Noen som har prøvd eller har kjennskap til reiki?
Printable View
Noen som har prøvd eller har kjennskap til reiki?
Reiki er er helbredelses form (Healing). Jeg vet ikke så mye om det. Har ikke prøvd å bli healet av noen, bare lest litt om det for lenge siden. De som blir "utdannet" til healer gjennom dette har betalt gode penger for å komme seg gjennom alle kurs osv. Og om jeg ikke tar feil betaler de noe av de tjener til dem som startet denne formen for "healer training".
Ja, jeg leste også noe om det. Det er vanligvis tre kurs som varer i ca to dager, de koster rundt 2000-5000. Jeg synes det høres interessant ut, men også merkelig. Er det virkelig mulig å lære healing på den måten? Det er en energi eller noe slikt som blir aktiviert på kursa slik at man kan helbrede seg selv og andre. Det fins tydligvis mange kurs, og hvem som helst kan lære dette. Men fins det noen som har opplevd at det virker på dem?
Heh. Kanskje jeg skal krabbe ut av skapet?
Jeg er ikke-praktiserende Reiki-master (hvilket ikke betyr veldig flink, sjef eller noe fancy, bare at man har rett til å lære det bort).
Og det har ikke kostet meg et rødt øre.
Men master aldri så mye,, jeg mangler praksis, for jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tror på dette eller ikke. Barna kjenner "noe", og eldsten ber meg prøve "de derre greiene" rett som det er, mannen min, skeptikeren og kynikeren, ber meg ta en runde med hendene når musearmen kryper opp i nakken, og veiver fornøyd med armene etterpå.
Han er blitt så omvendt at han også har tatt kurs, og mener jeg burde leie meg et lokale og drive med dette på deltid. Men det kommer jeg ikke til å gjøre.
Så blir jeg litt skremt av det hele, for "noe" skjer, både i mine hender og hos den jeg driver med, så det har hendt at jeg er på nippet til å løpe skrikende til skogs. :? Så det blir mest til husbruk. Faktisk kunne jeg trengt noen prøvekaniner. :wink:
Men det alternative "miljøet" i Norge er langt mer grådig enn i ytlandet, så det er riktig at det pleier koste gryn her hjemme. Dessuten er mange av dem ganske skrudde i toppen, og jeg holder meg langt unna det omtalte "miljøet". Men så finnes det andre, litt mer moderate varianter, som ikke drar på drømmereiser til Pleiadene og som ikke tror de kan helbrede noe som helst. For det kan man ikke - man kan hjelpe til å dra igang kroppens egne prosesser, akkurat som en akupunktør eller homeopat gjør. Tror nå jeg, da. Tror jeg.
Dessuten må klienten være villig til å bli bidra til å bli bra/bedre. Fler enn man skulle tro hegner om plagene sine.
Forøvrig er det mange, mange ute på nett som tilbyr gratis innføring og "innvielse". Spør google om reiki free attunement, f.eks.
Forøvrig mener jeg at en innvielse bare er et rituale som bevisstgjør deg på noe du allerede kan og som gjør at du begynner å kjenne etter. Alle kan, men vi har glemt hvordan. Og det er grader av hvor flink man blir - akkurat som noen er verdensberømte pianister med medfødt talent mens de fleste av oss sjelden driver det til noe større enn Lisa gikk til skolen. Øvelse gjør mester.
Nå er det altfor langt på natt, og jeg skal til Beitostølen om noen timer, så kanskje jeg forteller mer siden.
Men siden jeg først har kommet ut av skapet er det bare å spørre. :D
Forresten må jeg føye til at i England har mange sykehus fast ansatte healere.
Og at hvis en healer sier skråsikkert at haun kan gjøre deg frisk er det smartest å løpe det forteste du kan i motsatt retning. Da er det lommeboken din som lider mest. At man skal betale for andres tid er greit, men det er en annen diskusjon.
Liten avsporing: I Japan bruker de akupunktur i stedet for narkose, til og med på hjerteoperasjoner, med glimrende resultater og mye kortere rekonvalesenstid.
Også kan man lese litt bl.a. her: http://www.altomhealing.no/. Sidene er ikke nødvendisvis knallgode, men det er en del lesestoff der. Greit sted å starte, kanskje. Med forbehold om at det er leeenge siden jeg kikket innom sist.
G'natt!
Hei
Tusen takk for svar, baremei. Så spennende! :) Tror jeg vil prøve et slikt kurs jeg også, i tilfelle det har noe for seg. Jeg tror litt på dette, men som du sier er det nok mange som er skrudd i toppen innenfor miljøet. Det er viktig å være litt skeptisk.
Jeg har prøvd refleksologi og det har hjelpt meg veldig mye, det er kanskje noe litt mer håndfast, men likevel ganske uforklarlig og umulig å forstå. Så når slikt fungerer er jeg nysgjerrig på andre ting også. Det ikke nødvendig å forstå alt og ha et vitenskaplig bevis for alt tenker jeg. Og reiki virker egetlig ganske enkelt å lære utifra det jeg har lest til nå. Man får enegrien aktivisert på første kurset? Det høres merkelig ut? Hvordan skjer det?
Jeg leste også at man kan anvende reiki på seg selv. Har du gjort det, baremei?
