Jeg har IBS pga immunopati

Noen av dere husker kanskje at jeg har fortalt om mine mage-ondter og undersøkelse tidligere? Vel, jeg fikk komme til samtale i dag til mage-tarm-spesialisten etter at jeg skrev et brev til ham i midten av november hvor jeg ber om å få vite hva jeg feiler.

Baremei - jeg vet ikke hvor dette temaet hører hjemme. Det er jo ikke lavt stoffskifte, men det hører ikke bedre hjemme andre steder heller. Det er nemlig relatert til lavt stoffskifte, men egentlig blir det også feil... Jeg har tenkt litt på dette i dag, og kanskje skulle man egentlig hatt en helt egen kategori her inne for dette temaet: Immunopati - immunologisk sykdom. For jeg har også tenkt på... at jeg har faktisk sekundær hypothyreose, ikke primær, og det kan kanskje være store forskjeller på oss med lavt stoffskifte avhengig av hvorfor vi har lavt stoffskifte. Som f.eks. legen min innrømmer, at kanskje det er selve den autoimmune prosessen som gjør meg så dårlig. Og hans forklaring på "immunopati'en": "Du har en betennelsestilstand i kroppen som angriper diverse hormonproduserende kjertler.

Vet ikke om du klarer å følge meg, eller om du synes det er viktig....

Men det som da er viktig for meg: Denne flotte legen som tar seg god tid til å forklare og snakker til meg som et normalt menneske som snakker til et annet... (Noen husker kanskje min negative opplevelse med en endokrinolog i fjor..?)

Han vil først vite hvordan mine tarmplager arter seg og hører tydeligvis etter når jeg snakker. Så vil han vite hvorfor jeg skrev til ham og hvorfor jeg trenger å vite mer. Vel, legen min nevnte en gang betennelse i tynntarmen og en gang betennelse i tykktarmen - tror jeg, så jeg vil gjerne vite hva du egentlig fant, hva er diagnosen?

Før han ga meg den, ga han seg god tid til å forklare en masse, jeg forsøkte å suge til meg så mye som mulig av denne oppegående mannen som ikke snakket til meg på en nedlatende eller forutinntatt måte, og selv om jeg sover tålig; 4-6 timer hver natt i det siste, er det nok grenser for hvor mye jeg klarte å konsentrere meg eller huske - klarer ikke å holde på konsen lenge av ganga...

Vel, det er ikke akkurat betennelse jeg har. Det er antydning til betennelse. Så fortalte han meg en del om statistikker. Og jeg hadde litt høyt antall hvite blodlegemer i forhold til de "friske" i visse deler av tarmene (45 mot normalt 40?), men ikke så mye som f.eks. ved Chrons eller Ulcerøs Colitt (eller hva det nå i alle dager heter...). Så derfor, om jeg hadde hørt om irritabel tarm, IBS.... Jo, jeg hadde så vidt det ja. Men det jo en diffus diagnose. Ja, men så skulle vi ta hensyn til symptomene (!!!)

Jeg ville vite hvorfor jeg i så fall hadde dette IBS. Mange kunne innlede noe slikt etter en kraftig magesyke eller matforgiftning. Vel, jeg er sterk mht "spysjuke", og ikke hatt matforgiftning, så nei... Så husker jeg ikke hva han sa, jeg falt ut, men det kan i så fall ikke ha vært relevant for meg, da ville jeg husket det....

Det kunne uansett være at jeg var i ferd med å utvikle Cølliaki. For å avdekke dette, skulle jeg sjekke et antistoff? for å avdekke om jeg hadde en vevstype som kunne utvikle Cølliaki, eller om jeg ikke hadde en slik vevstype. Han har skrevet HLA-DQ2 og under det DQ8 - regner med at det skal være HLA-DQ8 da? Og de skal sendes til Fürst. Så skulle jeg (avhengig av svar?) ta ny gastroskopi om et halvt år.

Og antydningen til betennelse... ja, den var både i tykktarmen og tynntarmen.

Så snakket han litt om peristaltikken i tarmen (muskeltrekninger som presser avføringen nedover). Noen ganger kunne den fungere fint, men så er det muskelringer nedigjennom tarmen, så kanskje lengre nede knyttet de seg og innholdet ble da sittende mellom to muskelringer og forårsaket forstoppelse. Jeg sa at jeg har veldige smerter i musklene og at jeg har hyperaktiv blære. Jeg tror da det henger sammen med de andre muskelproblemene.

Ja, det tror jeg også, så han.

Takk, sa jeg.

Så fortalte han noe annet som jeg hadde litt vanskelig for å følge med på, men jeg sa jeg mente å ha hørt noe om dette før, men husker ikke i hvilken sammenheng. I magen, så det mange nerver som tilsammen utgjør større flate enn det som utgjøres i hjernen. Vet ikke helt om det var sånn han sa det.... Og hvorfor... Jo.. har nok noe med dette å gjøre... Fra ryggraden går det nervetråden ut til ett eller annet utforbi ryggraden, så går dette videre til veggen i magesekken. Nervetrådene er jo til å sende signaler med... I forbindelsene, eller hva jeg skal kalle det - er det dette som heter synapsen? Uansett, i enden av nervetrådene er det mange hormoner. Noen av disse kan det være for mange av/ha for mange sendere eller hva jeg skal si, evt for mange reseptorer.. Slik at de overstimulerer tarmveggen - og det fører til diaré. Og motsatt kan det være for liten stimulering fra disse hormonene og det fører til forstoppelse. Jeg tror at han sa at det fantes 20-30 hormoner i signalsystemet til tarmen, men at de fleste ikke hadde blitt identifisert betydningen av.

