Kjære alle vennlige sjeler på Sonjas :)

Jeg må rette en takk til alle dere som kommer med gode råd og tips og utviser stor tålmodighet....

I dag fikk jeg en telefon: "Du har rett." "Endelig fikk jeg legen til å teste Anti-TPO." "Sa det til mannen: Jammen hadde Stina rett...."

Æhem, Stina og Stina, det er vel kanskje n'Finn, Nora, Anne Ma og alle andre bidragsytere som hadde rett. For uten dette forumet (så også hjertelig til Sonja og Baremei) og stadige påminnelser fra direkte svar på egne innlegg og alt hva dere skriver, så hadde jeg gitt opp for lengst - både på egne vegne og på andres.

Men pga deres da så ufattelige vennlighet og tålmodighet, så kan faktisk amøben bli stand til å hjelpe andre, bittelitt... :oops: Og det føles jo så bra, en liten håndsrekning, er jo utrolig lite jeg klarer å gjøre i den situasjonen jeg er... Så dette var bra. Og da kunne jeg fortelle at nå var vi et skritt videre, så nå gjelder det å tenke ut neste.

Og da trenger jeg jo dere igjen.

Men nå skal jeg holde kjeft. For alle innleggene mine blir jo eeeeeeeeevindelig lange...

Så foreløpig: Tusen, hjertelig takk :D

Unnskyld... ble kanskje alt for lite kjøtt på beina dette?

Kan si at vedkommende fikk konstanert TSH og FT4 utenfor ref. Så legen satte henne på 100 mikrogram Lev fra første dag, og var ikke interessert i å ta videre prøver, og slett ikke Anti-TPO. Det synes han ikke var nødvendig, selv om det er flere familiemedlemmer som har dette, og selv om vedkommende fikk et barn for ikke så lenge siden (så jeg tenkte da på om det kunne være forbigående lavt stoffskifte, og at kjertelen kunne bli ødelagt unødig av medisinen - hvis det nå rettet seg av seg selv - men jeg trodde jo Anti-TPO pga familie-sammenhengen).

Hun har følt seg elendig tross alt. Har vært et strev for å få henne til å bare ta 50 mikrogram til å begynne med. Så 100 (hun "glemte" hele tiden å ta medisinen). Hun har slett ikke forstått hvor mye som kan henge sammen med stoffskiftet, og det er ikke rart, det gjorde ikke jeg heller - og det gjør jo slett ikke legene.

Holdt på å gi opp. Men så tenkte jeg: Må forsøke, hun har det så dårlig, og har barn og alt.... Så kanskje noe nå løsnet når hun så at det var riktig med Anti-TPO.

Hun fikk raskt brev i posten etter at legen endelig tok Anti-TPO - tar det som et tegn på at han er litt flau. Men FT3 er ikke testet.

Pga TRAS også i familien, så sier jeg at TRAS-prøve og FT3-prøve er neste skritt. Og starte på 125 mikrogram Lev om dagen og være obs på diverse hyper-symptomer, så som diare, hjertebank, mer hodepine og søvnvansker.

Ka dykk sei???

(Vil også at hun kanskje skal utredes med mye mer ang thyreoidea, men det er vanskelig for henne å forstå, og det forstår jeg godt. Er det helt nødvendig? Nå vet vi jo at kjertelen kommer til å bli ødelagt uansett... ?)

Fødselshypothyreose må jo utredes, kan ikke bare kaste på en pasient 100µ uten en prøve. Høres sprøtt ut !
Ofte måler man antistoffer, men disse forsvinner jo hvis det er av den forbigående typen.
Og er den det skal den vel medisineres minst mulig og en skal ta ofte prøver for å følge utvikllingen å se hvor det bærer. For tung medisinering kan skjule at kjertelen friskner til.

Kanskje jeg tenker feil nå, men...

Hvis hun går fullt på levaxin en stund og så seponerer, vil jo prøveresultatene vise om hun har frisknet til etter en stund? Jeg selv fikk jo medisiner seponert og i mitt tilfelle tok det kun 3 uker før jeg igjen var kjempe lav.. De gikk fort og hardt ut over kroppen det der ;)

Jeg mener både TRAS og anti-TG bør tas + t3!!

Takk dere :D

Kan antistoffene være forbigående? Og det er over et år siden fødselen nå.

Og hun har veldig mange symptomer, spesielt psykisk (føler ingen glede, selv om hun sier at hun har jo alt hun kan ønske seg i livet), verking og trøtthet. Sover glatt 15 t. sammenhengende om hun får anledning.

Kan vel aldri anbefale henne å seponere da? Det er jo såvidt hun klarer jobb og unger nå.

Ã…ja, jeg har litt tall å komme med. Ref er noe så fint noe som vi ikke så lett får tak i på Sørlandet, så det må dere klare dere uten:

S-A-TPO: 652
S-ALAT: 39
S-ALBUMIN: 46
S-ALP (ALKALISK): 72
S-ASAC: 26
S-FT4: 13,2
S-GT: 23
S-TSH: 2,9

Det var kun stjerne ved Anti-TPO, så det var da kun denne som var utenfor ref.

Anne Ma, mener du at hun burde få tatt T3 i tillegg til FT3?