Hei baremei :D
Takk for en balansert opplevelse og forklaring av dette. Jeg ble kjempe skeptisk til Reiki, for det å betale for noe som burde være naturlig, virker helt feil på meg. Det er en gave å kunne healing slik jeg ser det. At de som bruker livet til å hjelpe mennesker igang, fortjener de kronene de får er det liten tvil om! Men når det blir organiserte kurs og man skal betale for symboler osv, så mister jeg helt gnisten altså. Jeg er vel som deg baremei jeg snur på helen og løper når tingene blir for skråsikre. For innen dette er det ingenting som er skråsikkert. Og det er vel det eneste sikre ;)Sitat:
Men det alternative "miljøet" i Norge er langt mer grådig enn i ytlandet, så det er riktig at det pleier koste gryn her hjemme. Dessuten er mange av dem ganske skrudde i toppen, og jeg holder meg langt unna det omtalte "miljøet". Men så finnes det andre, litt mer moderate varianter, som ikke drar på drømmereiser til Pleiadene og som ikke tror de kan helbrede noe som helst.
Jeg er litt uenig i at man ikke bør betale for å få reiki (eller annen type alternativ behandling). De som utfører denne typen healing skal jo leve av noe. Og det er jo opp til hver enkelt om man vil oppsøke en slik person og kjøpe den tjenesten som tilbys. Vi betaler jo for andre helsetjenester.
Hvis du tar en titt til på innlegget mitt sier jeg noe om at å betale for andres tid er helt greit. Synes jeg, da. Som du sier: alle skal ha noe å leve av, og for min del må man gjerne leve godt også, hvis andre er villige til å betale.
Men å skulle betale så mye som enkelte tar for "symboler", "gode vibber" eller hva man velger å kalle det byr meg imot.
Skulle jeg tatt i mot folk som "proff" ville jeg også tatt betalt, men ikke for "symbolene" jeg evt. gir fra meg. Tiden min, derimot, den koster, enten jeg mekker pc eller chakraer. :D
Definisjonsspørsmål, men det er så mange rare påstander og ublu priser "der ute" at man kan jo bli matt av halvparten.
Da har jeg meldt meg på kurs. Blir spennende :)
Skal bli interessant å høre hva du synes etterpå.
Når skal du dit? Ble det dyrt?
Jeg skal på kurs om ca ei uke.
Dyrt, men ikke så dyrt som jeg først hadde tenkt, i og med at jeg slipper å reise til Oslo. Plutselig dukket det opp et kurs her jeg bor.
2000kr for kurs 1 og 2.
Se her:
Sveriges största och enda hemsida med hela reikisystemet - hur du behandlar, effekter av reiki, lär dig själv, kraftsymboler och ceremonier, bilder och manual för självstudier
http://www.anna-lena.se/reiki.html
Det finnes flere steder der ute med like mye info, men alle jeg vet om er på engelsk.
Supert, baremei. Takk for spennende link.
Jeg har blitt litt usikker på kurset jeg meldte meg på nå. Virker det seriøst når det skal være reiki 1 og 2 på to dager, tilsammen 12 timer? I boka jeg leser om reiki står der at reiki 1 bør være på minst 10 timer og over to dager hvis det skal gjøres ordentlig. Hvis ikke kan man risikere at aktiveringen ikke blir vellykket. Vet ikke heilt hva jeg bestemmer meg for...
Etter min mening er det der bare tull.
Jeg fikk kurset med 1 og 2 over en helg, 6 timer lørdag og søndag.
Master var 3-4 timer.
Siden jeg ikke er helt enig med meg selv om og hvordan dette faktisk virker tar jeg et lite forbehold om at jeg skrudd i hodet.
Men om så er: dette er allerede i deg. Du trenger bare å komme igang, stole på det du faktisk kjenner og få litt trening.
Jeg mener at du strengt tatt ikke trenger kurset heller, men det er vanskelig for mange å komme igang uten.
Jeg var nesten mer i gang før kurset, men det er en annen og lengre historie.
Altså: at aktiveringe ikke blir vellykket er bare tull. Tror jeg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av baremei
At kurset er lagt opp med timeantall som du skisserer er helt greit. Tror jeg.
Det blir så mye tro eller ikke tro med dette her... :shock:
ok. Da prøver jeg kurset. Tror jeg. :)
Utifra det jeg har lest er det slik at den som gir reiki ikke blir tappet for engeri. Reiki er annerledes enn annen type healing i og med at det ikke er personen som healer sin energi man egentlig bruker, men at det er en universell energi som fins utenfor en selv man tar ibruk.
Reiki er ikke avhengig av om personen har spesielle evner og lignende, men om man har fått aktivisert energien og bruker den flittig.
Dette er hva jeg har lest....
Baremei, hvordan gikk det? Har du begynt å bruke reiki igjen?
Kurset jeg skulle på har blitt utsatt, men jeg har likevel gjort en erfaringer som gjør at jeg nå er heilt sikker på at reiki har noe for seg.
Reiki fungerer!!
Noen som har lyst å bli fjernhealet? hehe:)
Jeg kom over denne: http://www.reikiskolen.no/default.asp
Vil bare si at jeg ikke taler for eller imot Reiki, det har jeg for lite kunnskaper om temaet til å gjøre, men jeg er i utgangspunktet skeptisk.
Vet du hva? Det er jeg også! :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Stina
Er det sant? :shock: Ja, da blir jeg enda mer skeptisk.... ;)
Joda, jeg er skeptisk. Hodet mitt er skeptisk og vrir og vrenger og skal ha alt til å henge i hop på en logisk måte. Det er litt kinkig med de greiene her.
Jeg sakser fra et annet forum jeg postet på (hvis du har lest det før vet du hvor du har truffet meg...)
Delurking.
For ikke-nerder betyr delurking at man kommer ut av skapet, slutter å bare lese og begynner å delta.
