Jeg lurer på hvor mange på forumet her som klarer å leve et godt liv med sykdommen lavt stoffskifte?
Er det en sykdom man liksom aldri kan få stabilisert?
Printable View
Jeg lurer på hvor mange på forumet her som klarer å leve et godt liv med sykdommen lavt stoffskifte?
Er det en sykdom man liksom aldri kan få stabilisert?
Det er mye som kan gjøres, og mange lever godt med sykdommen. Ikke la pessimismen ta deg!!
Selv er jeg i full jobb og er noenlunde aktiv ved siden av. Men jeg kan ikke være like aktiv som før jeg fikk sykdommen.
Jeg ble bedre på Levaxin, men slett ikke meg selv.
Et par år etter at begynte på Armour (kjempeopptur de første månedene, krasjbangnedtur pga for raske økninger, deretter sakte stigende) er jeg frisk.
Jeg betrakter meg som frisk i det daglige. Det hender dosen må justeres litt, og da sovner jeg på sofaen i et par-tre uker før jeg skjønner tegninga.
Så må jeg ta blodprøver for å hjelpe meg til å dosere, for jeg får de samme symptomene både på for mye og for lite (mye for mye er en annen sak).
Med ikke målbar TSH, FT4 i øvre tredel av normalen og FT3 som skrubber mot toppen har jeg det helt fint.
Synker FT4 under 15 sovner jeg og håret faller av. Og øyevippene. De ex-laaange, sorte, tette vippene mine... :shock: Så lange at jeg har trøbbel med kombinasjonen mascara og briller, for vippene sveiper brilleglasset, og det er litt ekkelt. For ikke å snakke om stripene jeg får av nylagt mascara...
:lol:
Nei, det er ikke en sykdom man aldri kan få stabilisert.. en god del (mon de fleste?) får det faktisk stabilisert innen rimelig tid.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gutt_81
Det finnes ulike thyroksinkilder man kan prøve ut (dersom det første ikke hjelper) og så gjelder det å finne riktig dose... alfa og omega.. videre kan man foreta kostholdsendringer, forsøke alternativt hvis man er av den typen, osv... det er en lang vei for noen, med endel forvirring, og frem og tilbake, men det skulle i utgangspunktet være håp for alle.. :)
Ser også at du er ung med livet foran deg.. har inntrykk av at det skjer mye på området for tiden, og jeg tror man etterhvert vil kunne nyte godt av dette.. både mht. diagnosering, behandlingsmuligheter, oppfølging etc. - Som følge av forskning, og folk som baner vei!! f.eks ildsjelene her inne på forumet.
Var en stund jeg gravde meg ned i senga og lurte på om det var sånn som jeg hadde det da jeg skulle ha det resten av livet... har fått det myye bedre siden den gang :) Holdt på å skulle bestille meg time på Balder, men oppdaga underveis at jeg ikke hadde behov for det lenger.. pillene og riktig dose var nok.. I dag har jeg Balderklinikken i bakhodet, blir jeg plaget igjen nøler jeg ikke med å ordne meg time der, for ny utredning fra annet perspektiv.
Men sånn som det er nå, har jeg det (stortsett) FINT. Og det har jeg stor tro på at du også vil få det etterhvert :)
De fins. Har snakket med flere, men ingen som er friske gidder å vere her på forumet. Det er oss som er drit-dårlig.
Men de som er drit-dårlige, må tenke at det er en midlertidig situasjon.
Det er iallfall holdningen man må ha til det, så lenge det kan la seg gjøre, man er jo nødt til å utgå ifra at en liten defekt kjertel (selv om denne styrer en masse, prøver bare å umyndiggjøre den litt her :wink: ) ikke skal ha lov til å gjøre resten av et liv muggent. Det er det ingen logikk i at den skal.
En annen ting jeg har tenkt på - er om det ikke sitter folk som har det enda verre og er enda mer slått ut av stoffskiftetrøbbel, rundt omkring i landet. Så dårlige/hjelpeløse (eller uvitene om hvor skoen trykker), at de ikke har funnet frem til forumet en gang. Det tror jeg faktisk.
Hvor lenge gikk du medisinert Marianne, før livet begynte å ta form igjen, og hvor langt nede var du når du startet?
Hvis TSH var lav nok når du startet, var det en slags prøvebehandling du begynte på da?
Veldig nysgjerrig, siden jeg nå har gått 5 måneder på levaxin og er veldig usikker på hvor lenge jeg skal fortsette. Har fått litt mer energi, sover noe mindre og er varmere i kroppen, men det er såpass lite forskjell at jeg er usikker på om det er levaxinen eller tilfeldig variasjon i formen.
Er livredd for å gå for lenge på medisin og ødelegge en kjertel som kanskje er i orden....
Kjenner en som gikk 9 mnd på prøvebehandling med thyroxin og liothyronin. Hadde mange symtpom, men ingen effekt. Han sluttet på medisin og sa han merket ingenting i det hele tatt
Merket han ikke noe i det hele tatt når han brukte medisin?
Jeg har dager da livet føles lysere enn på lenge, men de fleste dagene er slitsomme.
Jeg tåler tydeligvis ikke mer enn 50 microgram heller og lurer jo på om det er et tegn på at jeg egentlig ikke trenger levaxin.
Men om han du kjenner gikk i 9 måneder så kan jeg jo gi det 4 måneder til!
Sånne tilfeller kan jo bringe tanken inn på om det er stoffskiftet som til problemene vi har - noen friske mennesker kan altså ta seg en "thyroxinkur" slutte og ikke få problemer hverken før under eller etter.
Jeg kjenner jo til at noen, kroppsbyggere og andre, misbruker både Levaxin og Liothyronin sammen med insulin og andre anabole stoffer.
Det advares selvfølgelig krafig mot cocktails av denne typen, men likefullt er det noen som kommer seg igjennom en periode uten varig men.
"kuren" kan være et par måneder med Levaxindoser høyere enn de som dir eu-thyreote verdier !
Og "vi" får problemer bare vi ser boksen.......hvorfor ?
All lærdom er nyttig - også den, eller kanskje særlig den som er ekstrem i sitt vesen, så denne siden kan være nyttig også, brukt og tenkt på rette måten : http://www.steroider.net/
Han merket litt bedring psykisk og litt mer styrke, men det var kun i starten og nå har han fått ad/hd diagnosen og responderer bra på medisinen.
Jeg føler meg ganske frisk faktisk, men forbruker veldig få kalorier og har ikke den samme kondisen som før, men det håper jeg blir bedre når jeg får opp FT4 nivået som bare lå på 11 sist. Men hadde det ikke vært for dette forumet så hadde jeg ikke kommet på den ideen å gå til legen og si at jeg syns FT4 nivået lå altfor lavt når han hadde gitt beskjed om at jeg hadde nå fått riktig dose siden TSH lå på 0,15 :)
....... og da hadde du sansynligvis gått sånn uten at det var blitt rettet.
Så klag - det kan føre noe godt med seg.
Jeg la merke til når jeg skiftet fra Levxin til Armour at mine symtomer forsvant selv om blodprøvene da ble svært lave - fT4 6-8 - og de var slik et år før jeg syntes behovet melde seg for å bli kvitt de siste.
Jeg syns jeg hadde det ok, men det hadde garantert ikke fortsatt.
Hvorfor var det slik ?
Hvis jeg hadde gått ned på de verdiene nå hadde jeg ikke overlevd, så det er mange uoversiktlige forhold.
Det kan virke som at symptomene utvikler seg hele tiden også mens man er under behandling og stoffskifteverdiene er bra nok.
Men jeg får håpe du har rett i at du blir enda bedre med høyere fT4.
Tror det er vanlig å prøve ut Levaxin i 6 måneder. Snakk med legen din om dette, du kan jo slutte og se hva som skjer :) Du merker jo forskjell på symptomene dine, selv om du er usikker. Det vil jo føre til reaksjon å fjerne medisinen om det viser seg at du trenger den.Sitat:
Opprinnelig skrevet av mohaienne
mohaienne har vel fremmdeles lav ft4 og høy TSH, ikke sant? blir bare så dårlig av økning til tross for at hun trenger det.
Ikke sant?
Det er noen slike på forumene utenlands også. Altså lav ft4 og høy TSH og egentlig dårligene hvis de prøver uten thyroxin en stund.
For mange av dem funker det å øke med små små doserøkninger om gangen.
Andre blir som kjent føst bedre med Armour Thyroid eller Nature-throid Thyroid eller lign.
Tror nok ikke det er meg du tenker på. Har ikke fått de tallene på siste prøve, men etter 6 uker med levaxin hadde jeg tsh på 1,48 og Ft4 på 16.Sitat:
Opprinnelig skrevet av nora
Så egentlig har jeg vel helt normale prøver?????
Prøvde å få en time på Balder i dag, men der er det laaaaang ventetid gitt. Fikk ikke hos Ljøgodt før i januar, Omdal hadde ikke før i mars.
Tenkte jeg skulle få litt hjelp til kosthold og sjekk ut eventuelle intoleranser.
Hei du,Sitat:
Opprinnelig skrevet av mohaienne
Nei, det var vel ikke egentlig prøvebehandling.. selvom TSH var "fin" hadde jeg en veldig lav t4, utrolig mange av de klassiske symptomene, pluss familiehistorie..
Så legen var helt enig i at thyroksin-oppstart var det rette, selv om det var jeg selv som foreslo diagnosen da jeg kom til han med plagene mine.
På det tidspunktet visste jeg ikke om annen behandling enn levaxin, og ba selv om nettopp det. Denne tok jeg i over et år. Det gikk i rykk og napp og innimellom innbilte jeg meg at den hjalp, var vel placeboeffekt, ettersom jeg var overbevist om at jeg hadde hypothyreose, og levaxin var eneste medisin, ergo måtte jeg jo bli bedre av den. Men det ble jeg virkelig ikke. T4 steg fint, men jeg ble slappere og svakere og med trykk og "bomull" i hodet, og kalde hender og føtter ++ Startet også å trekke meg vekk fra studentfester og morro, ikke likt meg.
Begynte på armour for 1,5 år siden, men har hatt noen korte opphold (snakk om et pr. uker) pga mangel på. (veldig dumt gjort, og noe jeg skal unngå i fremtiden!) Derfor vanskelig å svare på hvor lang tid det gikk før jeg ble bedre, og jeg tror dessuten dette varierer fra person til person. Men pga opptakstid o.l. skal du kunne vente å merke forskjell på formen tidligere enn hva man gjør på levaxin. Er nå oppe i 4 grain daglig, føler meg stortsett bra, fungerer i hverdagen, men jeg synes ikke forbrenninga har økt (spiser meget sunt) og hendene er fortsatt kalde.. har også større behov for å trekke meg tilbake enn jeg hadde før jeg ble syk, selv om dette har bedret seg mye med Armouren. Kan bare håpe at det er mere tid og stabil dose som skal til.
Når det gjelder bekymringen din for å ødelegge en kjertel som kanskje er i orden, må du tenke tilbake på tilstanden din før du startet på levaxin, og hvorfor du gikk til legen med det. Er du da i tvil om det var det riktige, kan du jo eventuelt nedtrappe levaxinen til null for dermed å finne ut av det mens du enda har sjansen. Men dette da i samråd med legen.
ha en fin fredags kveld :)
Kan bare si at jeg hadde ganske lik erfaring med Levaxin som deg Marianne - men jeg brukte 16 år på å komme meg ut av det ......
Jeg har hatt hypotyrose i 2 år nå og kanskje lenger. Kan vel si at jeg aldri ble som før etter det og tror ikke jeg blir det heller. Jeg forsøker å leve så normalt som mulig, men går ikke rundt å innbiller meg at jeg skal bli så veldig mye bedre. Jeg går 100 % på jobb, noe som for meg er formye 50 % hadde vært nok, men jeg har ikke råd til det. Heldigvis har ikke jeg en jobb som medfører tankevirksomhet i særlig stor grad, det dreier seg mer om å få gjort ting så raskt som mulig. Levaxin hjalp ikke meg i det hele tatt,men Armour har gjort meg bedre.
Samme her gitt... :D Men har til tider tenkt tanken på å kanskje sykmelde meg så jeg kan jobbe bare 80%... er tungt med 8-timers dager i perioder gitt :?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Reven
Jeg lever ett ganske så normalt liv, bare med litt mindre fysiske og psykiske aktiviteter.Sitat:
Opprinnelig skrevet av gutt_81
Jeg jobber 100%, er nok litt sta akkurat der, for jeg tror jeg hadde kjedet meg noe utrolig grusomt om jeg hadde vært hjemmeværende.
Jeg var veldig aktiv for noen år siden: satt i kommunestyret, reiste mye for jobben, drev med mye sport og andre aktiviteter. Etter at jeg ble syk og fikk diagnosen har jeg tatt livet mer med ro. Sluttet med politikk (psykiske aktiviteter ;) ), sporter kun når kroppen er klar for det (2 til 3 ganger i uken) etc.
Når det gjelder andre aktiviteter så må jeg passe rimlig godt på. Blir det for mye i løpet av en uke, så kaster jeg bort helgen min på å sove etc.
Så jeg lever normalt, med en del begrensninger. Selv om jeg kanskje føler meg i topp stand den ene dagen, så må jeg kanskje bøte for det den andre dagen... man får prøve å ikke angre på slikt :-)
