Printable View
Er det andre som har det slik at dere blir veldig drålig av sykdommen etter jul? Sitter her nå og sliter skikkelig. Så kom jeg på at slik var det i fjor også. Neste år tror jeg at jeg nøyer meg med julaften og kutter ut andre selskap.
(Blir vel oppstandelse i familien da men)
Ellers merker jeg at i dårlige perioder blir jeg også sliten av å snakke med folk. Høres det kjent ut eller? Når noen ringer meg på telefonen håper jeg bare at de skal legge på fortest mulig.
Jeg kjenner meg veldig igjen. Først etter julaften/juleforbredelser og nå etter å ha avholdt 1 års bursdag for minstemann. Begge gangen har jeg måttet ha 5-6 dager i alle fall før jeg føler sånn at jeg kan TENKE på å gjøre noe :( - men det blir ikke gjort! Kjempekjedelig. Håper imidlertid det blir bedre når TSH blir bedre...
Nå er det jo ikke så lenge til jul og siden jeg har hatt denne sykdommen noen år så har jeg lagt merke til at etter hver jul er jeg helt utslått og dårlig til langt ut i april.
I år er det min tur til å ha jul. Det er ok, men jeg har ikke tenkt å delta i selskap 1. og 2. juledag. Jeg tror jeg vil føle meg bedre om jeg bruker disse dagene til å hvile. Det å være i selskap og snakke med folk oppleves slitsomt for meg på den tiden av året. Ikke så rart k ansje for de fleste er jo trette da og vi med hypotyrose kanskje enda mer. Syns dere det er egosistisk nå utebli? Det er de samme menneskene som kommer til å delta. Jeg har allerede gitt mor beskjed og hun mener det er for tidlig å avgjøre og tror nok jeg kommer. Jeg VET hvordan det kommer til å bli har jo litt erfaring med denne sykdommen. Sannsynligvis blir det klaging og bråk fra familien min, men i år har jeg tenkt å ta hensyn til meg selv. 1 juleselskap får være nok, og jeg orker ikke være trett til langt ut i april. Kanskje blir det annerledes i år.
joda. men for min del er det også mye maten. for mye tung, fet mat med masse poteter...
egentlig kunne jeg tenkt meg å slutte med ribbe og gå over til kalkun, men da ville vel resten av familien steile tipper jeg... :roll:
Hej Cat,Sitat:
Opprinnelig skrevet av cat
Det lyder ikke godt med juletræthed så længe efter. Det er min første jul efter at jeg er kommet på medicin, og det er min tur til at holde juleaften. Jeg håber, at der er andre, der kan sige at de kommer bedre igennem julen og hvordan.
Cat, hvordan spiser du i julen. Holder du en diæt til daglig, som du ikke holder i julen? Det kunne være forklaringen.
Måske er det manglen på sollys henover vinteren, der giver mindre energi. Har du prøvet lysterapi?
Det blir litt annerledes middag i julen da det blir ribbe, pinnekjøtt o.l og jeg spiser ikke det vanligvis. Pleier å ha kalkun 1. nyttårsdag. Ellers spiser jeg helt normalt til frokost, som oftest blir en blanding av frokost og lunch samt at jeg ikke spiser kveldsmat fordi det blir sen middag i juleselskapene. Dette gjelder bare disse 3 dagene da.
Jeg er som regel trøtt 6 måneder før jul og 6 måneder etter jul... stort sett hele tiden da altså :-)
Men fra spøk til alvor, det er jo en periode full av stress... spesielt for de med familier og mange tradisjoner. Så jeg kan tenke meg at det blir en veldig sliten periode etter på.
Jeg har de to siste årene reist med min far til Varmere strøk rundt jul, og det har vært veldig avslappende :-) Og dermed så ble det heller ikke noe julestress på meg.
Min mann har tviholdt på tradisjonen med pinnekjøtt også på nyttårsaften. Nyttårsaften i fjor, så han etter middagen var fortært; neste år blir det IKKE pinnekjøtt - dette er for kraftig kost til at man skal spise det to ganger i løpet av en uke. Trenger jeg å si at ungene og jeg brøt ut i samstemt jubel? :lol:
Jo, jeg merker selskapeligheter i jula sliter litt på. Først har vi svigerforeldre her julaften, så skal vi til dem 1. juledag sammen med resten av slekta. Akkurat det synes jeg er slitsomt. Trenger en dag å komme meg på.
