Trygdekontor - har du fått penger?

Jeg har sliti med trygdekontoret siden jeg ble syk.
Jeg var sengeliggende i 6-7 mnd og var skikkelig dårlig. jeg klarte nesten ikke se pga synet/svimmelheten jeg fikk pga sykdommen og kroppen fungerte ikke mer, jeg var helt fjærn og husket ikke noen ting lengre, klarte ikke gå når jeg skulle ut av sengen så jeg krabbet til alle rom og min samboer måtte lage mat og gjøre alt.

Trygdekontoret har nektet meg penger fra første stund, de første 7 mnd sa de hele tiden at det var for dårlig legeerklæringer og at jeg ikke fikk penger.
Nå etter 1 år sier de at jeg ikke er under behandling så jeg får fortsatt ikke penger.
Men jeg skal sende ny legeerklæring nå den 30 aug. siden jeg skal til spesialist. ( så håper på å få penger nå )

Men poenget mitt er: greit at man må være under behandling, men når man er så syk at man ikke klarer seg selv og det ikke er noe behandling enn og ta levaxin og gjevnlige blodprøver, har man ikke rett på penger når man er syk i norge da??
Jeg og min samboer har måtte tatt opp lån vi for å klare å betale regniger og sånn.


er det flere som har sliti med trygdekontor her?

Har du/dere fått etterbetaling/ærstatning??

Jeg mener det at penger er ikke alt her i værden, men det hjelper på formen og ikke ha økonomiske problemer attpåtil.
Nå mens jeg har hvert syk så har vi fått økonomiske problemer, og jeg mener at det er ikke sånn det skal være når man blir syk her i landet.
Jeg syntes det er så dårlig jeg, man blir syk i norge, og klarer ikke stå opp av senga, så skal man ikke ha rett på penger, når man faktisk har bevis/diagnose på at man er syk. og det også ikke er behandling og få fra værken lege eller trygdekontor.
De på trygdekontoret sa til meg at jeg skulle få penger om jeg ble bært inn til en psykolog og bært ut igjen, for da var jeg i en "behandling" som DE kaldte det.
Hva slangs behandling er det da? bedrer det arbeidsevnen min ??
Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte og dra dit, + at jeg MÃ…TTE blitt kjørt av min samboer, siden jeg knapt klarte å se og datt sammen bare jeg sto opp av sengen.
Jeg spurte trygdekontoret om jeg kunne få penger om jeg fikk psyk.team fra kommunen til og komme hjem til meg i stede og snakke med meg og hjelpe meg med og gå tur.
Ja sa saksbehandleren min, 3-4 ekstra mnd gikk, fikk ny saksbehandler og da var svaret NEI, det gikk ikke, det var ikke rett behandling.... jeg syntes det hadde hvert bedre behandlig enn psykolog, da de kunne hjelpe meg med mer ting samtidig liksom..

Jeg blir oppgitt og sliten av hele greia!!

Flere her som har kranglet med Nav og tilslutt fått penger?
Jeg kjenner ei som har fått penger av kun og ta medisiner, og det er urettferdi fra Nav sin side :(

Hei jessica.

Det er dessverre veldig ulik behandling hos NAV. Det skal ikke være sånn, men men men....

Når jeg leser det du skriver, så griper historien min deg. Jeg er enig. Det skal ikke være sånn! Og jeg skjønner at du har vært så dårlig at du ikke har greidd å følge opp dette. Det er bare et faktum at man må være våken og frisk - selv om man ligger nede - for å greie seg i systemet. Det er ingen som kommer løpende med pengene etter oss....

Du skriver ikke noe om at du var i arbeid før du ble syk. Da har du i tilfelle rett til sykepenger. Hvis ikke - har du vært innom Aetat og registrert deg som arbeidssøkende? Jeg vet at det høres helt vanvittig ut i din situasjon, men jeg kjenner personlig til en som gjorde dette - på tross av at han ikke maktet å komme seg ut av sengen. Han ble satt på kurs/arbeidstrening...møtte aldri opp da han ikke klarte det. Leger, psykolog og NAV skjønte etter hvert "galskapen", og han har etter kort tid nå fått innvilget full uførepensjon.

