Gubben dro fra meg og barna,med di ordene : jeg flytter ...

hei hei !!!

jeg har nok brukt dette forumet i lang tid,egentilg mest for og få litt sympati fra min samboer....(han må lese hvordan jeg har det,for og kunne forstå).

jeg er ho kjønn, 40år, mann, 2barn og en valp. Bor i nordland.

fikk diagnose lavt stoffskifte for drøyt 5 år siden, men etter mange div uheldige omstendigerheter som sykdommen fører med seg -- innleggelse her og der--- diagnose sosial angst var frem til feb 06 -- ingen leger tenkte på stoffskifte før jeg var så langt nede at jeg ble innlagt på sykehuset i bodø. og nå holder legen min der på og finne ut av ting, som at angst diagnosen bare er tull og at jeg mest sansynlig har hatt stoffskifte fra den første fødselen, men problemet er at hun ikke kan noe om stofskiftet.. føler at jeg bare blir sendt hit og dit i di forskjellige avdelingene... hun er mest opptatt av hvorfor jeg har diarre når jeg har lavt stoffskifte????

jaja, ellers er jeg 3dg pr uke i jobb, er egentlig ufør men pga det sosiale må jeg ut av huset noen dager. er så heldig at jeg har arb.giver som ikke "blander" seg i hvor mange dager eller timer jeg er der. FLOTT HVA??? mitt elste barn er 15 år har adhd, min yngste er 7 og skal på utredning for adhd/add... når mitt sinne og ustabile humør er på topp (som det er for tiden) ja, da har vi ett kjempe stort problem her i huset..

går på 125 mikrogr lavaxin men syns jeg like godt kunne vært foruten...
sånn det var litt om meg i korte/lange trekk

hilsen marimat

Velkommen Marimat

Håper du vil trives her i forumet , og at problemene du har på hjemmebane vil bli lettere etterhvert.

Hei og velkommen marimat!

Høres ut som du har ditt og stri med, håper vi kan være til hjelp og støtte her på forumet :D

Når det gjelder det med sykehuslegen som har ansvar for deg videre og at du føler at hun ikke har peil, synes jeg du skal foreslå at hun kanskje ringer og konfererer litt med en legekollega, helst en i sør.. eventuelt tromsø. Jeg har inntrykk av at de i midt-norge er generelt ganske dårlig informerte og engasjerte i stoffskifteproblematikk. Du, som alle andre, fortjener en lege som kan hjelpe deg.

Hovedregelen er riktignok dårlig fordøyelse/treg mage når stoffskiftet er lavt, men det er alltid forskjellig hvordan ulike kropper reagerer når stoffskiftet er i ulage. Og ganske mange opplever som du det å få diare. Dette er det legen din sin jobb å vite.

Når det gjelder det psykiske, må du bare være sterk nå, og fortelle deg selv at de utfordringer du har hatt, skyldes stoffskifteproblemene, og at det er de som i bunn og grunn har forårsaket resten.

Jeg anbefaler deg å søke opp noen artikler om lavt stoffskifte på nettet, strek over med gult det som gjelder deg, og vis til mannen din.

Lykke til, og klem til deg.

Velkommen til oss Marimat :D

:cry: :cry: :cry:

sånn nu har det skjedd det som jeg i hele høst har frykta. Søndag dro gubben fra meg og barna, med di ordene : jeg flytter ........

Og jeg sitter her i sinne sinne sinne og ennu mer sinne. Lurer på om vi som har stoffskifte er så grusome og leve med når man er dårlig. Jeg har vært veldig dårlig siden august , sovet mye grusome humørsvingniger lite ork i huset eller ingen ting. Har til tider ikke klart og stå opp for og få barna på skolen til rett tid, ikke klart og få middag på bordet. ikke fylt opp kjøleskapet, eller fått klærne ut av vaskemaskinen, sånn i det hele har hatt det jævlig og har det ennu mer javlig i dag.

Den eneste begrunnelsen gubben gav meg var, at nok er nok og at jeg måtte begynne og tenke og begynne og oppføre meg som normal voksen!!!!

Skal til legen i morgen for og få noe og sove på og evnt noe å roe hele kroppen min på. Ellers så kommer jeg til og rasere hele huset i sinne. Har pakket alle hans personlige ting og satt det ut i utboden...
Er jeg små rar eller er han en egoist uten like?

Dette var godt og få skrevet ned og ennu kunne jeg ha skrevet mer, men dette får holde for denne gang :lol:

Hei uff da det var leit og høre. Jeg håper det ordner seg for deg. Håper du blir bedre og friskere. Det er bra du får tømt hode litt for det kan hjelpe.

