Diagnose hypo. Sliter veldig med psykiske plager og stressproblemer

Jeg fikk diagnosen hypo for bare noen måneder siden. I tillegg sliter jeg veldig med psykiske plager og stressproblemer.

Jeg klarte å få tatt blodprøven i rett tid, men har ikke fått meg til å besøke legen enda...
Hadde en time men et eller annet skjedde oppi huet mitt og jeg klarte å fortrenge timen.

Psykologen har jeg ikke vært hos på 2-3 måneder... Har ikke hatt motivasjon til å gjøre noe som helst i det siste.


Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Humøret er i bunnen og motivasjonen til å gjøre noe annet enn å sove er fullstendig fraværende.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...

Føler at noe raste i meg etter at jeg fikk diagnosen og begynte på medisiner. Går nå på 50 mg??? Levaxin.
I tillegg tar jeg 60 mg. Citalopram (for skallen)

Føler vel innerst inne at jeg har gitt litt opp. Spesielt har jeg gitt opp meg selv.
Nå får jeg ikke utbetalt rehabilitering heller fordi jeg ikke har fulgt opp dette med legebesøk og psykolog.

Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

Vet ikke en gang resultatene fra siste prøven.
Har en liten mistanke om at jeg har fått en eller annen reaksjon på medisinene og at det har påvirket humøret og depresjonen min.
Psykologen har jo hatt mistanke et års tid om at jeg kan ha ADHD i tillegg... Kanskje jeg begynner å se litt mer av det nå...

Jeg får en mistanke om at du kanskje sliter med binyrebarkproblemer i tillegg til lavt stoffskifte - et veldig typisk symptom på det er nemlig at man blir dårligere av å begynne behandling med stoffskiftehormoner. Du kan lese mer om det bl.a. på siden min:

http://www.stoffskifte.info/binyrebark.html

Det kan også tenkes at du mangler ulike vitaminer eller mineraler, vanlige "syndere" for oss er jern, B12, kalsium, vitamin D, magnesium. Selen er også et viktig tilskudd å ta, det hjelper bl.a. til å konvertere T4 til T3.

Ellers ser det også ut til at du fortsatt er altfor lavt medisinert, ut fra resultatene i signaturen din. I så fall er du på en måte fanget mellom barken og veden... Du tåler antakelig dårlig doseøkninger - men du MÃ… øke dosene for å bli bedre. Dersom det stemmer at du har binyrebarkproblemer, bør du prøve å støtte dem samtidig som du veldig sakte og forsiktig øker Levaxindosen din (max. økning i døgndose 25 µg, kanskje bare halvparten - og økning omtrent hver 6. uke, vil jeg gjette på - men dette rådet må du selvfølgelig huske at kommer fra en uten medisinsk fagkunnskap!). Binyrebarken kan du støtte ved å prøve å redusere stress i livet i ditt - unngå store svingninger i blodsukker (lav-glykemisk kosthold, små og hyppige måltider) - prøve adaptogener som rosenrot og schisandra (NB! lave startdoser) - prøve hydrokortison (salve fås reseptfritt på apotek, regn ut hvor mange cm som tilsvarer 5 milligram og smør det inn på tynn hud en eller to ganger om dagen) - prøve lakrisrot.

Nå prøvde jeg visst å komprimere veldig mye informasjon i et forholdsvis kort innlegg - men det står mer om det meste jeg nevner her på sidene mine. :) Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din av å gå rett i veggen ved oppstart av behandling, og jeg føler med deg i det uføret du har havnet i. Håper du klarer å mobilisere nok krefter til å få den hjelpen du trenger!

Hei Thomas :)

Etter at jeg ENDELIG fikk bekreftet alt som jeg visste var galt, hadde et navn og jeg tilslutt kunne fortelle alle at jeg hadde hypotyreose, og gi dem litteratur om temaet, falt jeg helt sammen. Brøt sammen rett og slett. Jeg hadde kjempet så trolig hardt for å overleve at det å slappe av ble veldig vondt og vanskelig. Kanskje du også har en lignende knekk?

