Hvis man har en TSH på 0,51 (0,40-4,40) og har det dårlig med det (og har tidligere hatt høyt stoffskifte), finnes det da noen måte å få dette opp på?
Man kan jo få TSH NED med Levaxin, men finnes det ingen måte å få den OPP på?
Printable View
Hvis man har en TSH på 0,51 (0,40-4,40) og har det dårlig med det (og har tidligere hatt høyt stoffskifte), finnes det da noen måte å få dette opp på?
Man kan jo få TSH NED med Levaxin, men finnes det ingen måte å få den OPP på?
Det måtte vel være mindre Levaxin eller å få Neo-Mercazole, det? Men hvordan er FT3 og FT4 i forhold til TSH-en?
Takk for svar, baremei ;)
Jo, de er:
FT3: 4,0 (3,1-6,3)
FT4: 18 (12-22)
Vedkommende tar ikke Levaxin, men har tidligere tatt Neo-Mercazole. Legene sier at hun ikke skal ha medisiner mot stoffskiftet, men hun er fryktelig dårlig, så jeg kan ikke forstå det. (Med dårlig mener jeg mange symptomer som kan henges på stoffskiftet.)
Kan Neo-Mercazole få TSH til å øke?
Jeg vil anta TSH vil øke, men effekten på kroppen er i hvertfall _som om_ TSH øker, altså at stoffskiftet dempes. Motsatt effekt av tyroxin.
Men langvarig behandling med Neo-Mercazole er ingen god løsning, de må jo finne ut hvorfor hun er hyper og prøve å gjøre noe med årsaken.
Personlig holder jeg en knapp på å behandle så man blir hypo og heller får medisin for det, enn å gå med svingende hyper. Det er bare så utrolig fælt, mye verre enn hypo, fordi det er så ustabilt og man er både hypo og hyper og alt mulig annet på en gang. Synes jeg, da.
Så får man jo diskutere med legen om man skal medisineres, opereres eller radiojodbehandles. Det siste bruker man vanligvis ikke i fruktbar alder i utlandet, her hjemme er de mer liberale, selv om det heter seg at man bør unngå svangerskap det første året etter behandling.
Takker igjen, baremei :D
Ja, jeg tror at du er inne på noe vesentlig der. Inni mellom har hun noen kjempegode dager - så jeg bare kan misunne henne. Men meste av tiden har hun det visstnok fryktelig. Og som du beskriver, så tenker jeg da at hun må ha det mye verre enn meg som er hypo.Sitat:
Personlig holder jeg en knapp på å behandle så man blir hypo og heller får medisin for det, enn å gå med svingende hyper. Det er bare så utrolig fælt, mye verre enn hypo, fordi det er så ustabilt og man er både hypo og hyper og alt mulig annet på en gang. Synes jeg, da.
Men hun er antakeligvis manisk-depressiv også, og Litium mot dette skal visstnok senke stoffskiftet. Så nå som TSH er så lav og de andre prøvene er fine, så er de vel fornøyd med det. Kanskje hun burde slutte med Litium og se om TSH da synker? Evt de andre prøvene beveger seg utenfor normalområdene? Men hvor i all verden skal det stakkars menneske da gjøre av seg i tiden uten stoffskiftemedisin eller Litium?
Radiojod har tidligere vært vurdert, vet jeg. Men det er vel ikke aktuelt nå som prøvene er "fine". Hun er vel snart forbi fruktbar alder, så det skulle vel ikke være det store problemet.
Hvorfor kan man ikke gå på Neo-Mercazole over lengre tid? Hva gjør denne medisinen egentlig?
Hun har sendt meg en del andre prøvesvar, vil du se på dem, baremei?
Neo-M kan påvirke husker ikke hva, men det har noe med hvite blodlegemer og lever å gjøre. Man skal følges tett med blodprøver, og behandlingen må avbrytes umiddelbart hvis de rette prøvene slår ut. Noe med immunforsvaret som streiker?
