til form og farge på kroppen.
I flere år leta jeg i prøvesvarene etter variasjonene i T4 og kunne ikke skjønne hvorfor jeg aldri følte likt.Ikke før jeg sjekka ut Tsh så begynte jeg å forstå.Jeg vil iallefall ha en Tsh på rundt 1 :wink:

Har hørt mange som sier slik som du, at de vet at når TSH er en bestemt verdi så har de det bra.
Jeg ville bare si fra at det ikke er akkurat den verdien som gjør noe for oss, men at den er en refleksjon av andre faktorer.
Og at noen kan bruke denne, andre ikke.

Jeg ville også si fra at blodprøver lett blir overtolket både av oss og av behandlerene.

Ingen har enda gitt en god forklaring på hvorfor vi føler oss så elendige.
Mange behandlere fremdelse tror og behandler oss som om vi er noen sytekopper eller psykiske vrak.

Behandlere tror at bare blodprøvene likner på dem fra friske så er vi også friske.
Og slik er det jo ikke. Ikke for alle iallfall.

tja, man må jo bare svare ja, ja, ja, ja og enda flere ja på hele den listen.

det er faktisk akkurat sånn det føles, og vi kan vel trygt si at ingen forstår.
selv har jeg sluttet å bry med om hva andre tror, jeg blir jo ikke kvitt dette her ved at noen forstår eller ikke.........

jeg gidder rett og slet ikke bruke energien min på det!

Den siste setning er nok det verste.

Nå ser det ut til at jeg har funnet min dose. Er i bedre form nå enn jeg har vært på lenge lenge lenge.
Men det rare er at nå får jeg reaksjoner som " er du blitt helt hyper??". :lol:

At andre ikke forstår er nok det verste for meg. Har heller ikke klart å vende meg til den "nye" kroppen jeg har fått etter sykdommen. Enda har jeg ikke kastet eller gitt bort klær som ikke passer og nok ikke kommer til å gjøre det heller.