Og takk og takk og takk for at dere hjelper meg også med dette, for noen folk orker jo ikke selv å finne ut av tingene - gjett om jeg vet det da ;)

Jeg mente ft3 ;)

Det kan jo se ut som at dette er en permanent situasjon for en som har disse verdiene.
Hadde men tatt anti-TPO noen ganger fra starten har men jo peil på hvilken retning det går.
Fødselshypothyreose kan visst vare et år +, men denne viser jo ingen tegn til å produsere noe. TSH er høy og fT4 er lav tross 100µG Levaxin - det tyder jo desverre ikke så gunstig.

Denne måling isolert sett viser at kroppen krever mer thyroxin.
Om ikke kroppen kan levere må jo bare dosen økes.

Så da må man ta et strategisk veivalg - kan kjertelen bli levende igjen, eller er den død ?
Når valget er tatt vet man jo hva man må gjøre.

Takk, venner.

Jeg har videreformidlet alle deres vise ord ;)

anbefaler også at hun tar selentilskudd, og det hver dag. Det har vist seg å senke antistoffene, hendte meg og nå står det også i medisinsk litteratur.
Enig i at hun må opp i dose for ft4 er fremdeles for lav og TSH skal som kjent ned til rundt 1.
Og dessuten trigger TSh i seg selv antistoffene. Det er derfor en til grunn til at TSH må ned, for å få ned antistoffene.
man kan føle seg skikkelig ille pga antitoffene alene men legene bryr seg ikke så mye med det.

Huff og huff, nå blir jeg litt fortvilet altså....

Jeg følte meg forpliktet til å viderebringe alle elementer her, så nå har hun fått det for seg at hun vil slutte med medisinen fordi det kan være forbigående i forbindelse med fødsel. Men det er jo lite trolig etter så lang tid... Kan jeg finne 100% beviser for det?

Hun har fått det for seg at kanskje Levaxinen har fremkaldt antistoffene.

Jeg minnet henne på at TSH og FT4 ikke var bra, og at hun trolig måtte finne en riktig dose og gå på denne i lengre tid før hun ble bedre. Men at hun måtte jo velge selv.

Ja, Nora, Selen har jeg fortalt henne om for lenge siden. Nevnte også flere "kjerringråd" i dag, så som kanskje Sun-Chlorella og lav-karbo, evt amalgam - men det hadde hun ikke noe av.

Hva kan jeg gjøre, er redd for hva som kan skje hvis hun går lenger ned i kjelleren. Og hun sover jo så mye. Og hun forteller om veldig urolig søvn, hvordan er det med dere andre som sover mye?

Nåvel, man kan vel ikke tvinge folk til å ta pillene sine. Dette høres ut som klassisk "denial"... Eg er ikke syk og dette går over hvis eg ignorerer det...
Du kan kun forsøke å få henne til å skjønne at dette ikke går over og at hun bør ta medisinen sin. I tillegg bør hun forsøke å få TSH ned mot eller under 1 og FT4 bør bli litt høyere.

Ja, Unn, jeg skal fortelle det...

Men så er det nettopp noen her inne som forteller om et tiltelle om noen som har hatt forhøyet anti-TPO pga fødsel og ble frisk igjen - flere år etterpå... Så da blir jeg jo i villrede selv.

Men jeg lurer jammen meg på hvor mye hypo'en påvirker vår psyke og vurderingsevne jeg... Det er nok et kapittel for seg selv, eller flere - og vi har jo vært inne på en del tidligere, men i det siste har jeg f.eks. tenkt på om ikke en del hypo'er f.eks. lider av paranoia... Vet jammen meg ikke jeg...

Og hvis en nå bare var lett å behandle, så var det en ting, men når lite virker og symptombildet er komplisert, så er det ikke lett altså.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Stina

Huff og huff, nå blir jeg litt fortvilet altså....

---

Det forstår jeg godt Stina, men så fint at du hjelper henne! Kanskje det vil hjelpe henne om du tok utskrift fra noen pasientberetninger, så kan hun lese i ro og mak når hun er opplagt til det? Det er jo flere av medlemmene her som har gode hjemmesider, eks.: Sonja, Kris og Siri Ann, som også har skrevet her: http://www.xlpluss.no/thyroforum/viewtopic.php?t=32

Håper at formen hennes blir bedre! :D

Joni - snill du :D

Og godt forslag, men jeg tror hun sliter med å orke å sette seg inn i ting, og det gjorde jeg heller ikke den gang det var "travle" tider. Hadde ikke nubbesjans. Så jeg forstår henne jo så godt. Men jeg skal forsøke å ha det i bakhodet, så ser vi om det passer ei gang.

(Husker selv det første jeg leste selv på nettet om lavt stoffskifte når jeg søkte - det var jo nettopp Sonjas sider. Jeg måtte humre og le for meg selv når jeg fant ut av at det faktisk var andre som til tider var i like dårlig humør som meg selv. Men så ble jeg "avskrekket", for det var mye å lese - så det gikk lang tid før jeg orket meg utpå igjen - og nå er jeg jo ikke til å stoppe - men, men, tror jo jeg er manisk-depressiv, så ... ;))

Og så - har jeg faktisk snakket med henne i dag. Foreløpig vil hun forsøke seg litt på 125 mikrogram, så det er jo en god nyhet. Så håper jeg inderlig at det hjelper noe, så hun ikke gir opp - og at legen følger opp med de andre prøvene.

(Og hvor ble Siri Ann egentlig av, hvordan går det med henne? Hun er jo også kjempesøt!)

Du har nok manus skribularius noja Stine - den dobbeltsidige typen, og helt ut i fingertuppene.....
hihi

men det er bare fint - håper det ikke går over.......

:P :mrgreen: