Hvor lenge kan man ha hatt lavt stoffskifte?

hei

jeg er en mann på 31 år som nylig fikk beskjed av legen at det kan se ut som jeg har lavt stoffskifte.
jeg har lest på forumet her en liten stund og det er en enorm ressurs, håper noen leser dette, jeg har bare så behov for å tømme meg...

TSH=7,9
fT4=9,7

jeg har fått 50 mcg levaxin som jeg har spist i tre uker nå.
(tar også cipralex mot depresjon, har gjort det i tre mnd og merker litt bedring på sinne)


da jeg fikk denne beskjeden, fant min (fantastiske) arkivgale kone et par brev fra den gamle legen fra 1999.
der stod det at det var oppdaget en irritasjon på skjoldbukkjertelen, og at det var målt for høy TSH, men at det hadde jevnet seg ut på et halvt år.
det stod også at jeg skulle ta blodprøver hver 3.mnd. noe jeg tydeligvis ikke gadd å gjøre. jeg husker såvidt saken, og har aldri tenkt på den siden.
før nå.

problemet er ikke at det har gått 8 år, men at jeg har hatt symptomer så lenge jeg kan huske.
jeg har alltid vært sånn, og jeg har for lengst akseptert at jeg "bare er sånn"

så nå er spørsmålet om jeg har vært syk lenge, eller bare er en slask...

jeg er veldig usikker på hva som er hva, jeg har problemer med aggresjon, men det har jeg ikke lest noe om her.

jeg leste derimot i en bisetning om adrenalin, det har jeg "oppsøkt" i mange år, er det noen som vet noe om en sammenheng der?

er det mulig å ha lavt stoffskifte så lenge? uten at det blir oppdaget?

er det noen som har vært (seriøst)deppa(lenge) og blitt bedre av levaxin?

hvor frisk kan man egentlig bli? er det noen som har blitt helt "normale"?

:oops: huff det er mye jeg lurer på...

Velkommen til Sonjas stoffskifteforum!!!

Du har mange gode spørgsmål, og jeg kan ikke svare på dem alle, men om at være aggressiv i forbindelse med lavt stofskifte, kan du læse her:

http://thyroidhost.proboards30.com/inde ... 1198178841

Selv har jeg Hashi's og føler at jeg har haft dette det meste af livet, men det blev først opdaget for 1 år siden. Det er ikke så videnskabeligt bevist :D

Du må lære dig tålmodighed, for at få stofskiftet i balance tager 1-2 år og måske længere, mens det går op og ned. Efter 10 måneder på levaxin/eltroxin har jeg flest gode dage, men lige nu er mit stofskifte lavt, og så har jeg det dårligt igen.

Nogle har vist fået det meget bedre med levaxin også med hensyn til depression. Jeg håber, at de kommer forbi og fortæller om det :)

Det vigtigste er at være i gang med behandling, held og lykke med det hele.

tusen takk for svar ninus, :)
1-2 år ja... det er lenge, men alt er relativt, forhåpentligvis er jeg i underkant av halvveis i livet, og hvis andre halvdel blir litt lysere er jo 1-2 år faktisk ganske lite...

takk for linken også, det var endel korte lunter der ja, da er det kanskje mulig å bli bedre på det omerådet også, wow, tør nesten ikke å håpe på så mye...

Hei
Etter at stoffskiftet mitt etterhvert har blitt bedre regulert ser jeg at ett av de mest tydelige symptomer hos meg har vært sinne og aggressivitet. Har alltid vært "snill" og tålmodig, men fra 2001 hadde jeg vanvittige eksplosjoner og aggressiv holdning. Var nylig gått inn i et nytt forhold, og trodde det hadde med det å gjøre, men nå når jeg begynner å finne meg selv igjen skjønner jeg at det "bare" var stoffskiftet. Heldigvis har mannen holdt ut! :D

Jeg har også hatt depressive perioder, uten at det har vært svært alvorlig. Men i vår var jeg veldig langt nede. Da jeg startet med liotyronin-tillegg i juni forsvant det på et par uker. Psykologen min fikk lært litt om stoffskiftet gitt :wink: Sluttet å gå dit i august.

Jeg tror ikke jeg er optimalt dosert ennå, og er fremdeles veldig soft, men tålmodigheten jeg var kjent for er tilbake, og stort sett er humøret stabilt.