Bare et eksempel på at det kan gå bra også. Men jeg tror dessverre at man må følge "spillereglene"....De har "taket på oss"...

"Det er ikke bare å komme her å få penger"....er en annen historie jeg har personlig kjennskap til..fra lokalt trygdekontor...

Jeg ønsker deg lykke til. Virkelig. Jeg håper du finner noen som kan hjelpe deg gjennom irrgangene. FÃ… noen til å hjelpe deg å finne dine rettigheter, men også plikter. Slik er det bare. Det er ikke lett dette.

I mellomtiden, mens saken din pågår, så har du sosialkontoret i bakhånd. Det er slutt på den tiden at man står med hatten i hånden og tigger, så bruk det for det det er verdt. Fortell situasjonen. Dere skal da ikke være nødt til å ta opp lån for å betale nødvendige regninger i en slik nødssituasjon....

Jeg tror du er nødt til å begynne i en ende, og prøve å nøste videre derfra. Få fastlegen din med på laget. Du trenger ham/henne i saken din. Alfa og Omega at denne er involvert.

For å svare på det siste spørsmålet ditt om det er flere som har kranglet med NAV og fått penger? Jeg har ikke KRANGLET med de, jeg leste alt jeg kom over av lover og regler,...og fikk innvilget uførepensjon for ca 1 1/2 år siden. Greier du ikke dette selv, så må du bare få noen til å hjelpe deg gjennom systemet, ta skritt for skritt.... Jeg snakker ikke om uførepensjon i ditt tilfelle, men hva du enn måtte ha bruk for....attføring, rehabilitering, dagpenger.....??

Skriv gjerne litt mer...

Klem Yvette

Nå leser jeg i et annet innlegg at du er bare 24 år. Ikke kommet inn i arbeidslivet ennå? Studerte du før du ble dårlig....?

Hvis du kan skrive litt mer utfyllende om situasjonen din, så er det lettere å analysere veien videre. Gjennom å undersøke lovverket.

Hvor i himmelens navn er fastlegen din midt opp i alt dette?? Du får jo utskrevet Levaxin, så han er jo behandlende lege, og skal følge deg opp - også gjennom NAV!

Synes Yvette har kommet med et fint svar. Jeg lurte også på hvordan situasjonen din var mht arbeid /utdannelse før du ble syk. Uansett har du rett på noe stønad. f.eks via sosialkontoret. Det er klart at det er en ekstra påkjenning å ikke ha penger! Skjønner ikke hvorfor du ikke får rehabiliteringspenger! Du er jo under behandling med utsikter til bedring når du har begynt med Levaxin! :evil:
Har lyst til å skrive litt om hva jeg selv gjorde da jeg kom i den situasjonen at jeg måtte søke om uførepensjon, og om det jeg har erfart som "Likemann" for en annen pasientgruppe
Jeg fikk en revmatisk diagnose for noen år siden, og siden jeg jobbet som sykepleier på en revmatologisk avdeling, så visste jeg en god del om hvilken prosess jeg måtte igjenom for å få trygd. Jeg hadde selvfølgelig også fordelen av at jeg hadde mye kunnskap om sykdommen min. Fikk etterhvert 100% uføretrygd etter å ha gjennomgått attføringsopplegg. Min erfaring er at det er viktig at søknadene er godt begrunnet, både det du skriver selv, og det legen skriver i sin erklæring.
Et eksempel jeg opplevde som likemann: Jeg ble med en revmatiker da hun hadde avtale med en saksbehandler. Hu hadde fått avslag på søknad om 100% uføretrygd på bakgrunn av at legen hennes hadde skrevet at det "På det nåværende tidspunkt" ikke var utsikt til bedring. De hengte seg opp i setningen "På det nåværende tidspunkt" og leste det som om det kanskje senere kunne være sjanse for at hun ble bedre. Da vi fikk forklart at denne sykdommen var kronisk og uten utsikt til bedring, (Legen måtte skrive ny erklæring) fikk hun trygden sin.
Uansett hva du søker på, så er det viktig med så nøyaktige opplysninger som mulig. Når du orker å gjennomføre et møte med saksbehandler, så anbefaler jeg at du tar med deg en likemann eller en annen person du har tillit til.

