Haha, endelig en forklaring på merkelige symptomer!

Hallo!

Jeg er en 28 år gammel jente som har hatt diagnosen hypothyreose siden 1993. Har alltid hatt problemer med å få stoffskiftet stabilt, men de siste årene har jeg hatt det ganske bra med en TSH på rundt 1 (pluss/minus) og en FT4 på 22-23 (tror grensen går på 22). Jeg trodde egentlig at jeg var "ferdig" med dette stoffskifte-styret og at jeg ikke trengte å tenke på det noe mer, men der tok jeg feil!

I juni i år begynte jeg å føle meg litt dårlig, slapp og la på meg. Dro derfor til legen for å ta prøver (nå skal det sies at min lege er fryktelig dårlig på dette med stoffskifte - jeg tror aldri han har målt T3 for å si det sånn). Jeg hørte ingenting så dumme meg :oops: lot være å ringe og spørre - tenkte at det var jo ikke så rart at jeg la på meg siden jeg hadde sluttet å røyke! Hele sommeren har jeg følt meg litt av og på, men ikke veldig syk. Jeg har vært innom legen fordi jeg hadde veldig vondt i håndleddet på høyre arm, men han avfeide dette ("det er sikkert ingenting") og ga meg resept på paracet og ibux.

Dessverre så begynte formen å gå kraftig nedoverutpå høsten. Jeg gikk egentlig fra 100 til 0 på bare noen uker. Nå er jeg helt bortevekk, føler meg rett og slett drita full til tider, tør nesten ikke kjøre bil for jeg har en sånn uvirkelighetsfølelse, jeg kobler rett og slett ut. Hadde glemt mitt eget hode hvis det ikke satt fast - jeg har ikke tall på hvor mange ganger daglig jeg står der som en gammel sullik og leter etter nøklene mine. Etter en hel dag på jobb må jeg sove 2,5 time på sofaen - jeg slokner som et lys. Har vel 25 andre symptomer også som det ikke er vits i å ramse opp - dere kjenner vel til dem! :wink:

Dro på nytt til legen for å få han til å ta prøver og da fikk jeg tilfeldigvis utskrift av gamle blodprøvesvar. I juni hadde jeg en TSH på 10 (!!) og legen min GLEMTE å si ifra! Han prøvde å redde seg selv ved å si at FT4 var jo innenfor normalen (rundt 20 tror jeg) så da var jo alt fint.... :evil: Jeg har ikke hatt en så høy TSH siden jeg like før jeg fikk stoffskiftet mitt "stabilt" for mange mange år siden. Jeg sa ifra at dette går ikke an - jeg må jo få oppfølging og da sa han at han skulle sende meg til byens beste endokrinolog - en med spesiell interesse for hypothyreose. Og tilslutt fikk jeg den vanlige leksa: "Du er vel ikke litt deprimert for tida - går det bra hjemme og sånn?" :evil:

Endelig skulle jeg få komme til en skikkelig endokrinolog! Jeg gledet meg som en hund og telte dager, noe jeg selvfølgelig ikke skulle gjort. Hadde tatt en ny blodprøve som viste TSH på 2,2 (sånn ca) og FT4 på 19 så var litt nervøs, men jeg hadde jo så mange symptomer! Orker ikke fortelle alt som skjedde - det var bare så utrivelig å være hos han fyren - ingen forståelse i det hele tatt!! Han gikk tilslutt med på at jeg fikk øke dosen (Levaxin) litt (han var faktisk enig i at man er nødt til å ta hensyn til TSH selv om FT4 er "fin" og at TSH gjerne kan ligge ned mot 1), men han mente at de symptomene jeg hadde ikke kunne komme fra stoffskiftet. Jeg kjenner jo min egen kropp, sa jeg - jeg er ikke deprimert på den måten! Han ville seff ikke gi seg og ga meg en lang lekse om kroppens respons på stress og annet tullball og det hele endte opp med konklusjonen "Du har en maskert depresjon - en depresjon som du ikke selv vet om at du har!" :shock: Det var like før jeg fløy i synet på fyren! :evil: Hvis èn person til kommer og forteller meg at jeg "bare" er "deprimert" så flyr jeg direkte i flint og dit peppern gror samtidig!!! Han meddelte at han ikke kunne hjelpe meg mer og at han skulle skrive om dette med maskert depresjon til fastlegen min...Og at jeg sannsynligvis trengte psykolog-hjelp... Jeg tror jeg spyr!!! :cry:

