Hukommelse

Hei vil ta tak i temaet hukommelse igjen. Er det mange her som har så store hukommelsesproblemer at det har blitt invalidiserende på et vis? Føler at jeg ikke henger med lengre. Leter etter ord, glemmer ting som foreksempel hvor de forskjellige hurtigtastene på mobilen er og mange andre ting jeg har brukt mye, og egentlig bør huske, navn. Har i tillegg blitt litt desorientert, og ,istet romfølelsen, får black outs osv. Er redd jeg skal bli verre, og til slutt bli helt grønnsak, og en fare for meg selv og andre. Kan noen komme med noen ommuntrende ord å si at det er vanlig å bli sånn av stoffskifte, begynner seriøst å bli redd. Står jo så lite om hukommelse og årsaker til sånn problematikk, og det som står er jo hjerneskade, kreft, demens og psykiskelidelser.

Da jeg var på mitt verste med stoffskifte i sommer, var jeg akkurat som du beskriver. Et eksempel f.eks. jeg skulle ha barselmøte hjemme hos meg. Jeg glemte både tid og dag (var heldigvis hjemme og huset så ganske greit ut). Det verste er at jeg i etterkan tikke klarer å huske at vi ble enige om den dagen og tidspunktet (var en annen dag og tid en normalt), og slik pleier det jo ikke være - ting demrer litt etterhvert.

Jeg måtte også skrive opp alt - fra den minste beskjed, hvis ikke var det borte (jeg regnes for å være rimelig oppegående ellers, og venninnende mine stusset, for jeg trengte jo tidligere ALDRI skrive opp noe.)

Heldigvis er jeg nå mye bedre, selv om stoffskifte ennå ikke er korrekt medisinert! Så du får bare ta tiden til hjelp!

Hei Helene! :D
Dette er veldig gjenkjennelig også for meg! Fra jeg begynte med medisin for ca 1 år siden, har formen sakte blitt bedre. Hypothyreose påvirker hele kroppen,- alle "avdelinger" kan bli berørt. Hovedproblemet er vel at alt går tregere enn normalt, også mentale gjøremål, som omfatter hukommelsen og konsentrasjonsevnen.

Hverdagen går bedre når jeg ikke stresser. Noen ganger blir det likevel mye stress og da fungerer ingenting! Prøver å prioritere det jeg gjør, men det er ikke alltid så lett i praksis.

Da jeg ble syk bestemte jeg meg for å tro på at jeg kom til å bli frisk og derfor gi medisinen en sjanse til å virke optimalt. n'Finn anbefalte at vi setter en dato og eventuelt klager hvis behandlingen vi får ikke virker. Det har vist seg å være en god strategi for meg.

Lykke til Helene! :D

Jeg greide å glemme nøkkelknippet tre ganger samme dag i forskjellige butikker.
Brain fog heter fenomenet på engelsk, på norsk fant vi noen ord, tåkehjerne og bomull på hjernen men jeg har glemt hva det ble til......
Noen pasienter har lagt ut en del dumme og hjernedøde ting de har prestert mens de hadde tåke på hjernen . Ã… rote bort noe i huset slik som dopapiret som man finner i fryseren osv er vanlig.

Jeg prøvde liothyronin og det var som om det stod en mann bak meg og dro vekk en bomullsdott fra hjernen min.

Har dere prøvd liothyronin?
Jeg bruker en kvart tablett om morgenen og en kvart til , 4-5 timer etter, slik som Dr. Ridha Arem skriver i boka.

nora

Jeg har ikke prøv dette, da jeg før jeg fikk mitt siste barn fungerte helt ok på bare Levanxin. Regner med at det blir slik igjen :? :)

Noen andre som har hatt det sånn at man på et vis glemmer hvordan man puster svelger. at man må konsentrere seg for å få til dette? Har hatt det noen ganger, og black outs at jeg glemmer hvor jeg er neoen sekunder.