Er det sikkert at hun er manisk-depressiv? Kan det være en mulighet for at stoffskiftet har skylden, evt. forsterker noe som kanske er håndterbart ellers? Hjelper litiumen som forventet?
Jeg husker overstadig humør fulgt av avgrunner i den verste perioden før jeg fikk behandling, og jeg er psykisk sett ganske sunn og avbalansert. Men det finnes jo grader av alt, så det vet dere best selv.
Jeg kan godt se på prøvene, men husk for all del at jeg svarer kun utifra egen erfaring, og andre prøver enn stoffskiftet skal jeg ikke forsøke på engang. Bortsett fra litt vitaminer og slikt, da. :)
Ja, baremei, jeg vet at du kun snakker ut fra egen erfaring, men det ser ut til at du forstår litt av dette, så jeg setter veldig pris på din mening.
Pga dette så kan jeg bli litt i tvil om at hun er manisk-depressiv, men det er jo merkelig da... Ja, jeg har jo lest om lavt stoffskifte og hvordan det kan påvirke psyken også, så det er nok slett ikke umulig. Men nå skal du høre...
Hun gikk på behandlig for høyt stoffskifte (da for andre gang i sitt liv, tror jeg) for noen år siden. Og hun var likevel veldig, veldig dårlig. Så vi drøftet muligheten for om hun kunne være manisk-depressiv. Hun fortalte at legene hadde vært inne på dette mye tidligere, men det var aldri blitt igangsatt noen behandling for dette. Pga vedvarende vansker gikk hun til legen med sine mistanker, ja også etter samtale med en annen person som var manisk-depressiv som da kunne uttale seg pga SINE egne erfaringer.
Hun ble da etter samtale med legen satt på Litium. Jeg tror ikke det ble tatt prøve før det. Jeg har nå i ettertid hørt at man kan påvise på blodprøve om man er manisk-depressiv, men jeg vet ikke om det stemmer. Lurer på om holdningen da var at hvis Litium hjalp, så var hun bipolar, og hvis ikke, så... Men jeg er litt usikker på dette.
Så gikk det en stund, og når jeg så snakket med henne igjen, gikk hun ikke lenger på Neo-Mercazole. Og så vidt jeg husker hadde noe av det med å gjøre at man håpet på at Litium'en skulle få stoffskiftet ned. Så nå tenker jeg at dette kanskje i virkeligheten skjuler et høyt stoffskifte.
Og hun synes nok at Litium'en hjalp til å begynne med. Men nå tror jeg hun er verre enn noensinne, ja i alle fall ikke bedre. Og hun får ikke behandling for stoffskiftet.
Uansett, nå får du prøvesvarene. Du får se hva du klarer og orker å tyde ;)
B-Hb: 11,8 (11,7-15,3)
B-HCT: 34 (35-46)
B-LEUK: 4,1 (3,5-8,8)
B-TRC: 167 (165-387)
MCH: 33,2 (27,1-33,3)
MCHC: 34,7 (31,7-35,7)
MCV: 96 (82-98)
S-ALAT: 17 (10-45)
S-ALP: 38 (35-105)
S-ASAT: 23 (15-35)
S-CRP: <1 (10)
S-FERRI 36 (13-150)
S-Folat: (analyseproblemer)
S-GGT: 7 (10-75)
S-HDL-KOL: 1,4 (1,0-2,7)
S-Jern: 8 (9-34)
S-KOBAL: 191 (140-680)
S-KOL: 4,3 (3,3-6,9)
S-LI: 0,7 (0,5-1,0)
S-TG: 0,8 (0,45-2,60)
Thyreoglubilin antistoffer <40 normal
Thyr. mikrosom antistoffer <100 normal
Oisann - det har blitt smileys's ut av noen av referanserområdene. Her kommer de da på nytt:
B-LEUK: 3,5 - 8,8
MCV: 82 - 98
Det var bare vanlige prøver på blodcellene og blodprosent osv, MCV er hvor mye de røde blodcellene fyller for å se om de er små og bleke eller store og bleke.....med B-12 mangel er de store og bleke....