Jeg spurte om jeg ikke kunne ha andre antistoffer en de med Cølliaki i tarmen. Det kunne jeg kanskje, det fantes kanskje masser av antistoffer her, men de var ikke identifisert.

Han hadde vært med på å utvikle/forske på/forsøksprosjekt med medisiner til begge deler - hindre både diaré og forstoppelse - men disse var midlertidig stoppet av ulike grunner. Han sa dog at det nok kom til å komme slike medisiner i fremtiden, men ingen kunne vite når. Og dessuten - ettersom jeg kan ha forstoppelse med diaré over, så ville det ikke være lett å medisinere meg. Jeg har nok problemer med flere av disse hormonene som signaliserer til tarmen.

Jeg sa til ham at siden jeg har så mye kluss med hormonene, så tror jeg kanskje da at disse tarm-signal-hormonene kunne være i ubalanse pga de andre tingene. Han sa at han trodde heller at det var den lille betennelsestilstanden jeg hadde fra før av i tarmen som i sin tur påvirket disse hormonene. Ja, ja, nesten samme sak for meg, han bekreftet i alle fall forbindelse - selv om jeg tror mest på min teori her ;-) Ellers måtte jo alle mine tilstander stamme fra tarmen - men det lurer jeg faktisk på om Nora har vært inne på?

Vel, litt teit at det er dette diffuse IBS jeg har, men så godt å bli tatt på alvor.

Men hva skulle jeg så spise, siden jeg reagerer på nesten all mat? Han måtte fortelle meg noe, som også kunne være farlig. Jeg måtte selv finne ut av hvordan jeg kunne leve med dette, for kun jeg visste hvordan jeg reagerte på de ulike tingene (ja, selvsagt, flinke lege!). Men faren med dette var nettopp at man kanskje reagerte på så mye mat at man til sist unngikk det meste (æhem...). Han hadde hatt en pasient som hadde tålt alt unntatt en ting, etter ei stund kom vedkommende tilbake og spiste nå kun en type mat, for det var det eneste man tålte...

Er ikke så lett, sa jeg, for jeg sliter så enormt med kiloene og orker heller ikke å stå og lage mat og vaske opp fordi jeg har så vondt i bein, rygg, armer, nakke... Om ikke det hjalp med oppvaskmaskin? Jo, sikkert for dem som har det ;-)

Vel, kål var nok helt umulig. (Ja, temmelig umulig det ja...) Men blomkål og brokkoli burde gå hvis man kokte de mye. Trolig gulrøtter. Modne epler, kanskje. Om jeg reagerte på alkohol? Ja, gjett om. 1/2 øl - diaré - i flere omganger. Vin, vel ikke? Joda. Det synes han var uvanlig, men han trodde meg. Hva med sterker ting? Tror jeg nok, sjelden jeg drikker, men er ganske sikker på all alkohol. Han mente peanøtter var ille, jeg kan ikke huske det, men med skall på burde de være bedre. Brød? Nei, det spiser jeg sjeldent nå, men mener jeg fikk forstoppelse av det før. Har levd mye på Herbalife i perioder - får ikke smerter av det, heller ikke halsbrann, men takket være hans medisin mot dette er denne så og si borte, men forstoppelsen blir verre. Jeg fortalte at jeg fikk en veldig reaksjon på Petidin stikkpiller som jeg ber om noen få ganger i året pga enorme hodesmerter - det synes han også var spesielt, men hadde ingen problemer med å tro meg - det må skje en reaksjon med disse i tarmen da, sa han. (Må legge meg på magen og knipe for livet i 1/2 - 1 time en stund etter at jeg har tatt dem. Ikke så lett... )

Spise lite og ofte (jo, liksom ;-) ) Ikke holde hodet over 90 graders vinkel, man svelgte for mye luft. Han sa nok mye som jeg "skummet" over, fordi det ikke var relevant for meg - prøvde å gripe tak i det viktigste for min del.

I alle fall, man må forsøke seg fram mht maten, man skal jo gjerne kunne fungere litt sosialt også, hvis man ikke vil lenkes til doen. Men så er det jo også viktig å få i seg noe næringsrik mat - så det får en jo da forsøke på når en ikke behøver å ut. Eller noe slikt... Blir ikke så lett, men en får gjøre det en kan.

