Datter med nedadgående stoffskifte

Jeg trenger litt innspill fra dere andre her. Min datter som er 19 år hadde for et år siden "kyssesyken." I den forbindelse ble det tatt stoffskifteprøver av henne som siden er blitt fulgt opp av to nye prøver. Siste prøve ble tatt denne uken og tallene får en klokke til å ringe i mitt hode, men legen (snakket med ham i telefonen) sier at når FT4 faller til ca 8 blir det aktuelt med behandling. Hun har vel ikke urovekkende symptomer, men hun virker litt "tung", blir fort stressa.

Her er tallene:
aug. 05: FT4 18.........TSH:5,3
okt. 05: FT4 17.........TSH:4,1
juli 06: FT4 14.........TSH:4,8

Det blir ikke aktuelt å sette i gang behandling hos nåværende fastlege, men hun begynner å studere i en annen by og kan derfor lett få en annen leges vurdering.

Hva mener dere? Bør hun bare vente et halvt år, ta nye prøver?

Det som bekymrer meg er det som jeg har lest her på forumet og også min egen erfaring, og det er at man går for lenge før man begynner behandling og da er kroppens så ut av balanse at det tar laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid å rette opp ubalansen.

Hei brits!

De som er mest inne på dette med tall og sånt tror jeg er på ferie nå, men jeg kan gjøre et forsøk på hjelp iallfall, så godt jeg kan! =)

Din datter er like gammel som meg, eller året yngre (86-modell?).
I såfall skal man tanke seg om to ganger før man starter medisinering, da hun har et langt liv foran seg, og stoffskiftemedisin - er (som kjent) når man først starter med det, noe man må fortsette med livet ut.

Det som er din situasjon er at du sikkert er veldig "på vakt", sånn som andre med kjennskap til denne bedrøvelige sykdommen. Som du sier får det konsekvenser å gå lenge ubehandlet dersom man er syk - men det kan også være en fallgruve å starte opp medisinering på for tidlig plan.

Da jeg gikk til legen som 18-åring, det var i august 2004, da jeg nettopp var kommet til nytt studiested langt fra foreldre og jeg kjente noe var galt, jeg hadde alle symptomer på sykdommen i tillegg til at jeg visste at min far tok levaxin (eller at han tok noen hvite,små tabletter for stoffskiftet, var vel alt jeg visste den gangen) da visste mine foreldre ikke engang at jeg gikk til legen, og ingen av de hadde noen gang snakket med meg om stoffskifteproblematikk, derfor er det veldig fint å se at dattera di får bra oppfølging og passes godt på av deg iallfall. Det skal du ha! :P

Iallfall, den gang da jeg gikk til legen, og følte at ting var seriøst galt i kroppen, viste det seg at jeg hadde en FT4 helt ned på 9,2 (husker ikke referanseområdet, men lavt er det uansett) - allikevel var den nyutdannede skoleCampus-legen svært usikker på om han skulle medisinere meg eller ikke. Han måtte slå opp i bøker, og ble til slutt enig med seg selv om at jeg kunne starte opp på 25 mg levaxin (det var jeg som argumenterte for å få starte, da jeg den gang trodde det var bare snakk om å ta pilla si også ville jeg bil bra igjen- så enkelt skulle det senere vise seg å ikke være).

Jeg tenker at dattera di sin FT4 foreløbig er betydelig høyere, den har riktignok sunket - men det har også TSH, i stedet for å øke. Derfor vil jeg ikke utfra prøvesvarene sette henne i kategori "lavt stoffskifte". Da blir spørsmålet hvordan hun føler seg. Har du prøvd å gi henne en liste over symptomer ved lavt stoffskifte? slik kan hun følge litt med selv. Dette er ikke en sykdom man ønsker seg iallfall, så så lenge hun ikke kan identifisere seg med minimum 50% av syptomene, vil jeg ikke anbefale at hun begynner å tukle med hormonsystemet sitt ved å tilføre kroppen disse thyoroidpillene vi andre driver og knasker.

Håper du får flere vettuge svar :wink:

Takker for veldig godt svar. Jeg er helt enig med deg Marianne angående dette med å starte unødvendig behandlig. Jeg ønsker bare å følge ekstra godt med henne og informere henne om hva hun skal legge spesielt merke til av "faresignaler". De fleste her inne har vel hatt mange ulike signaler/symptomer på at noe var galt, men tilskrev det stress, småbarn osv,

(Referanseområdet for TSH er jo i mange land endret til 0,3-3.0)

Heisann,

Jeg leser innlegget ditt og lurer på om du også har fått målt Anti-TPO?

Om denne er tilstede, så er det definitivt grunn til å følge opp tidligere enn 6 måneder, evt begynne prøve behandling eller.no.

Med forhøyet Anti-TPO går det nok ikke over, samt at symptomene kanskje er veldig ubehaglig for datteren din?

Håper du får litt vettug hjelp :)

87-modellen har ikke fått målt antistoffer, så vidt jeg vet. Vi bruker samme fastlege så jeg kommer ikke til å følge opp dette hos denne legen. Jeg har mer enn nok med min egen kamp med ham angående radioaktiv behandling.
HUn får ta de aktuelle prøvene hos en "student-lege" om ikke så lenge.