B-12 er veldig lavt, mange har symptomer under 350, her er det 191. (S-Kobal)
Jern og ferritin er veldig lave. Ferritin skulle vært på mnst 50-70.
Lithium er målt, ogser ok ut.
Lithium er kjent for å forårsake lavt stoffskifte, og alle må testes for stoffskiftet når de er på Lithium.
Av stoffskifteprøver ville man forventet TSH og FT4.
Det er ta S-TG Thyroglobulin, som er et transportprotein for thyreoideahormoner. Aner ikke hvorfor de bestilte den prøven, siden vi har fritt t4-prøver. Thyreoglubilin antistoffer bruker man i forbindelse med thyca for å se om det er antistoffer som interfererer med thyroglobulinprøven som de tar for å se om kreften kommer tilbake.
Thyr. mikrosom antistoffer er den gamle prøven før anti-TPO prøven. Anti-TPO skal være mye mer følsom.
Sånn umiddelbart kan jeg si at hun kan mase om å prøve B-12 sprøyter fordi B-12 og jern og ferritin er lave og man kan føle seg ille av den grunn. Enkelte leger er mye mer liberale med B-12. Alternativt kan hun få tablettene, de heter Trio-Be.
Og jernet og Ferritin må opp. Det har mye å si for formen.
Det mangler prøve på TRAS som også kan hete antistoff TSH reseptor eller noe sånt, åssen kan man se om man er hyper ellers.
Hyperthyreose er autoimmunt og de antistoffene går vel ikke ned med Lithium, enten brenner de ut av seg selv etter ca 18 mnd eller så tar man neo-mercazole som senker dem (er en svak sellegift og påvirker immunforsvaret). Har ikke hørt at Lithium senker antistoffene.
Ja, hvor er stoffskifteprøvene hen? De er jo vesentlige oppi dette her.
Og jeg er enig med Nora - hun burde få opp både ferritin og B12 så snart som mulig.
Og hva betyr analyseproblemer på folat? Da burde de ta den omigjen, sammen med B12 og homocystein. De har betydning for årsaken til B12-mangelen, og det kan godt hende hun må ta tilskudd av folat også, hvis B12 skal kunne stige.
Ved B12-mangle stiger ofte homocystein, og kan være et ytterligere hjelpemiddel.
Og hvorfor har hun så lave nivåer? Kan litium forårsake det? Kostholdet? Eller stoffskiftet? Det siste er et ikke ukjent problem for de fleste av oss.
Og når man er så anemisk (mangel på jern og B'er (folat er også et B-vit)) som hun er kan formen fort bli veldig ille, og nevrologiske problemer kan forårsakes av B12-mangel alene. Det sammen kan jernmangel.
Det er forsket mye på sammenhengen mellom mentale problemer og B12-mangel, og B12-tilskudd blir brukt i stor og økende grad innenfor både psykiatrien og geriatrien. Mange eldre med antatt alzheimers eller mental alderdomssvekkelse har ofte B12-mangel (de spiser for lite og ofte feil) og blir som ungfoler igjen når de får rett mengde B12.
I tillegg synes jeg diagnosen manisk-depressiv er gitt på en ganske lettvint og lemfeldig måte. Det kan da ikke være så "enkelt" å få en slik diagnose?
I tillegg er ikke stoffskiftet skikkelig utredet, enda mindre behandlet, så jeg blir mer skeptisk jo mer du skriver.
Hva tror din venninne selv? Magefølelsen skal man ikke kimse av...
Kjære nora og baremei :D
Tusen takk for fyldige tilbakemeldinger. Så bra at noen skjønner noe.
Jo, tenkte jern var lav så mye som jeg kunne tyde, men siden jeg er komplett amatør tenkte jeg det var bedre å vente på ekspert-uttalelse, og ikke hadde jeg visst at B12 var en mulighet her.
