Nå har jeg blitt feil diagnosert nå!

Var hos spesialisten på torsdag som var.
Han så på prøvene min og sier : hmmm, du har ikke sykdommen og har aldri hatt den :o
Så nå har jeg gått på medisiner i over et år på ingen ting.
Og grunnen til at jeg hadde blitt syk var pga medisinene jeg har tatt ( 50 mg )
Nå er jeg forbanna, ikke har jeg fått penger fra Nav også skal jeg atpåtil bli feilbehandlet av lege og med feil medisin.

Spesialisten virket ånkli og sendte meg til øyenlege, Mr og ultralyd av hals, for og sjekke hypofysen og skjoldbukskjertelen.
+ blodprøver mens jeg var der og 10 dager før jeg skal dit igjen den 11.oktober.
Så nå er det på`n igjen med prøver.
Huff jeg er sål lei og deppa for tiden :(

Da får jeg virkelig håpe at du er hos en som kan litt og ikke bare en som rir kjepphester.
Mitt syn er vel noe sånnt som at det er litt rart at han kan si at du ikke har sykdommen - mens du er til en undersøkelse.
Mye rart kan dukke opp i de undersøkelsene du har igjen, og det virker derfor noe tildlig å konludere, men det får stå for hans regning.

Mitt råd er å prøve om du kan sette hele dette "på vent" litt.
Ikke noe er bedre om du ikke har dette !

Om jeg skulle bli enda mer prematur enn spesialisten din, så er depresjon jo noe som henger sammen med lavt stoffskifte og isolert sett er det jo rart å ha det hvis dine skarve 50µg har ført til for høyt stoffskifte.

Hej

Hvordan har man vurderet at du er fejldiagnosticeret? Er det igen noget med referenceinterval for TSH-normalværdi'en?
Nogen steder behandler man jo kun når TSH er over 10, nogle steder 4. Jeg selv kom i behandling da min TSH var 3,36 - fordi jeg havde mange symptomer. Jeg har læst at gennemsnitsbefolkningen har en TSH på 1 så selvom 3 er indenfor referenceintervallet, kan den stadigvæk være for høj.

Jeg frygter faktisk selv lidt at støde på en læge der pludselig siger at jeg ikke fejler noget, fordi mine tal oprindeligt lå indenfor normalområdet. Ja og jeg kan da også indimellem tænke, HVIS det nu er sandt at jeg er "rask", om min skjoldbruskkirtel så tager skade af medicinen??....

Jeg håber at dine nye prøver m.v. vil give et svar på hvilken behandling du skal i. Er du stoppet med stofskiftemedicinen?

Med venlig hilsen
Gitte

Jeg henger meg på det n'finn sa: Har du ikke dette så er det noe positivt.

Men, jeg har også fått slik beskjed fra endokrinolog. Og legen min tok bort bare 50% (av 100µg) av medisninen og jeg krasjet fullstendig på bare noen uker. Så vær obs på at det ikke er sikkert han vurderer sken riktig.

Krysser fingrene for at du får en hurtig oppklaring!

Jeg fikk også beskjed av en endokrinologdame at jeg aldri skulle hatt thyroxin.
Måtte slutte for å se hvordan jeg ble.

Og TSH spratt opp til 4,5 og ble på 4,6 og grensen da var 4,5 og jeg skreve med alle mine symptomer som kom tilbake og skrev brev til den første endokrinologdame jeg hade vært hos på AHUS fordi hun ikke var så fordømmende og hun skrev tilbake at jeg skulle starte igjen.

Da så.
De er uenige seg imellom.
Nummer 2 forlanger sikkert en TSH på 10.

nora

Jeg fant en artikkel i går (eller, det var vel mer et forelesningsopplegg...) der det stod at man SKAL ned i 0,5-1,5 før man kan ansees som veldosert. I tillegg skal man ta individuelle hensyn så snart diagnosen er satt, det er ikke alle som føler seg bra med en TSH på 3, spesielt ikke om man har hatt høye verdier før.

Jeg var hos legen på tirsdag og han viste meg prøvesvarene mine fra tidligere på en graf. Da jeg begynte på 100 mikrogram i februar, gikk TSH raskt ned til 1,3 og jeg følte meg bedre enn på mange år! i april var TSH oppe på 4,6 og jeg gikk fremdeles på 100. Legen sa at syntes det var rart hvis prøvene tatt på tirsdag skulle vise at stoffskiftet nå ikke var under kontroll. Jeg tenkte ikke på det før etterpå, men når jeg går på 100 og TSH forsetter å stige, så må jeg jo doseres mer! Jeg vil ned der jeg var i februar! Hvis ikke han gjør det, vil jeg først be om å få en annens mening og hvis ikke det bærer frem vil jeg prøve selv. Jeg vet veldig godt at man ikke skal gjøre det (selv om jeg har peiling på dosering og sånn, iom at jeg har utdannelsen) men jeg er desperat! Dette går ikke lengre, jeg kan risikere å ikke få godkjent praksisen min og få vitnemål dersom jeg fortsatt er syk fremover... :?

Jeg vet jo hva jeg hadde gjort LilleMy.
Jeg hadde ikke lagt utdannelsen min på pokerbordet.....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av n`Finn

Jeg vet jo hva jeg hadde gjort LilleMy.
Jeg hadde ikke lagt utdannelsen min på pokerbordet.....

---

Nei det gjør jeg heller ikke ;) Men jeg kommer til å informere om hvor jeg føler meg komfortabel i TSH og at jeg skal ned dit. Men regner med at han hører på meg, er ok sånn sett (til nå ihvertfall)....

Men hva pleier dere å si til legen hvis dere føler at dere er for lavt selv om dere er innen "normalen"? Og hva sier legene deres? Har inntrykk av at mange leger er feige på doseringen, kanskje fordi de ikke kan nok om det? :?

Sist jeg sa til legen at jeg følte meg trøtt (jeg fikk Lio altså siden jeg hadde med Haugs artikkel) så sa han at det var vanlig å være trøtt for en dame i min alder for jeg hadde sikkert så mye ansvar som gjorde meg sliten! Du vet de er en ganske stor prosent av de som går til legen som går dit pga at de er trøtte og slitne. Men jeg vet at jeg ikke pleide å være sånn før jeg fikk lavt stoffskifte, og ikke har jeg tyngende ansvar heller, så jeg bare øker litt på dosen med Levaxin (ca 100mcg i uka, er det passe tro?) uten å spørre han, så får jeg se hva blodprøvene sier neste gang :)

LilleMy,
Det skjer ofte at man starter på en dose, har det bra en periode og så må man øke dosen igjen. En forklaring kan være at skjoldbruskkjertelen blir mere og mere ødelagt og man derfor må tilføre mere og mere stoffskifte hormoner helt inntil man kun lever av tilførte hormoner. En annen mulighet er at når man starter på medisinen er man ufattelig trøtt og orker ingenting. Etterhvert som man våkner og blir mere aktiv, så trenger man mere stoffskifte hormon.

Eg pleier å se på blodprøvene og formen, og så øker eg med 25 mikrogram Levaxin pr. dag og venter i 5-6 uker før eg tar nye prøver og gir legen min beskjed om at eg har gjort dette. Du kan altid prate med legen og spørre om dere kan ha en avtale om at du kan gjøre dette.

Og eg har og fått beskjed fra en endokrinolog om at eg ikke var syk og ikke trengte Levaxin.

Jeg syns det er veldig viktig å kommunisere til legen hvordan du har det.
Og om du kan, hvordan du har hatt det i referanse til tidligere doser eller blodprøver.
Feks. jeg var mye bedre den gang dosen var høyere/lavere.
Eller : Jeg var bedre med en gang jeg økte dosen, men nå er jeg dårligere igjen.

Jeg har den avtalen med legen min at jeg doserer meg selv, tar prøver (men retter meg ikke etter dem) og legen gir meg doseringsråd.
Etter at jeg er blitt så bra er han helt med på hva jeg driver med og ser at jeg ikke diriver med tull.
Jeg tror også de fleste leger vil anerkjenne en bedring hos pasienten når han ser den - også selv om den er kommet uten at "regimet" er fulgt.

Hvis legen din ikke kan godta at du vil ta en mer aktiv del i din egen helse syns jeg det er betenkelig. Det er gammeldags anstaltmakeri og jeg hadde ikke funnet meg i det !