kjenner igjen blacouten ja.... skikkelig skremmende :(

Huff ja det er skikkelig ekkelt. Er dessverre kommet så langt at jeg er blitt sånn hele tida nå. Klarer ikke å følge med på tv, samtaler, og lese bøker skal jeg bare glemme siden jeg ikke husker ei halv side engang. Det å skrive disse linjene er også vanskelig siden jeg roter sånn med skrivinga. Alt er bare kaos i hode, klarer ikke holde styr på noen innkommende informasjon, og få utrykke meg å få ut riktige ord er også vanskelig. Husker ikke sekunder tilbake. Svelgeproblemene er kommet for fullt, har nesten ikke følelse i en finger, føttene er gele, hørselen på bærtur, og lukte og smakssansen nedsatt. Er blitt skikkelig deprimert også pga dette, og makter ingenting mer. Er begynt å tenke retning MS igjen pga den synsnervebetennelsen jeg hadde.Har jo 25% sjanse for å få det, og plagene jeg har er kan jo være symptomer på det også. Føler disse plagene er nevrologisk. Kan jo selvfølgelig være en bagatell også, men føler ikke det selv. Synes bare det er så rart at levaxin ikke hjelper meg mer, og at hode mitt skal bli så surrete at det blir et handikap. Eneste som gir meg et snev av håp om at dette kan bli bedre er denne sida, og den infoen jeg får her. Den andre sjudommen jeg er i risikogruppen for er ikke noe koselig alternativ, makter ikke tanken på å bli mere invalidisert.

Håper du blir bedre og at legen din tar deg på alvor også med din redsel med tanke på MS, noe jeg skjønner veldig godt. Det er ingen undersøkelser som kan gjøres med tanke på det slik at du eventuelt kan bli litt beroliget?

Som du sikkert har lest her på forumet er det ikke alle av oss som har effekt av Levaxin heller. Liothyroxin eller Armour kan være et alternativ.

Selv er jeg litt redd for å bli senil fordi jeg leste i Thyra at det var økt sjans for det når TSH var veldig lav slik den er hos meg. Men det er jo gode hjem for slikt så..

Det er vel ikke mye som kan berolige meg når situasjonen er slik den er. Har jo fått MR, EEG og Nevrografi som alle var normale, men nå er det vel sånn at Ms ikke er så lett å diagnostisere. Nevrologen har sagt til meg at han ikke kan gi meg garanti på at det ikke er det jeg har, men at jeg skal slå meg til ro med at jeg ikke har det siden jeg er såpass "frisk" enda. Nå var det ei dame jeg var til sist, hun undersøkte reflekser, balanse og så på synsnerven min, og fant ikke noe galt. Var litt ustø på balanse men ikke noe alarmerende. Hun trodde det var stoffskifte som var problemet, og henviste meg til endokrinolog. Endokrinologen ville ikke ta meg inn siden han mente jeg var feildosert (Tsh 3,6 T4 10 el. 12), og at det var fastlege sin oppgave å følge opp. Blir litt maktesløs hadde ønsket et møte med endokrinolog siden det virker som allmennpraktikere har lite kunnskap om denne sykdommen Har jo tross alt gått på den dosen(50) fra 2000 til litt utpå 2006 og det sier vel egentlig sitt.

Det er fritt sykehusvalg så det er mulig for deg at legen sender en henvisning til endokrinolg ved et annet sykehus.

Disse endokrinologene er visst noe helt for seg selv ( sikkert ikke alle da, men mange).

Har jo tenkt på det også. Bor i lofoten så det er jo et stykke å reise.
Tørr ikke å reise med fly :shock:
Bodø er jo utelukka side jeg fikk avslag, og da er det nærmeste trondheim eller tromsø. Mener å ha lest her på forumet en plass at det skal finnes en ok en i trondheim. Skal gjøre et forsøk i morgen på å få henvisning til endokrinolog og nevrolog igjen, det er ikke holbart å ha det sånn.

Takker så mye for svarene setter utrolig pris på det :)

Hei igjen!

Jeg har hatt nesten alle symptomene du har Helene,- hvis det kan være noen trøst. Det er først den siste tiden, etter 1 år med medisin, at jeg klarer å følge med på et TV-program OG greie å oppfatte og huske innholdet. Det samme gjelder avislesing, ( en kjær aktivitet), nå klarer jeg t.o.m. å huske igjen folk som jeg bare overfladisk kjenner. Nå klarer jeg, i motsetning til hva jeg gjorde for en måned siden, å ta med meg søppelet på vei ut OG huske handleliste, penger og posen med tomflasker
på vei til butikken.

Jeg har fått igjen mye av følelseslivet mitt, føle glede, "nå skal jeg kose meg"-følelsen, mm, alt dette har vært fraværende lenge. Jeg har gått som en zombie i en tåkeheim med svært lite ingredienser. Konsentrasjonsevnen varte i noen minutter av gangen. Muskel- og leddsmertene har blitt mye mindre, hudfargen er nesten normal igjen, depresjonen er borte, kunne nesten begynne å gråten hvor som helst, når som helst, litt ugreit når jeg skulle betale matvarene i butikken. Den verste tiden, i vår, sommer, var jeg paranoid,- var aldri tidligere plaget med det! Jeg hadde også problemer med å finne de riktige ordene. Det er grusomt! Hele kroppen dirret innvendig, sjanglet og var svimmel. Synet ble dårligere og "rarere", hadde Tinnitus,- er bare litt plaget med det nå. Dette er en grusom sykdom for noen. Noen har mange symptomer, andre få.

Jeg forstår din bekymring fordi jeg har vært der du er nå. Du skriver at du har begynt å tenke i retning av MS, pga synsnervebetennelsen du har hatt. Den sykdommen kjenner jeg lite til. Men symptomene du beskriver er hyposymptomer.

De siste prøvene dine viste at TSH var 3.6 og 2.7. Behandlingsmålet er en TSH på 0.5 - 1.5. Hvordan ligger du an mht økning? Bl.a. ikke øke for mye på kort tid. Dosering i fht vekt? 1.6-1.7 mikrogram pr kilo kroppsvekt. Har Nora regnet ut hvordan du ligger an i fht de 3 blodprøveverdiene?

I et av innleggene dine, klippet fra Nettpsykiateren, ble det anbefalt at deprimerte tar Magnesium, (MG+++). Jeg inntar 1 stk hver dag. Andre tilskudd jeg tar er Selen, Spektro (mineral og vitamintilskudd), Rosenrot, jern og tran.

Denne sykdommen er jo veldig rar fordi den arter seg så forskjellig for den enkelte. Noen får bedre form etter forholdsvis kort tid,- andre trenger lenger tid. Noen har skrevet at det tar 1 - 2 år før vi blir frisk.

Ha troen på at du blir frisk Helene! Hold ut! Klem fra Joni :wink:

Det er svarene fra dere her på forumet som hjelper meg å holde ut. Det å ha muligheten til å lese innlegg fra andre i samme situasjon. Har vært her ofte i det siste og lest innlegg. Det er så mange oppvakte, snille mennesker her som gir gode råd og oppmuntrende ord.

Masse klemmer til dere alle :)

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_l ... ID=1423906 er en pasientfortelling om liothyronin.

Hei. jeg og føler meg "bomull"!!!

Har nå endelig fått igjen all energien, så sånn sett går det greit å være tilbake i 60% jobb, men hue henger ikke med.

Bare å huske småting er ett skikkelig problem.

Faren min henter eldste på skolen når jeg jobber, og jeg ringer han opp til 3 ganger pr dag for å bekrefte at vi har avtaler for den dagen f.eks.

Har tidligere hatt en veldig bra hukommelse, men nå har jeg til og med tenkt i Alzheimer-baner, på ekte liksom....

Det "slår" vel til på damer fra de er rundt 30, og det har jeg rundet for noen år siden.

Har også prestert å skulle hente ei venninde, og ringt hu etter en stund fra andre siden av byen og lurt på om det er hun jeg er på kjøretur etter.

Har nå brukt armour siden oktober, og har jo blitt veldig bra av den, men hue henger altså ikke med enda.