Som jeg skrev i en anden tråd, bliver min jul til almindelige (gode) dage når min søn er bortrejst. Så jeg bliver ikke mere træt i år end jeg plejer, men jeg har lige snakket med en ven, også stofskiftesyg og hun siger, at det er ikke Juleaften hun frygter mest. Det er derimod alle de familiebesøg i dagene mellem Juleaften og Nytåret, fordi der er så meget af dem, at hun får ikke en stund til at hvile ud og familierne mener hver, at "denne ene gang om året...." så hun end ikke tør sige fra eller bare vælge ud, hvad hun ikke orker at deltage i. Og så siger hun, at dette bliver noget hun kommer til at mærke eftervirkninger af hele januar.
Håber andre her er bedre stillet. God Efterjul. hjerte1
Som jeg skrev i en anden tråd, bliver min jul til almindelige (gode) dage når min søn er bortrejst. Så jeg bliver ikke mere træt i år end jeg plejer, men jeg har lige snakket med en ven, også stofskiftesyg og hun siger, at det er ikke Juleaften hun frygter mest. Det er derimod alle de familiebesøg i dagene mellem Juleaften og Nytåret, fordi der er så meget af dem, at hun får ikke en stund til at hvile ud og familierne mener hver, at "denne ene gang om året...." så hun end ikke tør sige fra eller bare vælge ud, hvad hun ikke orker at deltage i. Og så siger hun, at dette bliver noget hun kommer til at mærke eftervirkninger af hele januar.
Håber andre her er bedre stillet. God Efterjul. hjerte1
jeg kjente i dag at jeg var helt utslitt etter i går, julaften. Og det tiltross for at vi var kun den lille familien, min mann og vår sønn. Heldigvis lagde vi middag som teamwork, jeg var kun kjøkkenassistent. Det var nydelig å ikke ha ansvar. Men jeg ble så trett alikevel. Mange hvilepauser underveis. Og i dag skulle jeg besøke foreldrene mine. Men jeg orket det ikke. jeg kjente jeg var for sliten
Kan bare si meg enig Anisa. xx4 For meg ble det nok i går. I dag samles familien igjen til fødselsdagsfeiring av en tenåring i familien. Og jeg orker bare ikke. Sovnet ikke før i dag tidlig etter all støyen i hjernen. Det var hyggelg nok med juleselskap, men jeg innser at jeg tåler ikke det samme som før, så jeg skal krype under dynen igjen. Gidder ikke se på klokken. hjertflag1 Takk for trøstende ord. JEG har valgt å valge å bort!! I dette sekund Selskapet er kl 17.00. xx7Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
jeg hadde en skikkelig dårlig dag i går, men tilbrakte mesteparten av dagen på sofaen så i dag er dagen bedre.
det er viktig å stoppe opp når det blir for mye.
Får nok en ille dag i morgen for i dag var det snømåking på dagsordenen,
tok det pent og ryddet kanter,trapp,rundt søpla og sånn,
men det er mange ganger mer enn nok for å få en dårlig dag,
men det er tyngre å ikke komme frem noen steder.
Jeg måkte også snø i dag (i går, klokka har visst bikket over midnatt), og ergret meg grønn over at jeg må hive snøen oppover for å få den vekk fra trappa. Ikke mye moro når en har en vond skulder på venstre side, og den forbaskade gallesteinen på høyresiden! Jeg ba helsevesenet, legene, sykehuset, NAV og hele kostebinderiet dra til helvete så tårene rant mens jeg skuffet snø. Det var i grunnen godt med en slik mental utladning. Og så har jeg også sovet det meste av dagen siden.
Er også helt skutt etter julen og det er mitt første besøk på nettet nå i natt (sovet så mye på dagen så nå får jeg ikke sove i natt..huff)
Vi har arrangert julen hjemme hos oss. Og vi har sagt klart NEI til alt sånn familiegreier i romjulen. For oss er julen en høytid vi har i lag med barna våre og de er hellige for oss. Folk syntes vi er asosiale og uhøflige.. men det bryr vi oss fint lite om. Vi setter oss selv først for barna sin skyld. De er små kun en gang og det er nå den herlige tiden er :)
Etter julaften sov jeg stort sett hele 1 juledag.. og 2.dag våknet jeg ikke før kl 12.. så duppet jeg av klokken 22 på kvelden og siden det har jeg vært sliten, men klarer ikke å sove.. Håper på en bedre dag i morgen, for da har jeg lovet ungene en tur i akebakken og muligens kino..