Ganske tidlig i samtalen så var han inne på at jeg nok tok thyroxin eller naturlig thyroxin, trodde jeg han sa - han nevnte i alle fall 2-3 alternativer. Var litt uforberedt på dette, så jeg sa at ja jeg tok naturlig thyroxin nå. Hva, hvem som hadde foreskrevet dette? Hvilken spesialist? Hvor jeg hadde fått vite om dette? Ã…, nei, tenkte jeg, nå har jeg trampet i klaveret, nå har jeg ødelagt denne legens velvilje. Jeg svelget tungt og sa at jeg etter mange år hvor jeg bare ble dårligere og dårligere, bestemte jeg for et par år siden å forsøke å finne ut av litt selv, og jeg begynte å lete på Internett. Så kom jeg over et stoffskifteforum hvor de da fortalte om Armour. (Nå kaster han meg sikkert ut - streifet det meg - både INTERNETT og ARMOUR - dette kan aldri gå bra...) Fikk nok litt blackout i angst akkurat der, husker ikke helt hva han sa... Jeg fikk vel dreid det inn på om denne betennelsen muligens kunne hindre ordentlig opptak av Levaxin og derfor ville jeg nå forsøke det naturlig alternativet, som var det opprinnelige alternativet, men han begynte da på at prøvesvar vil vise om thyroksinet blir opptatt av tarmen - og da datt jeg ut med vilje - må jo spare på de få kreftene til det viktigste.

Men han ble i alle fall ikke ubehagelig. Og på et tidspunkt så takket jeg ham fordi han tok seg tid til dette og forklarte så grundig. Jo, når jeg hadde satt meg i førersetet ang mine sykdommer, så ville han jo egentlig det. Skulle jo bare mangle, sa han, når jeg igjen takket ham før jeg gikk. Jo, kanskje det, sa jeg, men de færreste legene gjør det. Etterpå så tenkte jeg på at det er kanskje ikke det at de ikke tar seg tid til å forklare, men de forklarer bare sine egne forutinntatte meninger - de hører ikke etter hva vi sier, de fører ikke en ordentlig dialog - en del av dem. Men det opplevde jeg at han gjorde.

Jeg kan igjen anbefale denne legen på det varmeste, men det får bli på en privat melding om noen trenger en god lege til endoskopi ;-)

Han anbefalte meg å kjøpe ei bok på apoteket: Forstå Irritabel tarm av Professor Rudy Bilous - En serie som heter Familielegen visstnok. Koster 99 kr.

Dette er hva jeg kan huske, om det har interesse for noen. Kommer med tillegg om det dukker opp noe mer. Ang mine rotete forklaringer, så mottas rettelser/utdydpninger med takk - greit å få ting mest mulig riktig.

Ã… JO!

"Hvis du skal lese på Internett, så hold deg til sider fra sykehus og universiteter, det står mye tull der ute."

Ja, jeg gjør stort sett det, men av og til er det henvisninger til også slike sider i USA f.eks. men jeg orker ikke lese engelsk medisinsk terminologi, selv om jeg gjerne ville. Var vel da han anbefalte boken...

Om disse DQ genene og cøliaki, titt på en artikkel i legetidsskriftet om emnet:
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=924350 av Lundin og Sollid. Nå er det slik at Sollid også forsker om HLA-genene og flere sykdommer, sjekk sollid group på internettet.
De har fått støtte til forskningen sin av NCF som har søkt og fått fra extra-midlene, står på Internett på siden helse og rehabilitering, se link fra www.ncf.no .
På forumene er det mange uten DQ2 eller 8, de andre DQ typene utelukker ikke cøliaki men det er ca 1/10 sjanse, men ikke umulig. I Japan så har de fleste cøliakere DQ9 (som er nestens amme som DQ8) og på Korsika fant de en del DQ7. I en auropesik studie med rundt 1000 cøliakere fant de en del uten DQ2 eller 8, mange hadde bare et halvt cøliakigen (én allel) (DQ genene består av to alleler og man har to gener så man kan være dobbel DQ2 også, noe som 30-dobler risikoen)
http://en.wikipedia.org/wiki/HLA-DQ
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17461476
CONCLUSION: The data from a Dutch population confirm the association between Hashimoto's thyroiditis and coeliac disease. Screening patients with Hashimoto's thyroiditis for coeliac disease and vice versa is recommended. PMID: 17461476 man kan taste inn PMID nr og trykke enter for å få opp abstracten

http://jccglutenfree.googlepages.com/crohn's,ibd,ibs

Om Crohns, IBS, ulcerøs kolitt og diett:
Jeg har i flere år sett at de skryter av The Specific carbohydrate diet http://www.scdiet.org/ og oppe til høyre ser du en dansk link.
Mmmange foreldre har også sine autistiske barn på SCD.
Nå er siste skrik LOD, Low Oxalate Diet og de kombinerer SCD og LOD.
Matvarer som har velig mye oxalater, er peanøtter (legen nevte jo peanøtter) og mandler og spinat og noen andre ting. Sjokolade og cashewnøtter også. Walnøtter har også mye oxalater men en del mindre enn de andre nøttene.
Mange har blitt bedre i tarmen og av fibromyalgi osv av LOD. Ingen norsk eller dansk nettside . Men samme diett som ved nyrestein av oxalater.

Heia Nora :)

Ja, det var vel for godt til å være sant - med disse anti-stoff-typene, at det skulle være så enkelt, mener jeg. Men nå får jeg ta disse to som han sa, evt den gastroskopien om et halvt års tid, og så se hva som skjer... Må jeg argumentere for noe av det annet du nevner, så må jeg finne det på sykehussider eller universitetssider ettersom han selv nevnte at skulle jeg lese på internett, så... Eller om det skulle stå noe i den boken om IBS, men det er vel tvilsomt...

Når det gjelder karbohydrater....

Vel, det er jo det magen min reagerer minst på, så jeg vet ikke hvordan jeg skulle kunne leve uten dette og på andre ting. Kjøtt orker jeg ikke fordøye, og frukt og grøntsaker er bombe for magen. Jeg kan ikke bli innendørs hele døgnet, hele livet... Jeg har spist mye nøtter de siste par årene fordi jeg spiser lite middag, og det skal være sunt. Jeg har da ikke blitt verre i magen.... ?? Tror jeg. Reagerer ikke spesielt på nøtter i alle fall, har f.eks. spist mye mandler de siste dagene - ikke noe spesielt ved det nei.... Legen nevnte at mange reagerte på peanøtter ja... Jeg satt og forsøkte å huske, kunne ikke huske at jeg gjorde det spesielt. Men jeg tror jeg fikk halsbrann av peanøtter før jeg fikk medisiner pga den dårlige lukkemuskelen på magesekken, men da fikk jeg jo halsbrann av det meste.

Og så noe mer ang karbohydrater. Nå har jeg lest flere ganger i ukeblader at å leve uten karbohydrater kan være farlig - siste gang mens jeg ventet på å komme inn til denne legen. De som levde på lavkarbo over lengre tid, dødde tidligere enn andre. Jeg kan ikke huske ukebladet, men det har vært Hjemmet eller Norsk Ukeblad eller noe slikt - husker ikke tidligere blader, men har som sagt lest det flere ganger nå.

Og så kommer jeg på noe ang fett som legen sa (for lavkarbo inkluderer vel en del fett?) - at fet mat (og alkohol også forresten) svekket lukkemuskelen på magesekken. Jeg kan huske allerede fra bitteliten at jeg skydde brun saus som pesten, ble helt knekt av halsbrann etterpå. Men nå spiser jeg da en god del smør da - på havregrøten med rosiner på - nesten hver "morgen". Vil bare nevne det...

Skal nok mye til å overbevise meg om at lavkarbo er best for meg ;) Husker tydelig at jeg har hørt Lindberg si ved flere anledninger at han er misforstått - har aldri sagt at vi skal slutte å spise brød, men vi spiser for mye brød og for lite andre ting...

Og ang nøtter - husker det slik at legen anbefalte alle de andre typene nøtter - også peanøtter med skall på, de var mildere for magen sa han. Det var de saltede som ikke var så gode å fordøye...

Takker for din tilbakemedling :D Jeg er nok en hard nøtt å knekke ;)

Ukeblad og de som spiser lite karbohydrater dø tidlig......jeg ville bedt om referanser. .....Det ville vært lett å finne på www.pubmed.com hvis det var et snev av sannhet i det.
Har dog lest et innlegg av en pasient med en sjelden genetisk feil som blir dårlig av mye proteiner. Hun kan ikke bruke kroppsfett som energikilde slik som oss andre og det ble oppdaget når ammoniakkinnholdet i blodet var skyhøyt at hun hadde denne genetiske feilen. Da havner man på sykehus på lavkarbo.

Sjekk ut denne pasienthistorien: http://brain.hastypastry.net/forums/sho ... hp?t=27674 noen som til slutt prøvde glutenfritt

Hva spiser du? Havregrøt er nevnt flere ganger men spiser du bare havregrøt og nøtter? pluss evt. cola og kaffe?

Var du der alt?

Nå har jeg ikke spist havregrøt i over en måned i løpet av vinteren - ingen forskjell på det - dvs får ikke diare av dette, men det hjelper mot forstoppelse.

Cola har jeg ikke drukket på flere måneder, men de siste dagene har jeg vært nødt til å komme meg av sted til noen legebesøk, så jeg har drukket et par flasker denne uken. Ingen forskjell bortsett fra litt våknere.

Kaffe drikker jeg sjeldent, blir helt sjelven og får diare - hver eneste gang. Men jeg måtte slutte med cola i høst, blir jo for mye, så da gikk jeg over på kaffe noen av dagene - når jeg måtte på beina. Blir veldig dårlig av kaffe. De dagene jeg drakk to kopper kaffe på morgenen, sov jeg ikke hele natta etterpå, så det ble jo ikke alt for ofte jeg kunne det.

De siste 14 dagene har jeg drukket kaffe av og til. Jeg har tålt det! - merkelig nok, men får som alltid diare - men ikke helt totalt skjelven eller søvnløs. Det har vært mildere og mindre vind, tror ikke binyrene mine blir så slitne da, og dermed tåler bedre f.eks. kaffe.