Trøsteklems fra Lilja.

uff.. :( stakkars deg! :cry:
jeg må inrømme at jeg har vært redd for det der jeg også.... innimellom har det vært hardt for mannen min å forstå at jeg er syk, og at det er derfor jeg oppfører meg som jeg gjør :( jeg har det som deg sover,kommermeg ikke opp, ustabil i humøret og mangler perskpektiv og ork til å gjøre noe med tingenes tilstand... det lille jeg ER istand til å gjøre noe med da... :? på toppen blir jeg innimellom deprimert fordi ting er som det er... :(
jeg må inrømme at jeg er vanskelig å leve med. sånn er jeg bare med denne sykdommen. jeg forstår at mannen min har vanskelig for å forstå dette innimellom...

det som hjalp en del for meg var å dra ham med på et mestringskurs... der traffhan andre menn i samme situasjon, andre pårørende, og han traff andre som meg. tror det gikk opp et lys... han forstod forskjellen på latskap og hypothyreose.
det hender fortsatt at kan komme med ubetenksomme komentarer, eller bli litt sur på meg når jeg oppfører meg irrasjonellt :( , men han tar seg inn og forstår at han har gått over streken... :wink:

jeg kan ikke gi deg noe råd egentlig..., håper dere kommer på talefot igjen. ta ham med deg om du klarer på et møte i hypothyreoseforeningen eller til en lege som forstår problemet... eller aller best på et slikt mestringskurs. kanskje det hjelper.
om ikke vet jeg ikke hva jeg skal si :( lykke til bare. håper du finner en løsning som er bra for deg :roll:

Oi så trist!!

Håper du finner en løsning både på helse og forhold!

Klem.

Uffda! *trøsteklem*

Høres ut som om han kunne trenge en påminnelse om hva han lovte når dere giftet dere, synes jeg.

Hvis årsaken "bare" er at du har vært syk siden august er det syyyltynt. Det kan jo hende det bare har utløst ting, det vet du bedre enn oss, men jeg skjønner det kom brått på? Ingen sjans til å fikse ting, liksom?

Jeg mener ikke å grave, altså, det var bare ting som datt i hodet mitt, og du trenger ikke kommentere.

Uansett: klor deg fast, du kommer igjennom dette også.

Og hadde det vært meg spørs det om ikke alle de personlige tingene hadde havnet et helt annet sted enn i boden...

vil bare si hei ..
har vært igjennom ei skillsmisse...håper det ordner seg for dere av hele mitt hjerte..ei mager trøst men jeg fikk det faktisk bedre etter skillsmissa da jeg kunne konsentrere meg bare om unger og meg selv uten å ha det kravet på meg at jeg egentlig ikke feilte så mye men bare var lat...ønsker deg lykke til :)

Uff så leit.
Kanskje menn finner seg i kortere sykdommer men ikke takler når det varer...
Bruk nettverket ditt, familie og venner. Det er ikke så lett når man er hypo, verden blir liksom så liten...og fortell legen hva som har skjedd.

nora

Stor trøsteklem !!!!

STOR TRØSTEKLEM

Dette var ordentlig leit for deg og barna.

Du spør om han er egoistisk og det må jeg si jeg syns han er. Kanskje kommer det av at han ikke helt forstår sykdommen din, noe jeg i perioder opplever hos mine nærmeste. De sier de forstår men viser det motsatte. Det er vel vanskelig med det som er "usynlig".

Som andre her nevner åpner også dette muligheter for at du kan få det bedre når du ikke er omgitt av ham som ikke forstår.

Med de beste ønsker om en bedre fremtid for deg. Stå på dette klarer du.

Uffamei..dette var trist, samtidig som jeg undrer meg: syk siden august, det er 3 mnd det, da synes jeg tålmodigheten var noe liten.

Det er jo ofte mange sammensatte problemstillinger i et ekteskap, så det kan jo være som andre stiller spørsmål ved her, dråpen liksom.

Jeg har også fryktet dette i mitt forhold, men møtt forståelse hele veien.
Jeg sover mye jeg også, slurver med husarbeidet, og overlater datteren mye til mannen min.

Det han sier til meg er:det er ikke så farlig med rot,så lenge det er god stemning her hjemme.
så det er hovedprioriteten hos oss.

jeg er gretten til tider jeg også,da sier han som regel:gå og legg deg litt du.

Vansklig tid du er i nå, slike påkjenninger er rett og slett jævlig midt oppi sykdommen, men kanskje mannen din ikke helt forstår at alt i deg ikke er viljestyrt.
Er enig i at dere skulle pratet med noen sammen om dette med stoffskiftet, og hvordan det påvirker deg.

Jeg lærte engang en ting av ei veninnde.Hun sa:bruk folk til det di er gode til.