Svigermor har vært en engel og måka nesten hele gårdsplassen, så jeg slapp unna der.. men sånn ellers så liker jeg faktisk å måke jeg.. i mitt tempo.. jeg er ute i frisk luft, ungene ler og leker og jeg ser at haugene flittig blir brukt til snøhytter og annen moro :) Er nok en av de få som ikke syntes måking er huff og gru... men klart... det er SLITSOMT.. og jeg blir skutt etterpå.. men fy så god samvittighet jeg har :mrgreen:
I flere år har jeg blitt daff og sliten i julen, også før jeg fikk hypotyreose (er ikke helt sikker på når jeg fikk det men). Grunnen til at jeg blir sliten, tror jeg er at det blir mye fet mat, alkohol, stillesitting, lite dagslys, sosiale sammenkomster og lite mosjon og frisk luft. Har lagt merke til at jeg også inntar mye mindre grønnsaker i julen enn ellers, noe som vel heller ikke er bra.
Kosthold og prioriteringer er viktig,
tror det generelle stresset med høytiden også er medvirkende,
selv om man roer ned å prioriterer vekk ting skal det ikke så mye til for å bli utslått,
døgnrytmen tror jeg også er viktig,
selv om den hos de fleste av oss er merkelig er det noe med at vi ikke gjør som vi pleier,
jeg merker veldig godt at jeg ikke tåler forandringer slik jeg gjorde før.
Jula forsterker alle følelser. Enten man gleder eller gruer seg til jul, går det mye krefter med i desember måned for å forberede seg, både praktisk og mentalt.
I tillegg er det mørkt og kaldt.
Jeg mener å ha lest en gang at desember er måneden med høyest dødelighet ?
De som er klare til å dra, bikker over da.
(Nå ja, ikke for å skremme dere, har vi klart oss så langt, så klarer vi nok resten):wink:
det tror jeg også,
det er vel så mye det emosjonelle stresset som matter oss ut,
sammen med tankene om alt vi ville ha utrettet som vi ikke orker,
nå er det heldigvis Januar snart og da er det nytt år og nye muligheter.
Hei alle sammen:)
Jeg er sliten.. Det som kanskje tok på mest var handling, planlegging og styret før jul. Koselig med julaften sammen med flere i familien men 1 juledag så lå jeg på sofaen hele dagen, orket ikke noe. Så var det på an igjen 2 juledag i familieselskap, veldig koselig, men det sosiale er blitt så innmari slitsomt så i går var det på sofaen igjen. Slik går dagene her i huset...
God romjul og nyttårsaften alle sammenhjertflag1
Rekk opp handa alle som ikke lå på sofaen 1 juledag,
neida, godt å vite at man ikke er alene om å ha tilbragt akkurat den dagen på sofaen,
der tror jeg vi var alle mann,
Kjenner også at det har vært en veldig behagelig kombinasjon av fridager,
laaang romjul og litt lang nyttårshelg,
passer utmerket.
Dette var "god" lesning for meg, glad jeg ikke er alene xx7 Jeg blir sliten av alt jeg må, bør og skal gjøre før jul, den fordømte perfeksjonismen. Planlegger og gleder meg til jul, men når julaften er over er også formen min over. Alt det andre er et ork - superfornøyd når hele huset sover og jeg kan sitte i mine pysjbukser og se på feel-good filmer hjerte1.
Vet ikke helt hvordan jeg skal få hentet meg inn ennå, men finner vel ut av det etterhvert.
Godt nok er det kun Første Juledag i dag, men mon det alligevel ikke kommer til at passe at flere af os kommer til at bruge det meste af januar til at komme sig over december... nok en gang? På min gamle hjemmeside snakkede vi om netop dette emne for 6 år siden, men det lader til at det samme, og samme igen gentager sig hvert eneste år... Mange bliver glade; mange bliver glade og trætte; flere bliver bare... trætte.
D. 2. januar 2008.
Hmm... først glæder vi os helt ufatteligt og tiden kan ikke gå hurtigt nok til der bliver december og så d. 24. Og i dagene mellem jul og nytår - ja, de bliver blandede. Fortsat gode, men alligevel - begynder irritationen melde sig. Intet står hvor det plejer; der skal endnu komme et par stykker på bagjulbesøg fra en anden landsdel... ekstra sovepladser skal rigges til; man kan ikke bruge sin computer for der sover gæsterne.... og lidt mere af samme skuffe.