Stoffskifteprøvene har jeg jo tatt med først i tråden her, derfor tok jeg dem ikke med igjen. Men de er som følger:
S-FRI-T3 4,0 (3,1-6,3)
S-FRI-T4 18 (12-22)
S-TSH 0,51 (0,40-4,40)
Men det var kanskje ikke disse dere tenkte på?
Ang S-Folat står det: Analyseproblemer. Varierende svar. 23-45. Men jeg vet da ikke om 23-45 er de varierende svarene eller normalverdi fordi teksten er blitt forskjøvet i kolonnen pga denne ekstra forklaringen.
Hva hun tror selv? Det vet jeg faktisk ikke. Vet ikke om hun har spekulert på det. For når jeg sier at hun er veldig dårlig, så mener jeg VELDIG dårlig. Vet ikke hvor mye jeg kan legge ut her siden hun nå ikke er tilstede og jeg da ikke kan forhøre meg med henne. Det er ikke sikkert hun er like frittalende som meg ;) :oops: Men jeg kan si at jeg er grusomt bekymret for henne.
Men jeg vet jo selv hvordan det er å være skikkelig, skikkelig dårlig. Ofte orker jeg ikke å gå til lege engang. Så jeg har tenkt mang en gang at man skulle hatt noen til å hjelpe seg i de verste kneikene. Familie og venner (de få man har igjen etter lang tids sykdom) er jo så travelt opptatt med sitt at man ikke orker å bry dem. Er det ingen slags pasientstøtte som kunne vært aktuell i slike tilfeller?
Kan sikkert nevne at hun har det som meg når det gjelder at hodet ikke fungerer. "Kan ikke tenke." Man klarer ikke å samle og sortere tankene, og dermed kan man heller ikke få utført noen handlinger. Så da må jo noen hjelpe å tenke for en. Og det er jo det jeg litt forsøker å gjøre for henne. Men vi vet jo hvordan det går når den blinde skal lede den blinde - da ender begge i grøfta :shock: Og så bor vi ikke engang på samme kant av landet, det gjør jo ikke saken bedre. Hun skulle hatt noen til å gå med henne til legen samt å følge opp alle tingene. Og det hadde nok ikke jeg greid engang, for jeg klarer det jo ikke med meg selv heller (selv om det jo er mye gøyere å hjelpe andre enn seg selv).
Ohoi - nå er jeg på viddene igjen. Men sykdomsbildet hennes er veldig komplisert. Kramper i brystregionen - kan det være hjerteinfarkt, astma, høyt stoffskifte? Ja, alle de forklaringene har hun fått + 2 til som jeg ikke husker. Selv lurer jeg på om hun kan ha ME, men det får vi la ligge til alt annet er utredet. For hun er uansett hyper/manisk - veldig! Hun har også noe med blodsukkeret. Husker ikke hva det heter. Men må spise ofte (og hun er så mye kvalm pga migrene - mye og ofte migrene). Så kan hun få veldig salt-trang.
Hun har flyttet mye de siste årene, noe som ikke gjør ting lettere, for da har hun byttet lege ofte. Den siste hun har er visst en nybakt mamma som satt og ammet når hun var til konsultasjon i sommer. Men hun er grei, sier min venninne, hun gjør alt hva hun ber om. Tror hun er ganske nyutdannet også. Så grei og hyggelig, men opptatt og ny? Ikke det beste for henne i hennes situasjon.
Når det gjelder manisk-depressiv: Jeg håper da inderlig de har tatt nøye stilling til det før de ga henne medisiner.
Skal se om jeg kan få tak i henne i morgen og få formidlet noe av det dere sier. Kanskje jeg kan ringe legen på hennes vegne med noe av informasjonen dere gir, samt at jeg kjenner henne litt - altså kan fortelle noe om symptomer og adferd. Hva tror dere om det?
Hei Stina! :D Det er hjerteskjærende å lese om din venninne som er så plaget med sykdom. Så godt at hun har deg som har stor omsorg for henne. Det faktum at hun har en velvillig lege kan være et bra utgangspunkt,- håper inderlig at hun får adekvat behandling. Kjempeflott at baremei, Nora og andre kommer med fakta.
Norsk Thyreoideaforening driver med likemannsarbeid. Kanskje hun kan kontakte foreningen lokalt for å få hjelp?
Stoffskifteprøvene viser ikke hyper eller hypo, de er ganske bra.
Men det kan være TRAS og anti-TPO som kan få henne til å føle seg hypo, ikke hyper etter min mening.
En del mad litt lavt Ferritin (til og med så høyt som 50) kan få nope som heter hyperadrenerge reaksjoner. DFet skal roe seg år man har fått ferritin opp til over 50-70. 90-100 er ideelt. Legene er ikke obs på dette. Det står noe om det i Medline.
Hvis ma har salthunger og føler angst og uro og får lavt blodsukker, er det typisk for lavt cortisol. Men legene ander det ikke som noe problem før S-cortisol er under referanseområdet samt at man har brune merker på kroppen slik som i munnen, inni hendene og andre steder (pga høyt ACTH) og man må komme inn på akutten liggende og man må ha mistet mye vekt. Kvalme og svimmelhet hører til bildet. Men så lenge man ikke er sengeliggende så har man ikke noe problem men binyrene som lager kortisol mener de.
Det pleier ikke å være noe særlig problem å få tatt en S-cortisol-prøve sammen med de andre prøvene. (men den er ikke særlig spesifikt, den kan bare måle totalt cortisol og hos kvinner så er den alltid middels eller høy 8på¨grunna v bindeproteinene)
Hvis hun har noe brunt å vise frem, er det lurt å mase om å få målt ACTH. Må tappes i nedkjølte glass og overføres til plastglass og fryses, ellers vild den være feilaktig lav.
Og S-cortisol vil være normal eller høy hvis man har følt seg skvetten på vei til labben, har spist eller stresser.
En av symptomene til lavt cortisol er nettop at man blir så skvetten, og man får mareritt, og man er trøtt hele dagen fopr å våkne utover kvelden.
Kan det passe?
Jeg mener Kris har samlet mye lesing om cortisolproblemet.
Hei igjen ;)
Kanskje hun har noen av kortisol-symptomene, men absolutt ikke alle. Hun blir trøtt om kvelden, ikke våken. Tror ikke hun er spesielt skvetten eller får mareritt - hun har aldri nevnt dette.
Men hun har salthunger og mye angst og uro. Også noe tull med blodsukkeret.
Brune merker vet jeg ikke, har i alle fall ikke sett noen. Men jeg kan spørre henne om det (hvis jeg får tak i henne - har forsøkt i dag uten hell - er bekymret :roll: )
Hun har vært mye sengeliggende. Også plaget av kvalme og svimmelhet.
Uansett så får man vel sjeldent alle symptomene?
Det kan godt være hun har slitne binyrer i tillegg - kanskje ikke usannsynlig om hun skulle ha et stoffskifte som går litt opp og ned, men der er MER - det er jeg helt sikker på.
Men når jeg får tak i henne kan jeg jo be henne om å få tatt TRAS og Anti-TPO i alle fall.
JoniJo, det er sikkert bedre enn ingenting, men jeg kan jo nesten ikke gjøre noe som helst. Ja, det er fint med fakta-hjelp underveis her, for vi må jo forsøke å finne ut av dette. Bare utrolig at legene ikke gjør mer når folk er så dårlige. Jeg forstår det altså ikke. Så jeg håper inderlig også på adekvat behandling for henne - ja for oss alle sammen. Vet ikke om hun orker å kontakte Thyroideaforeningen, men jeg kan nevne det for henne.Sitat:
Så godt at hun har deg som har stor omsorg for henne
Takk skal dere ha, folkens :D
Fikk tak i min venninne på telefonen i dag, og vi fikk en god og lang prat. Vi kom inn på en del som vi har tatt opp her i tråden:
For noen år siden hadde hun så høyt stoffskifte at hun trodde hun skulle dø. Bare skalv og hjertet slo vilt. 150 i hvilepuls. Hun føler nå at stoffskiftet er bedre, men det er verre med det psykiske. Litium hjelper en god del, hun har forsøkt å slutte, men da ble hun enda mye verre. Likevel har hun det ganske dårlig, selv om bedre enn for et par-tre måneder siden. Litium tar kun toppene. Hun mente hennes tilstand med det manisk-depressive het mixed state eller noe slikt, og at denne typen svingte enormt og var vanskelig å medisinere.