Jeg har lest litt på dette forumet den siste tida og blir veldig trøstet av at det er flere som har det sånn (misery loves company vettu). Er det noen av dere som vet om en god fastlege og/eller en endokrinolog i Trondheimsområdet som tar stoffskiftelidelser++ på alvor? Kan også nevne at jeg har cøliaki og vitiligo i tillegg til hypothyreose så er ganske autoimmun av meg :wink:

Beklager at dette ble litt langt (har du lest helt hit så er du straks ferdig :wink: )

Hilsen en ganske så frustrert Lilje

og velkommen hit. Kan dessverre ikke hjelpe deg, men kan dele min sympati med deg. Synes du beskrev så godt hvordan du føler deg, det var som jeg skulle sagt det selv, bortsett fra at jeg ikke finner ord når jeg vil si noe fornuftig. Sliter selv med forståelse hos legen min, han vil bare måle tsh og ft4 og sende meg hjem igjen, andre prøver mener han er unødvendige. Han sier også at grunnen til at jeg er så sliten og dårlig form sikkert kan komme av at jeg er småbarnsmor.....jepp da. Lykke til.

Takk for det og takk for svar! Jeg finner ikke ord jeg heller skjønner du, det blir bare tull og kaos når jeg skal prøve å fremføre en lengre tankerekke. Stotrer og stammer og pønsker for å komme på ordet/ordene jeg er ute etter. Ofte at jeg glemmer hva jeg holder på å prate om også. I tillegg har jeg begynt å bli en del plaget med migrene og synsforstyrrelser. Ingen kan si at livet med hypothyreose er kjedelig - nye symptomer hver dag! :twisted:

Jeg lurer på hva som skal til for at legene skjønner at det er noe som er galt med oss som ikke går under kategorien "sliten småbarnsmor" eller "deppa". Jeg er delvis sykemeldt nå, men det er det slutt på neste uke og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Skal til legen igjen også, men jeg er så lei av å forsvare at jeg føler meg dårlig!

Lykke til til deg også, det hjelper å ha noen å snakke med!

Hei Lilje! Velkommen hit! Det er en begredelig behandling du har fått og jeg forstår godt at du er frustrert! KLAG! "Maskert depresjon", ja den var ikke god. Jeg tror at legen lider av "umaskert sjikanelyst", sorry, kunne ikke dy meg.................

Håper du finner en dyktig lege og at det går bedre med deg! :D

Hei Lilje
Det er desverre mange som melder om slike opplevelser når de endelig kommer til spesialist. Antar at legen din får på pukkelen av samme fyren fordi han har kastet bort tiden hans !
Sånn er systemet - det er premissene som stoffskifteforeningen vil samarbeide under.
Jeg mener vi isteden burde sette våre egne premisser for hvordan man skal behandles og sette opp en liste over de legene som ikke følger våre råd. På nettet !
Butikker og andre fagfolk må finne seg i kundene navngir dem å setter karakter på nettet - så skulle legene være untatt ?

Jeg også hadde en "skjul depressjon" og blåste lenge av anklagen, men for å få en slutt på det forlangte jeg å komme til psykiater. Han av-viste anklagene og skrev tilbake at han ikke fant tegn på noe slikt.
Jeg var åpen og sa at jeg hadde mange grunner til å være bekymret og at hvis man ikke viste tegn på depresjon når livet går til helvete så er det vel større grunn til bekymring - og at jeg heller var nærmere det siste.
Jeg sa også at jeg trente mye og var aktiv og at det ikke virket inn på det kroppslige.
Han sa også at om man oppdager bekymring er det langt til en depressjon, og det er enda lengre vei å gå for å finne ut om den er årsaken til et kroppslig problem.
Den tiden "visste" man jo også at magesår hadde en depressiv årsak.
Helt til men fant at det var en bakterie som lot seg kurere med antibiotika.
Ordet depressjon blir brukt i utide og en endokrinolog kan ikke uttale seg faglig om slike problemer.

Du har jo flere opplagte områder som jeg syns burde undersøkes nøyere også. Det bør jo være en legeoppgave å rettlede deg til dette.

Heisann Lilje :D

Jeg er fra Trondheim, og har vært hos Medicus og tatt prøvene mine... skal til en som heter Terje om en ukes tid... mi første lege time det da, men har hørt veldig mye fint om han... :wink:

Vært der eller?

