Om autoimmune sykdommer og T-celler:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/j ... 9210049.92
Mer om T-celler:
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_l ... ID=1088998
Printable View
Om autoimmune sykdommer og T-celler:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/j ... 9210049.92
Mer om T-celler:
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_l ... ID=1088998
Her er noe om:
Kronisk bukspyttkjertel betennelse (Kronisk pankreatitt),
hvor faktisk bukspyttenzymene i kjertelen forårsaker ødeleggelse av kjertelen, og da ikke antistoffer - så vidt jeg forstår det.
En av årsakene kan visst være Hyperparathyreoidisme, noe vi har snakket litt om her inne. For en merkelig kropp vi har.
http://www.gastrokir-ullevaal.com/pamkr ... ronisk.htm
Litt mer om tilstanden:
http://www.lommelegen.no/php/sl/artikke ... isart=5941
http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakt ... eatitt.php
http://www.pasienthandboka.no/default.a ... entid=2186
http://www.helsenytt.no/artikler/fordoeyelse.htm
http://www.doktoronline.no/lex/b/pankreatitt.html
Hei Stina :D
Leste du denne? Jeg fant den på en av sidene du la linker til..
http://www.forskning.no/Artikler/2004/a ... 2119981.18
Det er meget inerressant at økningen av autoimmune sykdommer øker i vesten, mens u-landene slipper unna.
Kan ikke huske :mrgreen:
Men skal se på det senere.
Takk ;)
Nja... "Da støtter den nemlig mistankene om at immunsystemet kan gå av hengslene når det får for lite å bryne seg på." Skulle tro mitt immunsystem hadde hatt nok å bryne seg på, for jeg var veldig mye forkjølet når jeg var liten. Hadde også kikhoste... Kan det også være omvendt - et over-irritert immunsystem kan gå av hengslene når det får for mye å bryne seg på?
Dessuten tror jeg at mange er arvelig disponerte, men selvsagt skal der en utløsende faktor til.
Slipper u-landene unna autoimmune sykdommer? Hm... trodde det blant visse fargede var en sterk økning i diabetes, men kan det da ha vært i diabetes 2 pga overvekt m.m? Og dessuten, hva med belastningen av forurensning?
Det vil vel alltids være at man kan få dette på flere måter. Men jeg tror jo selv at kroppene til barn i dag og i vår generasjon fikk for lite å bryne seg på. Det betyr jo ikke at sykdommen ikke ville vist seg i det hele tatt om det ikke var slik. Jeg tror årsaksbildet er komplisert.
Jeg tror de mener at autoimmunesykdommer øker her men holder seg stabil der.
Du har rett i at struma er mer vanlig i u-land pga jod-mangel. Men, det er vel ikke utenkelig at de kan ha mindre økning i autoimmunelidelser.
Ja, jeg vet jammen ikke, men tror som deg at det er komplisert.
Kom dog til å tenke på alle kjemikalene vi blir utsatt for her, bl.a. via vaskemidler.
Hva med allergi - er det mer utbredt i i-land enn i u-land? Hvem vet vel det, blir vel ikke registrert så mye i mange av de landene? Likevel... astma f.eks. blir vel mer og mer utbredt her?
PS - nei, det var ikke struma jeg mente, men diabetes, men når jeg ikke husker det ordentlig så... Og ikke vet jeg om det var 1 eller 2, altså autoimmun variant eller ikke...
Men det er spennende hvis det er store forskjeller, og hvorfor. Stoltenberg!!! Hvor blir forskningen av? For å ikke snakke om resultatene?
Jeg spør en annen plass på forumet:
Når ingen vil svare meg, så får jeg svare meg selv ;)Sitat:
Kan man bruke cellegift mot autoimmunitet?
Noen foreslo for meg i dag å finne ut av det mht til verk i muskler m.m. Mente de sa at det da noen ganger ble brukt, og ved gikt??
Og hvis jeg nå ikke husker forferdelig feil, så mener jeg at jeg hørte for noen år tilbake at noen med MS ble behandlet med cellegift. Noen av dem med særdeles godt resultat....???
http://www.revmatiker.no/oslo/rheuma.ns ... enDocumentSitat:
I tillegg blir de fleste vaskulitter behandlet med cellegifter, oftest cyclofosfamid (Sendoxan ), men mildere cellegifter som metotrexat og azatioprin (Imurel) brukes også. Sendoxan kan gis både som intravenøse kurer hver 2. uke, etterhvert sjeldnere, og som tabletter daglig. Daglige tabletter gir imidlertid en høyere oppsamlingsdose enn når medisinen gis som kur. Den mest bekymringsfulle bivirkning av Sendoxan er en senere økt kreftrisiko, spesielt gjelder det blærekreft. Det kan vi til en viss grad hindre ved å gi en "motgift" etter hver cellegiftbehandling. Sendoxan kan også gi kvalme, men det finnes nå gode kvalmestillende medisiner som kan avhjelpe problemet. Svært få av pasientene opplever hårtap, som jo er et vanlig problem for andre grupper som får cellegift.
Prognosen er ulik for de ulike vaskulittene. Noen har høy dødelighet dersom pasienten ikke får behandling, og flere kan gi alvorlige organskader. Med behandling får man de fleste vaskulitter til å falle til ro, men en del har tendens til å gi tilbakefall.
Behandlingen består i Prednisolon. I sjeldne tilfeller må man legge til milde cellegifter som Imurel eller Metotrexat. Man må regne med en behandlingstid på minst 1 til 2 år, før sykdommen brenner ut.
http://www.fou.uib.no/fd/1997/f/105001/ ... tm#hvordanSitat:
c. Antimalariamidler.
Midler mot malaria (Plaquenil, Ercoquin og Kloroquinfosfat) har lenge vist seg å være effektive i behandlingen av lupus, Sjögrens syndrom og leddgikt. Disse medisinene demper overaktiviteten i immunapparatet, og virker spesielt godt ved leddbetennelser (artritt), leddsmerter og forskjellige former for utslett.
Ved Sjögrens syndrom viser erfaringen at disse medisinene også kan være effektive mot trettheten som de fleste plages mye av. Denne virkningen kommer i løpet av få uker. Ved å bruke antimalariamidler fast, reduseres også faren for tilbakefall av sykdommen - de virker forebyggende ved å redusere både hyppigheten og styrken av tilbakefallene.
Antimalariamidler har relativt lite bivirkninger. En meget sjelden gang kan medikamenter avleire seg i øyene. Kontroll hos øyenlege hvert halvår er derfor nødvendig. Dersom avleiring påvises, vil denne vanligvis forsvinne når behandlingen avsluttes. Denne komplikasjonen gjelder hovedsakelig ved bruk av Kloroquinfosfat.
d. Kortisonpreparater.
Binyrebarkhormoner (prednisolon) brukes mye til å dempe sykdomsaktiviteten ved lupus og leddgikt. Denne medisinen virker hurtig, og effekten blir ofte bedre ved høye doser.
Ved Sjögrens syndrom er imidlertid effekten svært individuelt varierende, og mange med Sjögrens syndrom har lite eller ingen glede av dette medikamenter.
Prednisolon brukes mest ved alvorlige, akutte komplikasjoner som en sjelden gang kan inntre ved denne sykdommen. Ved bruk av høye doser over lengre tid, kan man også få bivirkninger i form av benskjørhet, måneansikt og vektøkning. For å unngå dette, brukes vanligvis små doser (mindre enn 10 mg daglig) over korte perioder. Ved svært høy sykdomsaktivitet kan kortison også gis intravenøst (Solumedrol).
e. Cellegifter.
Når det en sjelden gang opptrer revmatisk betennelse i indre organer ved Sjögrens syndrom, bruker man ofte cellegifter i behandlingen. Disse kan være svært effektive. De brukes i så små doser at en ser lite eller intet til de bivirkninger kreftpasienter ofte sliter med (håravfall, kvalme etc). Eksempler på slike medisiner er Imurel, Methotrexat og Sendoxan. Det er kun Imurel som kan brukes ved graviditet.
http://www.forskning.no/Artikler/2007/s ... 0638406.41Sitat:
Det siste tiåret har det også vokst fram en økende bekymring hos både forskere og folk flest knyttet til såkalte endokrine forstyrrelser.
Noe av det vi skal se nærmere på i første omgang er ftalater. Dette er stoffer som blant annet brukes i vaskemidler og for å mykgjøre plast – for eksempel den typen som vi bruker til å dekke til matrester og i noen typer leketøy.
Det er foster og unge individer som er mest utsatt, og vi mistenker at disse stoffene påvirker prosesser som er hormonstyrt, for eksempel vekst, kjønnsutvikling og stoffskifte.
Jeg er nok ftalatert :shock: Jeg var veldig glad i lego som liten... Og tjorven-dukker (var det ikke det de het?).
http://www.forskning.no/Artikler/2007/s ... 0701945.99Sitat:
Det er klart at miljøfaktorer spiller en viktig rolle for utvikling av autoimmune sykdommer og allergi, men det er også en stor grad av arv involvert.
Står mye om Cøliaki i denne artikkelen. Samt trolige likhetstrekk/sammenhenger mellom autoimmune sykdommer og allergier (noe jeg har antatt lenge....).
Sollid fikk midler via cøliakiforeningens søknad om forskningsmidler fra Extra. det står litt om det på ncf sine sider og videre link derfra.
Jeg spør lenger oppe i tråden om man kan bruke cellegift mot autoimmunitet. Og det kan man visst... Bl.a. mot MS. Men jeg leste i et ukeblad i går at hvis man hadde gjennomgått en cellegiftkur (det var i dette tilfellet ei kvinne på 30 år), så kunne man aldri gjøre det igjen - ikke om en så fikk kreft.
Siden det var i et ukeblad, så vet jeg ikke om seriøsiteten i dette, men kvinnen som stod frem burde jo vite hva det handler om.