Jeg håper du klarer å komme deg til legen snart. Det er viktig at du får økt dosen din i samarbeid med legen. Hormonene er den eneste veien å gå for å få kontroll på det hele. Kanskje det er lettere å forholde deg til legen om du skriver et brev? For meg er det verre å ringe når jeg har dårlige dager enn å skrive brev. Trenger ikke å forholde meg direkte med et annet menneske på den måten. Og det er jo en måte å bestille time på det også. Om det er vanskelig å gå ut, så kan legen komme hjem til deg. Det er en del av arbeidsdagen deres å ta hjemme besøk. :)

Håper du får det bedre snart! Husk at vi er her vi på forumet! :)

Heia Thomas :D

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver:

Sitat:

---

Sliter veldig i varmen. Svetter som en gris, uansett hva jeg gjør.
Selv sosial omgang har jeg ikke hatt ork til...
Det er ikke det at jeg bevisst unngår det, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å få ut den berømte fingeren.
Jeg kan sitte i timesvis med tull, men klarer ikke å ta den ene telefonen som skal til for å få bestilt time...

---

Jeg har også lurt på ADHD da jeg leste om at jenter har en mer "indre" form for dette, og ofte ikke er så utagerende. For jeg har overaktivitet i hodet og i mellomgulvet. Men har også lurt på manisk-depressiv pga dette. Kanskje er det ingen av delene, bare hormoner som raser så sinnsykt i meg, fordi jeg er så utrolig mye verre før menstruasjon.

Er Citalopram et antidepressiva? Jeg har forsøkt ca 10 forskjellige antidepressiva, de fleste kun 3-4 uker, alle bare med forferdelige bivirkninger. Vet ikke om det kan være slik for deg?

Ellers har jeg ikke så mange råd å gi deg ettersom jeg fremdeles er fryktelig dårlig etter mange år på medisiner for stoffskiftet. Mulig jeg har vært underdosert, men de siste måneden har jeg økt uten merkbare resultater.

Ønsker deg uansett lykke til og jeg føler med deg. Kan si at jeg nok er noe bedre psykisk når jeg leser det du skriver, og jeg har vært så langt nede, og det var vel fordi jeg omsider fikk uføretrygd. For hvordan skal man klare å jobbe når man ikke engang kan komme seg ut av senga/stolen?

Hei :)

Sikkert lurt å skrive et brev til legen og forklare hvordan du har det. Ringer du til legekontoret kan du sikkert få en epostadresse som du kan sende brevet til, kanskje det kan være det enkleste i første omgang?

Men du må IKKE GI OPP!!

Klem fra Kira

Takk for støtte...

Har lest litt om binyrebarken og alt mulig annet nå... Kjenner meg igjen i så mye av det...

Måtte ta meg en 3 dagers nå (første på 3 år) og går i ferie fra torsdag. Det vil si at det nå er 3 uker til jeg skal jobbe igjen.

Heldigvis jobber jeg bare 50% og kun annen hver uke så jeg får litt tid til å hente meg inn hvis det er stress på jobben. (jobber som alarmvekter med hjemmeberedskap). Nå i det siste har jeg hørt lyden av PDA (maskinen jeg får alarmer på) selv når jeg har fri. "Nytt alarmoppdrag" hører jeg nesten hver gang det begynner å bli litt stille rundt meg. (Begynner jeg å bli gal?) :?

Jeg skjønner at jeg må få ut fingeren. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull lege som faktisk har tatt seg tid til å forklare litt om T4 og TSH for at jeg selv skulle kunne skjønne hva som skjedde.
Problemet er bare å få time hos han innen rimelig tid.
Tror jeg får snakke med legekontoret og få en akutt-time... Tror ikke jeg orker å gå så veldig mye lenger med dette nå.... :cry:

Har til og med blitt skeptisk til å kjøre bil lenger enn 30 minutter hjemmefra ettersom jeg stadig blir veldig trøtt. Kjørte fra Moss til Halden her om dagen og holdt på å sovne flere ganger.
Sitter foran data-skjermen og sovner i stolen daglig...

Er i alle fall veldig glad for at det finnes et slikt forum hvor man kan få tømt hjertet for litt frustrasjon og se at man ikke er alene i verden med disse problemene.

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller... :oops:

Så takk til dere som støtter meg, det trenger jeg virkelig nå... :cry:

Tåretrilling er visst også et hypo-symptom ;)

Sitat:

---

Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...

---

Ã… hvor jeg kjenner meg igjen i det da!!! Det er groteskt vanskelig å be om hjelp når du vanligvis ikke trenger å gjøre det. Jeg gikk i gjennom samme prosessen da sykdommen tok helt knekken på meg. Det tror jeg var det vanskligste av alt. Det var vanskligere enn å ikke bli trodd av legen faktisk.