Er helt på vidda for tida jeg og. Synes ikk det er hukommelsen som er værst å takle, men det at jeg er så "forvirra" i hode, og at jeg ikke helt klarer å sette sammen setninger, og ord lengre. Dette gjelder ikke bare de som skal komme ut av munnen, men også de jeg skriver. Har vært god på rettskriving før, men bruker evigheter på å få ting rett nå. Har også blitt virkelighetsfjern, og desillusjonert. Lever delvis i min egen verden, klarer ikke være med i den virkelige. Klarer ikke å ha kontakt med folk siden det å følge med i samtaler er umulig, blir bare kjaos, og ender opp med å være enda mer forvirra. Har bare hatt dette i perioder før gått sånn opp og ned, men nå har jeg hatt det konstant. Periosene kunne jeg takle men ikke å ha det sånn hele tia.Livet består ikke av annet en sykdom, du får en plage venner deg til den, for så å få en ny, men nå har jeg nådd grensa for hva jeg kan takle. Er bare så redd for hva som kommer videre, redd for å bli grønnsak. Føler at noe er veldig galt, men sliter med å undres på om det er stoffskifte eller om jeg burde fått mere utredning når det gjelder MS. Har tatt kontakt med psykiatrien for å få hjelp å takle ting, og håper de kan hjelpe meg å få henvisninger vidre til endokrinolog og nevrolog, dette får ikke lengre.

Hei Heisann alzheimer er visst veldig sjelden for de under 50 år. Ting som kan skape samme syptomer som alzheimer og som kan behandles er vitamin-sporstoffmangel, stoffskifte, depresjon eller bivirkninger av eller vekselvirkninger mellom medisiner. Fant det under denne linken.
står under: 10 tidlige tegn - Jo tidligere behandling, jo bedre.

http://www.apotek1.no/modules/module_12 ... MAodGCCxGQ

Hei Hsn :D

Sitat:

---

Noen andre som har hatt det sånn at man på et vis glemmer hvordan man puster svelger. at man må konsentrere seg for å få til dette?

---

Jeg har ikke akkurat det, men jeg har dager jeg må konsentere meg for å holde ting i hendene. Om jeg ikke konser så glipper de ut av hendene mine. Utrolig frustrerende!

Jeg har først idag lest gjennom denne tråden og det er så mye å svare på. Jeg makter ikke alle idag. Men jeg tror at du skal sende et brev til Tyreoidea senteret på Aker universitetssykehus. Og slev om det er en lang tur, så tror jeg at trygdekontoret må dekke opp reise kostnadene om du kommer inn der. De behandler dem som har lavt stoffskifte som er vanskelig å behandle. Verdt et brev med symptomer, prøvesvar og gjerne deler av journalen.

Selv har jeg gått på Levaxin i 1 år og 3 måneder. Har blitt noe bedre, men langt - langt ifra god. Hukommelsen min er god noen dager og ekstremt dårlig andre, så jeg liksom ikke til å stole på føler jeg selv. Det er ingenting som er konstant i denne kroppen. Men heldigvis har jeg på et vis akseptert at det kanskje ikke blir bedre enn dette. Da kan jeg bruke kreftene på ting som faktisk kan gjøre meg bedre i det lange løp. Jeg forkuserer på de gode tingene, for ellers mister jeg håpet og given, og det er ikke bra. Og hos meg er jo noen ting blitt mye bedre, men jeg trenger ikke å undre på om jeg har MS heller da.. Skjønner den tvilen gnager voldsomt. Send som sagt et brev til Aker og fortell om hvordan du har det og hva nevrolog / endo har sagt osv. Det skader ikke å prøve :)

Hei, jeg har det også sånn at jeg "glemmer" hvordan det er å svelge! Kan være fryktelig ekkelt av og til!

En gang jeg hadde halsbetennelse ble jeg akutt lagt inn på sykehgus for jeg hadde mistet svelgerefleksen helt- kunne ikke svelge mitt eget spytt (i det heletatt) og måtte ligge en uke på sykehus med intrevnøs vesketilførsel pluss antibiotika intrevnøst:?

Så en hel uke tok det utenat hverken tørt eller vått gikk ned, men klarte å svelge mitt eget spytt etter tre-fire dager da:shock: Fælt


(første gangen jeg trodde jeg klarte å svelge, konset og konset leeenge, så kom vannet ut nesen istedet for å renne ned i halsen (!!!!).. så da ble det enda noen dager med intrevnøst vesketilførsel på meg)


Ikke heeelt det samme det jeg beskriver her da, men mtp å glemme hvordan man svelger sånn i det daglige, har jeg ofte, det er rart og ekkelt!