Lykke til, vi er alle forskjellige og reagerer individuellt på hormonerstatning, men jeg tror du kan forvente deg en endring i din mentale helse når du har vært medisinert en stund.

hei anita, takk for svar
alltid tenkt at jeg har vært i så dårlig humør at jeg ikke orker noe, men nå lurer jeg på om jeg kanskje har blitt i dårlig humør av å ikke orke noe...høna eller egget...
(skulle ikke skrivd det nå tenker jeg bare på omelett med kylling og brokkoli)

det er så rart dette her, å lese her inne, merker at jeg fortsatt er litt nyfrelst...

Tja - hvor lenge kan man ha hatt lavt stoffskifte? Nå som jeg omsider har fått litt mer kunnskap inn i knollen skjønner jeg jo at jeg muligens har hatt det fra midten av 20-åra. Men det ble ikke konstatert før jeg hadde født mitt tredje barn og ikke klarte å komme meg til hektene. Ganske trist igrunnen :( - er glad jeg har bilder fra når barna var små... Men - det nytter lite å dvele ved det som har vært eller som kunne vært annerledes. Vi må bare fokusere på at det kan bli bedre!

anitab: Blir så oppmuntret når jeg hører at du og andre har blitt bedre på Lio. I går var jeg så sur og aggressiv at det halve kunne vært nok - bare småting som fikk det til å bikke over - en helt irrasjonell reaksjon. Holder på å øke doseringen med levaxin, og håper jeg kommer dit at jeg kan få prøve lio når TSH og Ft4 er på et ok nivå. Ser frem til å få med meg hodet igjen etter så mange år. Men en skal kanskje være forsiktig med å gjøre seg for store forhåpninger :roll: ?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit S

det nytter lite å dvele ved det som har vært eller som kunne vært annerledes. Vi må bare fokusere på at det kan bli bedre!

---

enig der, er bare litt nervøs for at noe kan skje hvis det går lang tid uten medisiner, men lite å gjøre med det, får bare vente på at medisinene begynner å virke, og håpe på det beste.

Jeg tror det er mulig å ha hypotyrose lenge pga at symptomene er ofte få og vage hos noen. Hvem er ikke trett f. eks? Ikke alle leger kommer på eller vil ta prøver for å sjekke stoffskiftet heller. :evil:

Jeg har hatt sykdommen i 3 år nå og formen varierer. Kommer stort sett gjennom arbeidsdagen, men er veldig trett når jeg kommer hjem. Da orker jeg ingenting. Tror ikke jeg kan regne med å bli så veldig mye beder enn det.

Jeg har selv hatt FT4 på 9 og husker veldig godt hvordan det var. Legen syntes at jeg kunne begynne å jobbe da, og jeg følte meg helt elendig.

Jeg hadde nok lavt stoffskifte i mange år før jeg ble diognostisert og medinisert.
Gikk til min nye lege fordi jeg lurte på om jeg hadde fått diabetes og han mente da at mine symptomer kunne peke mer på lavt stoffskifte enn på diabetes.
Han tok prøver og joda, jeg hadde lavt stoffskite og da sa lege at jeg må ha hatt dette i mange år da han hadde funnet en prøve på meg som på grensen og den var tatt mange år før av gammellegen min som ikke fulgte opp :?

Hei!
Jeg merka noe skjedde med kroppen min i 1987. I 1992 var jeg hos halsspesialst og han sa jeg hadde forstørra skjoldbrukskjertel (var det rett skrevet tru)men det hadde ingen betydelse mente han. Fikk 3 gutter. En i 1996, en i 1998 og en i 2000. Etter det har ikke jeg vært i stand til å jobbe. Jeg ble veldig syk 1/2 år etter minstegutten ble født og det gikk enda 2 mnd. før lavf stffskifte ble konstantert. Da var TSH på 208. Reagerte veldig på Levaxin. Blodårer sprakk og jeg ble enda dårligere. Har ikke blitt noe særlig bedre etter 7 år. Får ikke prøvene der legen vill enda jeg har gått på medisiner nå i flere år. Deprimert har jeg ikke følelse av og ha vært i det hele tatt. Men så ubeskrivelig sliten att det må bare oppleves.
Anne

Som min historie viser; http://www.xlpluss.no/hypo/ så har jeg nok hatt symptomene på sykdommen siden 17-18 års alderen, det var da jeg merket de første signalene. Men dessverre gikk det 11 år før noen lege tok meg på alvor. I disse årene ble jeg sett på som lat og giddalaus, matvrak fordi jeg gikk så kraftig opp i vekt (har aldri vært noe matvrak!), så til slutt trodde jeg at det bare var jeg som var slik.