Jeg er vært innom forumet flere ganger de siste årene, og har omsider laget meg et nick, uten at det trenger å si så mye om meg.
Tvertimot ville jeg si at ordene "sosial nerd" kanskje sier litt mer.
Data er både yrke og hobby, og man kunne kanskje tro at det krasjer litt med temaene på forumet her (derav nicket).
Og det gjør det forsåvidt også, og indikerer at man er logisk og realistisk anlagt. Og det er jeg. Men det ene utelukker ikke det andre, og en rekke rare opplevelser gjennom årene gjør at jeg befinner meg bl.a. her.
Fremdeles skeptisk, egentlig tror jeg ingenting før jeg ser det, og en av tingene jeg har fått beskjed om å gjøre noe med er kravene mine om å forstå alt mulig ned til minste detalj: av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor. DET er vanskelig, det! Men jeg jobber med saken.
"Min greie" i forumsammenheng er healing. Jeg hadde en kollega i 10 år uten å vite stort annet om ham enn at han er en hyggelig fyr. Så begynte ryktene å gå, og jeg sa til ham at "hør her, jeg hører rykter sånn og sånn om deg, vil du fortelle hva som foregår?"
Og det ville han. De neste tre årene snakket vi masse, jeg stilte alle de kritiske spørsmålene man kan tenke seg og noen til. Underveis fant han ut at jeg var klar, og brukte 20 sekunder på "overføring" fra hendene sine. Så kribler det, da... Både i tide og utide. Først bare i hendene, så i føttene, så i bena og av og til i hele kroppen.
Men så tenker jeg at hvis noen forteller meg ofte nok at jeg har vondt i høyre kne, så får jeg vondt i høyre kne... Tankens makt er stor, placeboeffekten er høyst reell hos de fleste. På den annen side: kan det hjelpe spiller det jo ingen rolle hvorfor. Same shit, new wrapping.
Så har jeg tatt Reiki-kurs, og er såkalt master. Uten at jeg føler jeg har noe å lære bort.
Men jeg øver av og til, mannen er overbevist, sønnen ber meg gjøre "de derre greiene" om han har vondt noe sted. Et par venninner og nærmeste familie vet om det, utover det ingen. Ingen kolleger, ingen utenfor min lille krets. Og nå her.
For jeg, som er så saklig og logisk i de fleste sammenhenger, kan liksom ikke forbindes med dette her. "Healing? Du?!?"
På tross av resultater av øvelsene er jeg skeptisk: tro kan flytte fjell, suggesjon vet vi lite om, og hvem er vel jeg, som skal kunne gjøre slikt?
Uansett utfall videre er nok ikke Reiki min greie, symboler og ritualer tiltaler meg ikke, jeg skjønner ikke helt hva jeg skal med dem, for når jeg drar igang skjer ting aldeles uten. Eller ikke i det hele tatt.
Men når det gjør det kribler og koker det, det blåser kald bris så jeg trekker for gardiner og puster i oppoverbakke med nesen i sky for ikke å kjenne pusten min inni hendene som til og med befinner seg med håndflaten vekk fra nesen, og det ganske langt ned også. Man har da armer, som folk flest, og det er stykke fra nesen til hendene.
Det napper i fingrene sånn jeg bare må holde hendene der litt til, til det slutter å blåse og nappe.
Jeg har fått gjort et par readinger av andre folk som skal være flinke, og jeg fikk jo litt å tenke på. Det rareste er at samtlige tre, altså de to jeg kjøpte reading/kanalisering av og kollegaen, alle sier veldig mye av det samme, i detaljer. Og det synes jeg er litt skummelt... Jeg beskyldte først kollegaen min for å han snakket med dem på forhånd, men han bedyrer at han ikke har gjort det. Og jeg må bare tro ham, for enkelte av tingene har ikke jeg fortalt ham heller.
Så var det dette med å tro på seg selv, tro at man kan, tro at slikt går an og sikkert hele regla som de fleste har vært igjennom.
En venninne, skeptiker av de store, lot meg få øve på henne. Jeg vet hun har vondt i den ene skulderen etter en ulykke for lenge siden, men det nappet i fingrene over den andre. Jeg sa det, og hun mente det var feil, der hadde hun aldri vondt. Så jeg tok vel feil, tenkte vi.
To uker etter var hun til røntgen av hele skulder- og ryggpartiet pga vondt etter skaden, og hun ringte når hun hadde fått resultatene: den ikke-vonde skulderen var full at forkalkninger pga feilbelastning som skyldtes den vonde...
Så fikk vi litt å tenke på begge to.
For dem som kjenner meg eller kollegaen er jeg ikke videre anonym nå, det får stå sin prøve. Men jeg ønsker altså ikke å åpne skapdøren helt riktig enda. Bare så det er sagt.
Og foreløpig har jeg landet på at alt dette slett ikke er noe hokus-pokus, trenger ikke å hete verken det ene eller det andre eller gjøres sånn og slik. Jeg tror vi snakker ren, fysisk energi, som vind eller lys eller pust, som vi bare ikke har funnet "på ordentlig" enda. Ren fysikk, som alle har og alle kan bruke bare man lærer hvordan eller blir oppmerksom på den.
Dette ble langt, lenger enn jeg hadde tenkt og enda har jeg mer på lager, men det får holde for nå. Det var altså meg - med skapdøren på gløtt.
Ja, baremei, dette var jo meget bra. Men jeg er fremdeles ikke overbevist, om enn ikke bare om effekten, men også metoden og virkemidlene.
Det første er jeg ikke enig i, men veldig enig i det siste.Sitat:
av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor...
symboler og ritualer tiltaler meg ikke...
Cellegift virker også. Men man vet hva man har med å gjøre. Og er man ikke ytterst forsiktig her, så slår man et menneske ihjel (for kreftcellene er veldig like på kroppens vanlige celler).
Jeg liker ikke diffuse, uforklarlige ting, også av den grunn at det gir grobunn for endel lyssky individer som søker å utnytte alle denslags ting og faktisk ødelegger for de oppriktige som måtte finnes. Og den linken jeg kom med over, innbyr ikke til viderer troverdighet, synes jeg (og grunnen til at jeg kom over linken, var en brosjyre i posten - den var ikke mer informativ).
Men, men - den beste forklaring på healing eller reiki jeg har sett, var i en brosjyre fra et eller annet akademi i Oslo, tror jeg. Likevel ble jeg ikke overbevist, men det var forklart med lite hokus-pokus i alle fall.
Og dessuten, alt som lindrer litt en periode, er ikke nødvendigvis av det gode. Jeg synes man må vite temmelig nøyaktig hva det er man har med å gjøre.
Jada, tro kan flytte fjell, men det som virkelig virker, det virker uansett om man tror på det eller ikke - og omvendt.
Noe som er veldig positivt på den linken jeg fant, og som virker å være ganske sjeldent i den "bransjen" er denne presiseringen:
"En Reikihealer stiller ingen diagnose, og behandlingen er ment som en komplementær behandlingsform. Man skal alltid rådføre seg med lege, eller annet helsepersonell ved sykdom eller skade. Det er bare legen, i samtale med pasienten, som kan avgjøre og bestemme eventuell medisinbruk. Tar man Reikibehandlinger må man ikke slutte med viktige medisiner forordnet av lege, uten legens samtykke. "
Jeg skjønner ikke at noen tør si noe annet, men det er altså uhyggelig mange som påstår at de kan helbrede alt mulig. Vi har jo hatt eksempler her på forumet hvor folk har fått beskjed om å slutte med medisin, "så skal alt bli så meget bedre". Farlig, farlig! Og ganske alvorlig ulovlig.
Uansett hva man måtte mene og tro om sånt hokuspokus er det aldri utøveren som helbreder noe som helst. I beste fall er man en formidler av "noe" - i verste fall er man flink til å late som.
Nå har jeg ikke betalt et rødt øre for noen ting, men prisene hennes er ikke av de verste.
Resten av innholdet synes jeg var magert.
Dette er heller ikke av de beste siden, men tilhører altså min tidligere kollega Tom: http://www.relax.no/Html/healing.html
En høyst nøktern kar med et rått flir. Datamann han også. :wink:
Baremei ;)
Jeg bare kikker litt her og der, men det ser i alle fall ut til å være en meget mer seriøs side... Og se på dette:
Men hva mener du med dette?Sitat:
Advarsel
Mange av kundalinisymptomene kan føles som om "noen eller noe" er nær deg.
Du kan også kjenne hvordan energiene beveger seg fysisk rundt deg, og dette kan lett misforstås.
Det er bare dine egne energier som er i bevegelse og utvikling.
Oppsøker du healere/medium/klarsynte for å få hjelp og råd for dette, og de begyner å snakke om at
du har "et eller annet rundt deg", eller at du må renses, eller at du selv må ta kontrollen osv., osv.,
så hold deg langt unna dem.Det eneste disse folkene er i stand til, er å skremme vettet av deg.
De tar seg også godt betalt for det!
Hva er "noe"?Sitat:
I beste fall er man en formidler av "noe"
Heldigvis er jeg ikke ute etter å overbevise noen. Sånt må man finne ut av selv, selv om jeg forteller og meg og mitt.Sitat:
Ja, baremei, dette var jo meget bra. Men jeg er fremdeles ikke overbevist, om enn ikke bare om effekten, men også metoden og virkemidlene.
symboler og ritualer tiltaler meg ikke...Sitat:
[quote:bm59xmq4]av og til må man bare akseptere at sånn er det, at ting skjer, uten at jeg alltid kan kreve å forstå eller få vite hvorfor...
Det første er jeg ikke enig i, men veldig enig i det siste.[/quote:bm59xmq4]
La meg presisere: det som menes er at hvis jeg f.eks. kjenner at det napper i en finger over et bestemt område hos noen, gjentatte ganger, og jeg forteller vedkommende at "der kjenner jeg noe" og personen bekrefter, da bør jeg akseptere at det faktisk skjer. Det kan hende jeg aldri vil få svar på hvorfor eller hvordan, men det skjer like fordømt. Gang på gang og hos forskjellige personer.
Jeg har bortforklart det ved å blånekte og gå, si at det sikkert bare var en spent muskel, en krampe, hvadunåkantenkedeg. Men det skjer for ofte til at det kan være tilfeldig. Faktisk hver gang.
En fremmed dame jeg traff glodde storøyd på meg (og jeg på henne) når jeg sa "der og der og der". Det ene var skulderen - gammelt brudd som verket fra tid til annen. Det andre var i korsryggen - hun har knekt ryggraden på to steder, virvel sånn og sånn. Akkurat der. Det tredje husker jeg ikke nå, men hun bedyret overrasket at joda...
Desverre fikk jeg ikke anledning til å spørre henne om hun hadde andre ting jeg ikke sa noe om.
Jeg får absolutt ingen idè om hva det er eller noen ting, bare AT det er noe.
Mannen min hadde musesyke for en tid tilbake, og en kveld verket han intenst. "Kan du ikke prøve, da, så får du øvd litt". Jeg har stort sett nektet, for dette er jo bare vås, ikke sant? Men så har jeg litt lyst likevel, og ga etter den gangen. Han hadde så vondt, og det kunne i det minste ikke skade.