Når jeg leste historien din tenkte jeg med en gang: hun burde utredes for ME (kronisk tretthetssyndrom). Det å ligge til sengs så lenge er ikke vanlig for stoffskiftet. Det finnes en speialist i Bergen du burde få legen din til å sende en henvisning, om samboreren din må bære deg til timer er det alvorlig!

Når det kommer til trygd så skal du ikke godta at du ikke er under behandling. Det er noe de sier, men diagnosen vår er nok til å få trygd på. Selv skal jeg nå inn i avklaring/attføring med kun lavt stoffskifte som diagnose. Levaxin er faktisk behandling det også. Vi ville dødd om vi ikke fikk våre hormontilskudd.

sosialkontoret hjelper ikke,har hvert der to ganger.
Nå har det blitt andre regler der, gifte og samboere går under ett, og den ene partneren skal forsørge den andre om den andre mister pengene sine.
Jeg var på Arbeidspraksis via Aetat når jeg ble syk, men var der bare 5-6 mnd.
Jobbet ikke på de 3 årene før det heller, for da gikk jeg til psykolog.
Nav sier at det ikke er behandling med å ta levaxin og blodprøver, for det bedrer ikke arbeidsevnen sier de.
Har hvert på møte med dem 2-3 ganger som jeg har hatt med samboer en gang og en annen gang var min svigermor med meg, men det hjalp ingen ting, eneste positive med det var at de kunne hjelpe meg å snakke siden jeg da satt der å var helt fjærn og bare tenkte på å komme meg hjem og legge meg.

Jeg tror ikke jeg har det trøtthets syndromet dere snakker om , jeg er bedre nå, jeg er ikke senge liggende mer.
Det hender jeg må legge med nedpå litt men det er sjelden.
Prøver og være så mye oppegående som jeg klarer.

En gang jeg var hos legen så ble jeg skikkelig dårlig og begynte og gråte, da sa legen min at jeg hadde panikkangst fordi jeg hadde røde prikker i panna.
Jeg måtte legge meg ned for jeg ble så dårlig, og mens jeg lå der og var helt i tåka så spurte han meg om jeg ville bli henvist til psykolog fordi jeg var lei meg.... og i tåka hadde jeg sagt ja til dette, og han sendte da ny legeærklæring til trygdekontoret.
Derfor har det hele tiden hvert snakk om psykolog fra Nav sin side.
Har sagt det til dem at det går ikke, jeg klarer ikke komme meg dit, og det bedrer ikke arbeidsevnen min , jeg gråt hos legen fordi jeg var sliten, dritt lei og dårlig.
Det tar på humøret å gå å være skikkelig dårlig hver eneste dag.
Jeg ringte han psykologen jeg ble henvist til, for og få time og prøve og komme meg dit for og kunne få penger,jeg tenkte jeg måtte prøve så godt jeg kunne siden økonomien var på bånn.
Psykologen spurte i tlf om hvorfor jeg ønsket time, og da sa jeg det som det var, at jeg var dårlig, og nav sa jeg måtte gå dit for å få penger.
Han sa det var uaksebtabelt å gå til han når jeg var syk, at det ikke hadde noe hensikt og at det kom til og bli mye fravær.
Han sa det er legen som må hjelpe meg ikke han.
Og det hadde han jo rett i, det sier seg selv.

Har skrevet brev til ordføreren om denne saken , men har ikke hørt noe.
Regner ikke med at han kan hjelpe meg, men det var så mange som sa jeg burde henvende meg til han , siden det er han som bestemmer i kommunen.
Har ofte tenkt på om jeg burde skaffe advokat, syntes dere jeg burde gjore det?
Jeg mener for eventuelt litt etterbetalt....?

For jeg tror jeg kommer til og få penger nå når jeg skal begynne hos spesialist, jeg mener jeg bør jo det, eller hva?

som (bittelitt) skriver: du er jo under behandling med utsikter til bedring når du har begynt med Levaxin!

Men nav sier at det ikke er bra nok, at mange ikke bli helt friske med bare levaxin. derfor får jeg ikke penger med bare å ta medisin.
Nav sier også det kan være angst som gjør meg dårlig og ikke sykdommen, jeg merker jo det selv at det er noe galt med kroppen min, at jeg ikke fungerer. huff for et styr.