Dette er hvad jeg har hørt fra en god ven, der allerede i sidste del af december, men endnu før jul - var begyndt at miste noget af sit gode humør.... for der var bare så rodet allevegne og alle disse aftaler, alle forpligtelser, selv om børnebørn kom med, men altså..... alt i alt - underligt, mente hun
Jeg har haft det jo nemt nok, som altid - jeg arbejder alligevel de fleste dage og når sandheden skal frem, så passer det mig ganske fint. Efter 19 år inden min søn flyttede hjemmefra, har jeg på klokkeslæt tilberedt omkring 14000 morgen- og aftenmåltider; smurte ca. 6000 madpakker; gik ud og tjente penge til det hele; handlede ind; vaskede op efter og rengjorte køkkenet i alt omkring 20000 gange chokx: - kan jeg altså ikke påstå, at jeg helt frivilligt vil lade mig indlemme i juleflid.
Men det gør de fleste andre jeg kender - og når jeg nu ser vennen er i dårligere humør-forfatning end i oktober/november - kan jeg ikke helt gøre mig fri af spørgsmål: er det hele værd "nok" eller bør man bare tage denne "efterjul-depression" (eller hvad det nu ellers er) med? For traditionens skyld? For børnenes? Eller er der noget, man måske kunne lave om elle ændre - for ikke at komme så langt ud, så man rent faktisk risikerer nogen tid at gå med, bare at reparere sig selv, sit humør og i det hele taget - sig selv - efter alle strabadserne?
Please bede1
Det er faktisk ret så tungt at se et dejligt, kærligt, ellers så levende et sind blive så træt af det hele.... Kunne man ikke i stedet, allerede nu gennemtænke det hele, mens juleminderne fortsat er friske og - så vedtage med sig selv, hvordan næste jul skal være, skrive det her, så bordet fanger og på denne måde få det lettere næste gang - eller er det helt umuligt?
Trods alt... God MellemJul og Nytår. Og en uendelig, grænseløs RESPEKT for alle hypo-mennesker, der under denne højtid forsøger, eller OVERGÅR dem selv, af kærlighed til deres kære. kram3
Relateret:
Julestresset og binyrene (Rufus)
Juledepression?
I mange år syntes jeg at jula var et slit. Det var mørkt stort sett hele dagen, kaldt, og jeg hadde bare lyst til å bli på sofaen, og trekke teppet over hodet til det hele var overstått. I stedet ble det forventet at jeg, i tillegg til å holde meg oppreist og gå på jobb, skulle sørge for at alles forventninger til jula skulle innfris. Mens jeg hadde følelsen av å gå for halv maskin, og vel så det, skulle jeg skru opp antall omdreininger, og løpe enda fortere.
Noen andre hadde tatt styring på tida mi, og planlagt juleavslutninger på skolen, på jobben, i barnehagen, Lucia-arrangement, julemesse, og gud vet hva, hvor det ble forventet at jeg skulle delta. Den siste uka før jul medbrakte gjerne en av ungene en grundig magesyke fra barnehagen, slik at det ble lite søvn og mye tørking av oppkast - før man overtok mageviruset sjøl, og ble liggende med bøtte. Jeg hadde fire julekvelder etter hverandre i senga - tre omgangssyker og en influensa. Fordelen med dette var at husbonden var nødt til å sette seg inn i hvordan man ordner julemiddag :D
Det merkelige er at ungene, som nå er voksne, stadig har et godt og hjertelig forhold til jula. De elsker å komme hjem på besøk, finne igjen den gamle julepynten, og kjenne at det lukter jul i huset. Later altså ikke til at jeg har overført mitt mildt sagt ambivalente forhold til jula til dem, heldigvis.
Jeg visste jo ikke den gangen at det var stoffskiftet mitt som gjorde at jeg ikke hadde overskudd til noe som helst. Etter Armour, og med voksne barn, er det hele mer til å leve med. I år tok jeg tidlig juleferie, slik at det var rikelig med tid til å ordne med det som skulle gjøres. Vinduer fikk forbli uvasket, innsiden av kjøkkenskapene likedan - inni der var det likevel ingen som skulle sitte og feire jul, så det gikk greit.
Vel overstått til alle, ta vare på dere sjøl i romjula så godt det lar seg gjøre! vink11