Så jeg holdt på en halv time, uten å kjenne stort annet enn kjølig bris i hendene og den "vanlige" kriblingen. Akkurat som når du har vært ute og blitt skikkelig kald - når varme begynner å komme tilbake kribler det. Sånn er det.
Så reiser fyssaken seg, veiver med armen i store sirkler og takker med et glis. Og erklærer at han ikke har vondt.
Jeg ba ham slutte å tulle med et fnys, men han insisterte. Resultatet ble at jeg ble absolutt rasende på skrullingen, og sa "du kødder ikke med meg!"
Da svarte han alvorlig at det var helt sant, han kjente ingenting. Etter uker med verking. Og siden har han stort sett vært fin. Og jeg mer usikker og motvillig til å "øve". Det er skummelt.
Denne venninnen jeg øvde på fortsetter å spørre når hun verker som verst, men jeg har ikke fått til noe på henne. Hun er det mest skeptiske mennesket jeg kjenner, og det kan godt hende hun spør i ren desperasjon. Men dog...
Jeg synes heller ikke den var bra.Sitat:
Jeg liker ikke diffuse, uforklarlige ting, også av den grunn at det gir grobunn for endel lyssky individer som søker å utnytte alle denslags ting og faktisk ødelegger for de oppriktige som måtte finnes. Og den linken jeg kom med over, innbyr ikke til viderer troverdighet, synes jeg (og grunnen til at jeg kom over linken, var en brosjyre i posten - den var ikke mer informativ).
Denne siden ser helt forferdelig ut, og det er mye rart der også, men man kan jo vurdere selv: http://www.altomhealing.no/
Der er også link til Utredning fra et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet april 1997. Se kapittel 6 og 13.
Om det virker er det ikke hokuspokus. I mitt hode - de gangene jeg er mer enig med meg selv enn andre - er det helt naturlig energi. Som vi en gang glemte å bruke. Hvis jeg kan kan alle, hvis det finnes er det tilgjengelig for alle. Man må ville og tørre. Jeg vet enda ikke hvor jeg lander. Foreløpig tør jeg nesten ikke. Bare litt av og til.Sitat:
Men, men - den beste forklaring på healing eller reiki jeg har sett, var i en brosjyre fra et eller annet akademi i Oslo, tror jeg. Likevel ble jeg ikke overbevist, men det var forklart med lite hokus-pokus i alle fall.
Det går flere måneder mellom hver gang jeg prøver meg, nettopp fordi motstanden er stor. I meg, altså. Men det rareste er når det melder seg selv, og folk spør hva jeg holder på med uten at jeg har gjort noe som helst. Så sitter de der og kaldsvetter og dirrer og kribler og lurer på hva i helvete som skjer. Og kobler det til meg. Men jeg har ingen svar, annet enn at kanskje en av oss trenger noe og en utveksling skjer. Nå er det lov å tenke at det har rabla her. Kan godt hende det. :lol:
Fordi? Lindring er lindring. Det kan da ikke være annet enn positivt? Jeg tror ikke på onde ånder og englene til Märtha (*vaske munnen sin*, hun er en kjekk jente) så det er utelukket for min del.Sitat:
Og dessuten, alt som lindrer litt en periode, er ikke nødvendigvis av det gode. Jeg synes man må vite temmelig nøyaktig hva det er man har med å gjøre.
*puh*
*sliten i snakketøyet.*
Energi. Du vet hvordan kampsportutøvere knekker murstein? Det er teknikk. I å bruke energi. Rett og slett. Det er visst sant at Bruce Lee kunne stå med utstrakt arm og en pekefinger og slenge folk overende med en liten knekk i hofta.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Stina
Jeg tror vi snakker om den samme energien. En omdisponering, fra rundt oss og gjennom "healeren" og videre til deg.
Idag kan man fotografere energi. Varmesøkende kameraer (jeg snakker ikke om kirlian-fotografering). Planters energifelt når de får klassisk musikk eller rock og kameraene fanger opp energien (de foretrekker visst klassisk, og dette er etter sigende seriøs forskning).
Radiobølger kan være en god sammenligning: ikke kan vi se dem og ikke kan vi høre dem før vi har en mottaker og en høyttaler. Kanskje healeren fanger og sender videre ut i eteren.
Hvaler kan snakke sammen over halve kloden. Haier lukter en liten dråpe blod på tre kilometers avstand. Lurer på hvilken potens det er tynnet i - homøopati i praksis? DET er rart, det!
Tror jeg må få meg nytt nick: Skrulla. :lol:
Hei Skrulla ;)
Om du ikke har overbevist meg, så har du visst overbevist deg selv...??
Så du tror det er energi - som kommer fra en selv? Er det forenelig med den vanlige healer-oppfattelsen da?
Nei, alle lindring er ikke av det gode. Tenk på narkotika f.eks.
Tji-hi ;)Sitat:
Så reiser fyssaken seg, veiver med armen i store sirkler og takker med et glis. Og erklærer at han ikke har vondt.
En skeptisk venninne det ikke virker på? Det har jeg selv erfart med kinesologi. Jeg sa ja, men kroppen sa nei.
Sida du linker til, er vel bare en haug med linker...?
Og hvis du ikke tror på onde eller gode makter, og at energien kommer fra mennesket, hvorfor er du da litt skremt og/eller tør ikke bruke det noe særlig?
Reiki er ikke anderledes enn andre typer. Same shit, new wrapping, som det heter på fint.Sitat:
Opprinnelig skrevet av pling
Nesten ingen healingmetoder jeg har hørt om bruker energi fra healeren selv. Ingen, tror jeg? Men det varierer om man henter fra jorden, himmelen, universet, Gud, Pleiadene og hva det er alt sammen. Personlig heller jeg mest til at man henter fra "alt". Altså alt som lever, som planeten vår og det vi og planeten vår bor i. Avsindige mengder energi i det alene.
Denne aktiveringen er i mitt hode bare en bevisstgjøring. Ã… hente frem og lære å bruke noe du kan fra før. Ã… få øve, igjen og igjen. Og ha noen å diskutere med når du kjenner noe. Eller ikke kjenner noe.Sitat:
Reiki er ikke avhengig av om personen har spesielle evner og lignende, men om man har fått aktivisert energien og bruker den flittig.
Men at folk kan virke som healere uten å kjenne noe som helst skjønner jeg ikke helt. Med mindre skikkelig syke folk danser ut igjen. Og det skjer neimen ikke ofte, uansett hva enkelte påberoper seg av helbredende krefter.
Hadde jeg ikke kjent noenting hadde jeg bare avvist det tvert, uten fnugg av tvil. Men det faktum at jeg kjenner det jeg gjør bidrar til at jeg ikke klarer å legge det fra meg.
For ikke å snakke om når guttungen har bedt om "de derre greiene", ligger med lukkede øyne og brått klasker til hånda mi fordi det kribler. Eller vrir seg i latter fordi "det kiler sånn". Jeg har ikke tatt på gutten engang, har hendene 10-15cm over...
Jeg har vel sagt noe om hvor jeg tror det kommer fra. Altså ikke fra en selv, men fra alt rundt oss som også bruker og genererer energi.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Stina
I mitt hode er ikke narkotika lindring i denne sammenheng. La oss kalle det lindring uten uønskede bivirkninger, da. Sånn for ordens skyld.Sitat:
Nei, alle lindring er ikke av det gode. Tenk på narkotika f.eks.
Tji-hi ;)Sitat:
[quote:18dmcc4s]Så reiser fyssaken seg, veiver med armen i store sirkler og takker med et glis. Og erklærer at han ikke har vondt.
Hvem hadde rett, da?Sitat:
En skeptisk venninne det ikke virker på? Det har jeg selv erfart med kinesologi. Jeg sa ja, men kroppen sa nei.
Ja, og? Et utgangspunkt for videre lesing. Det er ikke så mange sider der ute som som ikke er en salig sammenblanding av ymse rariteter.Sitat:
Sida du linker til, er vel bare en haug med linker...?
Du kan jo ta en titt på www.chioshealing.com, den er vel av de mer nøytrale.
Den norske varianten på www.chios.no blander inn ergeengler, tarotkort og diverse, det blir helt sprøtt for meg. Jeg har kort også, men det er for gøy. Mye morsomt på alternativmessa, vet du. :lol:
[/quote:18dmcc4s]Sitat:
Og hvis du ikke tror på onde eller gode makter, og at energien kommer fra mennesket, hvorfor er du da litt skremt og/eller tør ikke bruke det noe særlig?
Det tror jeg nesten du kan tenke deg til. Verden blir litt anderledes enn jeg trodde den var når du drar inn de greiene her.
At man kan være interessert i og lese og snakke om sånt uten å merke noe til noe er en ting, når det begynner å skje ting både med deg selv og dem rundt deg som vanskelig har noen forklaring logikken min liker blir det litt verre.
Stå på Baremei - reiki eler ikke reiki! Har ikke fått lest hele tråden eller linkene i denne - men svarer litt på impuls her!
Jeg tror det fins krefter i oss som mange har problemer med å godta - fordi de ikke kan forklares på en rasjonell måte. De fleste som kaller seg healere "skylder" på Gud og har religiøse overtoner. Derfor tar mange avstand fra det.
Min far hadde "varme hender" - noe som var helt naturlig for meg da jeg var liten og hadde vondt et sted. Jeg ble alltid bra igjen. For det er dette det dreier seg om, eller? Tror det også er viktig å være åpen og mottagelig for "healing" for at energien skal kunne overføres fra en person til en annen.
Min oldemor hadde varme hender, sammen med teknikker, og "healet" spesielt leddproblemer...Hun levde til jeg var 12 år, så jeg lærte henne å kjenne. Jeg husker det kom mennesker fra utlandet i den tiden (Hun døde i 1968!) så det var spesielt....
Jeg såg med egne øyne at de kom haltende, og også mennesker i rullestol, og at de gikk derfra friske. DET var "sjokkerende"...og i ettertid så har det gått igjen i familien spørsmål om det ikke er noen som har arvet disse egenskapene....(De mener det MÃ… være meg....og jeg vet hvorfor, men tør ikke gå ut av skapet riktig ennå.... :shock: )
Selv ble jeg frisk i et kne ved at hun behandlet meg i noen minutter. Jeg kan ikke huske om jeg kjente noe spesielt, men fin ble jeg.
Hun kaltes for *tatt bort navn* på stedet, og er kjent langt utover stedets og landets grenser..så nå blir jeg kanskje gjenkjent, men pytt..Jeg er stolt av å være etterkommer av henne! "le"=ledd...for de som ikke snakker min dialekt. :wink:
Ikke alt innenfor dette med energi er så lett å forklare. De fleste av oss har forskjellige referanserrammer...
Så jeg sier som nosy: Stå på baremei.....og kanskje jeg skal si det også til meg selv....?? :?