Før hun begynte på medisiner, ble blodprøver tatt, og de viste for lite Litium, så legen har da kontrollert dette før han ga henne medisiner.
Hennes blodsukker problem: hypoglykemi/lavt blodsukker. Skjelver - må spise ofte.
Legen er veldig grei, men får ikke med seg alt. F.eks. skulle hun nå på pencillin pga en bronkitt. Så skulle hun ta jern pga lave verdier. Men hun hadde selv funnet ut av at man ikke skulle ta jern når man gikk på pencillin.
Så et stort problem: Hun blir ekstremt dårlig før og under menstruasjon. Nå mensturerer hun opptil tre ganger i måneden. Dette har hun hatt tidligere også. Legen mener det er stress. Hun har hatt mye flytting m.m. i det siste. Hva i alle dager kan man gjøre med dette?
Blør mye under mensen, er et typisk hyposymptom, ikke hyper.
hjertebank er også et symptom på lavt ferririn/anemi.
(neseblod er også et anemi-symptom)
Det fins også en del andre grunner for at man blør mye, blant annet blødningsforstyrrelser.
De prøver først en tablett som gjør at man blør mindre. Har hun prøvd den? Hva het den igjen..
Vet om en som muligens har EDS, og hun blør veldig mye. EDS er en genetisk feil i kollagenet. Blod må ha kollagen for at størkingskaskaden kan startes, og disse har en kvalitativ kollagenfeil som gjør at de blør mye under mensen eller operasjoner.
Blør tre ganger i måneden?
Damen er gal, så vi sjekker ikke resten av hypofysen og hormonene....Jeg synes at hun bør gå til gynekolog og få sjekket hvorfor hun blør tre ganger i måneden.
Hvis man er verre før mensen, så kan det tyde på lavt cortisol, som jo er lavere før mensen fordi man blør fordi progesteronfall forårsaker mensen. Cortisol lages av progesteron. Noen her har følt seg bedre av progesteronkrem. Men hvis man er ung, skal man ha nok fordi man har da eggløsning. Hvis hormonene er helt i ulage, så får man ikke eggløsning og derfor konstant lavt progesteron og kan få slike lavt-cortisol-symptomer. Og legene er ikke opptatt av dette.
Har hun blitt sjekket for cøliaki? disse har typisk lavt jern og lavt B-12 og de kan ha nevrologiske og psykiske symptomer og hormonforstyrrelser, blant annet har jentene typisk forsinket pubertet.
Her fant jeg noe på en cøliaki-side, linken hit altså:
http://www.nutritional-healing.com.au/c ... r+Disorder
funner her http://neurotalk.psychcentral.com/showthread.php?t=1872
Vet du hva, nora, jeg må virkelig ta av meg hatten for deg - gang på gang! Du er et unikum av informasjon og velvilje :D
Ja, det er vel godt mulig at hun har sliten binyrebark, selv om hun kanskje ikke har alle symptomene. Kan man få sliten binyrebark av for høyt stoffskifte også? (Selv om vi kanskje ikke kan utelukke at hun har/kan ha hatt lavt stoffskifte også.)
Jeg tror ikke hun blør mye under mens, bare det er så ofte - og så PMS hver gang. :shock: Selv blir jeg grusomt dårlig uka før mens, så hun må jo leve i et nesten konstant helvete.