Men det er også en lettelse å bare gjøre det! Det er vansklig første gang du ber om hjelp, også blir det lettere jo fler ganger du gjør det. Ikke gi opp du. For du vil bli bedre, og mye av det du opplever er garantert symptomer på hypotyreosen din! Jeg brukte noen måneder på høyere dose enn det du har nå før jeg virkelig kjente at stresset og ustabiliteten begynte å forsvinne. Jeg kan love deg at det blir bedre både trettheten og psyken når hormonene har stabilisert seg og det har gått noen måneder :D

En akutt time høres ut som en vinner for meg!

Lykke til med det! Og hold oss oppdatert :)

Var hos fastlegen i dag....
Han har ferie fram til 14 august og har tidligst mulighet til å ta meg i mot rundt 3 september... Blir litt lenge å vente.

Fikk snakket med en annen lege per telefon på samme kontor. Han økte dosen min til 100 µg mot 50 µg i dag.
Han skulle også legge fram ny resept og blodprøverekvisisjon som jeg kunne ta om ca 3 uker.

Var også i kontakt med psykologen. Skal dit neste fredag for å ta flere prøver på ADHD m.m. Nevropsykologiske undersøkelser tyder på ADHD så nå er det innspurten på denne utredningen.

Trygdekontoret får jeg prøve å ringe i morgen hvis jeg klarer. (Har hatt en passe god dag i dag)
Får bare forklare problemene jeg opplever og at jeg ikke bevisst har unngått noe som helst... Får håpe de skjønner problemet.
:roll:

Hei Thomas :D

Så bra!!!! :D Jeg er imponert over hvor mye du har klart å få unna idag. Lykke til med trygdekontoret.

Hjelpes! :shock: Jeg ville IKKE økt dosen så mye - du sier jo lenger oppe at du ble dårligere av å starte med Levaxin, og da er jeg redd du kommer til å bli enda dårligere av en såpass drastisk økning... Var jeg deg, ville jeg ikke økt med mer enn 25 µg. (Dessuten er det vel tidlig å teste allerede etter tre uker, vanligvis sier man at blodnivåene først stabiliserer seg 4-6 uker etter en doseøkning.)

Mener ikke å skremme deg, men var jeg deg ville jeg forsøkt å få en "second opinion" fra en lege du vet kan en del om stoffskifteproblematikk før du dobler dosen.

Gratulerer, Thomas, med alt du har fått utrettet ;)

Og så vil jeg si at jeg er veldig enig med kris her.

Ja kan være enig i at det kan være en fordel å øke sakte. Ta heller 75 mg til dagen i 3 uker og kjenn etter hvordan du har det da og om du kan øke litt til. Kris har helt rett i at man vanligvis ikke tar blodprøver før etter 4-6 uker.
Hos meg økte jeg dosen i store sprang på 50 mg, og føler at det gikk alt for fort. Kroppen klarte liksom ikke å følge med på den hurtige økningen i hormoner. Bedre å ta det rolig for da slipper du å få så store nedturer.

Har gått på 100 ug levaxin i en uke uten å fått noen nye reaksjoner. Har blitt litt mer stabil i humøret, men fortsatt gjesper jeg MYYYYYYE...
I tillegg svetter jeg som en gris, men hvem gjør vel ikke det for tiden.

Har også fått time hos psykologen på fredag. (i morgen).
Resultatene fra nevropsykologisk undersøkelse viser at jeg kan ha ADHD så nå skal jeg inn til en "avgjørende" undersøkelse.
Viser det seg at jeg har ADHD i tillegg til Hypo, en skulder som nesten går ut av ledd og smertefulle håndledd så er vel sjansen for at trygdekontoret gir meg 50% uføre tilstede...

Men jeg har en mistanke om at jeg må forlenge ferien min med noen uker sykemelding. Føler meg ikke klar for noe stress nå...

Hei Thomas :D

Tror nok du må gi Levaxinen en del uker til før de store forandringene starter å komme. Hos meg tok det nok 2-3 måneder før jeg virkelig kjente store forandringer. De kommer liksom snikende på deg. Blitt bittelitt bedre hele tiden liksom :D Som deg var det humøret som først bedret seg og så kom andre ting etterhvert.