Det merkelige er at jeg finner ingenting når jeg googler på henne. Synd at ingen har skrevet noe om henne...må da vel finnes noe....? Leter videre...
(tatt bort navn :wink: )
Jeg begynte å skrive noe som ble noe helt annet enn det jeg hadde tenkt å svare. Faktisk er ikke dette noe svar i det hele tatt, men det bare rant ut og jeg lar det stå som skrevet. Skikkelig usammenhengende warping - bær over med meg, jeg ble litt engasjert. :oops:
Så skal jeg bli litt strengere med dere i stedet *ond latter*muhahaha!*
-----------------
Vi må være skeptiske. Og vi må stille spørsmål. Hele tiden.
Jeg er helt overbevist om at minst 80% av alle selverklærte healere er lurendreiere. Resten av gjengen hører vi vanligvis ikke noe til, fordi de ikke gjør så mye vesen av seg.
Og noen kan ingen verdens ting annet enn å lure både seg selv og kundene.
Det er en meget skitten bransje. Lukrativ også, muligens, og da blir det fort lett å hive seg på bølgen i disse åndelige tider.
At man skal ta seg betalt for tiden man bruker til å yte andre en tjeneste er helt på sin plass. At man kan velge å leve av å virke som healer er også greit i mange tilfeller, da får man gjort det man trives med og som forhåpentligvis er til nytte for noen samtidig som man faktisk kan fø på familien. For det må man jo.
Men jeg tror også at veldig, veldig mange er kjempeflinke til å lese kroppspråk og mimikk, og haler litt og litt informasjon ut av folk og klarer å få det til å se ut som om de "ser" og "kjenner" og "fornemmer" og "snakker med guidene". Det blir nesten en slags kunstform.
Selv har jeg siden tenårene vært en skikkelig klok ugle i venneflokken. Alltid et medfølende og lyttende øre, får jeg høre, med en skulder som var tårevåt stadig vekk. Og en god sparringspartner for å klarne forvirrede tanker.
Jeg har alltid vært interessert og nysgjerrig i alt mulig, mye ligger der. Og venner man er glad i forsøker man å hjelpe.
Men: det er triks med dette her, som kan utvikles til fullkommenhet: lytt og observer. Og hold kjeft. Da kan du resonnere. Har du litt velutviklede sosiale antenner da kan du spille ball med det folk sier. Og de tror du er innmari smart og klok. Du gir dem ikke løsningene, men hjelper folk til å finne dem selv. Voila! og man har en sjelesørger.
Jeg håper vennene har rett, men poenget er dette: jeg kan så levende forestille meg at hadde jeg vært litt sleipere av natur kunne jeg blitt en utmerket lurendreier. Og mange er veldig mye sleipere enn meg...
Klarer man å holde kjeft på rett sted og la folk snakke seg tomme har man et arsenal å øse av - som kan brukes til å gi inntrykk av at man får informasjon fra helt andre steder. Så den som er flink til å late som og er en god skuespiller kan gjøre det stort.
Alle har sikkert møtt det mennesket som man har skikkelig dårlige vibber med, men som kan LYTTE. Og viser at de lytter ved å stille spørsmål. De riktige spørsmålene. Og ved en eller annen anledning byr sjansen seg, og person begynner å småprate litt med deg. Kanskje er det bare dere to tilstede, du håper desperat at noen skal komme, men det drøyer og du kan ikke bare gå uten å være uhøflig.
Og *vips* har du lirt av deg det VET du ikke må fortelle til DET mennesket, av alle! For du får den garantert i retur en gang - under beltestedet. Og det nytter ikke å angre, for du visste det jo... Too bad.
I tillegg er mange alternative mennesker er så skrudde i hodet sitt at hele livet sees fra den alternative vinkelen. På et annet forum jeg kikker innom av og til er det sånn at hvis tv-en begynner å gjøre underlige ting spør man først om man har ånder på besøk, ikke om batteriene i fjernkontrollen kanskje er tomme snart...
Og noen øser ut frustrasjoner over at det spåkjerringa sa for tre år siden ikke viser seg å stemme - og sutrer over bortkastede penger og "hun lovte jeg skulle få DEN kule jobben/mørk, høy og kjekk kjæreste/vinne i lotto! *buhu*"
Hallo, liksom, er det noen hjemme?
Noen som vil jeg skal ta frem kortstokken, forresten?
*krampelatter*
Og jeg skal liksom menge meg med sånne? Hæh? Jeg?!? Den fornuftige datanerden med ørten pc-er og motorsykkel og urtehage?
Det er så utrolig dårlig gjort å utnytte folk, ofte desperate mennesker, på den måten at jeg blir skikkelig opprørt. :twisted:
Jeg kan begynne med å fortelle litt om min oldemor...det jeg husker selv og det som er meg blitt fortalt.
Hun begynte å intressere seg for kropp og sjel på et tidelig tidspunkt. Hun bar dette med seg inn i ekteskapet. Hun begynte å utforske kroppens/leddenes utforming ved at hun kjente på seg selv og min oldefar...helt utrolig hva hun lærte seg - uten noen form for utdannelse.
Etter hvert begynte hun å praktisere. Først den nærmeste familie, og forbløffet alle med at hun lirket på plass alt som var sklidd ut...fra topp til tå. Etter en tid så begynte man å kjenne varme der hun "opererte". Hun mente selv at denne varmen fikk de utskliedde leddene på plass lettere. Hun brukte aldri makt - slik som kiropraktorne, men oppnådde like gode resultater.