Hahaha - for en beskrivelse, du er ikke sann :lol:Sitat:
Damen er gal, så vi sjekker ikke resten av hypofysen og hormonene
Ja, jeg blir selv litt bedre av progesteronkrem, så jeg må få anbefalt henne det. Jeg vet kun om en som man kan kjøpe på helsekost av Wild Yam, virker ganske bra - men dyr: 355 kr. Finnes det andre i håndkjøp? Hun kan ikke noe med PC og internett, nemlig.
Og Cølliaki vet jeg ikke. Skal ta det opp med henne, men kanskje litt etter litt så det stakkars hodet hennes kan følge med. Samt at legen også må følge ting opp. De styrer jo allerede mye med mye prøver pga Litium'en, og hun er fryktelig dårlig med astma'en for tiden - bronkitt eller lungebetennelse i tillegg.
Alle former for inflammasjon krever mer av binyrene--man trenger da tre ganger mer cortisol. Hvis man er hypo, trenger man også mer, så binyrene kan bli slitne.
Så når man blir bra av inflammasjonen (astma er en slik inflammasjon også, samt bronkitt) og får riktig dose levaxin, samt kutter helt ned på salt sukker og ekstra karbohydrater (sukker og karbohydrater gkjør at man trenger mer cortisol, vet ikke nøyaktig hvordan man det er slik i praksis) så skulle etter en stund binyrenes vanlige produkjon holde...at cortisolmangelen er over. Det var bare forskjell i tilbud og etterspørsel....og hvi legen måler cortisol, er den normal enda man har symptomer på mangel.
Men for sikkerhets skyld er det lurt å be om prøver uansett. Man kan jo ha en reell cortisolmangel med dertilhørende lavt blodsukker.
Angående blodsukker, så er det flere ting som gjør den jevnere, det ene er D-vitamin, det andre kanel, samt å kutte ut sukker og kjappe karbohydrater selvsagt. Homeopatis arnica jevner også ut blodsukkeret man man må ta litt hver dag. Jeg har D-30.
Stoffskiftetallene hennes er ikke hyper.
Hvis hun har hjertebank så ville jeg prøvd å få opp jernet hennes, det har en del med hjertebank å gjøre.
Hvis man har andre rare symptomer slik som klamhet, ville man sett etter feokromatozom (en liten svulst i binyremargen som sender ut adrenalin), det fins egne blodprøver for sånt. Men der er sjeldent. Det har forsåvidt ikke noe med hyppige blødninger å gjøre.
Hvis man spiser det man er allergisk mot, får man også hjertebank. Vet om en som fikk det av ost, og det viste seg senere at hun ikke tåler noe melk, hun hadde positiv blodprøve på melkeallergi (som voksen!)
Takker igjen ;)
Har nettopp hatt henne på telefonen igjen, og vi har gått gjennom en god del av alle innspillene her og prøver hun bør få tatt. Så nå håper vi på at det blir funnet ut av mer og/eller bedring ved noen justeringer.
Jeg kom over noe informasjon om lavt blodsukker hos folk som har graves/autoimmune sykdommer, og det fins noen antistoffer som kan forårsake lavt blodsukker.
http://autoimmunedisease.suite101.com/a ... e_symptoms
liten innskytelse: Kan man ta blodprøve på melkeallergi, altså? Hvis ja; er denne troverdig?
Ps. Stina, det er så flott hvordan du engasjerer deg for denne venninnen din!! Lykke til videre, med vennskap og helse og alt
Ja, man kan teste for melkeallergi.
Men man kan godt ha melkeintoleranse uten at det vises noe sted. Jeg har sannsynligvis det, for mitt siste, gjenstridige problem med magen forsvant sakte men sikkert etter at jeg sluttet å drikke melk.
En i familien hadde utslag på prøve for allergi mot melk, som voksen, men jeg har forstått at det hos mange ikke synes på prøvene.
De tar vel IgA-og IgE-prøver her til lands.
Det fins IgG-prøver , som vel ikke gjøres her, som vil være mye mer følsome for matallergier. http://www.uib.no/isf/eyr/2005q4/022282.html
(det lå en lengre utgreiing om testen her, nå fins den på pubmed.com