Fastlegen min har ikke hvert så flink til og skrive legeerklæringer, han har liksom bare skrevet at jeg tar piller og blodprøver. så legeerklæringene har hvert rimelig korte.
Syntes heller ikke han er så flink til og lytte til hva jeg har å si, men jeg syntes det er vannskelig å bytte lege nå siden jeg har gått il han i 2 år snart. Han kjenner meg godt nå som jeg har hvert der mye.
Og jeg orker ikke og forklare meg til enda en person.
nok med nav liksom.

Syntes dere jeg burde tatt kontakt med advokat?
Tenker på litt etterbetaling for eventuelt lånet vi har måtte tatt opp.
Måtte ta opp lån for å betale regninger, ha penger til mat, og ikke minst klær, jeg har lagt på meg masse og man kan jo ikke akkurat stille opp naken på nav møter eller i butikken :lol: *ler*

Jeg syns det er helt forferdelig at offentlige etater som vi har valgt til å ta vare på våre liv og helse kan behandle oss sånn.
Det er desverre ikke første gangen jeg hører om slike overtramp fra den kanten !
Det er din fastlege som skal hjelpe syke mennesker. Det er ikke nok å dele ut litt Levaxin når man har stoffskifteproblemer.

Det ligger nok også juss her, som du er inne på. De har ikke anledning til å nekte å godta legens vurdering eller si at dette ikke er godt nok - uten at du får vite hvor du kan anke den avgjørelsen.

Det er forjævlig at man skal henvende seg til advokat for slikt !

Det burde også være en forening for oss stoffskiftesyke som kunne hjelpe oss.
Det er det ikke !

:evil: Blir så inderlig forb.... når jeg hører om slik behandling. Dessverre er du ikke alene.
Det er sikkert ikke dumt å kontakte advokat. Noen av dem har jo trygdesaker som spesialitet. Synes også det er ille at ikke legen din hjelper deg. Økonomiske bekymringer bidrar jo ikke til å bedre situasjonen din!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jessica

Nav sier at det ikke er behandling med å ta levaxin og blodprøver, for det bedrer ikke arbeidsevnen sier de.

---

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av jessica

Men nav sier at det ikke er bra nok, at mange ikke bli helt friske med bare levaxin

---

Kan du be NAV fortelle dette til legen din - og alle andre leger forøvrig, så kanskje flere kan få hjelp med alternativ til Levaxin?? :evil: Tenk at NAV skjønner at mange ikke blir friske med Levaxin, og legene ikke?? Interessant....

Tilbake til deg...

Her står det spesifikt at det er ektefelle (ikke samboere?) som har ansvar for å forsørge hverandre:

http://www.shdir.no/sosialevelferdstjen ... jelp_52361

"Ektefeller har ansvar for å forsørge hverandre. Det er et krav at ektefellens inntekt og forsørgerevne skal vurderes og utnyttes fullt ut, før en person har rett på ytelse/stønad." (sitat slutt)

Noen andre som kan finne ut mer om dette....?

Kan dette være en vei å gå:

http://www.shdir.no/sosialevelferdstjen ... ing__62046

Og hvis du har ork til å lese....:

http://www.lovdata.no/all/nl-19911213-081.html

Det jeg syns er ille, er at ingen står på for å hjelpe deg.
Vi trur alle at sosialtjenesten er der for å hjelpe oss hvis vi råker ille ut. Kanskje ubevisst regner den som din støttespiller hvis det skulle gå riktig galt i livet........
Det er den ikke - den blir din motpart.
Uten at du har noen til å tale din sak.
Og slik skal det visst fortsette å være.

Yvette er inne på om du har søkt økonimisk rådgiving, og det tror men jo at man gjør når man viser snuten i innafor døra der, men du får ikke det med mindre du spesifikt søker om det på eget ark.
Da skriftliggjøres dette og blir da lettere advokatmat......

Jeg å min samboer tenkte vi skulle se etter advokat samme dag som jeg skal til spesialist (30.aug)
men hvor skal man hendvende seg ?
Jeg vet jo ikke hvor de er hen hehe
Har jo aldri oppsøkt en advokat så ...