Jeg har vært hos ham Destiny85 nevner for ivf. Mitt lave stoffskifte ble oppdaget hos en annen gynekolog under utredningen av barnløshet. Ble sendt til fastlegen for behandling, og startet ivf hos Medicus et halvt år etter. Stoffskiftet ble aldri nevnt hos dem under to forsøk.

Vet at det fantes en privat endo i Trondheim tidligere, men han har beg på senter for sykelig overvekt på St. Olav. Har også prøvd å finne noen etter å fått avslag to ggr på henvisning.

Det som tilslutt har hjulpet meg, som så mange andre her inne, har vært å finne ut mest mulig selv og så fått overbevist legen om det samme. Dessverre veldig krevende, spesielt når man er syk, men for meg har det vært veldig lærerikt og utviklende å ta kontrollen over behandlingen selv. Hvis du tilfeldigvis skulle bo i samme kommune som meg, så kan du jo få navnet på min lege som nå har lært om kombinasjonsbehandling med liotyronin ihvertfall. Jeg ble kvitt hjernetåke på tre dager, og depresjon (som de ville gi meg piller for) på to uker etter oppstart på Lio.

Nå har jeg på egen hånd skaffet meg Armour, og går nå på 2G + 50 mcg Levaxin. Har tenkt å få legen til å gi meg det etterhvert, noe jeg er sikker på hun vil.

Det står en del bra om PCOS på noen norske forums, tror det er på snartgravid.com eller noe sted.
engelsk side med noen definisjoner: http://www.inciid.org/index.php?page=pcos og der er flere sider der. Nevner for eksempel at borderline lavt stoffskifte er typisk.

Mary Shomon, guide på http://thyroid.about.com , har skrevet en bok om stoffskifte og graviditet og hun selv hadde problemer med å bli gravid inntil hennes TSH kom under 2.
Står også flere steder på norske sider , sykehus og ander steder, om viktigheten av å få behandlet boderline lavt stoffskifte. står også noe under TSH under hormonlaboratorium på www.aus.no (man må bla en del, og det er en pdf blant mange andre hormon-pdf-er)

Hei alle sammen og takk for svar! Det er veldig fint å ha noen å prate med om dette - noen som har opplevd lignende situasjoner!
:D

Umaskert sjikanelyst ja!! hehe! Det spørs om han led av den sykdommen ja! :wink:

Problemet mitt er vel at jeg har blitt "utredet" for depresjon tidligere (dvs påtvunget antidepressiva (som jeg heldigvis aldri tok) og annet snask) og har vært hos psykolog en tid. Han testet med for depresjon og fant ut at jeg var deprimert, men i senere tid tror jeg det har mer med ustabilt stoffskifte å gjøre enn noe annet. Pga dette så står det vel i journalen min at jeg har vært deprimert før og da er det sikkert lett å tro at det samme er problemet nå også. :x

Medicus? Har aldri hørt om det før jeg. Er det en plass med spesialister på flere felt eller?

anitab: Jeg bor for tiden i Trondheim og vil gjerne få navnet på legen din hvis han er her i området :)

Klemmer til dere alle og takk for hjelpen! :D

Hilsen Lilje

Legen min er i Rissa, så det hjelper kanskje ikke. Klarer ikke å komme på noen i Trondheim i øyeblikket heller.

Men har du råd vil jeg anbefale en tur til Oslo og Balderklinikken. Der kan du være sikker på at du får mer hjelp enn hos den gjennomsnittlige norske fastlege. Selv om det koster er det en god investering!

Velkommen Lilja

vil bare ønske deg god bedring. Den legen din virker sløv og syns du bør bytte ham ut. Selv har jeg også hatt dårlig møte med endokrinolog, så det er slett ikke alle av dem som er så flinke. Det er kanskje slik at de er flinkere på f.eks diabetes eller annen stoffskiftesykdom de er spesielt interessert i.

For meg virker det nesten som om legene er redd for å stille diagnosen hypotyrose, enda det ikke er en så uvanlig sykdom. Jeg arbeider som helsesekretær og nesten daglig skriver jeg om pas som også har hypotyrose så så skjelden kan det ikke være.

Det virker som om mange leger kommer med en rekke andre forslag i stedet for hypotyrose og skylder på bl. a depresjon det er visst veldig populært å skylde på det. :wink:

Regner med at denne linken ikke er ny for dere, men det var den for meg:

http://www.stopthethyroidmadness.com/long-and-pathetic/

Mange gode, gamle og velkjente symptomer her, men det var 5 som jeg trodde jeg var den eneste som hadde (jeg trodde det var sånn jeg var, ikke at det var hypotyreosesymptomer):

- klarer ikke å stå for lenge (jeg setter meg heller ned på en grøftekant enn å stå for lenge)

- uleselig håndskrift (ja, jeg klarer nesten ikke å skrive ord riktig lenger, har en slags skrivedysleksi og skrifta er stygg som juling. føler meg svak i hånda)

- laktoseintoleranse (jeg har akkurat blitt testet ved en gentest - og fikk selvfølgelig svaret at jeg ikke er det - det er jo ikke laktase-genene mine det er noe galt med)

- intoleranse for andre mennesker (noen ganger blir jeg helt tullete hvis folk kommer for nær meg eller prater for mye o.l. Da må jeg rett og slett forlate rommet)

- får ikke til å spise om morgenen (jeg tvinger meg selv til å spise noe, men til og med ikke den fantastiske kindersjokoladen frister - jeg blir kvalm ved tanken på mat)

Nå vet jeg ikke hvem det er som driver denne siden, men det var som å komme hjem for 2. gang (1. gang var når jeg fant denne siden og dere :) )

Noen som kjenner seg igjen i dette?

Hilsen Lilje

Takk for det cat!

Det betyr utrolig mye å ha en plass å diskutere denne sykdommen - leger kommer i alle fall aldri til å høre på meg! Jeg kjenner meg igjen i 95% av alle symptomer som listes opp rundt omkring og likevel påstår de jeg er bare "maskert deprimert". :evil: Når man har påvist hypotyreose så synes jeg at legene må sjekke dette _grundig_ før de begynner å bable om depresjonstendenser.

Jeg trodde at endokrinologer var eksperter på dette jeg, spesielt han jeg skulle til siden jeg fikk høre at hans "spesialfelt" var hypotyreose. Det kan han jo umulig være slik som jeg ble behandlet så endokrinologer er absolutt ikke noen hypotyreose-guder (selv om de kanskje tror det selv? :twisted: )

Hilsen Lilje

:D å jada!! bortsett fra laktoseintoleranse og matlyst om morgenen. F.eks: Hvis jeg er ute og handler og må vente på noen, må jeg sette meg ned (sammen med de andre gamlingene!) Håndskrift: Den har aldri vært pen, men nå skjelver jeg så på handa at man skulle tro jeg hadde Parkinsons. Skulle skrive på noe i en forretning idag, og brukte så lang tid at jeg syntes jeg måtte be om unnskyldning. Tror jeg må få tatt nye prøver snart, for lunta er temmelig kort for tida. Sur og grinete for ingenting!

Kjenner meg igjen i alt, unntatt laktoseintoleranse (så vidt jeg vet).

Kjenner igjen alt sammen.
Laktoseintoleranse dukket opp i voksen alder.

Visste ikke om det med å stå for lenge. Det har jeg merket. Utydelig skrift, ja, det har jeg. Skriveleif osv. Jeg synes jeg er tolerant, men har merket jeg av og til ønsker folk langt vekk.
Laktoseintoleranse tror jeg ikke at jeg har.

Det med å stå for lenge - det har jeg tidligere hørt kunne være et symptom på sliten binyrebark.

Kjenner meg igjen i mye av det. Jeg plages også av å snakke i telefonen eller være sosial dersom jeg er dårlig. Blir sliten av det.

Hvordan tester man sliten binyrebark da? Skal til legen om ikke så lenge så kunne jo ha spurt om prøver (får sikkert ikke lov å ta dem, men :))

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Lilje

- klarer ikke å stå for lenge (jeg setter meg heller ned på en grøftekant enn å stå for lenge)

- uleselig håndskrift (ja, jeg klarer nesten ikke å skrive ord riktig lenger, har en slags skrivedysleksi og skrifta er stygg som juling. føler meg svak i hånda)

- laktoseintoleranse (jeg har akkurat blitt testet ved en gentest - og fikk selvfølgelig svaret at jeg ikke er det - det er jo ikke laktase-genene mine det er noe galt med)

- intoleranse for andre mennesker (noen ganger blir jeg helt tullete hvis folk kommer for nær meg eller prater for mye o.l. Da må jeg rett og slett forlate rommet)

- får ikke til å spise om morgenen (jeg tvinger meg selv til å spise noe, men til og med ikke den fantastiske kindersjokoladen frister - jeg blir kvalm ved tanken på mat)

---

Helt i tråd med mine symptomer dette.
1) Klarer ikke å stå, enten fordi jeg blir trøtt, eller fordi det gjør så utrolig vondt i bena mine.
2) Tja... den har alltid vært uleselig, men har blitt værre med hypoen. Får kramper og vondt når jeg skriver for lenge (mer enn 1 minutt). Jippie for datamaskinen :-)
3) Joda, jeg reagerer kraftig på melk... og får ikke lov å drikke det heller av legen på Balder.
4) Jeg liker å være for meg selv. Det er greit å være sosial, men ofte er jeg glad for at ingen kommer på besøk, for å si det sånn :) Mange ville nok tro at jeg er ensom, og det er kanskje så. Men jeg må si at det er ensom på den gode måten :)
5) Har alltid hatt problemer med å spise om morgenen. Mange på jobb spiser lunch kl 11. Det er aaaaaaltfor tidlig for meg. Tidligst 12.30, helst en time senere... for frokost :)

Sitat:

---

Hvordan tester man sliten binyrebark da? Skal til legen om ikke så lenge så kunne jo ha spurt om prøver (får sikkert ikke lov å ta dem

---

Ja, du kan så si du, Lilje. Var nettopp til endokrinolog og det var en heller sørgelig affære. En lang tråd om den opplevelsen...

Men det er jo dette med å få målt kortisolet da, helst på ulike tidspunkt av døgnet, altså må man måle kortisolet i spytt. Veldig enkel affære (tror jeg), men veldig vanskelig å "få lov".

Si ifra hvis du finner på noe lurt for å få lov til dette da ;)

(Men en enkel blodprøve kan i noen tilfeller avdekke kortisol avvik - kanskje - selv om Nora (en av guru'ene våre) fortalte meg ei gang at man ofte ikke fikk målt rette verdier på denne måten, bla fordi en stresset for å komme seg til legen, og dermed steg kortisolet veldig. Så skal man bare ta det på blodprøve, så anbefalte hun meg dengang å forsøke å ta det rolig hele dagen før prøven og også forsøke å ikke stresse på vei til legen. Hm.. lurer på... komme 20-30 minutter før prøven og så sitte og roe seg helt ned før en gikk inn og tok den...

Haha, den forrige endokrinologen jeg var hos hadde krysset av for kortisol, men ga ingen beskjed om når prøven måtte taes osv. Dette endte med en P-kortisolverdi på 867 (det står under at referanseområde er s-kortisol som skal være 142-651 om morgenen og 50% av dette på kvelden). Og han nevnte heller ikke resultatet så ingen av oss ble vel egentlig klokere av det. Disse endokrinologene..... :?

Våknet i morges i en dam av svette. Stod opp og følte meg ganske stresset og plutselig begynte hendene å skjelve ukontrollert og pulsen raste avgårde (heldigvis gikk den verste skjelvingen over etter en stund). Jeg ble så redd! Skjelver i ben og armer, det vises ikke så godt nå lenger, men kjennes på innsiden. Skifter mellom å være glovarm og å holde på å fryse ihjel. Var på rolig trening i går, idag har jeg så vondt i lårene, armene og skuldrene at jeg nesten ikke får til noen ting.

Det viser seg at på under en måned så har TSH gått fra 2 til 0,06 og FT4 fra 19 til 24,6 og dette etter en doseøkning på 100 ug i uka i bare 2 uker. Har tidligere tatt 950 ug i uka. Jeg føler meg fryktelig overdosert. Sluttet med p-pillen for noen uker siden og synes å ha lest en plass at østrogen binder tyroksin eller noe sånt (jeg visste ikke noe om dette da jeg sluttet)? Jeg brukte å ta tyroksin og p-pillen samtidig på kvelden. Prøver å finne en logisk forklaring på at jeg er så overdosert, blir redd når ting endres så fort! Og selv om jeg er overdosert så føler jeg meg fullstendig tåkelagt og glemsk og humøret er forferdelig ustabilt.

Pga en kansellering har jeg fått time hos endokrinolog sent idag (ble henvist i forrige uke så det gikk fort) og burde vært glad for det, men føler meg så gal og skjelven nå og gruer meg fælt. Vet ikke om jeg kommer til å huske navnet mitt en gang. Han er min siste sjanse før de begynner å utrede meg for psykiatriske lidelser og slik som jeg er nå så synes jeg ikke det er rart om han tror jeg har et angstanfall. Beklager sytinga, men i dag har jeg det bare helt forferdelig.

Lilje

Hei!
det er velkjent at man må opp i dose rundt 25% når man begynner på p-piller. Det er en velkjent årsak, og det er at østrogener øker TBG som jo binder thyroxin.
Motsatt er også kjent, at man må ned i dose etter overgangsalderen eller når man slutter med P-piller.
Så du er helt normal.

Takk nora, det var godt å høre! Skal huske på å nevne dette til endoen.

Det verste som finnes er å gå til leger som ikke forstår at psykiske problemer, spesielt angst, er en stoooor del av sykdomsbildet når en sliter med hypo- eller hypertyroide problemer....

De endokrinologene jeg har vært hos, har heldigvis tatt det som en selvfølge at man sliter mentalt mens dette pågår. Det er bare "alle de andre" som ikke skjønner dette, og gjerne vil henge det på en knagg kalt depresjon eller noe lignende.

Hold ut, det årner seg..!

Hei Stølen og takk for hyggelig svar!

Har vært hos en ny endokrinolog i dag og han tok meg heldigvis seriøst!! Han sa at jeg kunne være sikker på at mine problemer IKKE var psykiske og at han skulle utrede meg skikkelig nå. Jeg er så lettet at det er like før jeg danser en macarena rundt på stuegolvet! :lol:

Håper ting årner seg for deg også! :D Har aldri blitt testet for jodmangel, men så har jeg heller ikke hatt store problemer med medisinen før nå den siste tiden. Tror verken kræsjing eller energikick er uvanlig for folk med stoffskifteproblemer, det skjer en del merkelige ting med kroppen før man blir stabil.

Heeeeeey macarena fra Lilje :wink:

Hei!

Jeg begynte med 10 Lio om dagen for ca 3 uker siden, masse problemer i starten med høy puls, pustevansker, irritabilitet og en generell følelse av å "bli gal" - dette fikk jeg en time eller to etter inntak og det varte kanskje et par timer. I det siste synes jeg det har gått bedre, har ikke merket så mye av pillen.

MEN.. igår tok jeg den og en time eller to etter havnet jeg tilfeldigvis i en krangel med min bedre/verre (kommer an på dagsformen) halvdel og jeg så RØDT! Flyr i flint og begynner å kaste ting rundt meg - jeg kan ikke huske å ha vært sånn siden tenårene. Pulsen raste avgårde og jeg var helt på styr. Etterpå sank jeg sammen og begynt å gråte, helt utslitt og skjelven i kroppen.

Jeg synes jeg funker bedre i hodet etter at jeg begynte på Lio, at humøret til tider er bedre/lettere og at jeg sover bedre om natten, men det virker som jeg ikke tåler stress - blir jo helt tullete. Spesielt like etter at jeg har tatt tabletten. Er det noen som har hatt samme problem med Lio? Er det en overgang eller er ikke denne medisinen noe for meg?

Hilsen Lilje

Du burde jo begynnt med 5µ om dagen da ........
Kanskje litt blidere da :)

Syns ellers at beskrivelsen passer best på lavt stoffskifte.
Tar du høy nok Levaxindose da ?

Hei!
Jeg begynte med Lio ca 2 måned siden og er i mye bedre form. Klarer å yte mer og ikke minst jeg føler GLEDE! Det har vært mangelvare flere mnd. Men, i sommer, når jeg var dårlig, så kunne jeg få sånne raseri anfaller hvis det var noe som gikk meg imot. F.eks. når jeg ikke fant riven! Mannen min kan være glad han ikke var hjemme, han fikk kun en illsint sms!
Så, jeg er ihvertfall bedre til sinns med Lio. Håper at det bedre seg for deg og. Det gikk forresten flere uker, kanskje en måned før jeg merka forskjell.
Og en annen ting, har lært av min psykomotorisk fysioterapeut at all innestengt følelse sett seg i musklene og at man bruker mye energi å ikke slippe følelsene til. Så ras i vei og gråt, så kommer kanskje de gode følelsene og :)

Takk for svar snille dere! :D

Nå hadde det seg slik at jeg fikk for lavt stoffskifte (TSH 11) i sommer uten at legen sa ifra (jeg har ellers vært stabil i mange år). Dette tror jeg selv skyldes at jeg sluttet å røyke. Jeg oppdaget i høst hva som hadde skjedd men da hadde jeg begynt å røyke igjen så TSH var på 2, men følte meg bare verre og verre. Så hadde jeg en liten runddans med leger og endokrinologer, sluttet på p-pillen og økte dosen samtidig (var ikke klar over p-pillens påvirkning på stoffskiftet) og plutselig var jeg for høy og hadde en del hypersymptmer (for et KAOS!). Endokrinologen bestemte at jeg skulle gå fra 150 ug man-lørd + 100 ug søn (thyroxin) til 100 ug man-lør, 50 ug søn og 10 Lio pr dag. Lurer derfor på om jeg er litt hypo blandet med hyper 2 timer om dagen pga Lio.... Er forferdelig forvirret selv :?

Er jo ikke så rart at det er kaotisk med slik dosering da, og ettervirkninger kan du få leeenge etterpå.
Har du noen veridier da ?
Har sett flere steder at man aldri tar mer enn 5µ Lio om gangen. Trenger du mer så ta flere doser.

Liothyronin er T3.
Det beste er om kroppen lager nok selv - da får du det kontinuerlig.
Kroppen må derfor ha nok T4 å lage dette av. Derfor bør T4 dosen økes til du ikke tåler mer - hvis du da ikke lager nok T3 er det på tide med å forsøke Liothyronin.

Høres ikke ut som at det er dennne "oppskriften" du har fått ?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Liothyronin er T3.
Det beste er om kroppen lager nok selv - da får du det kontinuerlig.
Kroppen må derfor ha nok T4 å lage dette av. Derfor bør T4 dosen økes til du ikke tåler mer - hvis du da ikke lager nok T3 er det på tide med å forsøke Liothyronin.

---

Er du helt sikker, n'Finn? I så fall er dette feil:
En frisk kjertel lager en viss prosent T3. Dette fordi at enkelte celler i kroppen selv ikke er i stand til å konvertere T3 fra T4. De cellene som trenger ferdig laget T3 har da ikke noe T3 til sitt bruk, eller?
Det er mulig jeg våser nå, men jeg mener å ha lest dette en plass. Noen av de nevnte cellene befinner seg til og med i hjernen, og det kan jo passe med at noen føler at hjernen klarner når de får tilført Lio.

En frisk kjertel produserer mellom 15- og 25 %, trur eg.....(T-3)

Men jeg trodde konvertering av Levaxin foregikk i levera, og at det var blodet som da frakta det rundt til kroppens celler. Da må jeg tenke nytt der!

Ref for alle prøver er TSH 0,27-4,20, FT4 12-22

Normale verdier for meg (verdier der jeg har følt meg bra) er:

TSH på ca 1
FT4 på 22-23

Prøvene i juni (de jeg ikke fikk vite om før i høst, hadde sluttet å røyke i midten av mars):

TSH 10,75
FT4 19,4

Prøver tatt i 21. september (begynte å røyke igjen i juni-juli):

TSH 2,19
FT4 19,5
B12 487

Ekstra prøver pga time til tulle-endokrinolog :twisted: , 03. oktober:

TSH 1,96
FT4 20,1
B12 382

Prøver tatt i slutten av oktober (sluttet på p-piller i beg. av oktober + 2 uker med doseøkning Levaxin fra 950 ug i uka til 1050 ug i uka - helt tåpelig, men jeg visste ikke om p-piller og thyroxin):

TSH 0,06
FT4 24,6
FT3 6,7 (4,0 -6,8)

Følte meg forferdelig overdosert, skjelvinger og høy puls. Fikk derfor den dosen som nevnt i innlegget ovenfor, Lio fikk jeg prøve pga at jeg hadde mye brainfog og hukommelsesproblemer.

Ser også at B12 sank med 100 fra 21. september til 3. oktober, men dette er kanskje vanlig? Jeg har prøvd å ikke ta sprøyter i det siste bare for å se (har ikke påvist anti-intrinsic factor eller noe sånt, så burde vel egentlig ta opp B12 normalt hvis cøliakien er i sjakk)

Oppsummert så tar jeg nå 650 ug Lev i uka pluss 10 Lio daglig, tidligere tok jeg (på det verste) 1050 ug Lev.

Lilje

hanne - merket du noe raseri da du begynte på Lio, eller var det bare da du var dårlig tidligere? Jeg blir ofte så lett irritert også - som du sier - bare jeg ikke finner det jeg skal ha eller lignende.

Takk for råd n'Finn, jeg skal prøve å gjøre som du sier tror jeg. Må bare få tak i en tablettdeler først for pillene er jo så små! Endokrinologen jeg går til virker veldig flink, men han tror ikke noe på det å dele opp tabletter utover dagen, i alle fall ikke levaxin som virker etter lang tid. Han sa derfor at jeg kunne ta Lio sammen med Lev på kvelden slik som jeg bruker, men det har jeg prøvd og da blir det ingen søvn. Har tatt Lio på ettermiddagen frem til nå, kan kanskje prøve på morgenen, men er så redd dagen blir ødelagt hvis jeg blir helt hyper.

Hei Lilje!

Jeg var nok rasende i sommer før jeg begynte med Lio. Som sagt var elendig form hele sommeren, både psykisk og fysisk. Men kan huske at ei tid før jeg fikk diagnosen og ante ingenting om stoffskifte ,så hadde jeg uforklarige sinte diskusjoner med min datter. Dette var uvanlig og husker at jeg tenkte at hva er det som skjer med meg. Skjønner i ettertid at det hadde med sykdommen å gjøre.

Er litt spent ennå om denne gode virkningen av Lio fortsetter. Har en liten mistanke at formen er kanskje dalende... Er fremdeles stort sett i godt humør men merker at er oftere trøtt. Kan hende at jeg er litt anspent fordi legen snakka om å friskmelde meg og rehabilitering går ut siste november! Synes egentlig at det er å gå litt for fort frem. Jeg måtte og gå ned i Levaxin dosen fra 150 til 100 om dagen når jeg begynte med Lio. Jeg tar 10 Lio om dagen.

Hei igjen hanne og takk for de fine svarene dine! :)

Denne sykdommen kan virkelig påvirke det meste!

Jeg har lest her inne at etter en stund på Lio så må noen opp i dose på Levaxin eller noe sånt (pluss at man ofte senker dosen Levaxin når man begynner med Lio) og jeg skal passe på å ta blodprøver ofte fremover for å følge med hva som skjer i kroppen.

Hvordan tar du Lio-tablettene? Tar du en halv om dagen til et bestemt tidspunkt eller fordeler du den utover dagen?

Jeg synes at jeg ble i litt bedre humør og klarere i hodet etter et par uker på Lio, men jeg begynner også å oftere trøtt igjen (+ dette med sinne som jeg sliter med i blant). Sykemeldinga mi går ut på tirsdag så da er jeg spent på hvordan det skal gå med meg. Vet ikke om jeg er klar for 100% jobb igjen. Vi får passe på oss selv begge to tror jeg! :)

Klem fra Lilje

Det står da i Ridha Arems bok at man deler opp liothyronin til 5 µg, fjerededeler, og tar en kvart om morgenen og en kvart fire til fem timer etterpå.
Unsett er det lurt å først begynne med en kvart.
Og, de fleste må øke alt levaxin tilbake igjen, i praksis, hvis de har senket dosen, da.

Det står mange , mange steder at legene ikke er glade i at ft3 stiger så mye hvis man tarliothyronin. Og det jobes på flere hodl med å lage tabletter som sender ut liothyronin jevnt og trutt.
Men til brain fog passer ofte 5 µg med 4-5 timers mellomrom bra.
Og, noen trenger en større dose liothyronin for liksom å åpne reseptorene og kan så gå over til lavere dose. reseptorene for stoffskiftehormoenene er avhengige av t3.....(det med å åpne reseptorene har jeg fra noen postinger fra et utenlandsk forum, hvor flere nevnte at de ble bedre etter at de overdoserte en iten stund...ikke anbefalt å gjøre det, egentlig)
Hypothyreoseforeningen hadde dengang lenge siden kurs for leger på hvordan man bruker liothyronin.
I pakningsvedlegget står det vitterlig 2-3 tabletter....

Prøv rett og slett en kvart tablett en stund, pga de symptomene du har. Legen din har åpenbart ikke peil.....
Jeg deler dem fint med fingrene pog trykker midt på med neglene og det blir to fjerdedeler av en halv.
Det er alltid noen som er ekst følsom for liothyronin og derfor er det nettopp anbefalt å begynne med en kvart.
Jeg leser på det amerikanske forumet stadigvekk at noen tar enda mindre. Men det gjør all verdens forskjell enda dosen er lav.