Takk for tilbakemeldinger.

Sitat:

---

Din datter er like gammel som meg, eller året yngre (86-modell?).
I såfall skal man tanke seg om to ganger før man starter medisinering, da hun har et langt liv foran seg, og stoffskiftemedisin - er (som kjent) når man først starter med det, noe man må fortsette med livet ut.

---

Dette er ikke bra i mine ører!! Hvis hun har stoffskifteproblemer er det viktig å få henne medisinert. Det som skjer med henne hvis hun har en stoffskiftesykdom, er at kroppen blir slitt ned. Jo lenger man går uten thyroxin jo vanskligere er det å rette opp i. Det er heller ikke slik, at det ikke er mulig, å ta en prøveperiode med Levaxin (50 µg) for å se om hun blir bedre. Om hun ikke blir det er det bare å slutte. Det er ikke farlig for kjertelen eller henne. Man må ikke fortsette på hormonene om hun ikke har respos på medisinen.
Skulle ønske jeg fikk en prøveperiode Levaxin da jeg var 23 og hadde mange symptomer. Det hadde spart meg for uendelig med negative erfaringer!! Jeg har mistet mange år i et sykdomshelvete pga thyroxin mangel... Som Norsk Thyreoideaforbund sier: Tidlig diagnose optimal behandling.

Men kjære anne ma da, jeg mente ikke at hun nødvendigvis IKKE skal medisineres. Vil da ikke i min villeste fantasi drømme om å fraråde dattera til brits å starte på medisin, ber henne bare tenke seg om først - for det er faktisk slik at det ikke er bra å klusse med hormonsystemet sitt dersom det er i orden fra naturens side.

Brits skrev da at at dattera ikke hadde noen urovekkende plager.. og FT4 er forløbig veldig fin. Litt bekymret for TSH dog. Men den har da faktisk gått ned siden samme tid i fjor.

Ellers så skrev jeg bare fra begge sider av saken sånn som jeg ser det, men brits har like god peiling på dette med stoffskifte som det jeg har, så jeg tror du og dattera di sammen greier å finne ut av hva dere skal foreta dere videre. Lykke til!

Det som er så fint med dette forumet er man man får ulike innspill og tilsammen blir det veldig bra. Selv om jeg vet en del selv så er det veldig godt å lufte seg litt her på forumet også. Takker dere begge!

Marianne sa at FT4 foreløpig er veldig fin. Jeg må si at jeg synes den er ganske lav etterhvert. Nedre grense er jo 12 og hun er nå på 14 mot 18 for et år siden.

Jeg skal ikke male fanden på veggen, men skal følge henne med falkeblikk framover. Det kan jeg takke forumet her for. Min datter er faktisk heldig som har en oppdatert mamma. Takk alle sammen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av brits

Min datter er faktisk heldig som har en oppdatert mamma. Takk alle sammen.

---

Ja, det er hun! :wink: La henne vite det!

Ok, der referanseområdet er 12 på nedre grense, er det klart at 14 er litt lavt.. men ikke lavt nok til at flertallet av leger ville startet behandling, etter hva jeg har forstått. Men allikevel lavt nok til at jeg synes dere kan forlange det, dersom hun er dårlig..! Men det har jeg inntrykk av at hun kanskje egentlig ikke er..?

Som du sier så synker FT4, mens TSH hopper litt her og der.
Det tar gjerne en stund før FT4 når bunnen, og TSH stabiliserer seg høyt.

Med symptomer ville nok antaklig legen min si at hun er SUBKlinisk hypo. Og med evt Anti-tpo kan du utelukke/stadfeste Hashimoto også.

Jeg syns det er ganske lenge for datteren din å vente til hennes T4 eventuelt blir 8. Jeg har selv hatt en T4 på 7 og da var jeg ganske dårlig. Jeg føler meg heller ikke i form når TSH ligger på rundt 4. Jeg ville ikke ventet 1/2 år med å ta prøver at datteren din igjen. Syns det er lang tid og sykdommen kan jo komme til å utvikle seg fort om hun blir syk da. Jeg ville tatt nye prøver om 3 måneder. Håper datteren din IKKE får denne sykdomen. :D

Vi er blitt enige om at hun tar nye prøver om et par måneder og ber om anti-TPO også. Jeg har hørt andre som har hatt et ustabilt stoffskifte etter kyssesyken, men dette har normalisert seg etter en tid. Vi satser på en slik utgang her også :D

Ja, la oss håper hun slipper dette!! :D
Og Brits; hun er heldig som har deg til å passe på!! :D

Marianne:

Sitat:

---

Men kjære anne ma da, jeg mente ikke at hun nødvendigvis IKKE skal medisineres. Vil da ikke i min villeste fantasi drømme om å fraråde dattera til brits å starte på medisin, ber henne bare tenke seg om først - for det er faktisk slik at det ikke er bra å klusse med hormonsystemet sitt dersom det er i orden fra naturens side.

---

Skjønte at du mente det positivt, men ville understreke at hvis det er noe der, så er det veldig viktig å medisineres. Bedre å prøve enn å la være (arv osv) ;) Min histore innebærer jo maaaange år med "fine" blodprøver. Jeg ville ikke unne min verste fiende å oppleve det. ;) Vi blir jo preget av vår erfaring :D