Forbered deg på at tilfriskningen plutselig stopper opp, og blir stående stille lenge, før den starter opp igjen og tussler sakte avgårde ;) Men siden du er mann, så er det fakisk mye større sjanse for at du får god virkning av Levaxinen. Så du kan bli fort mye bedre :D

Har vært hos psykologen i dag...
Prøveresultatene fra nevropsykologen og tester jeg har tatt hos DPS viser det samme... Endelig har jeg fått en diagnose: ADHD

Nå er det bare å vente ca 5 uker før en ny lege skal vurdere meg for medisinering av dette...


Har nettopp fullført 3 uker ferie hvor jeg har følt meg helt pyton. Var hos en turnuslege i dag og fikk 2 uker sykemelding.
Skal forsøke å komme meg litt bort nå... Det trenger jeg!

God tur ;)

Kom litt seint inn Thomas, men kan bare si at jeg kjennte godt igjen beskrivelsen din. Jeg blei og for varm i varmen - men også for kald i kulda. Det siste er verst ! Det tar mange måneder før thyroxin virker for fullt, og det er også slik at det finnes inge snarveier. Det nytter feks ikke ta litt mer av det en stund - det blir bare verre.
Noe som undrer meg litt : når du går slik leeenge uten thyroxin, som du (og jeg) har gjort. Kan ikke det virke inn på en ADHD diagnose ?
Jeg mener bare at det er lett å reagere som om en har ADHD når en går slik ?
Men altså - bare tanker fra meg.
Lykke til iallfall !

Hei Thomas.

Ønsker deg lykke til!!!

Og bare som en liten oppmuntring, jeg har levd helt som vanligt i 7 år av de 8 som jeg har vært hypo, så det går ann. Når leve-som-normalt-dosen min ble funnet var det herrens-glade-dager!!!! Så det går ann, selv om alt er hardt og slitsomt til en finner den dosen.

Igjen lykke til, detta skal nok gå bra!!!

Tok ut 14 dager sykemelding nå...

Trodde det skulle bli befriende å få en endelig diagnose på hvorfor jeg sliter med konsentrasjonen, rykninger i kroppen m.m.
Hadde vel håpet at det var noe man kunne "fikse".

Fikk litt tid til å tenke i helgen og innser nå at jeg har to sykdommer som jeg kommer til å måtte behandle livet ut, mest trolig...
Selv om symptomene etter hvert vil bli mer og mer borte så kommer sykdommene alltid til å ligge der.

Tanken på at jeg må ta medisiner resten av livet virker på meg veldig deprimerende...
Hjelper ikke at jeg i tillegg begynner å få vondere i skulderen igjen og at jeg blir dønn sliten i hendene uten å gjøre så mye...

Prøver å holde motet oppe, men for øyeblikket føler jeg at framtiden er mørkere enn nødvendig...

Hei Thomas,

Jeg kan ikke bidra med så mye når det gjelder lavt stoffskifte, men jeg har også vært gjennom en lang periode med mye plagsomme symptomer. Kanskje jeg kan gi deg et lite tips...

Da jeg fikk diagnosen sist desember noterte jeg ned blodprøveresultatene, medisindose og form. Den dagen jeg begynte å notere satte jeg formen til 2 på en skala fra 0 til 9 (er litt usikker på topptallet). Jeg bestemte at 0 var sengeliggende hele dagen uten krefter til noe. Dette har jeg gjort hver dag (laget et skjema på Excel) og hver måned regner jeg ut gjennomsnittet. Dette har gjort at jeg jeg faktisk kan se at det har gått framover. Jeg har fremdeles tunge dager, men jeg kan se på notatene mine at det går sakte men sikkert framover.

Gjennomsnittet for
desember var 2,7.
januar......var 4,0
februar.....var 5,0
mars........var 5,1
april.........var 5,0
mai..........var 6,6
juni..........var 6,3
juli...........var 6,9
august......fram til nå er snittet på 7,5 og jeg holder fingrene krysset

Hvis jeg ikke hadde dette "beviset" , så tror jeg ikke at jeg ville klart å se hvor stor framgangen egentlig har vært. Vi glemmer så lett ut hvordan ting egentlig var.

Veldig mange opplever gode resultater når de får rett medisin og rett dose. I utgangspunktet er det ingenting som sier at dette ikke skulle gjelde deg også. Hvis du mot formodning opplever problemer, så vil du få god hjelp av "veteranene" her.

Stå på - lysere tider i sikte.

For en flott måte å oppmuntre på Brits!! Jeg ble optimist av det :D
Takk for det. Og du har helt rett i at det er fort å glemme hvor dårlige vi var da vi ble medisinerte. Det er ikke like enkelt å huske alt så "fjerne" som vi er...

Da var jeg ferdig med 2 uker sykemelding, men føler meg fortsatt ikke klar til å gå tilbake i jobb...
De siste ukene har livet vært et sant helvete og alt har vært tungt og vanskelig.

Var hos min far forrige uke. Veldig avslappende å komme bort fra alt. (nesten i alle fall).

Skal til legekontoret på mandag for å ta blodprøve og bestille oppfølgingstime. Får be om en sykemelding samtidig.
Kan ikke han gi meg det så får jeg snakke med DPS. Legen der er mye enklere å prate med.

På forrige sykemelding ble diagnosen "mild depresjon, tilbakevendende" benyttet. Det stemmer faktisk bra med det jeg opplever.

Jeg trodde jeg taklet sykdommen, men føler nå at jeg stanger hodet i veggen og har mest lyst til å bare legge meg ned og bli borte.............

Trodde virkelig ikke at dette skulle bli så jævelig... Nå vet jeg jo hva som feiler meg, men allikevel går jeg rundt med usikkerhet og depresjon.

Ganske håpløst å føle tårer presse på rett som det er... Det passer liksom ikke at en mann på 32 år skal begynne å sippe......


Føler meg tom innvendig... Kraftløs og tiltaksløs... Samtidig som ADHD gir meg smålopper i blodet så jeg ikke klarer å sitte i ro og slappe av...

Som jeg gleder meg til den dagen man kan koble en USB kabel til skallen og installere et nytt operativ-system...
Virker som jeg har fått et eller annet dårlig fra Microsoft... (Win ME???)

Heldigvis har jeg beholdt humoren, men jeg føler også at jeg benytter denne som et skalkeskul eller en maske for ikke å vise noen rundt meg hva jeg virkelig føler og hvordan jeg virkelig har det...

Vel....
Da har jeg vel fått blåst ut litt igjen...
Skulle egentlig bare opp for å tisse, men havnet her...
Ikke lett å skrive på data når brillene ligger igjen ved sengen og jeg ikke har tiltakslyst til å hente dem...

Ønsker deg god bedring Thomas

Virker som om du fremdeles ligger litt lavt i T4 så det er ikke rart at du ikke føler deg helt på topp.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av brits

Du spurte hvordan jeg har det for tiden.... jeg har lyst å svare at det er veldig leeeeenge siden jeg har vært i såpass akseptabel og stabil form gjennom dagen som jeg har vært i det siste. Det betyr at de fleste plagene nå er nærmest borte, men det er noe som henger igjen. Dette "noe" er vanskelig å definere, men det er som om gnisten er slukket Crying or Very sad
Bedringen har ikke kommet gradvis som en skrå oppadgående linje; nei, det har gått to skritt fram og et tilbake. Noen ganger har det gått både to og tre tilbake, men hver gang det har gått fram så har det vart lengre og lengre. Det samme med de dårlige periodene. De ble også gradvis kortere.

Jeg klager egentlig ikke fordi når jeg ser meg tilbake til desember og sammenligner med i dag så kan formen ikke sammenlignes. Er så mye bedre. Det har vært perioder underveis der jeg har trodd at jeg holdt på å bli alvorlig psykisk syk fordi jeg følte meg så rar. Jeg var virkelig redd. Det er jeg heldigvis ikke lengre.

Jeg har hele tiden fulgt med på blodprøveresultatene og sammenholdt de med form og dose med medisin.

---

Jeg vet ikke om ovenforstående kan være til noen trøst, men det har tatt ganske lang tid å føle seg sånn noenlunde normal. Det kommer enda dager da (både i går og i dag) som er pyton igjen, men nå vet jeg at det varer ikke lenge før det snur igjen.

Lykke til videre!

(et råd til deg under Ting og Tang :) , men du vet det kanskje )

Thomas

Trist å høre at formen ikke er så bra.