Jeg har allerede nevnt at der kom folk fra utenfor landets grenser, så der var folk i huset hele tiden, og hun tok imot alle. Jeg ble stadig vekk forbløffet over helbredelsene. Hun hevdet aldri at dette var noe overnaturlig, men mente allikevel at det var noe utenom henne selv. Hun var en kanal og viste stor respekt for det hun hadde fått tildelt.
Jeg elsket å være hos de. Det var et hjem med en varm atmosfære. La oss kalle det energi siden vi er inne på det. Hun tok meg ofte på fanget og fortalte meg at "dette er en gave, og vil du ha den lille jenta mi så er den din også"...Hun hadde varme øyne og jeg trodde fullt og fast på henne. Hun viste meg hvordan hun begynte, men jeg var nok ikke gammel nok til å forstå fullt ut....
Det jeg er sikker på er at det er hennes livsverk som har preget meg som ung voksen og helt frem til i dag - der jeg har søkt universet, himmelen....hva det måtte være.....av svar på livets gåter...
Jeg har vært medlem i Energica bokklubb i en årrekke og har leste bortimot alt som ble/blir presentert der....helt til hypothyreosen satte en stopper for det. I disse dager blir den nye boken til Paulo Coelho prsentert. Jeg har lest Alkymisten opp til flere ganger....og er dønn henført av hans beskrivelse av tilværelsen...
Forteller dette bare for å meddele dere (baremei spesielt) at jeg er et søkende menneske, og har vært det bestandig. Jeg har ikke vært innom reiki, men jeg spør deg - helt seriøst....kan du tenke deg å prøve fjernhealing? På meg?
Nå har jeg gløttet ut av skapet...baremei - er du der? Hva har vi satt i gang?? :shock:
(Har redigert - siden temaet har sklidd ut.... :( )
Heldige du, energi eller ikke, som har hatt et sånt menneske i livet ditt. Jeg har også hatt (har) det, varmen altså, og føler med dem som ikke har opplevd det.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Yvette
Jeg var også medlem for noen år siden, men meldte meg ut. Mye ble litt for sært for meg. Men Coelho er fin, tror jeg har nesten alle bøkene nå.Sitat:
Jeg har vært medlem i Energica bokklubb i en årrekke og har leste bortimot alt som ble/blir presentert der....helt til hypothyreosen satte en stopper for det. I disse dager blir den nye boken til Paulo Coelho prsentert. Jeg har lest Alkymisten opp til flere ganger....og er dønn henført av hans beskrivelse av tilværelsen...
Og må jeg få slå et slag for Gert Nygårdshaug og hans "Prost Gotvins geometri" Fantastisk bok!
Hmmm. Kanskje. Vet ikke. Tja. Ã…kkei. En gang uti neste uke når jeg klarer å koble ut jobben litt mer. Jeg drukner. *gurgle*Sitat:
Forteller dette bare for å meddele dere (baremei spesielt) at jeg er et søkende menneske, og har vært det bestandig. Jeg har ikke vært innom reiki, men jeg spør deg - helt seriøst....kan du tenke deg å prøve fjernhealing? På meg?
Tittei! *gløtter ut av den lille glipen i døren som brått ble slått opp...*Sitat:
Nå har jeg gløttet ut av skapet...baremei - er du der?
Men hysj, alle sammen! Foreløpig står mitt skap her og her skal det bli stående til jeg bestemmer noe annet.
Baremei - mange takk for en veldig ærlig historie. Men kortstokken kan du beholde for deg selv ;) Uansett, respekten øker bare ved slik ærlighet.
Yvette, det var en veldig fin fortelling om din oldemor.
Fikk meg faktisk til å tenke på min egen oldemor. Kanskje det er litt "healer" i meg også ;) ;)
Hun var så utrolig full av gikt. Så ille at hun ikke engang kunne løfte hendene opp til brystet. Og beina var så dårlige at hun nesten ikke kunne gå, slett ikke ut av huset.
I alle fall en gang, kanskje flere, satte jeg i gang med å massere henne og massere henne (for hun ba de voksne - det var alltid fullt hus der av kaffedrikkende folk som kalte henne mor, både familie og ikke, og som ville spås i kaffegruten ;) ), men de voksne var for opptatt av skravlinga.. Så begynte jeg da. Kanskje 6-7 år gammel første gang. Timevis??? hver dag, knadde og masserte og løftet på bein og armer. Hun skrek og bar seg, men ville ikke at jeg skulle slutte. Så etter måneder, kunne hun løfte armene helt rakt til værs.
Neida, har nok ingenting med healing å gjøre, bare god gammeldags massasje. Men kan healing/varme hender ha noe med kjærlighet å gjøre (de som er seriøse) - ønsket om å ville gi/hjelpe?
Forresten Yvette, noe av det du fortalte om din oldemor og leddene fikk meg til å tenke på Bowen.
Heisann
Jeg har ikke hatt tid til å lese noe særlig av hva som har blitt skrevet her, vil bare si at jeg tar det ikke ille opp om dere roter til tråden min.
Ellers kan jeg jo tilføye at jeg har fått et mye bedre liv med reiki. For meg spiller det ikke så stor rolle HVA reiki er. Det fungerer hvis man bruker det riktig. Jeg gir litt reiki til meg selv hver dag, har sluttet med medisiner for ei periode og føler meg heilt fin. Passer selvfølgelig også på å spise så "riktig" som mulig, stresse ned og trene en del. For meg er ikke reiki noe hokkus pokkus, men en del av løsningen på hvordan jeg skal leve for å ha det best mulig. Og det må brukes jevnlig ellers fungerer det ikke.
Har også gitt reiki til andre. De har følt seg friskere etter behandlingen.
