Sitat:
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Bruker all min tid på å prøve å være friskest mulig. Men jeg klarer det ikke. Jeg sliter ut at alle rundt meg, og jeg kommer meg så vidt igjennom dagen. Legene sier at jeg er frisk. Nå skal jeg til en ny lege om over en måned, men han kommer vel bare til å si det samme. Skulle gjerne vært hos psykolog, men tør ikke tenke på hvor lang tid jeg må vente for å fa en time.
Også er jeg redd for at jeg kanskje ikke er syk, siden legene sier jeg er frisk. Tror dere man kan inbille seg det? Kanskje for mye fokusering på sykdomen ikke er bra.
Jeg gikk i mange år med stoffskifte problemer. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din av hverdagen. Jeg eksisterte kun på slutten. Kunne ikke være sosial for det ble alt for mye for meg. Og jeg fikk også høre at jeg var frisk! Og, at alt var inne i hodet mitt, om det var noe galt med meg. Tilslutt var jeg så sliten at jeg bare gav opp og sa OK jeg har problemer. Send meg til psykolog.. Det var ikke mye vits i det for meg nei ;) Jeg fikk tilslutt diagnose, men det var etter flere år -hypotyreose. Da var jeg mer død enn levende (føltes slik for meg).