Så n'Finn var inne på tanken om hvor mye med stoffskiftet som forårsaket ADHD - eller noe slikt. Har vel nevnt for deg før at jeg føler meg så mye opp ned - har så mye uro inn i meg, selv om jeg er utrolig mye stillesittende og treg. Har jo derfor lurt på f.eks. manisk-depressiv eller t.o.m. et par ganger ADHD.

Tror også jeg tidligere har nevnt at jeg har forsøkt en drøss med ulike anti-depressiva opp i gjennom, og blir bare enda dårligere av dem. Har du begynt på noen medisiner for ADHD som kan virke inn slik?

Ellers så er det dette med at det kan ta tid...

Så får du si ifra når du har funnet et nytt OS - kan visst bruke et jeg også ;)

Uff da :( ....... nå trenger du en STOOOOR klem Thomas!!!! Håper det hjelper deg å ventilere litt av din frustasjon.....

Mange tanker fra Kira

Hei Stina...

Nei, jeg har ikke funnet noe nytt OS... Lurte litt på om jeg trengte ny firmware eller om det er hardwaren det er noe feil med... :lol:

Har ikke begynt på noen medisiner mot ADHD enda. Det skjer ikke før om noen uker. Har dog gått på Cipramil/Citalopram de siste 3 årene.

De prøvene som er tatt ifm med ADHD var ganske konkluderende. Disse er basert på mange spørsmål og observasjon av dagligdags adferd, IQ test, nevropsykologisk undersøkelse og konsentrasjonsprøver på data.

Nevropsykolog og dataprøver ble tatt med forbehold om hypothyorid uten at dette påvirket resultatene i nevneverdig grad.



Har du forresten vurdert å bytte ut det standariserte OS'et med noe som har åpen kildekode??? Kanskje det kunne være noe for oss Stina... :wink:

Ã…pen kildekode... ???

Sånn som jeg roter og vaser må jeg vel være som en åpen bok allerede! Og hvem skulle i så fall redigere i koden - dere andre hypoer? :shock: :shock: :shock:

Reparerer... formatere.... kompilere... blir det bedre...?

Da kunne jeg vel likesågodt gå inn for hypnose eller elektrosjokk, kanskje ;)

Når det da gjelder stoffskiftet ditt og ADHD så kan du kanskje ha et håp om at din ADHD vil oppleves bedre - og selvsagt hypo-symptomene når du har gått på Levaxin litt lengre. Kan jo også være at du må justere dosen din etterhvert.

Så vet jeg ikke om du skal gå på Cipramil og dette andre når du begynner på medisin for ADHD - uansett og/eller - kanskje du også her vil merke en bedring.

God bedring til deg i alle fall ;)

Da er nye resultater inne:

TSH: 14,2
Fritt T4: 13,1
TPO: 1300

Usikker på referansen på TPO. (Sykehuset Østfold)

Øker dosen til 150µg 3 ganger i uken, resten 100µg. (Levaxin)
Legen er litt konservativ når det gjelder medisiner, noe som forsåvidt er helt greit...


Har også begynt på Retalin for AD/HD. Er på opptrapping og det tar jo noen uker...

Formen er ikke bedre eller dårligere enn før (tror jeg)
Klarer å konsentrere meg litt lenger, men er fortsatt litt trøtt og sliten.

Ettersom jobben min forutsetter at jeg skal kunne kjøre bil når som helst på døgnet og med 5 minutter varsel velger jeg å fortsette sykemelding til jeg ser hvordan Retalinen fungerer på kroppen. Er nå på 25 mg/dag og skal opp til ca. 40mg/dag.

Ellers så er veggen like hard å stange i. Er fortsatt litt uttafor, men det lysner litt...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Thomas

Øker dosen til 150µg 3 ganger i uken, resten 100µg. (Levaxin)

---

Øker fra hva? Og det er mange som melder om endring i form hvis de tar samme dose hver dag, ikke sånn jo-jo-dosering annenhver dag som du har fått beskjed om.

Den dosen du tar nå er 121,5 mcg pr. dag - jeg ville kjørt jevnt med 125 pr. dag.

Øker dosen fra 100µg per dag.

Legen er veldig forsiktig av seg...

Men jeg ser poenget i at det hadde vært bedre med 125µg...

Da synes jeg du skal kjøpe deg en tablettdeler på apoteket og dele opp noen 100 µg-tabletter i fire, og ta en jevn dose på 125 µg. ;)