Det hun egentlig mente var:bruk forskjellige mennesker til forskjellige ting.
jeg snakker ikke da om å bruke mennesker i negativ forstand.
Kanskje dere forlengst har hatt behov for litt voksentid sammen, og ikke brukt nettverket til barnepass osv?
Ikke vet jeg, men jeg skjønner at du har det kjempevansklig nå og jeg føler med deg.

stor trøsteklem til deg :? :oops: :cry: :oops: jeg håper det ordner seg til det beste for deg å barna:tenker ofte på det selv... klem tol deg

hei til dere alle :)

Mange takk for alle gode svar, di varmet en sliten kropp :wink:

det er nok di siste 3mnd som har vært værst for oss alle, er nok som alle andre mennesker syk eller ikke syk ikke helt perfekt og i ett samliv går det opp og ned. Men nå har noen dager godt og livet er ikke blitt bedre, var hos legen i går, (atteren gang) og kom ut met no innsovnings piller og såkaldt lykke piller og en lapp om at en ny time er om 2 uker.

Har tilbudt min mann om å ta inn en tredje person som samtale partner og det var egentlig i boks. Hadde time i morgen , men det ser dårlig ut nå.

Må få sakt at mannen min (bruker min ennu) gikk på en smell her i rom jula d ble sykebil, sykehus og politi og ett ødelagt nærmiljø (venner,naboer) men jeg sto han av fikk han på fote etter 4-5mnd, selv om jeg sjøl begynte i ny jobb 17jan, Og da hadde /er ennu vært ufør og ikke i arb siden 1993!!!!! Og fy f.... det var ikke lett :(

Men nu skal jeg stoppe og taste før tastaturet blir helt tåre vått og ubrukelig.

MANGE TAKK TIL DERE ALLE SOM GAV MEG MASSSSSE TRØST :) :D

Du var der for ham og hjalp ham å stable ham på beina når det stormet som verst, og når det røyner på for deg stikker han så fort?

Kan hende er det for tidlig å tenke tanken enda, men kan det hende at du har det lettere og kanskje bedre alene med barna?

Har du unnet deg gleden av å knuse noe? *ondskapsfullt flir*

Kanskje sykdommen hans var mer synlig? Det er ikke greit for oss som har en usynlig sykdom.

Han burde absolutt ha stilt opp for deg syns nå jeg da.


Håper at det kommer noe godt ut av samtalen dere skal ha.

Masse klemer fra meg.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av marimat

:Lurer på om vi som har stoffskifte er så grusome og leve med når man er dårlig.

---

Ja, vi er visst det. Jeg dro på ferie i syden med ei jente som jeg var sammen med. Slutt når jeg kom tilbake. Der nede var vi enig om at 1 uke var altfor lite. Når jeg var kommet hjem sa hun at det var MER enn nok. Jeg prøvde gang på gang å si hvordan det var. Prøvde å forklare min merkelige oppførsel. Ingenting går inn. Det er kun den "normale verden" som gjelder og alt som ikke de kjenner til er enten løgn eller så er det et tegn på at vi er deppa. Alt kan forklares med at vi er deppa. ALT! Jaja. Bra hun er borte. Hun var ikke god nok for meg uansett.

For øvrig ikke pent sagt av gubben din at du måtte oppføre deg som en voksen osv. Jaja. Vanskelig å si. Jeg vet jo ikke om deres forhold og frustrasjoner, men det høres ut som om han har gitt opp altfor lett og ikke prøvd å forstå hvordan det er.

hei på alle dere :)

siste nytt fra meg er følgende:

Dro til bodø for å ha samtale med gubben men han dukket ikke opp (ikke uventet). Sånn ca kl 13 ringer han meg, og da var jeg i skikkelig jule form handel, det endte med at jeg satt midt i ett kjøpesenter å stri gråt, måtte rømme til nermeste toalett , og der ble jeg sittende i ca 4t. Fikk helt kolaps måtte til slutt ringe fast legen for og få hjelp, jeg klarte ikke å gå. puste normalt og tårene rant som en stri foss, Det endte med at ambulansen kom og hentet meg. og fy f.... fikk hjelp av dem til og gå fra 4 etage og ut til bilen, (så om noen så noe merkelig i glasshuset i går, så var det bare meg) en venninne av meg ringte gubben, han kom men det var heller til det værre og ikke ble han med til legevaka heller.

Ble sittende på legevakta i noen timer fikk 5 ord fra en lege og 1valium med beskjed: du kan gå hjem!!!