Men hva spiser jeg annet enn havregrøt? Kokte egg - veldig ofte, opptil 6 stk om dagen. Mandler, litt andre nøtter. Rugsprø med bare smør. Fiskekaker i ulike varianter, noen ganger bare som de er, andre ganger med ris, gulrøtter, bernaisesaus. Rå gulrøtter av og til. Epler, pærer av og til. Stekt panert torsk (uten tilbehør). Brødskiver med røkt makrell (for første gang i historien uten halsbrann). Melk. Masse vann med sitron i. Av og til en Nutrilett. Det er hva jeg kan komme på at jeg har spist de siste 14 dagene. Og disse dagene har ikke vært særlig ille for magen. Jo, forresten, en kveld med stekte egg og stekt løk + rødbeter - det er bombe. Og frukten er hard, så jeg spiser den om kvelden, er glad i frukt... Og så spiser jeg hauger med vitaminer og fettsyrer for tiden - skal i alle fall ikke stå på det...

Det med karbohydrater og dø for tidlig - nei, jeg kan ikke garantere at det er slik, men jeg ville holdt øyene åpne for om det er så heldig å leve på lavkarbo over lengre tid, hvis jeg orket og valgte bevisst å leve uten karbohydrater.

Ja, jeg skal få lest noen av henvisningene dine i alle fall....

2 kurver cherry-tomater i løpet av de siste 14 dagene.

En kveld hadde jeg baguetter med brunost.

Og i begynnelsen av de 14 dagene noe gulost, bare gul-ost. Og melkesjokolade.

http://brain.hastypastry.net/forums/sho ... hp?t=27674

Litt av en historie.

Du hadde nok fått overtalt meg til å forsøke meg på lavkarbo ei stund, om jeg hadde orket å stå og lage mat fra bunnen av og vaske opp enda mer enn jeg allerede gjør - og om jeg hadde klart å finne noe mat å spise de dagene og kveldene jeg skal ut, som ikke gir meg diare og luft/luftsmerter - for jeg orker ikke tilbringe enda mer tid innendørs enn jeg allerede gjør.

Har dog ei gang gått tre uker uten mel, melk og egg, på anbefaling fra fysioterapeuten min den gang, som også drev med akupunktur og sikkert hadde kjennskap til andre ting. Det var nok ikke spesielt pga mine mageproblemer, men pga hele allmennstilstanden og muskelsmerter. Og det er ikke garantert at jeg overhodet ikke fikk noe i meg av disse tingene - men det kan ikke ha vært mye i alle fall. Kjente ingen forskjell...

Og havregryn og RugSprø er jo ikke hvete...

Og litt over skriver du, Nora:

Sitat:

---

Nå er siste skrik LOD, Low Oxalate Diet og de kombinerer SCD og LOD.
Matvarer som har velig mye oxalater, er peanøtter (legen nevte jo peanøtter) og mandler og spinat og noen andre ting. Sjokolade og cashewnøtter også. Walnøtter har også mye oxalater men en del mindre enn de andre nøttene.

---

Men her http://www.scdiet.org/dk/scdmel.html står det:

Sitat:

---

Den søde mandel, som er den type mandel, du almindeligvis køber i handelen, indeholder praktisk talt alle de livsnødvendige aminosyrer, som vores krop har brug for. Deriblandt tryptophan og cystin, som ikke i så stor udstrækning findes i andre plantenæringsmidler. Derfor er mandelen et meget fint næringstilskud for vegetarer.

Mandelen indeholder relativt mange af enzymerne phospatase og amygdalase, der er vigtige ved fordøjelsen.
Mandelen er meget fedtrig, men mandelolien har en meget fin kvalitet: den indholder kun mellem 1-5 procent mættede fedtsyrer (dem man skal undgå) og mindst 95 procent af de flerumættede.
Dette forhold forskubbes i ugunstig retning i den mandelolie, man kan købe i handelen, så derfor er det bedst at spise mandlerne som de er.
Kulhydratindholdet er påfaldende ringe; da en fjerdedel er pentose er mandelen særlig velegnet for diabetikere og folk på en kulhydragfattig diæt som SCD.
På grund af sit ringe fiberindhold bliver selv en meget ømfindtlig tarm ikke belastet af dette næringsmiddel.

---

Da blir jeg litt forvirret....

Nå skal jeg skremme deg Stina.....

Oxalater er en mangsidig gruppe som spenner fra feks kvikksølvoxalat som er et sprengstoff som dynamitt - til relativt uskyldige stoffer som finnes i mat,
Rabarbra inneholder store mengder oxalsyre som er nødvendig for at emner skal oxylere og danne oxylater. Feks. nyresten er kalsiumoxalat.
Om planter som inneholder kalsiumoxylat tygges oppstår en kraftig allergisk reaksjon som har endt med at svelget blokkeres og flere har død av dette.

Noen tåler lite av dette, andre tåler mer. Man fraråder bla. gravide å spise rabarbra.
Noen reagerer også på bringebær sitt oxylatinnhold.

Disse stoffene har altså poteniale til litt av hvert i den aller ytterste konsekvens, men det er jo også sånn med mye at litt er nødvendig mens større mengder kan være farlig.
Jeg vet faktisk ikke om det finnes gode oxylater, men som flere er innepå her, så tyder studier på at noen ikke tåler dette.
Kanskje deg - kanskje meg ?

n'Finn

Sitat:

---

Nå skal jeg skremme deg Stina.....

---

Næh... er det noe jeg kan dø av (så jeg endelig blir kvitt all denne elendigheten :wink: :D :wink: ...)

Nei, tusten takk skal du ha for forklaring. Ikke lett å skulle ta stilling til noe når man ikke engang vet hva det innebærer. Har ikke tenkt spørsmålet helt ut hva dette oxylat er for noe, men det foresvev vel i bakhodet om det hadde noe med oksidering å gjøre - altså er ikke dette disse frie radikalene som disse flotte og moderne antioksydantene skal hjelpe for? Oksidering av cellene, noen har sammenlignet det med at cellene ruster, tror jeg...? Men det er uansett da ikke det samme.

Men for å følge sporet. Hvis det finnes antioksidanter for oksidering av celler - finnes det da noe "motmiddel" for oxylat? Og hvordan kan man vite om man reagerer på dette? Vi kan jo ikke kutte ut alle sunne matvarer - spesielt ikke de få vi tror vi tåler - i tilfelle de kan være skadelig for oss. Sånn sett er alt farlig....

(Noe litt på sidelinjen - du nevner at nyresten er kalsiumoxylat. Vet du, når hannkatter er kastrerte så har de lettere for å få nyresten. Så meg_og_hormonene_mine - da vil jeg påstå at hormoner kan påvirke oxylering. Og da selvfølgelig: hvilke hormoner påvirker oxylering i gunstig retning for oss (hindrer oxylering)? Kjønnshormoner = bra? Mangel på kjønnshormoner = dårlig? Ikke bra for oss med ødelagte eggestokker da og/eller dem i overgangsalderen. Eller de kastrerte.... ;) )

Oxylering og oxydering.
Her må'n ha tunga rett i munnen. Det ene lager oxylater og det andre oxyder.
Frie radikaler oppstår når fettstoffer oxyderer (harskner altså) og antioxydantene forsinker denne prosesen.

Så du må lenger ut i kemien .....

Motmidlet mot oxalsyre er kalk, det nøytraliserer iallfall.

Ikke alt er hva det ser ut som Stina, lavere hormonnivå forårsaker flere endinger i kroppen og det kan være noen av disse endingene som kan være den direkte årsaken til nevnte problem.
Indirekte kan man vel si de kan påvirke iallfall.

Jada, skjønte jo selv at det var forskjell mellom oxylering og oksidering(?). Når jeg bare tenkte tankene helt ut... ;)

Jeg drikker mye melk og får i meg kalk også via vitamintilskudd. (Jippi! ... :shock: ... ???)

Ja, det med hormonubalanser er veldig innviklede saker - det er sikkert.

Kom forresten på noe som legen sa og den pasienthistorien Nora linker til over. Så vidt jeg husker/forstod så hadde vedkommende bare diare. Legen fortalte om en pasient som hadde hatt diare i 15 eller 25 år, så plutselig fikk vedkommende forstoppelse - altså ved IBS.

Jeg har vel opp igjennom vært mer plaget med forstoppelse enn med diare, uten at jeg helt kan avgjøre betydningen av det her og nå. Indikerer kanskje ikke Cøliaki? Men det har jeg da visst heller ikke, det hadde vel undersøkelser og blodprøve vist? Skal jo ta en prøve for å se om jeg muligens er i ferd med å utvikle Cøliaki. Og selv påstår jeg at jeg har hatt visse symptomer på lavt stoffskifte fra barnsben av - forstoppelse er en av dem.

Hehe oxalater.
Skal forklare litt mer.
Hos friske så har de en bakterie i tarmen som bryter ned oxalater.
Men hvis man har tat antibiotika, så har man antageligvis ikke dnne O.Formigenes lenger.
Et legemiddelfirma driver og utvikler et probiotikum med O.formigenes for tiden. Det er noe vanskelig siden den ikke tåler oxygen.
så man prøver lav-oxalat-diett hvis man har diverse problmer, bl. a. tarm og fibromyalgi og smerter.
En viktig ting der er at man tar kalk til hvert måltid for å nøytralisere oxalater.
Sukker omdannes rett til oxalater av sopp i tarmen. Noen andre ting også.
Oxalater binder kalk i maten og man får lite kalk i tarmen og da åpnes "tight junctions" og man begynner å reagere på mye rart man ikke egentlig var allergisk mot.
http://lowoxalate.info/papers/mechanisms.html
og bare tast inn oxalate tight junction i google og opp kommer en masse vitenskapelig.
De fleste matvarer har bare litt oxalater, men visse har noen hundre ganger mer, de har jeg listet opp.
Ellers er en liten liste her: http://www.stillpointhealth.com/LowOxalateDiet(Example).html men det står ikke her hvilke som har 400 per 100 g vilke har 4 per 100 g.(mer vanlig)...så stor forskjell er det. mandler har ganske mye og peanøtter også og sjokolade. http://patienteducation.upmc.com/Pdf/LowOxalateDiet.pdf

Tilbake til SCD: hvis man leser på den engelske delen, ser man at den første delen så anbefaler dem å koke en gryte med en høne og noen grønnsaker og spise det i en uke, er ganske lett å lage. Suppe kan gå lett å lage og er lett å fordøye. De har liste over tillatt/ikke tillatt mat der ute. SCD er glutenfri (og visse folk hevder at det er derfor den funker...at de egntlig bare er glutentolerante)

Takk for ytterligere informasjon, Nora ;)

Jeg kom til å tenke på noe. Pga reising har jeg de siste to månedene gått på 2x2 uker av IDO-FORM. Det står at de inneholder melkesyrebakterier.