Jeg er også sånn at jeg blir fort sinna, men så er det ikke langvarig, heldigvis! Jeg tror kanskje aggresjonen kan ha noe med at mange av oss sliter så mye til daglig, at alt annet negativt bare kommer på toppen av det hele.

Jeg er nok også en av mange i rekken som har gått lenge med hypothyreose før det ble oppdaget. Hos meg ble det oppdaget tilfeldig ved en rutineundersøkelse hos fastlegen pga at jeg hadde halsbetennelse. Flaks at hun samtidig tok prøver av tsh, ft4 osv. Husker bare at tsh var over 400, husker ikke hva de andre lå på, men det var såpass ekstremt at legen synes det var rart jeg kunne stå på bena, og prøvene hadde blitt anaylsert flere ganger fordi hun ikke kunne tro de var riktige. Med bakgrunn i de ekstreme verdiene mine mente hun jeg hadde hatt hypothyreose i minst 10-12 år. Hadde alle symptomene hele tiden, men siden jeg fikk det når jeg var så ung (ca 10 år), var det ingen som skjønte det. Symptomene var bare en naturlig del av den jeg var, også for meg. Det kunne ikke falle meg inn at jeg faktisk var så syk.

Jeg har tenkt litt på.... om ikke stoffskifterelaterte ting ofte kan bryte ut i puberteten - det er jo hormoner, og da eksploderer kroppen ellers i hormoner.... Og for noen; ved graviditet.

Lurer på om det kanskje kan komme og gå, jeg? At stoffskiftet kan svinge lenge? Altså at når kjertelen begynner å skrante så er den slapp til å produsere i perioder, og skjerper seg mer i andre perioder? Slik ser det i alle fall ut til å ha vært for meg når jeg går gjennom min egen historie. Har hatt perioder i livet helt siden puberteten der ting (skole, jobb, sosialt liv, psyke osv) har vært tungt og andre perioder der det har vært helt fint å være meg. Diagnosen fikk jeg først i en alder av 31. Men dette kan jeg forstå nå i ettertid, for slik er jo tilværelsen for alle ikke sant, derfor ingen grunn til å mistenke noe spesielt (iallfall ikke fysisk årsak), og derfor ofte sein diagnose... Jeg hadde sikkert hatt mine venskeligere perioder uansett, ellers hadde jeg jo ikke levd, men ville livet artet seg annerledes uten stoffskifteproblemene? Her finnes mye gruble-materiale...

:) Hilma

Hei!

Jeg fikk konstatert lavt stoffskifte da jeg var 14 år. Hos meg ble det tilfeldigvis oppdaget da jeg var hos helsesøster på skolen for å måle blodprosenten. Den var så lav at hun ble sittende og kakke på apparatet mens hun mumlet noe om at dette ikke var mulig. Ble sendt til lege for videre utredning og da fant de ut at jeg var hypo. På det tidspunktet hadde jeg ca 1,5 års lengderetardasjon.

Det jeg husker godt fra barndommen er at jeg aldri fikk sove om nettene og at jeg alltid var fryktelig redd - for nesten alt. Jeg har ofte i ettertid lurt på om jeg led av ganske alvorlige angstplager. I tillegg ville jeg helst være for meg selv og ble ofte kalt lat fordi jeg likte å ligge mye i sengen/ på sofaen på dagtid (var veldig slapp). Nå kan jeg jo forstå hvorfor - jeg ble nok sikkert hypo lenge før jeg var 14, men det var jo ingen som tenkte på det den gangen. Jeg er forferdelig glad for at de fant det ut til slutt, hvis ikke vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg.

På den positive siden så husker jeg godt hva som skjedde da jeg begynte på Levaxin - jeg løp opp og ned og opp og ned og opp og ned alle trappene på skolen - endelig hadde jeg energi! :lol:

Lilje