Hjem??? og der sto jeg i bodø by på kvelden uten transport hjem (ca 20mil til meg, hadde kommet med hurtigbåten og all transport var ferdig for dagen) samme venninne som ringte gubben ringte akutten på sykehuset og forklaret situasjonen og jeg møtte opp der var helt knust, men møtte den hyggelige damen. Hun ga meg drosje rekv. sånn at jeg kom meg hjem og kunne bare si at helse norge er helt på tryne, sende hjem folk som knapt kan ta vare på seg selv!!! Så i natt i 2tiden kom jeg da meg hjem sliten og fustrert.

Fikk sånn etterpå tanker, hva om jeg hvar sånn sjølmordskanditat????

eller ikke hadde hatt en sånn fantaskisk venninne, hva da????

Sånn dett var dett.

Idag har jeg begynt og bytte soverom, all gubbens klær er i søppelsekker

jeg skal inn på datteren min sitt rom og hun skal inn på det som var våres

Så forhåpentligvis så kan jeg sove i senga i natt og ikke på stua som jeg har gjort den siste uka :lol:

OG JA JEG HAR HATT SÅNN KNUSE TING TID OG RIVE OG BRENNE TING TID......helt DEILIG

Jeg har også knust ting noen ganger.....
Det tar litt tid før krisen er over, det merker du vel, og flere kriser følger, ser det ut som.
(menn blir litt hjepesløse når det er mye følelser ute og går.....kanskje det bare var det?)

Har gubben flytta til mor, eller? Er han noe å samle på? Hvordan var han før?

Bruk nettverket ditt, også for ungenes skyld, har du familie i nærheten?
Noen som har litt greie på sånne kriser her på forumet? Altså om vi ubevisst gjør det for at noen skal komme og redde en? (slik som pappa trøstet en når man var veldig liten og slo kneet) ?

nora

Har knust ting jeg også og det var deilig.

Hadde du bodd litt nærmere skulle det vanket så mye trøst som du bare hadde orket!!!

(Møkkamann!!!)

Trøsteklem! Det blir bedre!

Jeg har også knust ting!

Trøsteklem fra meg og!

æ og mannen min holdte og på å skilles, dette var ca året før æ fikk diagnosen. Det som hjalp oss var Familierådgivningskontor. Kanskje du kunne bruke de og? Omså bare for din egen del, du trenger ikke ha mannen din med. Her hvor æ bor tar det ca 3 uker før man får time. Kanskje det hjelper hvis du få prate med fagfolk og?

Og for all del, knus ting og få skiten ut! Ã… slå på sofaen er lurt, ingenting å rydde bort etterpå :wink:

Ønske deg allt vel :)

Jeg må vi meg veldig enig med Baremei i det hun sier:du stilte opp for han når han hadde det vansklig (kanskje selvforskyldt også??) så behandler han deg så respektløst og egoistiskt når du har det så vanskelig.

ut ifra hva jeg oppfatter virker mannen din veldig umoden og ser ikke helt situasjonen fra andres side enn sin egen.

Jeg har skikkelig vondt av deg egentlig,for du har kanskje også ALTFOR lenge godtatt denne oppførselen hansi mange andre sammenhenger også.

Jeg mener ikke å såre deg,eller blande meg i ting jeg ikke har noe med,men regner med at du godtar svarene når du legger temaet inn her.

bruk nettverket ditt nå,si HJELP til de du stoler på,og ta imot all hjelp du kan få.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av marimat

:cry: :cry: :cry: :twisted:
sånn nu har det skjedd det som jeg i hele høst har frykta.Søndag dro gubben fra meg og barna,med di ordene : jeg flytter ........
Og jeg sitter her i sinne sinne sinne og ennu mer sinne.Lurer på om vi som har stoffskifte er så grusome og leve med når man er dårlig.

---

Det er ikke så ofte, at man hører om andre effekter af denne sygdom, end lige netop de medicinske. Ingen ved, hvor ofte et helt liv inkl. ungernes liv bliver afsporet, når barndomshjemmet ødelægges af..... den manglende respekt om denne sygdom; den manglende accept af denne sygdom og den absolut fraværende information om denne sygdom.... vel at mærke denne del af den, der ikke lader sig behandle med "vidundermidlet" Levaxin/Eltroxin..... og derfor slutter ægtefællen sig til koret af de bedrevidende, der blot mener at hvis man vil - kan man "tage sig sammen" og så vil alt være godt...

Hvor mange af os mon har fået det sociale liv og familielivet ødelagt af en sygdom, hvis afvigende forløb har efterladt den syge på herrens mark, uden hjælp og uden accept og uden respekt.....

Mit bud er, at vi er mange tusinde "stofskifte-enker" spredt ud over landene.... med skiltet "hypokonder" hæftet på ryggen og overbærende blikke fra de læger, der hæver deres hyre for netop at kunne finde den rette behandling af de afvigende forløb. En opgave der er svigtet i alt for mange tilfælde. Hvordan mon det er gået Marimat siden den gang? :sad: