Printable View
Nå som jeg er gravid har jeg bortimot dobblet dosen med tyroksin, men etter fødselen trenger vel ikke kroppen så mye lengre.
Hvordan burde man endre dosen i etter føselen? Har hørt at noen sier at man går rett tilbake på sin gamle dose over natten, og det kan da umulig være helt bra. Ikke rart at man går i kjelleren etterpå da!?!
Frykter at jeg skal få en skikkelig nedtur etter fødselen, og ikke klare å ta vare på meg selv og babyen :oops:
Noen som har noen tips eller erfaringer?
Jeg økte med ca 50% og kuttet hele dosen med 1/3 to dager etter fødselen. Jeg synes det var kjempeskummelt å kutte så mye, men det viste seg å være riktig.
Jeg var i fantastisk form de første to månedene etterpå, men så kom nedturen som aldri ga seg, og jeg gikk over til Armour.
Etter det har det gått den rette veien, sånn stort sett (laaaang historie).
Det er muligens vanskelig å bestemme nå hva du skal gjøre etter fødselen. Var Hyper før den første og ble KJEMPE-HYPER etterpå og måtte bli lagt inn på sykehus m en FT4 på 108.(da fikk jeg Propyltiourasil og inderal i mengder!!)
Etter nr 2, 7 år senere, og var i mellomtiden blitt Hypo, ble jeg også hyper etter fødsel, Ft4 på 54, og måtte bråslutte med Levaxin.
Men ønsker deg lykke til i hauger og lass, og måtte du få en bebi m godt sovehjerte om natten!!! :)
Vet at det er store individuelle forskjeller når det gjelder vektoppgang under svangerskap, men jeg undrer meg litt over det forde.
Nå er jeg i uke 24 og har sålangt gått opp 3-4 kg, men det virker som om alt legger seg på magen og andre deler av kroppen blir mindre..... Særlig er det lårene, overarmene og puppene som blir mindre- og jeg har målt så det er ikke synsbedrag ved at magen vokser. Jeg har riktig nok for første gang på lenge hatt et godt regulert stoffskifte- det kan jo forklare noe, men ikke alt.
Hvilke erfaringer har dere andre gjort i forbindelse med vektoppgangen under svangerskapet mens dere får behandling for lavt stoffskifte?
Hvordan har det vært å gå ned i vekt etter fødselen?
Jeg la på 8-9kg under begge svangerskapene, og gikk altså i virkeligheten ned i kroppsvekt.
Etterpå var jeg sylslank, slankere enn jeg noen gang har vært både før og etter, og storfornøyd.
Så lenge man ikke putter i seg alt mulig og slipper å bli gal etter snop og passer på etterpå også (IKKE spis opp restene etter babyen, da sier det boom!) OG ammer burde det gå greit. Amming er en fantastisk slankekur - og husk å drikke masse vann).
Man får jo gjerne rare lyster underveis, men jeg var kjempeheldig og fikk dilla på frukt og grønt. Og Lollipop!
Tusen takk for svar, godt å høre at du ikke gikk opp masse.
Sålangt har jeg dilla på frukt og Love hearts, av alle ting.
Har fått påvist svangerskapsdiabetes :? Så nå må jeg jo bare spise lav karbo mat fremover :roll: Vet det er større mulighet for å få diabetes når man har lavt stoffskifte så det kom vel ikke som noen bombe for meg.
Lurer på om det er andre som har fått dette også og om dere har noen plager med dette etter fødselen?
Jeg har ikke hatt plager med dette selv, men jeg jobber som sekretær på sykehus og da skriver jeg for fødeavd noen ganger. Det er noen kvinner som får dette i svangerskapet og det forsvinner etter at du har født. Du vil få spesiell oppfølgning under graviditeten når du har dette ( der jeg jobber er det oppfølgning av endokrinolog og gynekolog) Gynekologen ser på at alt er bra med barnet samt størrelsen på barnet for når man har diabetes eller svangerskapsdiabetes kan barnet noen ganger bli litt stort slik at det ikke alltid er mulig å føde normalt.
En venninne av meg hadde dette med alle sine barn. Det gikk helt fint og hun har ikke hatt noen plager senere.
Nå som jeg nærmer meg fødselen tenker jeg mer og mer på dette med amming. har jo lyst til å få det til.
Jeg har blitt fortalt at kvinner med lavt stoffskifte kan ha problemer med å amme. DVS at man ikke får melk eller at det er for lite melk til å kunne fullamme babyen.
Noen som har opplevd dette eller som har motsatt erfaring?
Er det noe man kan gjøre for å hjelpe på at det kommer nok melk?
Jeg har ammet begge mine uten problemer, den ene som ubehandlet, den andre som ikke frisk og nybehandlet. Og jeg fullammet til de var 6 måneder, og ganske mye frem til 9mndr. Da var de ikke interessert mer, så avvenning gikk _nesten_ av seg selv.
De beste rådene du kan ta til deg er å slappe helt av - det kommer som regel helt av seg selv og uten problemer. Det verste du gjør er å bekymre deg og bli anspent - da kan du få problemer.
Det er ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker, og stoffskifte hører ikke innunder den kategorien. Jeg har faktisk aldri hørt at det skal være noe problem pga stoffskiftet.
Og bruk jordmødrene på sykehuset etter fødselen. De pleier være rolige, hyggelige og ytterst behjelpelige, og gjør det de kan for at du skal få det til. Lurer du på noe så spør, og ikke føl det som en plikt å ha barnet inne hos deg hele tiden.
Du får to-tre dager på sykehuset, utnytt dem til å hvile hvis du synes du trenger det. Selv fikk jeg energikick etterpå, og vandret opp og ned og korridorlangs og var ute for å lufte meg støtt, og ville hjem andre dagen begge gangene. Følg magefølelsen og stå på ditt - ikke hør på mor og svigermor eller venninner som har født før og vet ALT mye bedre enn deg. Det er du som bestemmer!
Og har dere ikke lyst på besøk de første to ukene etter fødselen er det også lov å si det. Si at dere ringer og inviterer når dere er klare. Og selv med energioverskudd har man tross alt født og gjennomgår en hormonstorm av de store, i tillegg til at alt annet snus på hodet, så man blir fort sliten. Og blir man invadert da er fort gjort å få problemer både med formen og med ammingen.
Jeg var SÃ… ovenpå og dro på tur, og angret som en hund etter et par timer - da var jeg oppbrukt. Så kjenn etter og bestem selv.
Når ammingen skal igang mener jeg det viktigste er å stresse ned, slappe av og puste dypt. Og ha et hav av tid. Nyt det og TA deg tid. Ingenting haster, da tar alt bare lenger tid og det blir hyppigere måltider.
Og husk for all del at det er noe som heter økedager. Mange glemmer det og blir nedkjørte og redde for at de ikke har nok melk når de sitter med puppen ute hele tiden og det aldri er godt nok. Da spiser nurket så ofte som hver halve time i to-tre dager, for å øke din produksjon. Ha det i bakhodet, og de dagene blir et vakuum hvor du ser alle såpeseriene på tv eller leser alle bøkene du aldri har hatt tid til ellers mens du ammer.
Og lykke til! Det går vanligvis aldeles utmerket.
Også må du huske å drikke mye!
Og skulle det knipe får du amme-te på apoteket - skal stimulere melkeproduksjonen, og kan roe barn med kolikksmerter.
Det var godt å høre. Tusen takk for oppmuntrende svar :D
Ser av signaturen din at du bruker Armour.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Pusen
Du HAR ikke lavt stoffskifte lenger. Du hadde. :D
Er du noenlunde riktig behandlet skal det ikke være noe annerledes med deg enn med andre uten stoffskiftefeil.
Jeg utviklet for alvor lavt stoffskifte i forbindelse med svangerskap og fødsel, og jeg hadde for lite melk - så i mitt tilfelle stemmer det du har hørt. (Selv om jeg aldri har satt det i sammenheng med stoffskiftet før - derimot tror jeg det er langt vanligere å ha for lite melk enn det "ammepolitiet" vil ha oss til å tro.)
Jeg slet alvorlig med dette; ikke visste jeg at det gikk an å ha for lite melk, og jeg skammet meg over å ikke få til ammingen - det er noe ALLE får til bare de gjør det riktig, trodde jeg. Da sønnen min var tre uker gammel hadde han ennå ikke tatt igjen fødselsvekten sin, han diet eller skrek av sult omtrent kontinuerlig hele døgnet - og da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke gikk lenger, kapitulerte og ga ham flaske (MOT bl.a. helsesøsters råd...) gikk han opp flere hundre gram på bare noen dager.