Nora skriver:

Sitat:

---

Hos friske så har de en bakterie i tarmen som bryter ned oxalater.
Men hvis man har tat antibiotika, så har man antageligvis ikke dnne O.Formigenes lenger.

---

Jeg har jo tatt antibiotika, men ikke på ca et år, og flere år før den tid - er ikke begeistret for antibiotika uten at det er helt nødvendig pga resistente bakterier...

Men kan da IDO-FORM stimulere til dannelsen av denne bakterien som er nødvendig for å bryte ned oxalater - om man har for lite selv?

Tja, tror ikke den kan dannes ut av intet. Men vi hører vanligvis ikke noe om slikt i medisinverdenen før de kan sege noe. Snart selger de dennne bakterien og da forteller de hvor viktig den er.

Ja, det er vel fare for det :lol:

Nei, ikke dannes ut av intet... Men det som en gang fantes i kroppen, forsvinner vel heller ikke helt? Eller mister vel ikke evnen til å produsere på nytt? (Hvis da ikke produksjonsstedet er blitt ødelagt, så som thyroxin og skjoldbruskkjertel...)

Nå kjøpte jeg jo denne boken om Irritabel tarm som legen anbefalte. Kunne ha lyst til å kommentere noen ting som står i den...

Sitat:

---

Det er derfor legen vil stille deg spørsmål om symptomer som kan tyde på at du er deprimert - som søvnforstyrrelse, humør og endringer i energinivået.

---

Dette handler om at psyken kan virke inn på tarm-funksjonen. F.eks. at depresjon kan gi forstoppelse og angst/urolighet kan gi diare. Vel, det siste har vel de aller fleste forsøkt, men da vet man jo i situasjonen hva det er. Tenk om legen hadde begynt å bable om dette ovenfor, jeg hadde jo eksplodert så totalt - etter så mye gnål om at alt skyldes psyken. Jeg er så glad for at han overhodet ikke nevnte noe slikt med et ord, var ikke antydning i det hele tatt. Hadde han begynt... Ja, da hadde jeg nok trodd på en sammensvergelse av alle legene som har noe med meg å gjøre - utviklet akutt og alvorlig paranoia ;) Og en annen ting - alle de symptomene som er nevnt i setningen over er også symptomer på stoffskiftet.

Sitat:

---

Når du er deprimert, går ofte avfallsstoffene tregere gjennom tarmsystemet.

---

Vel, enda en grunn til å raskt behandle stoffskifterelatert depresjon.

Mange pasienter har reagert på at legene tror at IBS er en slags depresjon i tarmen.....de er på webforums og samler linker osv om det motsatte, at det er en virkelig sykdom....har sett det der.
De end el snakk om at IBS er en slags saamlebetegnelse for at legen ikke vet hva det kommer av.
Mange med cøliaki har hatt diagnosen IBS og senere har de funnet ut elelr fått diagnosen at de ikke tåler gluten. og blitt bra.
Om crohns og kolitt, så har Gottschall (med SCD) også en alternativ forklaring som synes å funke veldig bra.
Bakterier dannes ikke av intet, det er en slags dyr som må bo i tarmen hvis det er snakk om tarmbakterier. Hvis de har vært drept, blir det ikke noen. Kroppen kan ikke danne noen, ellers ville den vært gud .....

Av hva du forteller, så får jeg enda større overbevisning om dyktigheten og seriøsiteten til denne legen. Han var enig i sammenheng med andre muskelproblemer og forklarte jo om disse hormonene som ga signaler fra ryggraden og ut til tarmveggen - og hele immunopatien min. Han er altså en av dem som er i stand til å se sammenhenger og ikke bare stykkevis og delt. Og han hadde vært med på disse prosjektene om medisiner mot diare og mot forstoppelse, så han visste nok mye ja. Ikke var han en trøtt type som satt og kikket sløvt inn i skjermen heller. Jeg opplevde han som veldig entusiastisk, så jeg forsøkte bare å suge til meg så mye jeg kunne av hva han forklarte, og det var ikke småtterier. Og dette var sist på dagen. Nei, all respekt for ham altså (om han ikke er humørsyk, som nevrologen, og er pottesur når jeg kommer tilbake neste gang - men det tviler jeg på, han var også veldig hyggelig ved selve undersøkelsen).

Og også cøliaki så han på som en mulighet for at jeg kunne utvikle med denne "antydningen til betennelse" som de hadde funnet i tarmene.

Nei, jeg kunne nok ønske meg flere leger av denne sorten.

Ang boka, så lister den opp de viktigste faktorene for å utvikle IBS:
- psykiske faktorer
- unormal aktivitet i tarmmusklene og nervene
- økt følsomhet i tarmen
- infeksjoner i fordøyelsessystemet
- kosthold, matintoleranse og matallergi
Så altså ikke bare det psykiske, men du ser det havner øverst. Nå tror jeg jo selv på et nøye samspill mellom det psykiske og det fysiske, så det kan være OK det, bare man er i stand til å se alle slags muligheter og ikke låse seg fast i visse oppfattelser.