Men jeg har hørt at man ikke burde søke etter en advokat i fra komunen når det hjelder trygdesaker og ting innenfor komunen.
For de støtter alt innen komunen.
Hvordan vet man om en advokat som er flink på f.eks trygdesaker??? hmmm...
Føler meg som en sleiping, som er desperat etter penger siden jeg må oppsøke advokat huff...
Men alle trenger jo penger :S


Takker for alle svar :D

Vedr. bistand fra advokat; du har muligens krav på fri rettshjelp ..

http://www.fri-rettshjelp.no/

https://www.eksperthjelp.no/index.jsp?r ... MenuTab=64

http://www.gratisadvokat.no/?gclid=COGy ... MAodc3DBPA

Elelr du kan Google ? Skriv advokat trygdesaker og sted

Dette er forferdelig leit Jessica! Du bør skifte lege snarest mulig! Han har ikke gjort jobben sin, hverken mht den medisinske behandlingen eller videre oppfølging av dine økonomiske rettigheter. Det er faktisk han som er årsaken til at du hverken har blitt bedre medisinsk sett eller har fått de ytelsene du har krav på.

Dersom han er en av de mange legene som har lite kunnskap om behandling av lavt stoffskifte, blir du i verste fall ikke frisk! Det er vanlig å underdosere pasientene, mange av oss blir litt bedre, men ikke helt friske fordi vi ikke får nok thyroxin.

Fastlegen din har gjort en svært slett jobb, jeg er rystet over at du har vært pasient hos han i 2 år og at han ikke i det minste har sendt deg videre til spesialist mye tidligere når han har sett at hans "behandling" ikke har hatt effekt?!

Mange leger misforstår når de leser blodprøveresultatene fordi de tror at så lenge vi har tall som ligger innenfor referanseverdiene, så er de bra, men slik er det ikke! Referanseverdiene er beregnet på friske mennesker. Hypopasienter under behandling skal ha lavere verdier, men det viktigste er vår egen vurdering av formen.

NAV vet tydligvis ingenting om hypothyreose og når fikk de kompetanse til å uttale seg om at du kan ha angst??? Psykologtilbud får ikke thyroxinnivået i blodet til å stige!

Du har allerede fått mange tips om advokathjelp. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har et Rettighetssenter som du eventuelt kan kontakte: www.rettighetssenteret.no

Jeg forstår at du er oppgitt og lei, men det er håp! Er glad for at du skal til spesialist den 30.8.,- da skal jeg krysse fingrene for deg.

Nå har jeg fått masse bra tips fra dere, nå har jeg søkt på google og finni masse advokater, så nå må jeg bare ta kontakt med en av dem.
Men er det noen som vet hva som skjer når man kontakter en advokat?
Må man sitte på møte på kontoret dems og snakke veldig mye før det skjer noe? hmmm...
Jeg har nok rett til fri rettshjelp ja, siden jeg ikke har penger.
Burde jeg skrevet et brev til advokaten om hvordan ting har hvert fra starten av?
syntes det er vannskelig å måtte fortelle alt, lett å glemme og surre.
Jeg har en 5 siders brev jeg sendte ordføreren da, kanskje jeg kan fikse litt på den og gi han den. så han/hun får litt forståelse av hvordan dette har hvert og er.
Takker for masse bra svar :D

dette var jo skremmende...

selv var jeg sykemeldt i ett år, men jeg tenkte med en gang det andre har nevnt her: det må ha vært legen som ikke har gjort jobben sin.
jeg husker min lege skrev på en slik måte at det ville gå gjennom trygdekontoret, men det var selvsagt før disse nye lovene noen nevner....

jeg fikk også økonomiske problemer, og er nok rundt hundretusen i "minus" pga dette siden jeg endel av tiden studerte.

konklusjonen er: ta med et brev til advokaten, så kan han/hun sile ut det som er relevant.

Mitt lille råd: Finn en ny lege! (+advokat :wink: )

Det gjorde jeg da jeg fikk diagnose. Min lege gav meg prognose på 3 uker og skrev til trygdekontoret at jeg ikke hadde nedsatt arbeidsevne. Byttet til en lege som skjønte jeg var syk og alt ordnet seg.