Men jeg skammet meg som sagt så veldig over ikke å få til ammingen, at jeg fortsatte å amme ved hvert måltid, pluss at jeg håndpumpet meg i flere timer hver dag. Resultatet var at jeg fikk senebetennelse i begge armer - så da kjøpte jeg elektrisk pumpe i stedet... Jeg fulgte alle gode råd; drakk bøttevis med ammete, stresset helt ned med puste- og avslapningsøvelser hver gang jeg ammet eller pumpet meg, brukte nesespray for å stimulere utdrivningsrefleksen, osv. osv. Resultatet av alt dette strevet var at sønnen min fikk noen få dyrebare milliliter med morsmelk hver dag til han var 10-11 måneder - men jeg vet virkelig ikke om det var verdt det. All energien jeg brukte på ammestyret kunne jeg helt sikkert brukt tl mye viktigere ting - for eksempel tror jeg ikke det gjorde noe godt for helsen min. I etterpåklokskapens lys tror jeg nok det hadde vært bedre for både sønnen min og meg om jeg hadde kastet inn håndkleet mye, mye tidligere.
Forresten, baremei; du sier at det er "ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker" - der tror jeg nok du tar feil. Mitt inntrykk er at det er langt flere; men det er vel ikke utenkelig at man får en underrapportering av dette - jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke akkurat var stolt over å ikke få til ammingen... Andre flokkdyr løser slike problemer ved at ungene dier fler enn sin egen mor - og det er ikke lenge siden det var vanlig blant oss menneskedyr med profesjonelle ammer som reiste rundt og ammet andre barn enn sine egne. I gamle dager laget man morsmelkerstatninger av kumelk iblandet for eksempel honning eller øl. Er det ikke tenkelig at det er like vanlig i dag som den gang at mødre har for lite melk - og er det ikke litt merkelig at all denne kunnskapen har "forsvunnet"?
Pusen; vær klar over at det antakelig er like vanlig å ha for lite melk som det er å ha for mye - og det er ingen skam hvis det skulle skje deg! Lykke til med ammingen! :D
En venninne av meg har ikke ammet noen av sine barn. De er like friske som andre. Amming er fint for mor og barn, men det er ingen katastrofe om det skulle bli slik at man gir flaske i stedet.
Jeg vet ikke. Det er tallene jeg har, kan godt hende de er feil.Sitat:
Opprinnelig skrevet av kris
Men når jeg sier "medisinske årsaker" tenkte jeg mer i retning av folk som må bruke sterke medisiner, som har sykdommer som gjør at de ikke er i stand til å amme uansett, osv. Og da kan vel prosenten stemme.
Ã… "ikke få det til" er trist for noen og helt greit for andre, ungene overlever fint på flaske også, men innunder den statistikken inkluderte ikke jeg dem.
Forresten kan jeg jo nevne at jeg ikke tilhører ammepolitiet, bare så det er sagt. Men jeg mener at vil man så skal man.
Og vil man ikke (som i vondt i viljen fordi man er redd for hengepupper) så skal man - men kan man ikke skal man gi slipp. Da er flaske helt greit.
Og at du spør deg om det var verdt det nå i ettertid skjønner jeg godt - sannsynligvis ikke. Men ingen kan påstå at du gir deg uten videre, det skal du ha! :!:
Men hvis man nå altså ønsker å amme:
Da skal også omgivelsene legge til rette for det - bl.a. ved å gi den lille familien ro og respekt for at ikke alle synes det er greit å bli invadert med en gang. Enkelte renner ned dørene hos den nybakte familien, og blir i timesvis. En halvtime er nok de første to ukene.
Og gjestene får finne seg i at mor leker primadonna og ber gjestene sette på kaffen selv og bare peker når de spør hvor koppene er. Hun er nybakt mamma, ikke stå-på-pinne-vertinne. Ikke nå.
Og pappaen må finne seg i å komme i annen rekke, og sørge for at den nybakte mammaen og barnet får ro. Uten tilstrekkelig ro er det ingenting som funker. Og med ro mener jeg flere ting: ikke surre seg fast mentalt, ikke tenkt på det, det ordner seg vanligvis, vi er innrettet slik. Så slapp av. Går'ekke så går'ekke.
Pappaen tillater at mor og barn sitter i sitt lille vakuum den tiden det tar. Servere en kopp te og et glass vann. Skulle man absolutt vært på butikken får han heller dra alene eller vente.
Og pappaen tar telefonene hvis mor ikke er pratesjuk - overlat til ham å ta støyten fra familie og venner, la ham være i sentrum for _den_ oppmerksomheten, så får mor fred. Hvis hun vil.
Poenget, enten man vil ha ro eller ikke, må være at man tillater seg å gjøre som man føler er riktig selv, og ikke hører på hva "alle" mener er riktig. Da tror jeg mye er gjort.
Hei.
Jeg har fått to barn som hyper/hypo. En av hver, og hadde ikke no problemer med selve ammingen. Minstemann fikk jeg som hypo, og hadde ikke no problemer under svangerskapet eller etter, og ammingen gikk veldig greit.
Hvis det er ditt første barn, må jeg jo si att det er ikke altid enkelt å "plugge" de til, men med litt tålmodighet(og det er det jo mengder av rett etter en fødsel.....) så går det sikkert bra!!!
På første ungen min var jeg Hyper og ble kjempe hyper, og da kunne jeg ikke amme pga så masse inderal og propyltiourasil, men jeg storkoste meg de 3 mnd jeg gjorde det, før jeg ble lagt inn på sykhus.
Men uansett, får du kose deg i resten av svangerskapet, og lykke til med tassen når den kommer!!! http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/c013.gif
Det var det jeg lurte litt på også. Høres bra ut. Prøvene mine er veldig fine for tiden.Sitat:
Opprinnelig skrevet av baremei
Synes du bare skal slippe tanken, jeg, og gå utifra at det går bra. Det gjør vanligvis det.
"De fleste av mine bekymringer ble aldri noe av" sa et klokt hode en gang. Eller noe sånt.
...og ammer enda minsten. Har hatt plenty av melk til begge to ( dobbeltammet også i ca. 5 mnd). Eneste du kanskje bør være obs på er at ammingen tærer ekstra på dine egne vitamin- og minerallagre, så ta gjerne et tilskudd multi-vitamin/mineral ...og husk for all del på tranen (hele året!).
Ellers må jeg bare si at ammingen kan i perioder være j..... vond pga. tilstoppede melkeganger, brystbetendelse el. såre brystvorter, men gå på med friskt mot - det går over, og den beste behandlingen er stortsett å fortsette ammingen. Det kan være lurt å utstyre seg med en håndpumpe for når melkeproduksjonen virkelig setter i gang rundt 2-3 dag. Brystene blir da så fulle at det kan bli vanskelig for babyen å få tak, brystvortene blir fort såre og det føles som å gå med to poser fulle av klinkekuler på brystet. Med en pumpe kan du lette litt på trykket før babyen skal spise, men pump ikke for mye da det øker produksjonen ytterligere.
Lykke til!
Da må jeg få si at sånne plager hadde jeg aldri. Hadde tilløp en eneste gang, og da gjorde varme omslag nytten. Og amme enda oftere. Ã… legge nurket til brystet "hele tiden" var et råd jeg fikk, og det hjalp veldig fort.
Og brystspreng kan også avhjelpes med en kjapp runde med håndpumping.
Viss du mener håndmelking, så fant jeg det svært vanskelig den første tiden da jeg hadde melkespreng.Sitat:
Opprinnelig skrevet av baremei
Nei, det er ikke akkurat noe man finner ut av instinktivt. Men jeg hadde en eller annen bok som forklarte teknikken, og poenget er å prøve å etterligne barnets sugeteknikk. Finnes sikkert noen beskrivelser på nett.
UTEN å bite tungen mellom tennene, ha rynke i panna og glemme å puste av ren og skjær innbitt konsentrasjon. :lol:
Det var vanskelig først, ja, men når du først får det til blir det fort lettere. Og lurt å øve litt før brysprengen kommer.
F.eks. når barnet har spist ferdig - det går an å "øve" litt da, og evt. fryse ned så mor kan gå på shoppingtur alene mens far mater med fast-food.
Og husk for all del at ekte morsmelk aldri må varmes i mikrobølgeovn!
Jeg fullammet min sønn i 6 måneder. Hadde masse melk,kunne nok delt ut litt også :o) Ingen problemer med ammingen.
Håepr det år bra for deg også. Lykke til :o)
Var her endel undersvangerskapet og så falt jeg helt ut etter fødselen.
Fikk en flott gutt i oktober og fødselen gikk veldig greit. Tiden etterpå derimot har vært litt slitsom. Er dobbelt tåkelagt ev både ammetåken og hypotåken og ikke helt godt medisinert akkurat nå. Det er dog ikke værre enn at vi prøver på neste gullunge;)
Gratulerer så mye med gutten! :D
Gratulerer så mye med gutten. Håper du blir bedre snart og kan nyte denne tiden. :D
grattis og lykke til :D
Gratulerer så kjempe mye! :D
Gratulerer så mye :D