Så tror jeg at jeg leste at de med IBS ofte også har dårlig lukkemekanisme på magesekken - altså enda en muskel, og jeg hadde jo det, og det fant jo legen først. Dette er vel noe de ikke kan skylde på psykisk da, tenker jeg.

Heisann,
Tenkte jeg bare skulle skrive litt om min erfaring med det å få diagnosen IBS.

Jeg hadde mye mageproblemer i 2004 etc. Jeg fikk henvisning til spesialst (internist) i Nederland, og han vurderte både det ene og det andre (jeg hadde kolonoskopi, jeg ble sjekket for laktose intoleranse og andre sukker intoleranser, han tok blodprøver etc).

Det eneste han hadde å bemerke hos meg var at jeg hadde lav B12 (dette var før jeg viste noe som helst om B12) men at dette ikke var farlig.
Han mente dermed at jeg hadde IBS, og det var ingen kur for dette. Men jeg kunne jo prøve Hypnoterapi, og håpe at det kunne ordne opp i psyken min...

Jaja, tenkte jeg... og håpet på å glemme det hele.
Uheldigvis var det ikke så enkelt å glemme, for jeg hadde stort sett problemer over alt med magen. KUnne ikke spise ett måltid uten at jeg måtte være veldig nært ett toalett...

Neste gang jeg dro til legen, var det pga utmattelse og dårlig med søvn etc. Det var da utredning om hypo begynte.

For å gjøre en lang historie kort:
Min mage ble bedre av en rekke kombinasjoner:
1) behandling av hypo
2) behandling av lavt B12
3) å ikke spise gluten og gjær innholdige produkter

Spesielt den siste var tydligvis viktig for meg. For jeg har kun problemer nå når jeg spiser noe jeg ikke burde spise.

Så da blir jo spørsmålet fra min side:
- kan man da kalle dette IBS fremdeles? Når det er en kombinasjon av problemer som forårsaker dette? Eller tok legen feil, eller viste ikke sine armeråd... så han ga meg en "kvasi" diagnose?

Stina, jeg tror nok at du har fått en bedre gjennomgang av dine problemer enn meg, og at du har fått ett bedre opplegg for det hele. Men i mitt tilfelle så ble IBS diagnosen når legen ikke hadde annet å peke på...

Dermed så er min erfaring med IBS at dette var ett ikke-topic for meg.

Hva er det du skal gjøre nå for å bli bedre? Har du fått konkrete forslag? (jeg har ikke lest igjennom hele tråden, jeg sliter litt med energien for å kunne lese det :-) )

Heia Sivcath :)

Æhem, konsentrasjonen er ikke på det beste, men får heller komme tilbake til deg i flere omganger ;-)

Nå har jeg i alle fall slått meg på brødet i flere dager, og det er dermed fastslått: jeg får hverken spesielt diare, forstoppelse eller luft av brød, heller ikke smerter. Har jeg reagert på dette før, så kan det evt ha hatt noe med pålegget å gjøre. (Jeg blir litt matt når vi snakker for mye om kosten, for jeg stever allerede så mye jeg er i stand til, så hvis jeg forsøker enda mer - så orker jeg ikke det lille jeg allerede gjør. Ikke rette tid for meg å forsøke meg på flere endringer - dessverre.)

Nei, legen ville ikke gi meg konkrete forslag på hva jeg kunne gjøre, fordi alle mennesker var så forskjellige. Han spurte meg hva jeg trodde jeg tålte og ikke tålte. Sa at "sunne" ting var jo det jeg reagerte mest på. Det sa han var vanlig, og at jeg måtte prøve meg frem, men at faren var at man utelukket for mange matvarer fordi man reagerte på dem. Så jeg skal ikke slutte å spise løk f.eks., men jeg kan ikke spise slikt hvis jeg skal ut. Sunne ting lenker meg til huset - dessverre, så det får jeg innta noen av de kveldene jeg er hjemme, om jeg orker.

Så det var altså dette med å prøve seg fram, forsøke å være litt fornuftig lå da i luften, samt å kjøpe den boka jeg nevner.

Så var det antistoffprøver for å se om jeg hadde vevstype som kunne utvikle Cøliaki, om jeg da kanskje var i ferd med det. Og så var det evt ny gastroskopi om et halvt års tid.

Og han snakket om at man kunne være fortvilet, sint m.m. over situasjonen, men at det ikke hjalp. Derimot som jeg gjorde nå: forsøkte å finne ut av mine sykdommer selv og gjøre hva jeg kunne med det. (Og jeg tenkte at hvis han trodde dette gjorde meg fortvilet og sint, så skulle han bare vite hva resten av helsetilstanden gjorde med meg.)

Og jeg blir alltid bedre av å bli møtt med forståelse og "normale reaksjoner". Og verre av å møte "idioti". Kan holde ut mye, bare det ikke blir lagt stein til byrden. Altså har det psykiske betydning ;)

Jeg tror ikke jeg har lav B12 - midt på viste vel en prøve en gang. Spiser mye egg + B-vitaminer.

Jo, noe konkret forresten:
Tygge maten godt.
Små og mange måltider.
Ikke svelge luft.